b u l l e t i n e n valdresbullletinen@gmail.com Nr. 4 / 2011 God jul! Søndag 11. desember arrangerte Valdresklubben og Velferden Lucia-feiring og tenning av julegrana. Og med det var det jul igjen i Valdresgata.
Julehilsen fra styreleder God jul alle sammen, Selv om snøen uteblir vil julen også i år falle på 24. desember. Denne vinteren minner meg om desembermånedene i mitt fødeland, Nederland. Mørk og regnfult ute, lyst og koselig inne. Vi trenger nok snø til å gå i bakkene og på fjellene, men likevel tror jeg det er mange eldre som synes det er helt greit uten de massive isflakene som gjør en liten tur til Rimi til ett risikoprosjekt. Særlig strekningen fra Salemkirken til skobutikken, langs Sannergata, har i perioder de siste vintrene vært like glatt som isen i Vikingskipet. 2011 har vært et rolig år for Valdresgata borettslag. Joda, det har vært mye regn og oversvømmelser fra parken inn til 25-rekken. Og ja, det har også vært tre (!!) brannalarm i løpet av ett år, omtrent like mye som de tredve årene før. Heldigvis var alle tre forholdsvis uskyldige. Men det medførte at styret satte fart i planene om å oppgradere brannslukningsapparatene og røykvarslerne som nå alle har fått utlevert. Delvis står noen aktiviteter på vent fordi vi fortsatt fører en sak mot utbyggerne av Ringnes-tomten. Denne saken kommer til våren videre i systemet. Det er foreløpig uklart hva utfallet fra denne prosessen vil være. Vi vet at Toftesgata vant i Tingretten og har fått tildelt penger, selv om de ikke fikk medhold i det største kravet. Ellers er vi i ferd med å etablere en del mindre prosjekter, som utbedring av svartsopp i noen oppganger (man kan se det som svarte flekker på veggene i enkelte oppganger, red.). Et litt større prosjekt - utskifting av takrenner og avløpsrør er også på gang. Vi venter også på en ny vurdering av tilstanden til parkeringshuset, som vil være førende for hvordan vi griper fatt i denne saken. Det har vært et prosjekt som jeg har lyst å trekke frem. Fellesrommet vårt har fått en gedigen facelift og er nesten ugjenkjennelig vakkert! Rommet er ryddet og malt, og har fått et fullstendig nytt kjøkken. Det var høyst nødvendig, fellesrommet var nedslitt og gammlemodig, og kjøkkenet uegnet til å gjøre noe annet enn å varm pølser. I denne prosessen har det vært en håndfull ildsjeler som har stått på. De har planlagt kjøkkenet ogrommet forøvrig, ordnet med bestillinger, vasket, malt, snekret og satt sammen uttallige flatpakker fra Ikea. Det er fremst før alle andre Aina og Lise som har gjort en formidabel innsats. Tusen takk! Også Elling, Dan og Mai Lis har stått på. I tillegg har det vært 6-7 andre som har vært involvert. Igjen, tusen takk til alle sammen! Oppussingen av fellesrommet er også et godt eksempel på hvordan man kan samarbeid i borettslaget. Noen får hovedansvaret, men det er mange som bidrar et par kvelder eller en søndag ettermiddag. Jeg håper dette kan være en modell for andre prosjekter i fellesarealene. I følge en telling fra vaktmesteren brukes fellesrommet omtrent 100 ganger i løpet av et år. Det betyr at mange får glede av det. Men det betyr også at det fortsatt kan brukes 265 ganger til i løpet av året. Så i 2012 er det bare å ønske velkommen og håpe at beboerne benytter seg av og setter pris på vårt nyoppussede fellesrom. God jul og godt nytt år 2012! Mvh vnard Schreurs Styreleder Redaktøren beklager Du har sikkert merket det - savnet av Valdresbulletinen. Egentlig skulle redaksjonen ha kommet ut med nummer i både august og oktober, men det har ikke skjedd. Det er flere grunner til at avisen har uteblitt - men ingen er særlig gode - og når alt kommer til alt kan ikke redaktøren skylde på andre enn seg selv. Som et lite plaster på såret kommer vi derfor ut med et ekstra stort nummer i desember. God Jul alle sammen.
Vi har fått nytt fellesrom! Ildsjelene: Lise, Aina, Elling, Mai-Lis og Dan. (Foto: Nard Schreus) Av SAD Det har ikke vært grunn til legge skjul på at fellesrommet vårt hadde sett bedre dager. Både kjøkkenet og interiøret forøvrig har vært preget av lang og god bruk. Men etter at Styret initierte oppussing av fellesrommet har vi nå fått et nesten helt rom! Riktig så lyst og trivelig har det blitt og ikke minst er det nå kommet på plass et nytt kjøkken. Et godt stykke arbeid har blitt utført på dugnad, det vet alle som har pusset opp og ikke minst bygget nytt kjøkken tidligere. Flere har hjulpet til, og de mest sentrale ildsjelene ble behørig takket for kjempeinnsatsen av Styrelederen med blomster og vin på et lite arrangement søndag kveld 18. desember. Så da er det bare å melde fra til Vaktmester Skjenken om når du ønsker å benytte fellesrommet. Velkommen! På rømmen i borettslaget Mang en beboer fikk en dramatisk oppvåkning en sensommernatt i august i år. Skrik og skrål og rop om hjelp på engelsk sammen med klare ordre om å ligge i ro på bakken gjallet mellom husveggene i 03:30 tiden. Forskrekkede beboere visste til å begynne med ikke hva som skjedde eller hvem de involverte var og det var rett og slett en uhyggelig stemning i borettslaget ettersom skrik, skrål og bjeffing tiltok. Etter hvert ble det klart at en hundepatrulje fra politiet hadde jaget en mann som løp inn i borettslaget for å gjemme seg. En politihund ble sluppet løs og fikk tak i vedkommende som av naturlige grunner ikke satte spesielt pris på det. Etter sigende var vedkommende en narkotikaselger fra Libya som først hadde stukket fra vektere nede på Grünerløkka og etter hvert hadde lagt på sprang med politiet etter seg. Etter vel en halvtimes jakt ble rømlingen fraktet bort i politibil.
HALLOWEEN Så var det Halloween igjen den 31. oktober. Og som tidligere var det stort sett knask og ikke knep som sikret at kvelden forløp problremfritt (Foto: Katrine Giæver) Halloweenfeiringen i Norge er et sammensurium av flere ting: Samhain: En gamle keltiske tradisjonen som betyr sommeren ender. Kostymene, maskene og god mat var en måte å holde onde ånder borte på. All-Hallows-Even: Dette er kvelden før allhelgens dag, som er en kristen tradisjon. På allhelgens dag minnes all helgener, og dagen etter er alle sjelers dag, der man minnes alle døde. De dødes dag: De samme to dagene som allhelgens dag og alle sjelers dag feirer man i Mexico de dødes dag, som kan spores flere tusen år tilbake i tid.
Frisbee og sjonglering (Foto: EMS) I september inviterte Valdresklubben til frisbee og sjonglering for de litt større barna. Instruktører var Sune Wentzel fra nr. 23 og Inger Gundersen fra 25 d. Det var både gøy og lærerikt syntes de litt større barna som hadde møtt opp denne gangen. Det ble øvet på forskjellige triks og kasteteknikker og flere håper nok på et nytt kurs til sommeren. Sune Wentzel er forøvrig ingen hvem-som-helst i frisbee-sammenheng. Han er faktisk en vaskekte verdensmester i frisbee med flere gullmedaljer fra VM samt rekorder i lengdekast! Og i begynnelsen av 2012 er det bare å ta plass foran skjermen for å heie på verdensmesteren fra Valdresgata. Da stiller nemlig Sune opp på mestermøtet på TV. Vi ønsker Sune lykke til!
Valdresbulletinen starter med dette en ny føljetong. I Valdresbulletinen møter makta treffer vi personer med makt og myndighet til å endre nærmiljøet vårt. I det første intervjuet har Valdresbulletinens Hege Forbord gått rett mot toppen i bydelen og intervjuet en tidligere Valdresgatabeboer og den nye lederen av bydelsutvalget på Grünerløkka Per Østvold. Valdresbulletinen møter makta av HF Valdresbulletinen møtte Per Østvold dagen før han formelt ble valgt til leder av bydelsutvalget. Vi ville bli bedre kjent med den nye BU-lederen og høre mer om SVs planer for Grünerløkka. Du har hatt sentrale verv i fagbevegelsen og SV i en årrekke. Hva er det som driver deg? Jeg har vært sterkt politisk engasjert siden ungdommen. Jeg kommer fra en samfunnsengasjert, sosialdemokratisk familie. Faren min hadde flere kommunale verv, og bestefaren min var ordfører i Ringsaker i mange år. I oppveksten dro hele familien på utestevner med Einar Gerhardsen. Medlemskap i Arbeiderpartiet fikk jeg i 18-årsgave. Under EF-kampen i -71 skjønte jeg at AP var feil parti, og meldte meg inn i SUF. Jeg ble værende i AKP til -89. Det var altfor lenge. Underveis ble jeg konserntillitsvalgt i Linjegods og leder av Oslo Transportarbeiderforening. Etter at jeg forlot AKP gikk jeg ett år som partiløs. Dette ryktes, og én dag ble jeg og nåværende leder i LO i Oslo, Roy Pedersen, invitert på kaffe til Marit Nybakk på Youngstorget. Hun oppfordret oss til å melde oss inn i Arbeiderpartiet, men la til at vi ikke kunne få sentrale verv med vår bakgrunn i kommunistiske organisasjoner. Da lukket jeg den døra. Raymond Johansen ved SV s partikontor lenger nedi i Storgata tok imidlertid i mot oss med åpne armer, og siden har jeg vært i SV. I Transportarbeiderforbundet var det heller ingen som stilte spørsmål ved min bakgrunn i AKP, og i 1997 ble jeg valgt til forbundsleder. Hva innebærer det valgtekniske samarbeidet mellom SV, Høyre, Miljøpartiet de Grønne (MDG), Rødt og Venstre i praksis? SV har ikke tradisjon for dette. Under forrige periode var samarbeidet mellom SV og de andre partiene i bydelen mer begrenset. Etter valget i år ønsket SV en avtale med partiene på venstresida, men Arbeiderpartiet forsøkte å ri to hester. Derfor ble det ingen avtale. Det valgtekniske samarbeidet handler kun om fordelingen av vervene i bydelsutvalget. Vi er enige om å være uenige i politikken. Rødt flertall var likevel en forutsetning for at jeg ville stille som leder. Jeg håper at SV, Rødt, Arbeiderpartiet og MDG vil finne sammen i politikken. Grünerløkka er blant bydelene i Oslo som topper statistikken for antall ran, overfallsvoldtekter og narkosalg. Mange er utrygge for å gå ut på kveldsog nattestid. Hva vil bydelen bidra med for å gi folk økt trygghetsfølelse? Jeg bor i Korsgata Borettslag nederst på Grünerløkka som er omringet av narkoselgere. Av og til står det to på hvert hjørne av blokka. Ved Elvebakken videregående skole får tenåringene tilbud om dop to ganger om dagen. Det er ekstra alvorlig at dette skjer i så befolkningstette områder. Jeg er fly forbanna på politiet og byrådslederen for at de ikke har grepet inn. Byrådet har stor innflytelse. Dette handler om politiske prioriteringer. Jeg er glad for ordningen med vektere, men det er ikke en varig løsning at narkoselgerne jages videre oppover elva. Selv om narkotikasalget ikke er bydelens ansvar vil jeg være vaktbikkje og lokalt ombud i denne saken. Ja gjerne plagsom kjeftesmelle! Mange barnehager sliter med skyhøyt sykefravær og lavt vikarbudsjett. Er dette noe SV vil prioritere i neste års budsjett? Vi er veldig opptatt av dette. Men vi har liten innflytelse på inntektene til bydelen. Det avhenger av flertallet i bystyret. Selv med litt over en milliard i driftsbudsjett er det begrenset hva vi kan gjøre. Andelen ufaglærte i barnehagene er høy. Kompetansen til personalet betyr mye for kvaliteten i barnehagene. Hva vil du gjøre for å bidra til å rekruttere flere faglærte i barnehagene? Det er jeg ikke sikker på at jeg vet løsningen på. Det er klart at lønnssituasjonen betyr noe for rekrutteringen. Det er også viktig at ufaglærte får mulighet til etter- og videreutdanning. Mange minoritetsspråklige får jobb i barnehagene. Det er veldig bra fordi arbeid bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Flere trenger språkopplæring. Dette omtaler vi i partiprogrammet, men de politiske rammene gjør det vanskelig å love noe. I 2011 er det avslørt grove brudd på arbeidstidsreglene og annen arbeidsmiljøkriminalitet ved flere sykehjem i Oslo. Er du trygg på at de ansatte ved sykehjemmene på Grünerløkka jobber under ryddige forhold? Nei, det kan jeg ikke være sikker på. Jeg vil be om et
møte med de ansattes fagforeninger og høre hvordan de opplever det. De har god innsikt i situasjonen. En egen kartlegging i bydelen kan være aktuelt. Det er viktig å ikke glemme brukerne. Jeg er glad for at sykehjemmene i bydelen får høy score av brukerne. Det tyder på at det er bra der. Grünerløkka har en ung befolkning som etterspør uteliv og restauranttilbud. Når bør utestedene stenge? Grünerløkka SV er liberale på dette området. Man må innstille seg på at dette er en av Oslos største utelivsområder. Mange unge har valgt å bosette seg her pga utelivstilbudet. Det er noe uenighet mellom partiene på dette området, og ikke langs den tradisjonelle høyre-venstre aksen. Vi er glad i utesteder. Det som betyr noe for stengetiden er hvor utestedene ligger, og hva som er konseptet. Snakker vi om en pub eller en nattklubb? Er stedet rettet mot ungdom? Det er uheldig å stenge klokka 2 midt i et boligområde. Det kan forstyrre nattesøvnen til folk. Konsepter som retter seg spesielt mot ungdom bør også stenge tidligere. Jeg ønsker å komme i dialog med folk om stengetider og oppfordrer folk til å komme på de åpne møtene i bydelen for å si sin mening. Det nytter ikke å sitte hjemme og klage! Får vi snart bilfri gågate i Markveien? Ja, innen neste sommer. Det er satt av midler til gågate fra Olaf Ryes plass og nedover. Jeg håper også at det blir endringer helt ned til Stortorget. Ombyggingen av Torggata er etter mitt syn mislykket. Nå har det blitt en parkeringsgate. Jeg brenner også for t-banestasjon på Olaf Ryes plass. Bydelen vår er på størrelse med mange norske byer, og trenger et bedre kollektivtilbud. Ruter har allerede tegningene klare. Dessverre er det ikke flertall i bystyret. Under permafrosten i vinter var det beboere i Valdresgata som hadde uhell på isen og blant annet brakk lårhalsen. Kan du som politiker garantere at dette ikke vil skje igjen? Nei, men jeg skulle ønske jeg kunne. På dette området er mye ugjort. Det er bystyret som bestemmer dette. For kommunen er det billigere at folk får lårhalsbrudd for da er det staten som betaler helseregninga. Jeg bodde to år i Stockholm sentrum og der ble det brøyta og strødd. De sperra gatene for å ta ned istappene fra hustakene. Her har Oslo mye å lære. Er det tøffere å forhandle med Høyre enn Norges Lastebileierforbund? Nei, det vil jeg ikke si. Det er jo stort sett bare Høyre-folk alt sammen. Forhandlinger består stort sett av kompromisser. Selv om jeg liker meg på barrikadene innebærer lokalpolitikk å jobbe sammen med ildsjeler. Alle ønsker å gjøre det beste. Så er vi av og til uenig om virkemidlene. Jeg ønsker et godt samarbeid med alle, og ønsker alle partiene representert i alle komiteene. Men jeg er glad for rødt flertall. Jeg hadde ikke orket alle nederlagene hvis vi var i mindretall. Hva er den viktigste saken å gjennomføre i denne perioden? Det er avhengig av hvilken del av bydelen vi snakker om. For nedre Grünerløkka mener jeg at det er å bekjempe narkotrafikken. For bydelen under ett mener jeg det er å få skikk på skolesituasjonen. På Hersleb er det problemer med asbest. Mange skoleelever må dra ut av bydelen. Hasle skole holder delvis til i brakker. Byrådet har sviktet når det gjelder skole. Bydelen har ikke ansvar for skolene, men her vil jeg blande meg inn likevel. Det er også viktig at t-banestasjonen blir etablert på Løren, et område med sterk befolkningsvekst. T-banestasjon ved Olaf Ryes plass og nytt idrettsanlegg på Dælenenga og bevaring av ballplassene på Tiedemannsjordet er også viktige saker jeg vil kjempe for. Så må vi ikke glemme å ta vare på de flotte parkene vi har i bydelen. Til slutt: Under TV-valgkampen fikk partilederne avslutte med en appell. Er det noe spesielt du vil si til Valdresbulletinens lesere? Jeg har bodd i Valdresgata borettslag i 5 år fra 1990 til 1995. Det var et kjempehyggelig og godt organisert borettslag. Slik opplever jeg det også der jeg bor nå i Korsgata borettslag. Det vil si, jeg er ikke så sikker på at det bor like mange SV ere der jeg bor nå, som da jeg bodde i Valdresgata. Det er viktig at folk bryr seg om borettslaget og nærområdet sitt. Hvis ikke folk bryr seg, så hjelper det ikke hva politikerne mener og gjør. Favorittsted på Løkka: Dr. Kneipp s er en liten perle med god mat, fantastisk vinkjeller og ikke for dyrt. Delikatessen er også bra, men der er det ofte fullt. Jeg anbefaler folk å prøve frokost på The Nighthawk Diner da kan jeg være på jobb til klokka 0800. Café 33 er stedet for SVs Løkkaråd. Bodd på Løkka siden: Sammenhengende fra 1985 og i perioden 90-95 i Valdresgata borettslag. Boka jeg leste sist: Brobyggerne av Jan Guillou Når jeg blir pensjonist skal jeg: Fortsette med det jeg alltid har gjort å gå på møter og gjøre litt husarbeid. Politiske verv i dag: Leder Oslo SV, BU-leder Grünerløkka, Styreleder Manifest Analyse
Dagbladet på besøk i Grünerløkkas kardemommeby... av EMS Utenpå er de like, men inni svært forskjellige. De har samme type leilighet, men svært ulik innredning. Bli med inn i boligene i Valdresgata borettslag, Grünerløkkas Kardemommeby. Dette sto å lese i Dagbladet Søndag 18.september. Det var journalist Lasse Lønnebotn som hadde besøkte borettslaget vårt. Tre leiligheter med litt forskjellig utrykk og innredning fikk besøk av avisens medarbeidere og resultatet ble en stor innredningsreportasje i avisen. Det var ganske gøy å være med, sier Isak og Lavrans Stene Rygh i 13c som var noen av de som var med 17 i reportasjen. God PR for borettslaget var det i hvert fall ryktet om det hyggelige bomiljøet har nådd steder som Vestlandet og faktisk også helt til Vestkanten, i følge sikre kilder. Hverdagsliv 2: Tvillingene Isak og Lavrans (11),og hunden Rufus, likte kameralinsa mye bedre enn mor Eleni og far Knut (bak). «Hvit fase»: En dag tok Eleni kosten fatt og malte kjøkkenmøblene hvite. Snart skal resten moderniseres. Tar det piano 2: Drømmen til far i huset er å rive denne kortveggen og bygge ei kjøkkenøy. Men pianoet får bli, bare et annet sted. «Her fyker det unger inn og ut hele tida, for å spille fotball eller leke. Deter etbarnevennlig borettslag.» Eleni Maria Stene ten fra balkongen. Det minner Cecilie om at de har bodd her noen år nå. Jeg husker det som et lite tre da vi flyttet inn, men nå er det som en fjerde vegg på balkongen. KNUT ER PREST og leiligheten er Oslo HJEMME HOS ELENI MARIA, KNUT, ISAK OG LAVRANS Det er som å bo i en landsby midt i byen. Det eneste som mangler er en liten ostebutikk på hjørnet, sier Eleni Stene, og viser oss inn til familien på fire. Fem, med puddelen Rufus. Her fyker det unger inn og ut hele tida, for å spille fotball eller leke. Det er et barnevennlig borettslag. Det bor en verdensmester i frisbee her, sier Isak (11). Idag skal han holde kurs for oss. Så kommer det en som skal sjonglere også, sier tvillingbroren Lavrans. I dette hjemmet er det tempo. Det er det også når Eleni starter sine prosjekter, skal vi tro mannen Knut Rygh. kommunes prestebolig, derfor kan de ikke gjøre helt som de vil. Ideelt sett skulle de slått ut veggen ved kjøkkenet og bygd ei kjøkkenøy. Og gjerne byttet ut den gamle kjøkkeninnredningen. Jeg er ikke opptatt av å ha et designhjem, det skal være et brukshjem. Men jeg vil gjerne ha et stort bad, sier Knut. Alle hjem kan få en fin stil, men ikke alle har en god personlighet. Det har det vært viktig å skape her, sier Eleni, som er journalist og har jobbet mye med interiør og farge. At hjemmet har nok boltreplass, er det ingen tvil om. Guttene har et stort rom med fotballplakater av Manchester United og Barcelona. («De byttet favorittlag fra United til Barcelona halvveis ut i Hun liker å forandre. Champions League-finalen», forklarer Plutselig malte hun soverommet og kjøkkenmøblene hvite, jeg kalte det hen- Knut). De har eget tv-rom og sin private hageparsell utenfor kjøkkenvinduet med nes «hvite fase», sier Knut og smiler. Men når vi nå pusser opp badet, tapte hun. Da ville gutta i huset ha badekar og hun dusj, og tre stemmer slår én. Navn: Eleni Maria Stene (44), Knut Rygh (45) og tvillingene Isak og Lavrans (11). Leilighet: Femroms, 119 kvadratmeter. År bodd her: 12. Siste oppussing: Pusser opp badet nå, maler og bygger skap i entreen. Budsjett: Leier av Oslo kommune, leiligheten er reservert som prestebolig. tomat- og jordbærplanter. Til jubileumsfesten i fjor, da Valdresgata feiret 30 år, laget jeg en stor salat med borettslagets egendyrkede tomater. På festen fikk jeg en vinflaske i premie av Kristin Halvorsen, sier Knut. FLERE AV MØBLENE og tingene har sin egen historie. Pianoet fikk Eleni av besteforeldrene, flere av bildene har hun malt selv, det gammeldagse skapet er arvet fra Elenis oldemor. Og korset på veggen er laget av rekved fra Kristiansund, der de en gang bodde. Hjemmet avspeiler det livet vi har levd. Og vi har innredet så tingene både har en historie og en funksjon, sier Eleni. Hvordan vil dere beskrive stilen her? Ja, det er jeg spent på å høre! erter Knut. Stilen er en blanding av gammelt og nytt, både arvegods, kunst vi har fått og ting vi har laget. Så liker jeg at det er gjennomgående lys fra alle vinduer og at det er luftig rundt oss, slik at guttene har et sted å spille spill, sier Eleni. Hvordan løser dere utfordringa med alle vinklene i leiligheten? Da gjelder å la ting stå i grupper og ikke overmøblere. Å bruke samme farge i flere rom gir også en følelse av sammenheng og ro. Men alle de rare vinklene er også del av leilighetens sjarm. For å skape energi trengs farger, forteller hun, og peker på en av flere fargesterke dukker i leiligheten. Jeg er halvt gresk og halvt sunnmøring. Jeg tror jeg fikk de fargegenene fra min greske sjømannsfar og min malende mor. sondag@dagbladet.no DAGBLADET SØNDAG 16.OKTOBER 2011
15 16 For evig og alltid: Borettslagets aller første beboere, Sissel Wærland og Laszlo Szele. Jeg overlater innredninga til kona, sier han. Godt med lys: Gjennomgående lys og utsikt mot barnehage fra kjøkkenet. Utsikten gjør meg glad, sier Sissel. I hus og dus De har samme type leilighet, men vidt forskjellig stil og innredning. Bli med inn i de ulike boligene i Valdresgata borettslag, Grünerløkkas Kardemomme by. Dehar alle slangeformede leiligheter, med åttekantede stuer og store, buede balkonger. De har allevinduer i alleretninger, omgitt av grøntareal, lekeplasser, barnelatter og fuglekvitter på soverommene. De boralle i Grünerløkkas Kardemomme by, Valdresgata borettslag. Borettslaget med egen 17. mai-feiring, barneklubb, bulleteng, julegrantenning og årlig grillfest. Innkapslet i en grønn lunge med sine vinkelformede bygninger og sjokkrøde balkonger, holder de til helt for seg selv. På et sted der trafikk og støy ikke trenger inn. De kan alle skryte av å ha Kristin Halvorsen og Knut Nærum som naboer. Og at Jens Stoltenberg, Maria Mena og Hank von Helvete gang bodde her. Det er kjentsomet ressurssterktborettslag, med menneskersomerengasjerteisamfunnet utenfor og i naboskapet innenfor. De kaller seg alle valdresbeboere. Men der stopper fellesnevneren. For bak dørene i de unikt utformede leilighetene, rår beboernes egen smak og stil. Vi tok turen inn i tre av de største boligene, som er pusset opp og innredet på svært forskjellige måter. DETTE ER HVA VI SÅ Jeg er nok litt rar, men jeg liker alt DAGBLADET SØNDAG 16.OKTOBER 2011 VALDRESGATA BORETTSLAG h Borettslag på Grünerløkka i Oslo, oppført i perioden1979-81. h I alt 196leiligheter, fra toroms til femroms. Arkitekt var F.S. Platou. h Her var det tyskerbrakker under andre verdenskrig, deretter gartneri, før det blevedtattåbygge leiligheter. h Kjente mennesker som Kristin og Charlo Halvorsen, Knut Nærum og Elisabeth Eide bor her. h Jens Stoltenberg, Maria Mena, Stein Ørnhøi, Hank von Helvete og Anders Giæver bodde her tidligere. svart, sier Sissel Wærland da hun viser oss inn i leiligheten. Hun og mannen Laszlo Szele var de aller første som flyttet inn i borettslaget, 19. juni 1980. Seinere bodde Jens Stoltenberg over dem og SV-toppen Stein Ørnhøi under. Siden vi flyttet hit har jeg likt å ha møblene svarte, veggene hvite og andre tingiglass. Antakeligharjegdetetter min mor, sier Sissel, somer pensjonist etter 41 år somlærer. Glad i glass: Alle Sissels glass i hylla har en historie. De er kjøpt på reiser eller fått i gave, sier hun. Leiligheten er moderne og ser nyoppusset ut. Sidende flyttetinnfor 31år sida, Navn: Sissel Wærland (68) og Laszlo Szele (72) har de gjort mange forandringer. En vegg ble revet for å gjøre stua større, parkett og Leilighet: Femroms, 113 kvadratmeter. fliser er lagt på flere gulv, og gamle barneromer gjort om til arbeidsværelse og bibliotek. aller første innflyttere19. juni1980. Sist vi pusset opp, fjernet vi 28 male- Siste oppussing: Revvegg i stua, År bodd her: 31. Var Valdresgatas rier på veggene. Vi gikk fra en maksimalistisk stil, til en mikrominimalistisk stil. kjøkken, gang og bad. la parkett stuegulv og gulvfliser Og vi har aldri hatt gardiner, ikke duker Budsjett: Kjøpte for 215000 kr heller. Jeg hater å stryke,sier hun. i 1980. Mannen Laszlo kommer tuslende inn i stua. Hanvil helst ikke bryseg så myeom innredningen, dette kankona best. barnehagen på baksida gjør henne glad. Jeghusker dendagenfor over 30år sida da jeg og svigerfar bar kjøleskap og Balkongen er noe av det beste med Og balkongen aaah,balkongen. andre greier opp trappa. Åh, det var leiligheten. Da elevene mine var på besøk, sa de at jeg hadde «puppebalkong». tungt, sier han. Ja, sier Sissel. Du banna og svetta De mente den så ut som to pupper, sier sombare rakkern. hun. Hva er dere mest fornøyd med i leiligheten? Det beste er at vi føler oss trygge her. Hva er det beste medåbo her? Jeg er glad i den grønne Arne Jacobsen-stolen i entreen, selv om kattene har miljøet og gode naboer. Her har vi det hyggelige Grünerløkka- klortdenopp. Jeghusker vi kjøptedenfor Er du inne og kikker hos naboene for 2500 kroner i 1966, det var galskap. Datterami vilgjerne overtaden, mendenblir Jeg har vært inne hos mange naboer, inspirasjon? her, sier Sissel. menstilenmin bestemmer jeg sjøl. Oppi hodet vet jeg hvordan jeg vil ha det, det gjelder bare å ha hodet på plass, sier hun hennes, er hun også glad i. Utsikten mot og ler. GLASSDØRA inn til stua, en gave fra faren Hverdagsliv 1: En god blanding av brukt, funnet og kjøpt utgjør innredninga hjemme hos Cecilie og Gudleik. Samme som før: Kjøkkenet er stort sett uendret siden innflytting, men Cecilie liker at det er praktisk og passe stort. «Snart går det en grense for hvor mange Ikea-ting vi kan ha.» Gudleik Grimstad Hun peker på den siste investeringen i leiligheten, en biopeis som henger på veggen. Det ble ikke bygget pipeløp i leilighetene, så jeg har savnet en peis. Denne gir mye hygge og faktisk litt varme. Er det noe dere mangler her nå? Tar det piano: Sønnen Iver (16) er familiens pianomann. Pianoet fikk de for en rimelig penge av en venn på flyttefot. Nye fliser på balkongen. Og en dag skal vi rive veggen på kjøkkenet og åpne stua helt opp. og Gudleiks møbler sjel og historie. Akkurat som de hundrevis av bøkene som er stappet inn i bokhylla, der samtlige ser ut som de er lest fem ganger. Noen gang vurdert å bo et annet sted? Vi har aldri vært i nærheten av å flytte. Her må de bære oss ut. Hvis noen klarer! Det er en praktisk leilighet, som rommer mye. Innredningen er blitt til mest ved tilfeldigheter, sier Cecilie. HJEMME HOS CECILIE OG GUDLEIK Spisebordet var en gang skrivebordet til Nationens sjefredaktør, stuebordet ble Hun forfatter og leder av Norsk Oversetterforening, han direktør ved oppdaget i en container, pianoet fikk de billig av en venn og bokhyllene, som går Navn: Cecilie Winger (47), Gudleik Grimstad (51) og yngstesønn Iver Hjemme hos Cecilie Winger og Gudleik Grimstad er mange møbelskatter reddet fra et liv på dynga. Leilighet: Femroms, 113 kvadratmeter. År bodd her: 17. fra gulv til tak over en hel vegg, overtok de da naboen Anders Giæver flyttet. Samfunnsvitenskapelig Fakultet på Blindern. Siden de flyttet inn i 1994, med to små barn, har de hatt flere oppussingsprosjekter. To bad er blitt til ett, kjøkkeninnredningen er ny og veggene er malt (16). flere ganger. Men hva slags stil har de? Det er i hvert fall ikke minimalistisk, Hvis leiligheten til Sissel og Laszlo var nymoderne og minimalistisk, har Cecilie sier Gudleik og smiler fra godstolen. Det har vokst seg til med åra. Og så lenge barna har bodd hjemme, har vi valgt å beholde alle dører og vegger, sier Cecilie. Siste oppussing: Slo sammen to bad, fått skyvedør mellom kjøkken og vaskerom, ny kjøkkeninnredning og nytt badegulv. én sønn har flyttet ut og den andre nærmer seg voksenalder, har de ingen planer om å gjøre mer om. Budsjett: Kjøpte for 420.000 kr i 1994. Men snart går det en grense for hvor mange Ikea-ting vi kan ha, sier Gudleik og peker på en hvit, svaneformet lampe i taket. Vi kan godt bytte ut den snart. Har dere vært innom de andre femromsene i borettslaget? Ja, mange. ting som skiller seg ut. Er det virkelig en gresk søyle gjemt der i hjørnet? Og blitt inspirert til å gjøre endringer? I JUNGELEN av tre og teak, er det særlig en På vei hjem fra byen i Bergen oppdaget jeg den i en container utenfor Hennes Cecilie og Gudleik ser på hverandre: Nei. Andre har valgt å rive vegger og åpne opp, men vi er fire og trenger alle rommene, sier Cecilie. & Mauritz. Jeg hev den over skuldra og gjorde det jeg kunne for å se barsk ut, forteller Gudleik. Er det ikke vanskelig å innrede en åttekantet stue? Men den er av papp altså, den er ikke like tung som den ser ut. Cecilie, som delvis jobber hjemmefra, har innredet et rom til kontor og i enden Jo. Broren min er snekker, og han prøvde en gang å tegne rommet for å av entreen har de laget tv-stue. Selv om komme med gode forslag. Men han klarte ikke å huske hvordan stua var, det var for mange vinkler, sier Gudleik. I 1994, da de flyttet inn, var det ikke like greit å få besøk. Strøket var beryktet for vold og ran, og venner lurte på om det var trygt å gå til trikken. Vi har en stor leilighet, midt i byen og med hyggelige naboer. Dette er et sted du ikke flytter fra. Utenfor et digert tre tatt mye av utsik- 16.OKTOBER 2011 SØNDAG DAGBLADET
Trygghetsalarm +IP-telefoni = ikke sant Av SAD Trygghetsalarm er en varslingstjeneste og nødalarm som har vært i bruk en god stund. Ved hjelp av alarmen kan brukeren tilkalle hjelp fra hjemmesykepeleien. Med vanlig telefoni - den gode gammeldagse analoge varianten - fungerer tjenesten utmerket. Oppetiden er høy, og hvis strømmen skulle gå så fungerer fortsatt alarmen. Men så var det dette med IP-telefoni da. IP-telefoni kan være attraktivt priser sammenlignet med analog telefoni. Men oppetiden er generelt lavere får du problemer med utstyret fra GET kan telefonen bli stum. Og hvis strømmen går fungerer heller ikke IP-telefonen. I verste fall kan du være uten fast-telefon i flere dager. Nettopp derfor er det en dårlig ide å kombinere trygghetsalarm med IPtelefoni. Fredag 23. september kunne imidlertid Computerworld fortelle om Valdresgatabeboer Gerd Brønntorp som til tross for at hun hadde trygghetsalarm allikevel hadde fått overført sin analoge fast-telefon til en IP-telefon! Saken var den at GET faset ut sine analoge linjer. Da skulle egentlig Gerd (og andre brukere med trygghetsalarm) ha fått overgang til Telenor som fortsatt tilbyr analog telefoni. Men pga. glipp fra GET skjedde ikke dette for Gerd. Så hvis du er bruker av en trygghetsalarm og har fast-telefon fra GET, så er det absolutt på sin plass å vurdere om dette er godt nok for deg eller om du bør skifte til Telenor. Den klare anbefalingen fra folk som jobber med trygghetsalarmen er å ha analog fast-telefon. Du kan lese mer om denne saken på: http://www.idg.no/computerworld/article222081.ece
Huset sprakk! av SAD Huset sprakk sto det å lese i Aften onsdag 23. november. Det var vår nabo - Sameiet Toftes gate 14 - som hadde sprukket. Og det pga. utbyggingen av Ringnes Park. Sameiet har fått sprekkskader, skader på grunnmur og fasader og skjeve gulv og vinduer. Retten har nå kommet frem til at både Ringnes Park DA og entreprenøren OKK er ansvarlige og må betale erstatning på 4.6 millioner kroner. Allikevel vurderer sameiet å anke saken for å prøve å få medhold også i kravet om å refundamentere grunnmuren. Også andre borettslag og sameier i området har registrert større eller mindre lignende skader. Utfallet av saken med Sameiet Toftes gate 14 er derfor meget interessant - ikke minst for vårt eget borettslag. Hvis du oppdager nye sprekkdannelser i din egen leilighet, oppgang eller kjellerrom, så meld fra om dette til styret.
Samlet inn 1675 kroner til Redd Barna! Fra Inger Gundersen har vi fått følgende solskinnshistorie om barn i borettslaget som fant ut at det var på tide å gjøre noe (Foto:Inger Gundersen) Her kommer en liten reportasje fra basaren lørdag 13. august! Det er mange bilder i avisene og på tv, det er bilder av barn som mangler det et hvert barn skulle hatt: Mat, klær, et hjem en trygg oppvekst. - Hvordan kan et lite borettslag gjemt inne i en liten oase i Oslos by gjøre en forskjell? Vi kan bry oss. Vi kan bidra på vår egen måte. Om det ikke er så mye i den store sammenhengen, så er det noe, og det er en god tanke og en omtanke som vokser. Selma Elise og Vilde hadde lyst til å gjøre noe: Hva kan vi gjøre? - Vi kan bake boller og kaker, blande saft og lage kaffe og flytte oss ut på benken i borettslaget og ta med oss alle de andre også! Fredag kveld lusket vi oss rundt i borettslaget og ringte på dørene sånn at vi kunne henge opp lapper i oppgangene. Alle skulle få med seg begivenheten lørdag formiddag. Vi ruslet rundt og ringte på til langt over sengetid. Så var det bare å prøve å finne søvnen. Noen spratt tidlig opp og lurte på hvor lenge det var til vi skulle ut og selge kaker, boller, saft og kaffe. Vi telte ned timer og minutter... Så endelig kl. 14 var det bare å ta med seg alt vi hadde ut i det deilige været. - Det ble en strålende lørdag! Ungdommen satte standarden og handlet både boller, kaker og saft mellom alt det andre de holdt på med. - Gamle, unge, store og små tok turen innom. Vi hadde til og med besøk fra noen som måtte vandre gjennom sitt gamle borettslag og noen besteforeldre som hadde drømt om å smake på bollene som hadde blitt bakt. Etter tre timer pakket vi sammen, og telte opp pengekassa; 1405kr! Dette var helt supert! Og det var fortsatt noen boller igjen, så de ble tatt med på koret til mammaen til Selma Elise på mandagen. - Og dermed endte vi opp meg 1675kr til Redd Barna! Dette vil vi gjøre igjen, og neste gang vil vi ha med oss alle barna i Valdresgata som har lyst til å være med. Kanskje kan det bli en fin tradisjon der barna her i Valdresgata kan få lov til å hjelpe noen andre barn i sitt borettslag, sin lille by eller landsby. - Vi trenger hverandre. Og vi trenger at noen bryr seg! Takk til alle sammen som var med, som dukket opp, som stappet i seg kaker og slurpet i seg saft og kaffe! Det gjorde verden litt bedre Hilsen Inger Gundersen
Av SAD (Foto: Aina Romanich) Rapport fra grøntgruppa Vår særdeles aktive Grøntgruppe med Sølvi og Aina i spissen har selvfølgelig stått på også i 2011 - og nå har de fått flere grønne fingre med i gruppa! I tillegg har det aktive damene fått rekvirert hjelp til å reparere løse steiner i bassenget og i trappen. Dessverre blir det også en del arbeid som Grøntgruppa ikke synes er deres jobb. Plukking av brunsnegler - over 100 stykker -inngår tross alt (om enn litt motvillig) som en naturlig del av hagearbeidet. Men hvorfor noen overlater til Grøntgvruppa å plukke opp hundebæsj er mer uklart. Ellers har Grøntgruppa kjempet mot mosen og fylt mer enn 80 søppelsekker med avskjær, ugress, skitt og møkk. Hekkene er en spesiell utfordring - der trenger gruppa profesjonell hjelp. Også noen av frukttrærne trenger mer beskjæring av profesjonelle folk. Kanskje kunne det vært på sin plass med en offisiell grøntplan for borettslaget? Da kunne det nødvendige profesjonelle arbeidet struktureres opp. Styret var jo tidligere i år i kontakt med Dronninga Landskap som kom med innspill rundt mulige oppgraderinger - vi liker jo å ha det grønt og trivelig! Duoen har blitt trio. Dessverre finner grøntgruppa mange sprøyter i busker og kratt.
Fretex-containeren måtte fjernes av SAD Containeren for innsamling av klær som fikk stå nede ved garasjehuset måtte i høst fjernes kan vaktmester Skjenken fortelle. Årsaken var det som er et velkjent problem for både UFF og Fretex - containerne deres er utsatt for tyveri med dertil tilhørende rot og spetakkel. Nærmeste container er imidlertid ikke langt unna - det står en UFF-container plassert på Einar Tambarskjelves plass for dem som har for mange eller for trange klær. Søppelrommene er ikke lagringsplass av SAD Noen av søppelrommene våre brukes som midlertidig lagringsplass - i påvente av at neste store søppelcontainer blir utplassert vil vi anta. Dette er selvfølgelig verken tillatt eller hensiktsmessig. For det første skal det være god plass for å trille tunge og uhåndterlige plastcontainere jevnlig ut til søppelbilen. Og for det andre så skal hver enkelt beboer ha lett tilgang til de samme plastcontainerne for å kvitte seg med sitt eget husholdningsavfall. Har man ting som venter på å bli kastet i de store søppelcontainerne må dette lagres i egen leilighet, på egen balkong eller i egen kjellerbod i påvente av at de store søppelcontainerne settes ut. Oppussing av bad ikke søknadspliktig likevel? av SAD Fra sommeren 2010 ble det innført søknadsplikt når man skulle pusse opp baderom. I forbindelse med dette vedtok siste generalforsamling at styret skulle få tilsendt en kopi av denne søknaden for å ha dokumentert oversikt for ettertiden over hva som ble gjort. Og samtidig ville da styret få et mer korrekt beslutningsgrunnlag for sin egen formelle godkjenning av arbeidet som skulle utføres. Men så viser det seg altså nå at det ble rett og slett for mange søknader å behandle og for mye administrasjon. Det har Kommunal og regionaldepartementet funnet ut, og kommunalminister Liv Signe Navarsete sier i sakens anledning at Vi fjerner plikten til å søke for å gjøre det enklere for folk. En gladmelding altså - på samme måte som det var en gladmelding da søknadsplikten ble innført Vel, vel. Så fra 1/1-2012 forsvinner søknadsplikten for oppussing og da er vi jo tilbake til gammel ordning. Samtidig er det viktig å gjøre oppmerksom på at det som tidligere fortsatt er søknadsplikt hvis man må bryte et brannskille. I praksis kan det ofte være nødvendig ved skifte av sluk, da man må lage hull ned til naboen før man bygger alt opp igjen. Men for det meste annet av baderomsarbeid er det altså snart ingen søknadsplikt lenger.
Brannvern Av SAD Styret har som ledd i brannsikringen av borettslaget engasjert selskapet Boligbrann, Gowens engros for å sikre at alle boliger har tilstrekkelig brannvern. Alle leiligheter i borettslaget skal nå ha fått montert to røykvarslere og fått nytt pulverapparat. Dette utstyret er borettslagets eiendom, og skal bli værende i leiligheten ved flytting. Gowens Engros vil sjekke utstyret hvert 2. år. Det ble montert en ionisk røykvarsler med 10-års batteri og en optisk røykvarsler med 6-års batteri. Den ioniske røykvarsleren er ment for soverommet og skal reagere raskt på flammebrann. Den optiske røykvarsleren reagerer raskt på ulmebrann og ble montert i gangen. Røykvarslerne som nå er levert er å betrakte som en minimumsløsning. Ideelt sett kan man ha røykvarslere i alle soverom, stue, kjøkken og kott. Og de bør kunne detektere både flamme- og ulmebrann. For de som ønsker å supplere med flere røykvarslere er det greit å vite at det finnes mer avanserte røykvarslere på markedet, bl.a. kombinert optisk/ionisk og også optisk/termisk. Sistnevnte detekterer raskt både ulmebrann (optisk sensor) og flammebrann (pga. temperaturhevingen), men uten feilvarsling pga. stekos og lignende som den ioniske sensoren kan gi. De mest avanserte røykvarslerne kan også sammenkobles trådløst for å sikre varsling i alle rom uansett hvor brannen først detekteres. I tillegg til røykvarslere fikk hver boenhet utlevert nytt pulverapparat. Det er viktig å forsikre seg om at gummislangen er skrudd på apparatet og ikke kun ligger løst ved siden av pulverbeholderen. Siden alle boenhetene skal ha hatt et tilsvarende pulverapparat fra før er det viktig å merke seg at det nyeste er merket med Nordic. Skal man kvitte seg med ett av apparatene er det altså apparatet merket med Nordic man skal beholde. For øvrig vil styret komme tilbake til bruken av de gamle pulverapparatene - disse kan for eksempel brukes i kjellerrom, sykkelboder og lignende. - Røykvarslerne og pulverapparatet merket Nordic tilhører leiligheten og skal ikke fjernes - Påse at slangen til pulverapparatet er påmontert beholderen -Tjeneste er levert av Boligbrann, Gowens engros, 67567935 kundeservice@boligbrann.no Trenger du ski? Odd Ristestund i Valdresgata 3 A har et par tipp topp smørefrie ski stående som han har erkjent at han ikke lenger har bruk for selv. Nå har jo snøen latt vente på seg, men den kommer nok snart. Så hvis du hører marka kaller - men mangler ski - så er det bare å ta kontakt med Odd. - Har du spørsmål om utstyret ta kontakt med: Boligbrann, Gowens engros, Bærumsveien 385, 1346 Gjettum, www.boligbrann.no Tlf: 67567935 (9-19 alle hverdager) Fax: 67567936 e-post: kundeservice@boligbrann.no VALDRESBULLETINEN er Valdresgata borettslags fellesforum. Skriv gjerne et innlegg, eller tips til valdresbulletinen@gmail.com Stefano A. Donati, 25B (Redaktør) Eleni Maria Stene, 13C Hege Forbord, 13C Knut Harald Nygaard, 25B Jon Nordvik, 1A (Layout)