GUNNAR GUNDERSEN TREVANNTOPPEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDTATT PLAN, MED ENDRINGER MAI 2017

GUNNAR GUNDERSEN TREVANNTOPPEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDTATT PLAN, MED ENDRINGER MAI 2017 23.05.2017

Teknologiveien 1 4846 Arendal Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Trevanntoppen boligfelt Oppdrag nummer: 1103 Rapportnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Status: Vedtatt plan, med endringer mai 2017 Dato: 23.05.2017 Nøkkelord: Planprogram, regulering, boligfelt Arkiv (filnavn): O:\1103\08_Rapport_notat\1103_Trevanntoppen_planbeskrivelse.docx Oppdragsansvarlig: Tor Albert Oveland Skrevet av: Tor Albert Oveland

Trevanntoppen boligfelt 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Hensikten med planarbeidet... 1 1.3 Krav om konsekvensutredning... 1 1.4 Foreliggende planer for området... 1 1.5 Planprosess... 1 2 Planområdet... 2 3 Planforslaget... 3 3.1 Generelt... 3 3.2 Illustrasjonsplan... 4 3.3 Nye boligområder... 5 3.4 Eksisterende bebyggelse... 6 3.5 Lekeplass og friområde... 6 3.6 Veier... 7 3.7 Biloppstillingsplasser... 7 3.8 Vann og avløp... 8 3.9 Post og renovasjon... 8 3.10 Universell utforming... 8 3.11 Barn og unge... 8 4 Konsekvensutredning... 9 4.1 Metodikk... 9 4.2 Alternativer som skal vurderes... 9 4.3 Landskapsbilde... 10 4.3.1 Situasjonsbeskrivelse og verdi... 10 4.3.2 Omfang og konsekvens... 11 4.4 Naturressurser... 13 4.4.1 Situasjonsbeskrivelse og verdi... 13 4.4.2 Omfang og konsekvens... 15 4.5 Naturmiljø... 16 4.5.1 Situasjonsbeskrivelse og verdi... 16 4.5.2 Omfang og konsekvens... 18 4.6 Kulturmiljø... 19 4.6.1 Situasjonsbeskrivelse og verdi... 19 4.6.2 Omfang og konsekvens... 21 4.7 Nærmiljø og friluftsliv... 22 4.7.1 Planprogrammet om temaet:... 22 4.7.2 Situasjonsbeskrivelse og verdi... 22 4.7.3 Omfang og konsekvens... 23 4.8 Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser... 24 4.9 Klima, forurensing og støy... 25 4.9.1 Planprogrammet om temaet:... 25 4.9.2 Støy... 25 4.9.3 Klimahensyn og overvannshåndtering... 26 4.9.4 Flom... 29 4.10 Vei, trafikkavvikling og trafikksikkerhet... 31 4.10.1 Planprogrammet om temaet:... 31 4.10.2 Omfang og konsekvens... 31 5 Risiko og sårbarhetsanalyse... 32 6 Oppstartsvarsel og innkomne merknader... 33 6.1 Varslingsprosess... 33 6.2 Merknader til oppstartsvarsel og planprogram... 34 6.2.1 Fylkesmannen i Aust-Agder... 34 6.2.2 Fortidsminneforeningen... 34 6.2.3 Statens vegvesen... 34 6.2.4 Agder Energi Nett AS... 34 7 Endringer av planforslaget etter høringsrunde... 35 7.1 Innsigelse fra Fylkesmannen i Aust-Agder... 35 7.2 Renovasjon... 35 7.3 Bygging i strandsone og silhuettvirkning... 35 7.4 Eksisterende boliger og boligantall... 35 7.5 Faresone "Flom"... 35 Side

Trevanntoppen boligfelt 4 FIGURLISTE Figur 1 Foreslått avgrensing ved oppstart.... 2 Figur 2 Oppsummering av de ulike arealformålene... 3 Figur 3 Illustrasjon av området... 4 Figur 4 Område B1-B6... 5 Figur 5 Eksisterende boliger i reguleringsområdet... 6 Figur 6 VA-ledningsnett i området... 8 Figur 7 Matrise for verdivurdering av landskapsbilde... 10 Figur 8 Planområdet fra badeplassen på Frolands verk... 11 Figur 9 Koller som bevares for å dempe visuelt inntrykk av nye bygninger på Kalvodden... 11 Figur 10 Innsynsmuligheter til tomter innenfor 50 m grense på Kalvodden (blå piler)... 12 Figur 11 Typisk snitt gjennom Trevanntoppen... 12 Figur 12 Arealbruk, dyrking og bonitet... 13 Figur 13 Jorde i nordlig del av planområdet.... 13 Figur 14 Løsmassekart (NGU)... 14 Figur 15 Grunnvannspotensiale (NGU)... 14 Figur 16 Typisk vegetasjon i utbyggingsområdet.... 16 Figur 17 Verdifastsetting iht håndbok 140... 17 Figur 18 Dagens atkomst til området... 18 Figur 19 Frafall krav om kulturhistorisk registrering... 20 Figur 20 Gravfelt utenfor planområdet... 20 Figur 21 SEFRAK-registrert bygning... 20 Figur 22 Bygning som er registrert i SEFRAK... 21 Figur 23 Område med lokal betydning for turbruk / friluftsliv... 22 Figur 24 Konvensjonelt overvannsystem... 26 Figur 25 Avrenning før og etter utbygging, konvensjonelt system... 27 Figur 26 Lokal overvannsdisponering, eksempel... 27 Figur 27 Treleddsstrategi i overvannshåndteringen som legges til grunn for videre planlegging... 27 Figur 28 Overvannsavrenning fra kollen, dagens situasjon... 28 Figur 29 Flomsonekart Trevann. Kilde "Temakart fareområder" Kommuneplanens arealdel 2010-2022... 29 Figur 30 Flomstøtte ved Reiersøl planteskole.... 30 VEDLEGG Vedlegg nr 1 Biologiske undersøkelser før utbygging

Trevanntoppen boligfelt 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn er grunneier for gnr 20/13,41 og gnr 20/20,42 på Frolands Verk, og ønsker å bygge ut området. 1.2 Hensikten med planarbeidet Hensikten med arbeidet er å legge til rette for boligbygging. 1.3 Krav om konsekvensutredning Planarbeidet må innbefatte konsekvensutredning, jmf Plan- og bygningslovens 4-2. 1.4 Foreliggende planer for området Området er i kommuneplanens arealdel hovedsakelig angitt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) med unntak av den eksisterende bebyggelsen på nordøst siden av odden. Disse ligger i boligområde. Område inngår i reguleringsplanen for Frolands Verk vedtatt 01.10.1986. 1.5 Planprosess Planprogram er utarbeidet og ble vedtatt i formannskapet 4. juni 2013. Planforslag ble sendt inn til kommunen 14. januar 2014. Etter vedtak i formannskapet 21. januar 2014 ble planen sendt ut på høring med frist 19. mars 2014. Planen ble vedtatt 03.06.2014. Etter klagerunde og ny behandling ble revidert plan vedtatt 07.04.2015. Våren 2017 er det sendt inn forslag om mindre endringer i planen, som stort sett omhandler veiene. Endringsforslaget ble vedtatt av kommunen 11.05.2017. Denne planbeskrivelsen forholder seg til vedtatt plan pr 11.05.2017. Plankart og planbestemmelser er datert 23.05.2017.

Trevanntoppen boligfelt 2 2 PLANOMRÅDET Figuren under viser foreslått avgrensing for reguleringen ved oppstart av reguleringsarbeidet. Trevannet Figur 1 Foreslått avgrensing ved oppstart. Planområdet ligger i Froland, ca 2.5 km vest for Osedalen. Det grenser mot Trevannet i sør og vest, og består hovedsakelig av en kolle med kotehøyde opp mot ca 90 m. Trevannet ligger på ca kote 39.

Trevanntoppen boligfelt 3 3 PLANFORSLAGET 3.1 Generelt Planområdet omfatter et areal på totalt ca 100 daa. Tabellen under viser arealformål med sosikode og sum areal. Sosikode Arealformål Areal m² 1110 Bolig 43 432 1550 Post/Renovasjon 167 1610 Lek 374 2010 Vei 5 199 2019 Annen veigrunn 5 384 2080 Parkering 40 3040 Friområde 8 153 5100 LNF 37 693 Totalsum 100 442 1550 Post/ Renovasjon 0.2 % 1610 Lek 0.4 % 2010 Vei 5.2 % 2019 Annen veigrunn 5.4 % 3040 Friområde 8.1 % 1110 Bolig 43.2 % 5100 LNF 37.5 % Figur 2 Oppsummering av de ulike arealformålene

Trevanntoppen boligfelt 4 3.2 Illustrasjonsplan Figuren under viser mulig utbygging av området, basert på utbygging med eneboliger med grunnflate 8x12 m og garasje 6x6 m. Figur 3 Illustrasjon av området

Trevanntoppen boligfelt 5 3.3 Nye boligområder Planforslaget inneholder 5 områder satt av til nye eneboligtomter. Område Antall tomter Areal m² B1 2 2 520 B2 3 3 043 B3 7 7 772 B4 10 11 065 B5 5 4 541 B6 2 2 330 Totalsum 29 31 271 Størrelsen på tomtene varierer mellom ca 730 m 2 og 1 600 m 2. Gjennomsnittlig størrelse er nærmere 1,1 daa. De ulike delområdene er vist i figuren under. B1 B6 B3 B2 B4 B5 Figur 4 Område B1-B6

Trevanntoppen boligfelt 6 3.4 Eksisterende bebyggelse I reguleringsområdet er det i dag 4 boligeiendommer. Treveien 22 Treveien 67 Treveien 69 Treveien 70 Figur 5 Eksisterende boliger i reguleringsområdet De nye boligtomtene springer ut fra eiendommene 20/13 og 20/20,42. Gnr 20/13 omfattet inntil nylig Treveien 22, men nå er eiendommen delt opp i to deler slik at bygningene i Treveien 22 ligger på eget bruksnr (20/235). Treveien 67 ligger på eiendommen 20/100, og Treveien 69 ligger på eiendommen 20/142. 3.5 Lekeplass og friområde Foruten at det vil være god nærhet til naturen rundt tomtene, er det satt av plass til lekeplass ved rundkjøringen i feltet. I planen er det satt av over 8 daa til friområde på Kalvodden. Området vil ha god atkomst fra veianlegg, og står også i tilknytning til andre områder som vil være regulert til LNF.

Trevanntoppen boligfelt 7 3.6 Veier Planeringshøyder på nye veier er vist på planen. Atkomstvei inn i feltet kommer i konflikt med eksisterende garasje på gnr 20/75, som Finn Johansen eier. Garasjen skal rives. Det er utformet skriftlig avtale mellom utbygger og Finn Johansen angående dette. Atkomstveier vil få veinavn i samråd med Froland kommune. Snuplass er dimensjonert for liten lastebil (LL) som omfatter vanlige servicekjøretøyer (renovasjon, brøytemateriell). Rundkjøring anlegges uten øy, dermed kan den også fungere for større kjøretøyer som unntaksvis skal inn i området. o_v1: 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. f_v2: 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 1.5 m. f_v3: 3 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 1.5 m. f_v4: 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. f_v5: 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. f_v6: Eksisterende vei, 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. o_v7: Eksisterende vei som opprustes før kommunal overtakelse. 4 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 2.5 m. f_v8: 3 m bredde inklusive skulder. Sideareal til vei 1.5 m. Sideareal til vei er benevnt "Annen veigrunn grøntareal". Siktsoner er etablert med utgangspunkt i Statens Vegvesens håndbok 017, med 20 x 20 m mot venstre og 6 x 20 mot høyre. Sikt ved kryss Fv 42 er kontrollert mot følgende parametre: - Stoppsikt Ls=70 m - Nødvendig siktsone 6 x 84 m. 3.7 Biloppstillingsplasser Antall biloppstillingsplasser er bestemt med grunnlag i Froland kommunes retningslinjer.

Trevanntoppen boligfelt 8 3.8 Vann og avløp Området tilrettelegges med fall mot samleveien og føres til eksisterende anlegg. Tomtene ytterst på Kalvodden (B5) vil føres sammen med eksisterende bebyggelse, enten med ledning i vannet eller langs vei og kobles til dagens nett. Vannforsyningen har begrenset kapasitet, derfor legges det opp til minimum 8 m mellom bygninger ved kryssing av eiendomsgrense. Tilkoblingspunkt VA Figur 6 VA-ledningsnett i området 3.9 Post og renovasjon Det er satt av areal til post og renovasjon (papiravfall). 3.10 Universell utforming Reguleringsplanen viser en vertikalkurvatur på veiene som tilsier at tomtene planeres slik at stigningskrav i TEK10 kan oppfylles. Lekeplasser og områder for post og renovasjon skal opparbeides i henhold til kravene i TEK10. 3.11 Barn og unge Planområdet ligger i nærheten av Osedalen (3 km avstand). Her er det skole og idrettsanlegg, butikker og bibliotek. Utbyggingen skal bidra til finansiering av G/S-vei fram mot Kleivene, som vil danne trygg skolevei via Osedalen. Feltet med sin beliggenhet er godt egnet for barnefamilier. Trevann med bademuligheter og naturområdene i nærheten av feltet med fint turterreng er viktige elementer i denne sammenheng.

Trevanntoppen boligfelt 9 4 KONSEKVENSUTREDNING 4.1 Metodikk Statens vegvesens håndbok 140 er benyttet som grunnlag for konsekvensutredning av området for såkalte ikke-prissatte konsekvenser. Dette gjelder temaene landskapsbilde, naturressurser, naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv. Omfanget på utredningen er tilpasset prosjektet, men omfatter i hovedsak tre trinn: 1. Situasjonsbeskrivelse med verdivurdering, hvor verdi blir fastsatt etter følgende skala: 2. Beskrivelse av omfanget på endringene tiltaket medfører, sett opp mot gitte kriterier blir gradert slik: 3. Oppsummert vurdering av konsekvens for de ulike temaene. 4.2 Alternativer som skal vurderes Det vil fremmes ett planforslag som vil ha fokus på boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Det er konsekvensene av dette planforslaget som vil bli utredet, sett i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon.

Trevanntoppen boligfelt 10 4.3 Landskapsbilde 4.3.1 Situasjonsbeskrivelse og verdi Planområdet består av en ås / kolle tett ved Trevannet. Kriterier for valg av landskapsbildets verdi deles ifølge håndbok 140 inn som vist under. Planområdet regnes å ligge i spredtbygd strøk, og med typiske visuelle kvaliteter. Figur 7 Matrise for verdivurdering av landskapsbilde Verdien settes til middels. Liten Middels Stor

Trevanntoppen boligfelt 11 4.3.2 Omfang og konsekvens Utbyggingen vil medføre at landskapsbildet sett fra Trevannet endres. Dette gjelder hovedsakelig innsynet nordfra, ved badeplassen på Frolands verk, se bilde under. Det legges vekt på å beholde buffersoner med skog for å unngå tydelige silhuettvirkninger. Figur 8 Planområdet fra badeplassen på Frolands verk Boligene rettes mot vest og vil være mest synlig fra nord og vest. Tomteplasseringen på Kalvodden er gjort med tanke på å få en best mulig terrengtilpasning. Det er lagt vekt på å beholde kollene i området for å unngå uheldig silhuettvirkning. Kalvodden Figur 9 Koller som bevares for å dempe visuelt inntrykk av nye bygninger på Kalvodden

Intet Trevanntoppen boligfelt 12 Ved å bevare kollen og vegetasjonen ytterst på Kalvodden vil bygninger på de to tomtene som ligger innenfor 50 m grense fra vannet være delvis skjermet, se figur under hvor innsynsmuligheter er vist med piler. Kalvodden Figur 10 Innsynsmuligheter til tomter innenfor 50 m grense på Kalvodden (blå piler) På den høyeste delen av Trevanntoppen er tomtene trukket inn slik at det er mulig å beholde noe vegetasjon. Planeringsnivå for tomtene er satt ut fra at tomtene skal munne ut i terrengnivå slik at det ikke oppleves nødvendig å anlegge murer i ytterkanten av tomtene. Eksisterende terreng Planeringsnivå Figur 11 Typisk snitt gjennom Trevanntoppen Basert på at det vil bli noen flere boliger på toppen som reduserer det visuelle inntrykket av området sett fra vest og nord, vurderes tiltaket til å ha "lite negativt" omfang med tanke på landskapsbilde. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt

Trevanntoppen boligfelt 13 4.4 Naturressurser 4.4.1 Situasjonsbeskrivelse og verdi Planen berører jordbruksareal som i dag ikke er i bruk. Skogbruk i området er begrenset til å bestå av mindre vedhogst. Figur 12 Arealbruk, dyrking og bonitet Nord i planområdet er det et lite jorde som står registrert som fulldyrka jord i kartverket. Planen kommer for øvrig ikke i konflikt med dyrkbar mark. Figur 13 Jorde i nordlig del av planområdet. Berggrunnen i området består av kvartsitt og kvartglimmergneis.

Trevanntoppen boligfelt 14 Det er ingen store løsmasseforekomster eller grunnvannspotensiale i planområdet ifølge databaser hos NGU, se kartutsnitt under. Figur 14 Løsmassekart (NGU) Figur 15 Grunnvannspotensiale (NGU) Basert på tabell 6.20 og 6.21 i håndbok 140 settes verdi for naturressurser til "Liten til middels verdi". Liten Middels Stor Bedømmingen av at området ligger opp mot middels verdi kommer av hensynet til dyrka mark.

Intet Trevanntoppen boligfelt 15 4.4.2 Omfang og konsekvens Planforslaget vil medføre at det etableres boligtomter på område som i dag er benevnt som fulldyrka mark i Skog og landskap sin kartløsning. Området og jordet ble befart sammen med kommunens landbruksrådgiver Morten Foss i mai 2013. Det ble konkludert med at jordet er såpass tungdrevent i dag at landbruksavdelingen i kommunen ikke vil motsette seg utbygging. Tiltaket medfører imidlertid at naturressursene blir noe redusert. Omfang settes derfor til "lite negativt". Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt

Trevanntoppen boligfelt 16 4.5 Naturmiljø 4.5.1 Situasjonsbeskrivelse og verdi Området nordøst for odden er i naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning avmerket som viktig naturområde. Dette sammenfaller med kommunens egne temakart for naturtyper og vilt. Videre er det i artsdatabanken avmerket funn av karplanter oppetter forslåtte planavgrensning. Biolog John Unsgård har vært engasjert for å utføre undersøkelser og vurdere konsekvens av utbygging. Arbeidet er summert opp i egen rapport, se vedlegg. Unsgård peker på at det er områder med barblandingsskog og lauvskog i de mest brattlendte partiene. Det er ikke funnet spesielt sjeldne eller truede arter og naturtyper. Våtmarksområdet som planområdet grenser opp mot er spesielt verdifullt. Rådyr har sporadisk tilhold på Trevanntoppen. Figur 16 Typisk vegetasjon i utbyggingsområdet. Med bakgrunn i undersøkelsene som er gjort settes verdi for området med hensyn til naturmiljø til "Liten verdi". Liten Middels Stor Se figur neste side for verdifastsetting.

Trevanntoppen boligfelt 17 Figur 17 Verdifastsetting iht håndbok 140

Intet Trevanntoppen boligfelt 18 4.5.2 Omfang og konsekvens Det vises til Unsgårds rapport (se vedlegg). I rapporten trekker han fram følgende med tanke på effekter av utbyggingen: - Blandingsskog i brattlendte partier bør spares. - Det er ikke grunn til å tro at fuglefaunaen i våtmarksområdet Trekilen vil bli negativt påvirket av utbyggingen. - Det kan ikke hevdes at området har avgjørende kvaliteter som beiteområde for den lokale rådyrstammen. Figur 18 Dagens atkomst til området Ettersom det konkluderes med at det er små virkninger av utbyggingen når det gjelder naturmiljø settes omfang iht håndbok 140 til "Lite negativt". Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt

Trevanntoppen boligfelt 19 4.6 Kulturmiljø 4.6.1 Situasjonsbeskrivelse og verdi Bygningshistorie Grunneier og utbygger er engasjert i Froland historielag. Han er godt kjent med historien i området, og har bidratt med de neste avsnittene. Det planlagte boligområdet går ut i fra de 2 eiendommene Lilletre og Kalvodden. Begge plassene er sannsynligvis blant de yngste plassene som tilhørte Frolands jernverk, og har trolig vært bebodd siden 1840 eller noe før. Lilletre - gnr. 20 bnr. 13/41 Det opprinnelige huset hadde 2 etasjer, og på 1800-tallet bodde det for det meste 2 familier. I 1913 flyttet Jørgen Kittelsen Runnemyr hit, og familien bodde her til 2012. Sønnen Kittel Kittelsen kjøpte eiendommen gnr. 20 bnr. 13 av Elise Blick, Frolands Verk i 1942, og et tilleggsareal, gnr. 20 bnr. 41, av Froland kommune i 1947. Til sammen utgjorde dette ca. 40 dekar. I 1947 bygde Kittel det eksisterende huset på eiendommen. Uthuset ble bygget omkring 1954/55. Det gamle våningshuset ble revet på 1960-tallet. Stua som står igjen ble i mange år brukt i forbindelse med birøkt, men er nå malt og pusset opp. Jørgen Kittelsen kjøpte eiendommen av foreldrene omkring 1990, og i 2011 fikk Ottar Kittelsen hjemmel til Lilletre. Han solgte videre til i 2012. Først på 1950-tallet solgte Kittel Kittelsen en parsell på ca 5 dekar til Johan Strandli - gnr. 20 bnr. 100. Lauvli/Kalvodden - gnr. 20 bnr. 20/42 Første kjente dokumentasjon om dette stedet er en takst fra 1840. I motsetning til de fleste andre eiendommene på Verket var det ingen opplysninger om huset var bebodd, og heller ikke hvem som hadde bodd der før. Det bodde flere familier her fram til 1936 da Harald Gundersen flyttet hit. Han kjøpte eiendommen gnr. 20 bnr. 20 av Elise Blick, Frolands Verk i 1942, og et tilleggsareal, gnr. 20 bnr. 40, av Froland kommune i 1947. Til sammen ca. 40 dekar. I forbindelse med kjøpet i 1942 ble navnet forandret til Lauvli, men blant lokalbefolkningen her brukes fremdeles det gamle navnet. kjøpte eiendommen først på 1970-tallet og har bodd her siden. Omkring 1974 ble det fradelt en tomt til Lillian Knutsen, gnr. 20 bnr. 142 Eikås. I 1956 ble det bygget nytt hus her. Låve og garasje ble bygget sist på 1980 tallet.

Trevanntoppen boligfelt 20 Kulturminner Planområdet omfatter ingen kjente fornminner, basert på søk i Riksantikvarens database "Kulturminnesøk". Videre har fylkeskommunen seksjon kulturminnevern befart området. Utsnittet under er utdrag fra brev datert 6. mai 2013 angående kulturhistorisk registrering. Figur 19 Frafall krav om kulturhistorisk registrering Det nevnte gravfeltet som er registrert i Kjerringvika ligger utenfor planområdet. Planområde Figur 20 Gravfelt utenfor planområdet Det er et SEFRAK-registrert bygg i nordre del av planområdet. SEFRAK-bygg Figur 21 SEFRAK-registrert bygning

Intet Trevanntoppen boligfelt 21 Figur 22 Bygning som er registrert i SEFRAK Bygningsmiljøet er normalt forekommende, og kvalifiserer således til "liten" verdi. Hensynet til verdien av SEFRAK-bygningen som ligger mellom "liten" og "middels" i henhold til håndbok 140. Verdien med tanke på kulturmiljø settes til liten til middels. Liten Middels Stor 4.6.2 Omfang og konsekvens SEFRAK-registrert bygning kom i konflikt med to alternative veitraseer som har vært oppe til vurdering i planarbeidet. Forenklet sett forelå det tre alternativer for bygningen: a. Riving av bygningen for å få plassert veien. b. Flytting av bygningen for å få plassert veien. c. Legge om veien og fjerne garasjer for å la bygningen stå. Området og bygningen ble befart fredag 14. juni 2013. Her deltok Thomas Hirsch fra Aust-Agder fylkeskommune, seksjon kulturminnevern. De ulike alternativene for bygningen ble lagt fram. Det var enighet om at det skulle legges opp til å beholde bygningen slik den står. Planforslaget innebærer derfor ingen tiltak som kommer i konflikt med kjente kulturminner. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt

Trevanntoppen boligfelt 22 4.7 Nærmiljø og friluftsliv 4.7.1 Planprogrammet om temaet: Området er lite benyttet til rekreasjon / friluftsliv av andre enn grunneierne selv. Planen vil imidlertid føre til konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv ved at areal beslaglegges. Det skal utredes konsekvenser som følge av arealbeslag og barrierevirkninger. Det er ingen kjente lekeplasser i området. 4.7.2 Situasjonsbeskrivelse og verdi I dag er det stort sett de lokale beboerne som benytter området til turer og friluftsliv. Sommerstid hender det at noen bader ved Kalvodden. Som regel er dette båtfarende i Trevannet. Ytterst på Kalvodden er det en liten kolle hvor det er fin utsikt over Trevannet. Kalvodden har begrenset besøk i dag. Dette skyldes nok at området er lite tilgjengelig. En må gjennom tun for å komme fram, og det er få steder som egner seg til parkering. Kalvodden Figur 23 Område med lokal betydning for turbruk / friluftsliv Basert på tabell 6.14 i håndbok 140 settes verdien angående nærmiljø / friluftsliv mellom liten og middels. Liten Middels Stor

Intet Trevanntoppen boligfelt 23 4.7.3 Omfang og konsekvens Det foreslås 5 boligtomter ved Kalvodden, og offentlig vei fram til tomtene. Dette medfører 200 m ny vei, og opprusting av ca 200 m eksisterende privat vei. 2 av tomtene ligger innenfor den alminnelige byggegrensen på 50 m fra vann. Ved bygging av færre enn 5 tomter på Kalvodden vil det være mindre aktuelt å anlegge offentlig vei. Tomtene er forholdsvis store, opp mot 1 100 m 2, for å opprettholde kravet om min. 8 m avstand mellom bygninger med hensyn til den marginale mengden med slokkevann som er tilgjengelig. De to tomtene nærmest vannet er imidlertid noe mindre (ca 800 m 2 ) for å redusere inngrep. Ved å etablere offentlig vei vil Kalvodden bli lettere tilgjengelig for allmennheten. Det anlegges friområde og sti med tilkomst fra offentlig vei. Tiltaket vil føre til "middels positivt omfang" i henhold til tabell 6.15 i håndboka, med bakgrunn i at: - Bruksmulighetene vil bli bedre ved at det legges vei fram mot badeplass. - Barrierer mellom viktige målpunkter vil i noen grad reduseres, ettersom det forutsettes kommunal vei. - Enklere atkomst vil gjøre området mer attraktivt. - Mer bruk vil også danne bedre grunnlag for identitetsskaping og tilknytning til området. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Lite positivt Middels positivt Stort positivt

Trevanntoppen boligfelt 24 4.8 Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser Ut fra vurderingen som er gjort innenfor de ulike temaene i konsekvensutredningen konkluderes det med at utbygging av området gir et bidrag nær null sett i forhold til å beholde området som det er i dag. Tema Verdi Omfang Konsekvens Landskapsbilde Middels Lite negativt Liten negativ konsekvens - Naturressurser Liten / middels Lite negativt Ubetydelig / Liten negativ konsekvens 0/- Naturmiljø Liten Lite negativt Ubetydelig / Liten negativ konsekvens 0/- Kulturmiljø Liten / middels Nærmiljø og friluftsliv Liten / middels Intet Ubetydelig 0 Middels positivt Middels positiv konsekvens ++ Samlet vurdering Ubetydelig 0 Konsekvensene kan etter håndbok 140 sammenstilles ved hjelp av konsekvensvifta, se figur under. Samlet vurdering er vist med blå skravur.

Trevanntoppen boligfelt 25 4.9 Klima, forurensing og støy 4.9.1 Planprogrammet om temaet: Det kan bli nødvendig å dokumentere støy fra Fv 42. Overvannshåndtering sett i forhold til klimaendringer vil bli ivaretatt gjennom reguleringsfasen. Flomveier vil bli vurdert. For øvrig ligger området forholdsvis ukomplisert til med tanke på overvannshåndtering. 4.9.2 Støy Avstand fra fv 42 til boligområdet vil være ca 200 m. Det er gjort en enkel kontroll om hvorvidt det i planleggingen av feltet må tas hensyn til støy fra fylkesveien. Kontrollen er gjort med forenklet metode som er vist i veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Fra vegdatabanken er følgende hentet for fv42 (veireferanse FV 42 HP3 m3574): - Trafikkmengde ÅDT: 3054 - Andel tunge kjøretøy: 8% - Fartsgrense: 60 km/t Det er valgt sjablonverdier basert på "hard mark", dvs tabell 47. Her framkommer det at avstand i forhold til støyhensyn (gul sone) vil være maks 170 m. Det konkluderes derfor med at det ikke er nødvendig å ta hensyn til støy fra fylkesveien ved plassering av boligtomtene, så lenge avstanden overstiger 170 m.

Trevanntoppen boligfelt 26 4.9.3 Klimahensyn og overvannshåndtering Det er en økende erkjennelse av at klimaet endrer seg, noe som blant annet fører til høyere gjennomsnittstemperatur, økt lavtrykksaktivitet med økt nedbør (ekstremregn), økt havnivå og springflo. For Sørlandet pekes det på at de kraftige regnskyllene vil komme hyppigere. Fra sentralt hold er det kommet signaler på at dagens dimensjoneringsregler for overvannssystem vil endres i løpet av de nærmeste årene. Det er i dag opp til hver enkelt kommune å bestemme disse reglene. Statens Vegvesen anbefaler å benytte et påslag i mengdeberegning av overvann, "Klimafaktor". Størrelsen på denne er 1.2 1.4. Variasjon over årstidene For bebygde områder vil maksimal avrenning variere med årstidene. Vinter: Vårsituasjon: Snødekt og frossen mark. Avrenning fra alle tette flater, betydelig avrenning fra permeable flater. Ved samtidig snøsmelting kan avrenningsvolum overskride nedbørsmengde. Oppbløtt, mettet mark og snøsmelting. Avrenning fra alle typer flater. Pga smelting kan avrenningsvolum overskride nedbørsmengde. Sommersituasjon: Kraftige regnbyger. Avrenning fra tette flater, mindre avrenning fra permeable flater. Avrenningsvolum noe mindre enn nedbørsvolum. Høstsituasjon: Langvarig regn, enten på oppbløtt, mettet mark, eller på frossen mark. Avrenning fra alle typer flater. Ved snøsmelting kan avrenningsvolum overskride nedbørsmengde. I små felt på Sørlandet vil det stort sett være sommersituasjon som er dimensjonerende. Dette regnes som gjeldende for planområdet. Prinsipper for overvannshåndtering Et konvensjonelt system for håndtering av overvann innebærer å fange opp regnvann nærmest mulig kilden, og lede det i rør til lukkede oppsamlingssystem før utslipp i resipient. Figur 24 Konvensjonelt overvannsystem Konvensjonell håndtering av overvannet fører til at flomtoppene i systemet blir svært kraftige, ved at vannet samles raskt.

Trevanntoppen boligfelt 27 Utbygging av et område vil føre til et avrenningsmønster som vist i figuren under. Figur 25 Avrenning før og etter utbygging, konvensjonelt system Dersom man klarer å forsinke avrenningen vil flomtoppen komme senere, og være mindre. Ved å benytte seg av løsninger basert på lokal overvannsdisponering vil flomtoppene reduseres. Skissen i figuren under viser eksempel på prinsipputforming av et slikt system. Figur 26 Lokal overvannsdisponering, eksempel Ettersom utbygging av områder som regel belaster overvannsystem nedstrøms, vil det i de aller fleste tilfellene være mest hensiktsmessig å benytte prinsippet om lokal overvannsdisponering. Sentralt i dette ligger treleddsstrategi for infiltrasjon, forsinking og flomveier. Figur 27 Treleddsstrategi i overvannshåndteringen som legges til grunn for videre planlegging

Trevanntoppen boligfelt 28 Prinsippløsning for området Utbyggingsområdet består av en markert kolle, hvor overvannet renner raskt av allerede i dag. Det er en forsenking på kollen som gjør at mye av vannet på toppen renner av nordover og ut til Trevannet. Figuren under viser traseforløpet. Figur 28 Overvannsavrenning fra kollen, dagens situasjon De viste traseene for avrenning vil tas hensyn til i videre prosjektering. Flomveier legges enten til veigrøft, eller ved bruk av grøntsoner. Utbyggingen ytterst på Kalvodden fører til marginal endring av overvannsforløpet, og vurderes ikke nærmere på dette stadiet.

Trevanntoppen boligfelt 29 4.9.4 Flom Planområdet grenser ned mot Trevannet som ligger på kote 39. I arbeidet med gjeldende kommuneplan ble det utarbeidet kart over fareområder. Her ble det gjengitt NVE sine beregninger av 1000-års flom i Nidelva inklusive Trevann. Figur 29 Flomsonekart Trevann. Kilde "Temakart fareområder" Kommuneplanens arealdel 2010-2022 Kartet viser at nivå på 1000-årsflommen ligger på ca kote 45. Mer nøyaktige tall på dette foreligger når NVE har utført flomsonekartlegging av Nidelva. Pr i dag ligger strekningen ved utløpet av Trevann inne som prioritet 2 i NVE sin flomsonekartplan. Det er imidlertid gjort en flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget i 2005 (Petterson, NVE). I rapporten heter det at flomvannføring ved Evenstad med 200 års gjentaksintervall er 1220 m 3 /s. Normalvannføring ved Evenstad er 465 m 3 /s. Flommen i oktober 1987 viste 1000 m 3 /s ved Evenstad, se tabell under (Petterson, NVE rapport 22/2005). Flomstøtten ved Reiersøl planteskole indikerer kotenivå 42,53 for flommen i oktober 1987.

Trevanntoppen boligfelt 30 Flommen i 1892 er vist på flomstøtten med kotehøyde 44,81. Vannstandforskjellen Reiersøl Trevann Blakstad er svært liten ved normalvannføring. På grunn av store flater med dyrka mark vil nok vannstandsforskjellen også være svært liten ved flommer som går over elvebredden. Figur 30 Flomstøtte ved Reiersøl planteskole. Planområdet vil inneholde boligbygg. Disse kategoriseres i klasse F2 i følge TEK10. Dette medfører at det må tas høyde for flom med 200 års gjentaksintervall, se tabellen fra TEK10 7-2 under. Ettersom 1000-årsflommen gir kotehøyde 45 ved Trevann og flommen i 1987 ga kotehøyde 42,53 ved Reiersøl er det grunn til å estimere 200-årsflommen til å ligge på maks ca kote 44 i Trevann. På grunn av usikkerhet i betraktningene og beregningsgrunnlaget settes laveste tillatte nivå på bygninger til kote 46.

Trevanntoppen boligfelt 31 4.10 Vei, trafikkavvikling og trafikksikkerhet 4.10.1 Planprogrammet om temaet: Atkomst til området vil skje via eksisterende vei som er knyttet til Fv 42. Det skal bygges gang- og sykkelvei langs Fv 42 fra Eikely til Frolands Verk. Boligfeltet skal bidra til finansiering av denne. Det skal utredes konsekvenser som følge av økt trafikkbelastning. 4.10.2 Omfang og konsekvens Den planlagte utbyggingen fører til marginal endring av trafikkbelastning på Fv 42. Sikkerheten for gående og syklende slik Fv 42 fra Kleivene til Frolands verk framstår i dag er ikke tilfredsstillende med tanke på kommende boligutbygging. Nødvendige tiltak innenfor vei og trafikk som følge av utbyggingen er derfor knyttet til sikkerhet for myke trafikanter. Kommunen har signalisert at det skal bygges gang- og sykkelvei mellom kryss ved Kleivene til hovedgården på Frolands verk. For boligfelt Trollmoen, som ligger i nærheten av planområdet, ble det lagt inn forutsetning om anleggsbidrag med et bestemt beløp pr tomt fra utbygger til byggingen av G/Sveien. Tilsvarende krav vil gjelde for utbyggingen av Trevanntoppen, og vil framkomme i utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger. Utbygging av G/S-vei vil medføre at trafikksikkerheten i området øker. Dette kommer både nye og eksisterende beboere i området til gode. Det forutsettes at løsning for kryss Fv 42 mot boligfeltet blir ivaretatt ved reguleringsarbeid for gang- og sykkelveien.

Trevanntoppen boligfelt 32 5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Infrastruktur Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet Nei Merknad Er området utsatt for snø-eller steinskred? x Er det fare for utglidning(er området geoteknisk stabilt)? x Er området utsatt for springflo/flom? x Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? x Tatt høyde for 200-års flom Er det radon i grunnen? Ikke undersøkt Annet(angi)? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg x - hendelser på jernbane x - hendelser på sjø/vann x - hendelser i luften(flyaktivitet) x Vil drenering av området føre til oversvømmelse i x nedenforliggende områder? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre risiko for området? - utslipp av giftige gasser/væsker x - utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker x Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet(kraftlinjer) x - teletjenester x - vannforsyning x - renovasjon/spillvann x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? - påvirkes området av magnetisk felt fra linjer Kraftlinje legges i bakken - er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage x - til nærmiljøanlegg(idrett etc.) x - til forretning etc. x - til busstopp x Brannberedskap: - omfatter området spesielt farlige anlegg x - har området utilstrekkelig brannvannsforsyning(mengde og Kapasitet under 20 l/s. trykk) - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil Ja Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. x - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringeretc. x - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering x - annet(angi) x Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for x usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell x fare(stup)? Annet(angi)? x Sabotasje og terrorhandlinger: - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål x - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten x - annet(angi) x

Trevanntoppen boligfelt 33 6 OPPSTARTSVARSEL OG INNKOMNE MERKNADER 6.1 Varslingsprosess Planprogram ble vedtatt i formannskapet 4. juni 2013. Oppstartsvarsel og planprogram ble annonsert i Frolendingen og lagt ut på kommunens nettsider. Melding ble sendt til følgende: Froland kommune Teknisk Osedalen 4820 FROLAND Fylkesmannen i Aust-Agder Pb 788 Stoa 4809 Arendal Aust-Agder fylkeskommune Pb 788 Stoa 4809 Arendal Statens vegvesen Region sør Pb 723 Stoa 4808 Arendal Agder Energi Nett AS Pb 794 Stoa 4809 Arendal Telenor Servicesenter for Postboks 7150 5020 Bergen nettutbygging Agder Renovasjon Heftingsdalen 4849 Arendal Posten Norge BA 0001 OSLO Fortidsminneforeningen Avd Aust-Agder Pb 76 4801 Arendal Setesdal Bilruter L/L Avd Froland 4827 FROLAND Gro Omholt Alveveien 91 4812 KONGSHAVN Dagny Anette Strandli 4827 FROLANDS VERK Karin Kollåsen 4827 FROLANDS VERK Froland Verk AS Pb 37 4661 KRISTIANSAND S Finn Johansen Boråsen 4827 FROLANDS VERK Selma Kvale 4827 FROLANDS VERK Finn Roger Fuglstad Vesterveien 21 4836 ARENDAL Torfinn M og Eydis Selås 4827 FROLANDS VERK Roald Johansen 4827 FROLANDS VERK Øyvind og Jeanett Grostøl 4827 FROLANDS VERK

Trevanntoppen boligfelt 34 6.2 Merknader til oppstartsvarsel og planprogram De innkomne merknadene er kort oppsummert. De ulike merknadspunktene er kommentert. 6.2.1 Fylkesmannen i Aust-Agder Anbefaler at konsekvensutredningen utføres iht Statens vegvesen 140. o Kommentar fra forslagstiller: Håndbok 140 legges til grunn. Anbefaler at det lages en områdeplan for Frolands verk. Peker på 50 m byggegrense mot Trevann og ber om at denne overholdes, og at det må sikres grønne korridorer ned mot Trevann slik at muligheten til å benytte vannet og tilgrensende områder året rundt ivaretas. o Kommentar fra forslagstiller: Kommunen har ikke stilt krav om områdeplan. 50 m grense vil overholdes for alle tomtene bortsett fra to på Kalvodden. Disse er lagt inn for å oppnå det tomteantallet som må til for å kompensere for kostnadene med å anlegge offentlig vei fram til delfelt B5. Se for øvrig konsekvensutredningen ang landskapsbilde og nærmiljø / friluftsliv. Fraråder nedbygging av dyrka mark. o Kommentar fra forslagstiller: Landbruksområdet er befart og vurdert i samråd med kommunens landbruksrådgiver. Fylkesmannen konkluderer med at det frarådes å bygge ut området før det er utarbeidet en mer helhetlig vurdering i kommuneplan eller områdeplan. 6.2.2 Fortidsminneforeningen Minner om gravfelt i nærheten av området, og ber om å være oppmerksom på dette i videre arbeid. o Kommentar fra forslagstiller: Kulturminnet ligger utenfor planområdet. 6.2.3 Statens vegvesen Byggegrense langs Fv42 er 50 m. o Kommentar fra forslagstiller: Nye boliger vil ligge over 200 m fra Fv42. Kryss mot Fv42 må ivaretas med utforming og siktkrav. o Kommentar fra forslagstiller: Siktkrav er kontrollert. Løsning ang kryssutforming vil tas inn i regulering av G/S-vei, derfor er plangrense satt et stykke fra Fv42. Vegvesenet minner om trygg skolevei. Ber kommunen vurdere om planområdet er egnet for utbygging før G/S-vei er etablert. 6.2.4 Agder Energi Nett AS Nevner høyspentlinje gjennom området. Denne må det tas hensyn til. o Kommentar fra forslagstiller: Det forutsettes å legge linja i bakken.

Trevanntoppen boligfelt 35 7 ENDRINGER AV PLANFORSLAGET ETTER HØRINGSRUNDE 7.1 Innsigelse fra Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse på bakgrunn av hensynet til barn og unges interesser, knyttet til størrelse og løsning for lekeareal. Planforslaget som ble sendt på høring inneholdt 1 lekeplass på 83 m 2. Etter gjennomgang med kommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling er dette endret til 4 lekeplasser, hvorav den ene er stor, og ligger ned mot Trevannet. 7.2 Renovasjon Agder Renovasjon opplyser om at det må anlegges snuplass også på private veier, dersom henteavstand til bil er over 10 m. Alternativt må det anlegges felles oppsamlingsplasser for avfall. Planen er endret for å imøtekomme dette. 7.3 Bygging i strandsone og silhuettvirkning Fylkesmannen, Fylkeskommunen og en privatperson har uttalt seg angående bygging i eksponert område, med tanke på strandsonen og på toppen av kollen. Revidert planforslag inneholder mer tilbaketrukne tomter på toppen. De er også noe senket i forhold til veien ved rundkjøringen. Videre er det lagt en begrensing på 8 m mønehøyde på tomtene som ligger ut mot Trevannet mot vest i felt B3 og B4. Tomtene ytterst på Kalvodden (B5) er senket noe. Samtidig er veien lagt mer tilpasset terrenget slik at fylling i ytterkant av de to tomtene nærmest vannet blir begrenset. Det er utarbeidet terrengsnitt som illustrerer dette. 7.4 Eksisterende boliger og boligantall I høringsutkastet var eksisterende eiendommer med bebyggelse regulert som "LNF med spredt boligbygging". Fylkesmannen og fylkeskommunen påpeker at kommunen bør vurdere en annen, mer presis regulering av eksisterende bebygde eiendommer. Etter kommunens ønske er det derfor lagt opp til boligformål. Det er imidlertid ikke lagt føring på hvor mange enheter som kan etableres på hver av de eksisterende boligeiendommene. Fylkesmannen påpeker også at det bør anvendes høyere utnytting på fulldyrka mark dersom denne skal bygges ned, eksempelvis 2- eller 4-mannsboliger i stedet for eneboliger. Det er tatt hensyn til dette, og lagt opp til at det tillates tomannsboliger på felt B6. 7.5 Faresone "Flom" Etter innspill fra NVE og fylkesmannen er det lagt inn faresone flom på kote 44.5.

VEDLEGG Vedlegg nr 1 Biologiske undersøkelser før utbygging

Vedlegg nr 1 Biologiske undersøkelser før utbygging

Trevanntoppen i Froland Biologiske undersøkelser før utbygging Av John Unsgård 1

Tittel Trevannstoppen i Froland Biologiske undersøkelser før utbygging Forfatter John Unsgård Foto: John Unsgård Forsidefoto: Trevanntoppen sett fra badeplassen ved Froland Verk Antall sider 14 Publiseringstype Digitalt dokument (pdf). Som digitalt dokument inneholder rapporten levende linker. Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig John Unsgård Falkevegen 11 4820 Froland Telefon: 47314685 epost: john.unsgaard@online.no 2

Sammendrag I forbindelse med utbygging av området Trevannstoppen ved Trevann i Froland er det gjort biologiske registreringer med henblikk å finne eventuelle viktige arter og naturtyper. Feltarbeidet har skjedd gjennom tre befaringer høsten 2013. Undersøkelsesområdet er sammensatt av flere naturtyper. Trevannstoppen og reguleringsområdet ligger på et nes ut i Trevann, og er avgrenset av vannet i vest, sør og delvis i øst. De arealene som berøres direkte av utbyggingen består i hovedsak av blåbærfuruskog med innslag enkelte små arealer med av røsslyng/blokkebærfuruskog. Selv om reguleringsområdet omfatter bratte hellinger i nord med flersjiktet blandingsskog så er disse arealene ikke direkte berørt av den foreslåtte utbyggingen. Det er ikke kjent rødlistearter fra reguleringsområdet fra før, og det er heller ikke funnet noen under dette feltarbeidet. Veien inn til reguleringsområdet. Trevanntoppen bak til venstre. 3

Forord Det er utarbeidet et forslag til reguleringsplan for området Trevannstoppen i Froland kommune. Formålet med denne rapporten er å avdekke om det finnes viktige naturtyper, og hvilke konsekvenser boligutbygging i området vil få. Prosjektet har favnet hele det regulerte området, med hovedvekt på arealene som blir direkte berørt av utbyggingen. Forfatteren takker Tor Albert Oveland ved for oppdraget, og utbygger Gunnar Gundersen for verdifulle biologiske og historiske opplysninger om det aktuelle utbyggingsområdet. John Unsgård er cand. scient. i terrestrisk økologi, og har som bokillustratør en rekke naturfaglige og botaniske publikasjoner bak seg. Forhåpentligvis bidrar denne rapporten til en best mulig forvaltning av naturverdiene ved Trevannstoppen. John Unsgård 4

Innhold 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 2 Metode 8 3 Resultater 9 3.1 Skog og vei 9 3.2 Det sentrale reguleringsområdet 9 3.3 Randsonene av reguleringsområdet 10 4 Konklusjon 12 4.1 Allmennhetens bruk av området 12 4.2 Historisk næringsdrift og dagens skog 12 4.3 Vei, vilt og våtmark 13 5 Referanser 14 5

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Rapporten er utført på oppdrag fra ved Tor Albert Oveland. Formannskapet i Froland kommune har gitt på vegne av utbygger tillatelse til å regulere et område nordvest for Trevann (gnr 20 bnr 13, 20, 41, 42, 100 og 142) på ca 100 daa til boligformål. Utbyggingstillatelse er gitt utenfor de regulære kommunale planene for utbygging av boliger i Froland kommune, under forutsetning av at veien inn til reguleringsområdet inkluderes i reguleringsplan. Undersøkelsesområdet Trevannstoppen ligger på et nes i Trevann sør for fylkesvei 42 og er i hovedsak avgrenset av Trevann i vest, sør og øst. Det er tenkt to byggetrinn. Det største ligger lengst opp på Trevannstoppen. Et eventuelt andre byggetrinn ligger ytterst lavere og lengre sør ut mot Trevann. I de overveiende deler av undersøkelsesområdet er det lite løsmasseavsetninger og til dels blankskurt berg (NGU 2009 a, NGU 2009b). Området består av Trevannstoppen, som er klart definert av bratte sider ned mot Trevann. 6

Reguleringsskisse over Trevanntoppen 7

2 Metode Rapporten er forfatter på bakgrunn av data fra tre befaringer i området. Den første 3. september 2013 sammen med grunneier, som innehar detaljkunnskap om topografi og naturforhold i området. Han har også bidratt med viktige historiske opplysninger om bruken av området fra etterkrigstiden og fram til i dag. Andre befaring 10. september 2013 omfattet videre registrering av naturtyper og eventuelt interessante arter. Deretter en konkluderende befaring for å komplettere feltarbeidet med hensyn på observasjoner. Resultatene av registreringene er holdt opp mot Håndbok 13 fra Direktoratet for Naturforvaltning hvor norske naturtyper er klassifisert og verdisatt i forhold til biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 2006). Med interessante arter forstår vi i denne rapporten arter på den norske rødlista (Kålås et al 2006). Typisk skogsinteriør fra Trevanntoppen. 8

3 Resultater 3.1 Skog og vei Registrerte naturtyper på Trevannstoppen er blokkebær/røsslyngfuruskog blåbærfuruskog, boreonemoral blandingsskog, rik veikant Veien inn til reguleringsområdet har langs deler av strekningen kvaliteter som stemmer overens med naturtypen rik veikant. Her finnes arter som geiterams, løvetann, groblad, rødkløver, hvitkløver, ryllik, bringebær, markjordbær, fuglevikke, timotei, skvallerkål, tunbalderbrå og lintorskemunn. Naturtypen kan klassifiseres som interessant i henhold til Håndbok 13, men likevel er det bare langs kortere strekninger langs veien at veikanten besitter disse kvalitetene. Veien har havnehager på hver side, hvor det i sommerhalvåret går hester på beite. Skogen på Trevanntoppen er i hovedsak blåbærfuruskog og røsslyng/blokkebær furuskog 3.2 Det sentrale reguleringsområdet I områdene som berøres direkte av den foreslåtte boligutbyggingen. varierer naturtypene i overveiende grad mellom blåbærfuruskog og blokkebær/røsslyngfuruskog, hvor blåbærfuruskog er klart dominerende. Det er noen små og flekkvise forekomster av ormetelg. Likevel er disse så små og uten sammenheng med skogsområdene, slik at valget har falt på ikke å klassifisere noen arealer som storbregnegranskog. Flekkvis i enkelte senkninger forekommer rogn og osp sammen 9

med bjørk, furu og gran. Det er noe oppsalg av ung eik, enkeltstående små osp og bjørk, men likevel ikke tilstrekkelig til å endre klassifisering til barblandingsskogtyper. Det er lite kontinuitet av død ved i området. Noe stående død ved forekommer, men kun som enkelte trær og hovedsakelig av bjørk. I blokkebær/røsslyngfuruskoglokalitetene forekommer også einer og tyttebær. Opp mot Trevannstoppen fra eksisterende vei ble det i etterkrigstiden anlagt en enkel skogsbilvei for mulig kvartsutvinning. Veien er nå kommet langt i gjengroing og fremstår i dag mer som en sti. I nedre deler av denne forekommer liljekonvall og enkelte oppslag av ung spisslønn. Det er også storfrytle, hundegress, hårfrytle, myskegress, smyle, samt forekomst av sølvbunke. Det er enkelte forekomster ad død ved i området. 3.3 Randsonene av reguleringsområdet Reguleringsområdet omfatter også de brattere sidene av Trevannstoppen, selv om disse ikke berøres direkte av utbyggingen. I de nordlige sidene domineres skogsinteriøret av barblandingsskog. Rogn, bjørk og noe eik sammen med gran og furu utgjør treartene. Skogen er fleraldret, og i noen tilfeller flersjiktet med oppslag særlig av ung eik. Det er enkelttrær av svartor. I hellingene mot vest og sør er artsutvalget noe større med ask, osp, svartor, eik, lønn, furu og gran. Det er også selje i de nedre delene av hellingene. Man burde forvente en rikere vegetasjon i feltsjiktet med denne eksposisjonen og med antatt tilsig fra de høyereliggende 10

områdene. Jordsmonnet i hellingene er likevel skrint, ofte med berggrunnen som ligger i dagen. Fuglevikke og matsyre forekommer både i området omkring skogsbilveien, og i nærheten av innfartsveien til reguleringsområdet. Det er også funn av skogsveve. Strandsonene mot Trevann er på grunn av topografien relativt smale. Her finnes også artene artene pors, svartor, selje og rogn. Det er tidligere gjort en undersøkelse av fuglefaunaen i Trevannskilen et våtmarksområde i vika vest for Trevannstoppen (Unsgård 1992). Dette området har i henhold til historiske opplysninger vært preget av gjengroing de siste tiårene. Undersøkelsen ble gjennomført på vårparten under trekket og begynnelsen av hekkesesongen, hvor andefugler utgjorde det vesentligste av funnene. Direkteobservasjon under feltarbeidet av kjøttmeis og ringdue. Rådyr har sporadisk tilhold på Trevannstoppen i følge. Det ble ikke funnet spor eller sportegn av rådyr under befaringen. 11

4 Konklusjoner 4.1 Allmennhetens bruk av området kan fortelle at områdene omkring Froland Verk tidligere var sterkt preget av menneskelig aktivitet, noe som også gjelder Trevannstoppen. Trevannstoppen er i dag ikke berørt av næringsaktivitet. Det er også liten grad av friluftsaktivitet knyttet til området, selv om grunneier og familie i noen grad bruker deler av området. Spesielt i vest må strandsonen anses å være velegnet for friluftsliv og rekreasjon, og her er det båtplasser og badeplasser. Det drives noe sportsfiske i Trevann. Reguleringsområdet Trevannstoppens vestre strand med Trekilen i bakgrunnen. Utbygging vil dermed i liten grad berøre allmennhetens bruk av områdene. Imidlertid vil utbyggingen mest sannsynlig føre til økt press på disse områdene, og det vil være tilrådelig å være oppmerksom på sannsynlig økt bruk og kanskje slitasje når utbyggingen er gjennomført. 4.2 Historisk næringsdrift og dagens skog Hogst og gjenvekst har en historikk tilknyttet Froland Verk, hvor det gjennom omfattende hogst i 1947 kun ble satt igjen frøfuruer. Det alt overveiende av skog i området som berøres direkte av utbyggingen er dermed ikke eldre enn 66 år. Hovedbyggetrinnet er lagt høyt i terrenget, og en stor del av dette er foreslått lagt på skrinn mark hvor grunnfjellet ligger i dagen. Utbyggingen vil slik man tenker å legge tomtene, nesten utelukkende berøre blåbærfuruskog samt noe blokkebær/røsslyngfuruskog. Dermed 12

ligger tomtene stort sett på skrinn mark, hvor berggrunnen ofte ligger i dagen. Det samme gjelder planlagt tilførselsvei fra eksisterende vei og inn til det regulerte boligområdet. Det er arealer med barblandingsskog og lauvskog, hvor arter som svartor, gråor, eik, rogn, bjørk og lønn finnes sammen med gran og furu. Disse ligger i de mest brattlendte terrengpartiene, og berøres ikke direkte av tomteutbyggingen. Det oppfordres imidlertid til forsiktighet for eksempel under anleggsarbeid, slik at en sparer disse brattere partiene både nord, øst og sør for selve utbyggingsområdet. Selv om det i undersøkelsen ikke er funnet spesielt sjeldne eller truede arter og naturtyper, så bør det likevel utvises aktsomhet under utbyggingen. Der det er praktisk mulig bør en tilstrebe å la skogen i disse brattere sidene stå, selv om vi med relativt god sikkerhet kan si at ingen vernemessig verdifulle naturtyper går tapt under utbyggingen. 4.3 Vei, vilt og våtmark En viktig habitattype, som gjerne knyttes til nærhet til beitemark, er såkalt rik veikant. Veien inn til området fra fylkesvei 42 er med i inkludert i reguleringsplanen. Selv om noen av artene som er karakteristiske for naturtypen rik veikant, så er det ikke sannsynlig at vi kan klassifisere kantene langs hele veien under denne naturtypen. Våtmarksområder er spesielt verdifulle, men det er ikke særskilt grunn til å tro at fuglefaunaen i våtmarksområdet Trevannskilen vil bli negativt påvirket av utbygging på Trevannstoppen. Rådyr har sporadisk tilhold på Trevannstoppen, uten at man dermed kan hevde at området har avgjørende kvaliteter som beiteområde for den lokale rådyrbestanden. Denne feltundersøkelsen foregikk i september, og undersøkelser på hekkende fuglearter lot seg dermed ikke gjennomføre. Det ble under feltarbeidet ikke observert fuglearter på norsk rødliste. Det er ikke funnet truede vegetasjonstyper ved feltundersøkelsene på Trevannstoppen (Fremstad, E. 1997, Fremstad, E. og Moen, A. 2001). Det visuelle inntrykket av det ferdig utbygde området kan bli betydelig, både fra Riksvei 42 og fra for eksempel friarealene på Froland Verks side av Trevannskilen. Det er ikke dermed sagt at synsinntrykket blir negativt. Imidlertid kan det være estetisk formålstjenlig å vurdere forandringen som vil komme i det visuelle inntrykket, slik at noe av skogen kan beholdes som et estetisk element der det er mulig. 13