Norne Årsrapport 2007 AU-UPN HNO NORN Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 77

Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 1 av 77

Tittel: Norne Årsrapport 2007 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Distribusjon: Fritt i StatoilHydrokonsernet Utløpsdato: Status 2009-02-04 Draft Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Skjegstad, Nina Omhandler (fagområde/emneord): til sjø og luft fra Nornefeltet, boring og produksjonskjemikalier. Kildesortering og avfall. Merknader: : Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: Toril Inga Røe Utvik Leder ONO HMS Utarbeidet (orginasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur: Nina Skjegstad Miljøkoordinator Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: Jan-Helge Furnesvik Leder OPS Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: Jostein Gaasemyr Produksjonsdirektør Gradering: Open Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 2 av 77

Innhold 1 Status...6 1.1 Feltets status...6 1.1.1 Status produksjonsmengder...7 1.1.2 Oppfølging av utslippstillatelsen...8 1.2 Status for nullutslippsarbeidet...10 1.2.1 Utfasing av kjemikalier...10 2 fra bore- og brønnoperasjoner...12 2.1 Brønnstatus...12 2.2 Boring med vannbasert borevæske (VBM)...12 2.3 Boring med oljebasert borevæske (OBM)...13 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske...13 3 av oljeholdig vann, inkludert løste komponenter og tungmetaller...14 3.1 av olje og oljeholdig vann...14 3.1.1 fra Norneskipet...14 3.1.2 av oljeholdig vann fra boreriggene...18 3.2 av oljekomponenter, tungmetaller med mer i produsert vann...18 3.2.1 av tungmetall i produsert vann...22 3.2.2 av radioaktivitet i produsert vann...23 4 Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier...24 4.1 Samlet forbruk og utslipp...25 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (bruksområde A)...26 4.3 Produksjonskjemikalier (bruksområde B)...28 4.4 Injeksjonskjemikalier (bruksområde C)...29 4.5 Rørledningskjemikalier (bruksområde D)...30 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (bruksområde E)...30 4.7 Hjelpekjemikalier (bruksområde F)...30 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (bruksområde G)...31 4.9 Kjemikalier fra andre installasjoner (bruksområde H)...32 4.10 Vannsporstoff...32 5 Evaluering av kjemikalier...33 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier...33 5.2 Borekjemikalier...35 5.3 Produksjonskjemikalier...36 5.4 Injeksjonskjemikalier...37 5.5 Rørledningskjemikalier...38 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...38 5.7 Hjelpekjemikalier...39 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 3 av 77

5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...40 5.9 Kjemikalier fra andre installasjoner...41 5.10 Reservoarstyring...41 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...42 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoffer i kjemikalier...42 6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige stoffer som tilsetning i produkter...42 7 til luft...44 7.1 ved lagring og lasting av olje...47 7.2 Diffuse utslipp...48 7.3 Bruk og utslipp av gass-sporstoffer...48 8 Akutte utslipp...49 8.1 Akutte oljeutslipp...49 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og boreslam...50 8.3 Akutte utslipp til luft...51 9 Avfall...52 10 Vedlegg...56 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold i hver vanntype...56 10.2 Massebalanse kjemikalier etter funksjonstype...58 10.3 til luft...71 10.4 Prøvetaking og analyser...71 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 4 av 77

Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Nornefeltet i 2007. Brønnstrøm fra Urd (Stær og Svale) prosesseres på Norneskipet sammen med brønnstrømmen fra Nornefeltet. Aktivitetene på Urd blir rapportert gjennom egen rapportering, mens kjemikalier i produksjonsprosessen og utslipp til luft og sjø som skjer fra Norneskipet rapporteres i herværende rapport. Alve er en ny satellitt som planlegges faset inn i 2008. Kontaktperson hos operatørselskapet er: Nina Skjegstad (tlf: 77 04 50 00; direkte innvalg mobil 916 16 8 54) Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 5 av 77

1 Status 1.1 Feltets status Norne er et olje- og gassproduserende felt (Norne Unit) og består av produksjonslisens 128B som 30.1. 1998 ble fradelt utvinningstillatelse 128, tildelt i konsesjonsrunde 10B 28.02.1986, i blokk 6608/10 og 6608/11 på Trænabanken utenfor Helgelandskysten. I 2001 var det som kjent en justering som følge av Statoils privatisering med påfølgende navneendring samt at statens engasjement ble overtatt av Petoro (fra SDØE). I 2005 overtok Statoil Norske Shell sin andel (6,0 %) slik at eierskapet pr 31.12.2006 er: Rettighetshavere på feltet fra 31.12.2006 er: Petoro AS 54,0 % StatoilHydro ASA 31,0 % operatør StatoilHydro AS 8,1 % ENI Norge A/S 6,9 % Utvikling av Norne startet i 1993 basert på resultatene fra 2 positive letebrønner boret i 1991 og 1993. Arbeidet med produksjonsanlegget ble igangsatt mars 1995 og produksjonstart på feltet var 6.11.1997. srapporten omhandler Norne Produksjonsinnretning (heretter kalt Norneskipet), og de flyttbare bore-riggene Transocean Arctic (januar), Polar Pioneer(mars-mai), Stena Don (mai, f.o.m. august t.o.m. desember). Totalt er det registrert 131 riggdøgn på Nornefeltet i 2007 (eksklusive aktiviteter på Urd). Norne hovedfelt består i dag av 6 bunnrammer, hvorav 2 har injektor-brønner og 4 har produsenter. Den sist utbygde rammen er K-rammen som til nå har 3 produsentbrønner. Her er det i løpet av 2007 boret og satt i produksjon 1 produsentbrønn. Olje og gass produseres på Norneskipet, og produksjon fra Urd ble påkoblet Norneskipet medio november 2007. Produsert olje lagres på skipet før lasting på feltet for ilandføring med tankskip. I 2007 var oljeproduksjonen fra Nornefeltet 4,274 mill Sm 3 og brutto gassproduksjon 652,7 mill Sm 3. I tillegg prosesserte Norneskipet 0,846 mill Sm 3 olje og knapt 62 mill Sm 3 gass fra Urd, d.v.s. en total oljeproduksjon på Norneskipet på 5,120 mill Sm 3 og prosessert gassvolum 714,7 mill Sm 3. Det ble ikke injisert gass på Nornefeltet i 2007. mens 100,6 mill Sm 3 benyttes som brenngass for turbiner og knapt 7,3 mill Sm 3 (1,02 %) ble brent over fakkel. Gasseksporten har pågått mesteparten av året; eksportgassen fra Norne pumpes via Åsgard Transport til Kårstø. Vedrørende vanninjeksjon er det i alt vesentlig brukt sjøvann for trykkstøtte, men det er også reinjisert noe produsert vann, som oftest i forbindelse med vann fra scaleoperasjoner i produksjonsbrønner og brønnoperasjoner. Produsert vannmengde i 2007 var 6,3 mill m 3 basert på målte verdier fra vannmåler. Reinjisert vannmengde var målt til 167 791 m 3, mens 6,2 mill m 3 ble sluppet over bord til sjø. Nornefeltet (hovedfeltet) er forventet avsluttet i år 2021. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 6 av 77

1.1.1 Status produksjonsmengder Tabell 1.0a Oversikt over forbruk på Nornefeltet 2007 Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 0 809 911 764 242 7 862 421 534 000 Februar 0 1 249 399 1 784 947 7 992 564 150 000 Mars 0 1 426 061 389 800 9 105 137 400 000 April 0 1 381 420 936 600 8 941 813 200 000 Mai 0 1 395 295 601 000 9 066 637 545 000 Juni 0 1 076 687 384 964 8 815 788 430 000 Juli 0 1 135 258 478 300 8 243 545 200 000 August 0 1 212 808 370 300 8 822 178 0 September 0 1 120 555 574 900 7 880 403 650 000 Oktober 0 1 220 973 350 400 7 794 503 1 000 000 November 0 1 128 472 301 200 7 312 918 258 000 Desember 1 240 927 329 000 8 798 063 750 000 Tabell 1.0b Status produksjon 0 14 397 766 7 265 653 100 635 970 5 117 000 Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 254 217 254 217 0 50 851 339 3 858 500 313 557 9 780 Februar 299 684 299 684 0 55 703 504 4 295 000 420 511 10 937 Mars 302 932 302 932 0 52 664 927 4 156 700 437 631 10 413 April 290 609 290 609 0 49 071 952 3 891 300 459 694 9 275 Mai 327 945 327 945 0 49 284 499 3 860 000 498 837 9 542 Juni 318 195 318 195 0 59 211 530 4 826 300 439 235 12 159 Juli 371 814 371 814 0 55 953 782 4 471 000 482 684 11 627 August 414 042 414 042 0 58 992 819 4 742 000 528 045 12 760 September 437 025 437 025 0 57 076 359 4 580 300 526 491 12 506 Oktober 438 346 438 346 0 58 573 035 4 105 200 555 418 11 703 November 416 689 416 689 0 53 038 629 4 164 800 576 065 12 336 Desember 402 788 402 788 0 52 325 294 4 018 600 615 716 11 866 4 274 286 4 274 286 0 0 652 747 669 50 969 700 5 853 884 134 904 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 7 av 77

Tabell 1.4 og 1.5 er gitt av Oljedirektoratet. Diesel mengden blir rapportert halvårlig fra StatoilHydro til Oljedirektoratet. Mengden som blir rapportert er bunkret mengde diesel. Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og 7 kan således forekomme. Mengden i kapittel sju er forbruket pr. mnd, i tillegg til at forbruket til flyttbare innretninger er inkludert. Figur 1.1 viser produksjonsprofilene som ble brukt til RNB 2008 rapporteringen, samt historiske data rapportert i tidligere årsrapporter. Figur 1.2 viser utvikling i utslipp av produsert vann basert på historiske data fra årsrapportene, samt prognoser fra RNB 2008 for produsert vann ut feltets levetid. Fig 1.1 Produksjonsprofil og årsprognoser for Nornefeltet i 1000 m3 12000 2500 10000 2000 Mill Sm3 gass 8000 6000 4000 1500 1000 1000 Sm3 olje 2000 500 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0 Gass Olje 1.1.2 Oppfølging av utslippstillatelsen Norne fikk 04.05.2006 oppdatert sin rammetillatelse for Norne hovedfelt, samt utslippstillatelse for boring-, brønn- og RFO (rørlegging) på K-rammen. Tabell 1.1.1 viser utslippstillatelsen. Det er videre gitt kommentarer til forbruk og utslipp av svart og rødt stoff, sett i forhold til rammer. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 8 av 77

Tabell 1.1.1 Gjeldende utslippstillatelse Nornefeltet (f.o.m. 2006) stillatelser Dato Referanse Bore-, brønn-, og RFO (rørlegging) aktiviteter på K-rammen, samt oppdatering av eksisterende rammetillatelse for Norne 04.05.2006 SFT - 2002/129-124 Det har ikke ikke vært brudd på utslippstillatelsen, verken for bore- og brønn kjemikalier, eller produksjonskjemikalier. Svart stoff Rammen for bruk og utslipp av svart stoff gjelder gjengefettet Lube Seal API mod i forbindelse med WOR (work over riser). Denne rammen er ikke overskredet. Statoil Marin Gassolje (diesel) har vært klassifisert som gul. En gjennomgang med leverandør har bekreftet at produktet inneholder et lovpålagt fargestoff for å skille produktet fra vanlig avgiftspliktig diesel. Fargestoffet som tilsettes med 10 mg/l er vurdert å være både bioakkumulerende og lite nedbrytbart. Statoil Marin Gassolje er derfor reklassifisert som svart. Bruk av diesel i brønnbehandling medfører normalt ikke utslipp. Tabell 1.1.2 Svarte kjemikalier Handelsprodukt Tillatelse Reelt forbruk/utslipp i 2007 Lube Seal API modified 2,1 kg utslipp 0,05 kg utslipp Rødt stoff Akutt utslipp av 14 m 3 oljebasert borevæske forårsaket utslipp av 19,5 kg rødt stoff. Hendelsen er beskrevet i kapittel 8. Tabell 1.1.3 Røde kjemikalier Bruksområde Ramme forbruk (kg) Ramme utslipp (kg) Reelt i 2007 Bore- og brønnkjemikalier, inkl. hjelpekjemikalier 60 096 7 258,8 tonn forbruk 20 kg utslipp* Produksjonskjemikalier, inkl. hjelpekjemikalier 600 000 225 251 400 kg forbruk 0,162 kg * av 20 kg rødt stoff beror på en feil føring av et akutt utslipp i StatoilHydros miljødatabase. et er ført sammen med det planlagte forbruket/utslippet, men mengden tilsvarer utilsiktet utslipp av røde komponenter i oljebasert slam. Forbruk av rødt stoff i bore- og brønnkjemikalier er kjemikalier i oljebasert borevæske, mens rødt stoff av produksjonskjemikaliene er vokshemmer tilsatt i eksportstrømmen. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 9 av 77

1.2 Status for nullutslippsarbeidet Norne fortsetter å ha fokus på vannhåndtering. Norne oppnådde et historisk lavt olje-i-vann tall i 2007. Kapasitetsgrensen på Epcon-anlegget er nær, men det planlegges utvidet kapasitet fra 2009. Tabell 1.2.1 Status på identifiserte tiltak Teknologibeskrivelse Status Kommentarer Norneskipet Epcon CFU Optimalisering av sandvasking og jetting Bytte til mer miljøvennlige kjemikalier Mer miljøvennlig produksjon Tilfredsstillende rensing. Oppgradering av sykloner Implementert: Våren -05 (flokkulant) God drift av anlegg. Løpende oppgradering Løpende i samarbeid med leverandører Tilsats av flokkulant (f.o.m. våren 2005) har bedret olje-i-vann fra avgassingstank. Jobber med å optimalisere dosering og ser et potensial for å oppnå et lavere totalforbruk. Bore- & brønnaktiviteter Optimalisering av kjemikalier, gjenbruk og redusert bruk av borevæsker. TTRD (Thu Tubing Rotary Drilling) Dette er en type sidesteg der en borer gjennom produksjonsrøret og inn i reservoar med en typisk 5 ¾ borekrone. Implementert Løpende oppfølging mot borevæskeleverandør. Alternativet vil i noen tilfelle være 12 ¼ hull med 8 ½ sidesteg. Der TTRD er løsningen, vil det bli en positiv miljøeffekt p.g.a. mindre hullstørrelser, færre seksjoner og mindre forbruk og eventuelt utslipp av borevæske/kjemikalier. 1.2.1 Utfasing av kjemikalier Produksjons-, avleirings- og hjelpekjemikalier, drift Tabell 1.2.2 viser oversikt over kjemikalier som har vært i bruk på Nornefeltet i 2007 og som grunnet klassifisering er på en generell utfasningsliste. Tabell 1.2.2 Oversikt over kjemikalier som har vært i bruk på Norneskipet i 2007 og skal prioriteres for utfasing Kjemikalie for substitusjon Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt produkt Produksjonskjemikalier 20.01.99 (intern Vokshemmer Har hatt dialog med ulike Flexoil CW 288 -er på langtidstest. Start juni 2007. Har vurdering for CF-2315/ Dyno PI-7044 kjemikalieleverandører kun vært brukt Flexoil fra september 2007. CF-2067) TROS SOC 313 Endelig dato ikke fastlagt Brukt 1 uke på test i 2007. Hjelpekjemikalier Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 10 av 77

Oceanic HW 443nd Er under løpende vurdering HW443 (med fluoresin) ble erstattet med SW-40 nd feb.- 06, men pga. korrosjonsproblemer ble HW443 nd faset inn. I løpet av 2007 er det rapportert bruk av både HW443 og HW443nd. R-MC G21 C/6 Er under løpende vurdering Ikke brukt i 2007. Ikke aktuelt for bruk. Bore- og brønnkjemikalier Tabell 1.2.3 viser en oversikt over B&B-kjemikalier som skal prioriteres for utfasing. Tabell 1.2.3 Oversikt over bore- og brønnkjemikalier som har vært i bruk på Nornefeltet i 2006 og skal prioriteres for utfasing Kjemikalie for Vilkår stilt, substitusjon dato Status substitusjon Nytt kjemikalie Boring & brønn Flere alternativ har vært testet, men ingen Carbomul HT av disse har god nok kjemi til å erstatte 01.01.2007 Carbomul HT. Arbeidet med å finne fullverdig erstatter fortsetter. Nytt kjemikalie er under uttesting. Carbogel 1 01.01.2007 Carbotrol A9HT 01.01.2007 Eccomul E 01.01.2007 Bestolife 3010 ULTRA 01.01.2007 Dette er en leire som ikke brytes ned. Ingen erstatning funnet så langt; ingen Miljørisikoen er lav, og kjemikaliet prioriteres utslipp av dette stoffet. Produktet har ikke p.t. for utfasing. fått nytt navn, CARBOGEL, og er 100 % gult. To fullgode alternativer som p.t. er under uttesting og HOCNF-registrering Flere alternativer har vært testet, men ingen av disse har god nok kjemi til å erstatte Eccomul E. Arbeidet med å finne fullverdig erstatter fortsetter. Det pågår testing av en mulig erstatter. Norne vil følge opp dette arbeidet og skifte ut dersom dette er HMS-messig forsvarlig. FL-1790 er tatt i bruk som enten erstatning eller substitutt til Carbotrol A9HT. Ingen erstatning funnet så langt; ingen utslipp av dette stoffet Jet Lube Seal Guard ECF OCR 325 AG 01.01.2007 Det pågår testing av en mulig erstatter. Norne vil følge opp dette arbeidet og skifte ut dersom dette er HMS-messig forsvarlig. Jet Lube Seal Guard ECF Lube Seal Api mod. 01.01.2007 Brukes kun på WOR. Jet Lube Seal Guard ECF Oceanic HW-443 m/ fluorescein (0,003%) Utfaset Oceanic SW-40 Oceanic SW-40 1.Q.2006 Oceanic SW-40 nd (= uten fargestoff) er anbefalt tatt i bruk for Nornefeltet Oceanic SW-40 nd Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 11 av 77

2 fra bore- og brønnoperasjoner 2.1 Brønnstatus Boreaktivitetene på Norne hovedfelt har vært utført av boreriggene Polar Pioneer og Stena Don. I tillegg var det en liten aktivitet av Transocean Arctic (TOA) på nyåret 2007. Riggen måtte vente til over nyttår pga. været for å avslutte de aktivitetene de ellers hadde planlagt avsluttet i 2007. Polar Pioneer boret K-4 på K-rammen på våren. Stena Don var på Urd (H-rammen) i april-mai. Riggen forlot feltet i slutten av mai, men kom tilbake i begynnelsen av august og lå på Nornefeltet ut året. Det har totalt vært 131 riggdøgn på Nornefeltet i 2007, 194 riggdøgn i 2006. Det er boret med både vannbasert og oljebasert borevæske på Norne hovedfelt i 2007. Det er utført bore og/eller brønnaktiviteter på B-, F-, E- og K-rammen dette året. I tillegg er det utført lett intervensjon på J-rammen (J-1 H). På K-rammen er oljeprodusenten 6608/10 K-4 H boret og komplettert. På brønn K-4 H er det boret topphullseksjonene 36 og 17 ½, samt reservoarseksjon 12 ¼ og 8 ½. Det ble boret med vannbasert borevæske på topphullseksjonene og oljebasert borevæske på reservoarseksjonene. På B- og J-rammene ble det i 2007 utført lett brønnintervensjon på henholdsvis B-4 DHT2 og J-1 H. På E-rammen ble E-2 AH plugget, og E-2 BH boret. På brønn E-2 BH ble reservoarseksjon 8 ½ boret med oljebasert borevæske mens 6 seksjonen ble boret med vannbasert borevæske. Ved boring av denne seksjonen ble borevæsken tilsatt tritiert vann (H3). Det foreligger tillatelse fra Statens Strålevern for denne operasjonen. På F-rammen ble den gamle brønnbanen F-4 H plugget, og så ble sidesteget F-4 AH boret og komplettert. På denne brønnen ble reservoarseksjonene 12 ¼ og 8 ½ boret med oljebasert borevæske. Bruk og utslipp av vann- og oljebaserte borevæsker, samt disponering av kaks framkommer i tabell 2.1 til 2.4. 2.2 Boring med vannbasert borevæske (VBM) Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 6608/10-K-4 H 1 993 1 993 0 0 0 POLAR PIONEER 6608/10-E-2 BH 1 178 234 0 944 0 STENA DON 6608/10-F-4 H 0 0 0 0 0 STENA DON 3 171 2 227 0 944 0 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 12 av 77

Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Teoretisk Total mengde Eksportert av Masse Sendt Brønnbane Lengde (m) hullvolum kaks generert borekaks til borekaks til borekaks borekaks til Innretning (m3) andre felt sjø injisert land 6608/10-K-4 H 1 098 236 707 0 592 0 0 POLAR PIONEER 6608/10-E-2 BH 466 9 26 0 26 0 0 STENA DON 6608/10-F-4 H 0 0 0 0 0 0 0 STENA DON 1 564 732 0 617 0 0 2.3 Boring med oljebasert borevæske (OBM) Tabell 2.3 Bruk og utslipp av oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 6608/10-K-4 H 664 0 0 484 139 POLAR PIONEER 6608/10-E-2 BH 6608/10-F-4 AH 188 0 0 142 46 STENA DON 859 0 0 338 521 STENA DON 1 712 0 0 965 706 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 6608/10-K-4 H 4 825 305 916 0 0 0 916 0 0 POLAR PIONEER 6608/10-E-2 BH 6608/10-F-4 AH 1 130 41 124 0 0 0 124 0 0 STENA DON 2 630 192 575 0 0 0 575 0 0 STENA DON 8 585 538 1 614 0 0 0 1 614 0 0 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 13 av 77

3 av oljeholdig vann, inkludert løste komponenter og tungmetaller 3.1 av olje og oljeholdig vann 3.1.1 fra Norneskipet Produsert vann Systemets oppgave er å samle produsert vann fra innløpsseparator, testseparator og vannutskiller ("coalescer"), og fjerne olje slik at månedlig snitt ikke overstiger OSPAR-konvensjonens maksimum på 30 mg olje/liter vann, før vannet slippes overbord til sjø eller reinjiseres. Sand som ikke tas ut i sandfelle vil felles ut i innløpsseparatoren og testseparatoren, og fjernes ved spyling (jetting) ved jevne mellomrom. Det er også opplegg for jetting i vannutskiller og avgassingstank for produsert vann. Sandsyklonene kjøres kontinuerlig, og sand fra sandsyklonene vaskes i sandvaskeanlegget til ønsket renhet, for så å ledes overbord. Avgassings-tanken har neddykket innløp. Små oljedråper som ikke er skilt ut i hydrosyklonene vil gjennom flotasjon bli dratt til vannoverflaten ved hjelp av oppløst gass. Oljelaget på vannoverflaten dreneres til lukket avløp (lagertank for eksportolje). Et siste rensetrinn, Epcon CFU, er installert og implementert i prosessen i mars 2006. Dette er et system av flotasjonsceller som skal tilfredsstille Nornes nullutslippskrav til rent utløp til sjø. Avgassingstank og Epcon CFU er designet for en vannmengde på opptil 20.000 m 3 /døgn, men systemet har ved flere døgn i 2007 hatt større påslag uten at dette har gitt signifikant dårligere kvalitet på utslippsvannet. Skisse over systemet er gitt i figur 3.1.1. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 14 av 77

Figur 3.1.1 Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann olje Olje til lagertanker olje Coalescer Avgasnings tank Innløp separator Testseparator Sandsyklon Hydrosykloner Epcon CFU Prod.vann Dreneringstank Drensvann til injeksjon Dreneringsvann Systemets oppgave er å drenere bort alt vann fra dekk; så som regn, sjøsprøyt, spylevann og eventuelt oljespill fra utstyr. Vannet dreneres til oppsamlingstank for separasjon av olje og vann. Oljen pumpes til lagertank for eksport, mens vannet blir periodisk injisert til formasjon sammen med sjøvann. Norneskipet injiserer alt dreneringsvann sammen med sjøvann, og har ikke fortrengningsvann. Total mengde produsert vann til utslipp er øket med vel 6,6 %, fra 5753,8 m 3 i 2006 til 6130,7 m 3 i 2007 (inkl. Urd). Tabell 3-1a viser samlede utslipp av produsert vann fra Nornefeltet eksl. Urd. Mengde reinjisert produsert vann (PWRI) i 2007 ble målt til 167,8 m 3, hvilket tilsvarer ca. 2,7 %. Produsert vann til reinjeksjon skjer oftest i forbindelse med tilbakestrømming etter avleiringskampanjer, der brønnstrøm med høy andel av brukte kjemikalier reinjiseres. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 15 av 77

Tabell 3.1.1 av olje og oljeholdig vann fra Norne Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmeng de (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 5 777 504 0 0 6.66 41.1 167 791 6 180 540 0 517 962 0 Fortregning 0 0.00 Drenasje 0 0.00 Jetting 0 1.5 5 777 504 0 42.6 167 791 6 180 540 0 517 962 0 Tab 3.1.2 av olje og oljeholdig vann Urd Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannme ngde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 353 218 0 0 0 0 0 0 353 218 0 0 Fortregning 0 0 Drenasje 0 0 353 218 0 0 0 0 353 218 0 0 Produsert vann Figur 3.1.2 viser gjennomsnittlig oljekonsentrasjon (mg/l), mengde olje og mengde produsert vann (1000 m3) i perioden 1997-2007. Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon var 6,7 mg/l i 2007, mot 14,2 mg/l i 2006. Det har ikke vært overskridelser av 30 mg/l grensen for gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann i noen av årets måneder. Selv om mengden produsert vann har økt fra 2006 til 2007 er total mengde olje halvert i samme periode. Dette synliggjør effekten av Epcon-anlegget, som bidrar til den historisk lave oljekonsentrasjonen i utslippsvannet fra Norne. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 16 av 77

Figur 3.1.2 Histogram for oljekonsentrasjon og oljeinnhold i produsert vann (Norne og Urd) Norne produsert vann, 1997-2007; Oljekonsentrasjon, oljemengde og vannvolum Tonn olje/ Oljekonsentrasjon (mg/l) 22,6 24,1 90 80 70 60 50 40 36,9 33,0 31,9 30 26,0 26,1 20 16,3 14,2 10 6,7 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1000 m3 vann Vannvolum (m3) Oljekonsentrasjon (mg/l) Oljemengde Dreneringsvann Som nevnt tidligere pumpes dreneringsvannet i kampanjer sammen med sjøvann til injeksjon. Jettevann Det er gjennomført olje-i-vann analyser av utslippsvann i forbindelse med rapporterte jetteoperasjoner. Det ble totalt sluppet ut 62501m 3 vann på sjøen i forbindelse med 164 jetteoperasjoner av henholdsvis innløpsseparator, testseparator, coalescer og avgasningstank, til sammen inneholdende 2339 kg olje, tilsvarende 37,4 mg/l. Jettevannet er sluppet til sjø sammen med produsert vann. Jettesand Det ble bare analysert på en prøve av olje på sand i 2007. Totalt utslippsvann Månedsmiddel for utslippsvann av produsert vann inkludert jetting er gjengitt i tabeller i kapittel 10.4 for produsert vann og jettevann. Prøvetaking, analyser og rapportering av olje-i-vann Det tas analyser av gjennomsnittlig, daglig oljeinnhold i produsert vann, samt prøver når det forekommer utslipp av annet oljeholdig vann (f.eks jetting). Analysene er foretatt etter NS9803. Analysene er gjennomført etter plan. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 17 av 77

Kontrollanalyser gjennomføres hos uavhengig laboratorium (PKS, Mongstad) hver måned. Resultatene viser at avviket mellom analyser utført på produksjonsskipet og på land i er tilfredsstillende i henhold til selskapets interne krav. Resultater fra kontrollanalysene er tilgjengelige ved forespørsel. 3.1.2 av oljeholdig vann fra boreriggene av oljeholdig vann skjer kun i forbindelse med vasking av brønn under komplettering. Returvæsken blir filtrert og sluppet ut forutsatt et oljeinnhold < 30 mg/l. Øvrig oljeholdig vann sendes til land for håndtering. Det er ikke sluppet ut oljeholdig vann med oljekonsentrasjon over 30 mg/l fra noen av riggene som har vært på Nornefeltet i 2007. 3.2 av oljekomponenter, tungmetaller med mer i produsert vann Prøver for aromater, fenoler og metaller er tatt to ganger (vår og høst) og veiet gjennomsnitt er brukt i rapporteringene. Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/MS, modifisert EPA 200.7 og 200.8. Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå inteferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter metode M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjonsgrensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos West-Lab etter metode M-036 basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA) og Sintef ihht Mod EPA 8270. Radioaktivitet er målt hos IFE. SFT påpekte i de generelle kommentarene til fjorårets rapporter at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros forskningslaboratorier har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som en til nå vet påvirker analysene av det produserte vannet. Analyseparametre Olje i vann BTEX Faktorer som kan gi variasjon Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsert vann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsert vann (bruk av kjemikalier) Reservoaravhengig, forventer lave konsentrasjoner fra tunge oljer Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 18 av 77

SVOC Forhøyede BTEX-verdier kan forekomme dersom naturgass brukes til trykkstøtte, eller ved bruk av kondensat (som i C-tour) Prøvetaking er kritisk for komponenter bundet til partikler (PAH) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Organiske syrer Elementer Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsert vann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsert vann (bruk av kjemikalier) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Hyppig bruk av biosider kan gi forhøyet konsentrasjon av syrer. Behandlingsanlegg for produsert vann reduserer ikke konsentrasjonen av organiske syrer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) For å redusere usikkerheten knyttet til analyse av organiske komponenter og innholdet av tungmetaller er det besluttet at disse analysene skal gjennomføres fire ganger pr år fra 2008 for felt som har store vannmengder. I tillegg vil det bli utarbeidet felles beskrivelser av hvordan prøvene skal tas. Forkortelser BTEX: PAH: VOC: SVOC: Ni: Cr: Mo: Fe: Sn: Pb: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer Nikkel Krom Molybden Jern Tinn Bly Radioaktivitet (Radium, 226Ra) bestemmes på IFE (Institutt for Energiteknikk) ved å ekstrahere ut datter (222Rn), som telles ved hjelp av radondetektor RD 200. Tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 52 668 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 19 av 77

Tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 59 388 Toluen 61 131 Etylbenzen 2 256 Xylen 16 982 139 757 Tabell 3.2.10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 6 181 Eddiksyre 2 374 800 Propionsyre 249 963 Butansyre 43 028 Pentansyre 15 451 Naftensyrer 15 451 2 704 875 Tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* 3 675.00 C1-naftalen 3 563.00 C2-naftalen 1 138.00 C3-naftalen 511.00 Fenantren* 104.00 Antrasen* 1.48 C1-Fenantren 98.80 C2-Fenantren 100.00 C3-Fenantren 14.40 Dibenzotiofen 22.90 C1-dibenzotiofen 37.30 C2-dibenzotiofen 44.30 C3-dibenzotiofen 1.92 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 20 av 77

Acenaftylen* 2.97 Acenaften* 14.60 Fluoren* 77.40 Fluoranten* 1.79 Pyren* 3.09 Krysen* 1.73 Benzo(a)antrasen* 0.68 Benzo(a)pyren* 0.31 Benzo(g,h,i)perylen* 0.25 Benzo(b)fluoranten* 0.74 Benzo(k)fluoranten* 0.06 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.06 Dibenz(a,h)antrasen* 0.19 9 417.00 Tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum NPD) NPD (kg) 9 313 Tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 3 884 2007 Tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fender) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 20 786.0 C1-Alkylfenoler 26 789.0 C2-Alkylfenoler 10 434.0 C3-Alkylfenoler 3 997.0 C4-Alkylfenoler 1 402.0 C5-Alkylfenoler 279.0 C6-Alkylfenoler 5.2 C7-Alkylfenoler 2.2 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 21 av 77

C8-Alkylfenoler 1.5 C9-Alkylfenoler 0.2 63 697.0 Tabell 3.2.7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 41 219 Tabell 3.2.8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 1681.9103502 Tabell 3.2.9 Prøvetaking og analyser av produsert vann (sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 9.09 3.2.1 av tungmetall i produsert vann Tabell 3.2.1 viser den totale utslippsmengden av tungmetaller fra produsert vann. I kakediagram figur 3.2.3 er vist beregnet mengde av tungmetaller i kg i produsert vann 2007. Tabell 3.2.11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 3.1 Bly 14.8 Kadmium 0.3 Kobber 26.2 Krom 4.5 Kvikksølv 0.1 Nikkel 4.9 Zink 28.9 Barium 3 935.0 Jern 53 797.0 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 22 av 77

Tungmetaller 2007 5 % 0 % 32 % 6 % 35 % 4 % 0 % Arsen Bly 18 Kadmium % Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.2.3 Fordeling i kg av tungmetaller (eksl. Fe og Ba) i produsert vann. 3.2.2 av radioaktivitet i produsert vann Tabell 3.2.12 viser den totale utslippsmengden av radioaktive komponenter i produsert vann. For hver døgnprøve som tas av produsert vann, tas en gitt mengde over i en samleflaske, som så sendes månedlig til laboratoriet. 1 gram tilsvarer 37 GBq (Giga Bequerel); innhold av radioaktivt stoff i produksjonsvann fra Nornefeltet var i 2007 ca 21,54 GBq, d.v.s. noe i underkant av 600 mg. Det må bemerkes at prøven for desember er når Årsrapport 2007 ferdigstilles enda ikke ferdig analysert og rapportert fra laboratoriet. Om vi antar desember representerer et gjennomsnitt for de øvrige 11 månedene i 2007, dvs. 1,96 GBq pr. måned, kommer vi opp i ca. 635 GBq for hele 2007. Tabell 3.2.12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 10 780 036 063 228Ra 8 432 728 776 210Pb 2 330 805 245 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 23 av 77

4 Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i miljøregnskapsdatabasen Teams som ved hjelp av feltspesifikk informasjon beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log P ow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte K ow -verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir K ow -verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs. kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs. en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S- fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. I vedlegg 10.2 er massebalanse for alle kjemikaliene pr. bruksområde presentert, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 24 av 77

4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser det samlede forbruk og utslipp av kjemikalier på Nornefeltet i 2007, mens Figur 4.1 sammenligner forbruk og utslipp fra 1997 til 2007. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier i 2007 Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 6 747 849 827 B Produksjonskjemikalier 3 339 2 861 90 C Injeksjonskjemikalier 1 672 2 0 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 182 86 3 F Hjelpekjemikalier 73 51 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 246 0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 12 259 3 848 920 Figur 4.1 viser at forbruk av kjemikalier på Nornefeltet har hatt en økning fra 2006 til 2007. Den største andelen av økningen er i forbruk av borekjemikalier. Av prosesskjemikaliene er det først og fremst metanol (hydrathemmer) det er et økende forbruk av. Dette henger sammen med økende vannproduksjon. Av borekjemikaliene er det i gruppen vektstoffer (bl.a. sement og ilmenitt) man ser økningen har vært i 2007. Dette forklares med plugging av brønner i forbindelse med boring av sidesteg. En brønn var det også ekstra problemer med, noe som førte til ekstra forbruk av borekjemikalier enn planlagt. De totale utslippene av kjemikalier har til tross for økt forbruk vært lavere i 2007 enn i 2006. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 25 av 77

Forbruk og utslipp av kjemikalier; 1997-2007 14000 12000 Tonn kjemikalie 10000 8000 6000 4000 2000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Figur 4.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier for årene 1997-2007 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 0.02 0.0008 0.02 2 Korrosjonshemmer 0.48 0.0217 0.41 3 Avleiringshemmer 595.00 21.6000 411.00 5 Oksygenfjerner 3.26 0.1470 2.79 7 Hydrathemmer 82.40 9.7900 57.50 9 Frostvæske 3.56 0.1600 3.05 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 30.00 28.7000 0.00 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 26 av 77

11 ph regulerende kjemikalier 30.70 2.8500 9.41 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 2 061.00 655.0000 0.00 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 487.00 1.1900 0.00 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 56.00 9.1400 18.70 21 Leirskiferstabilisator 537.00 102.0000 26.80 22 Emulgeringsmiddel 24.40 0.0330 0.00 23 Gjengefett 1.00 0.0706 0.00 24 Smøremidler 2.89 0.0120 0.00 25 Sementeringskjemikalier 35.10 2.1800 0.45 26 Kompletteringskjemikalier 336.00 15.1000 287.00 27 Vaske- og rensemidler 7.10 0.3200 6.07 29 Oljebasert basevæske 357.00 0.5490 0.00 37 Andre 2 098.00 0.2040 3.87 6 747.00 849.0000 827.00 Bore- og brønnkjemikalier 1997-2007 12000 10000 1000 tonn 8000 6000 4000 2000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Figur 4.2 Forbruk og utslipp av B&B-kjemikalier på Nornefeltet for årene 1997-2007. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 27 av 77

4.3 Produksjonskjemikalier (bruksområde B) Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell 10.5.2. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I løpet av 2007 ble fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier målt både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemiklaier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S- fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell 4.2.2 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 290 250 6.8 6 Flokkulant 35 6 1.3 7 Hydrathemmer 2 826 2 386 73.2 15 Emulsjonsbryte 188 29 1.3 3 339 2 671 82.6 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 28 av 77

Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier; 1997-2007 4000 3500 3000 Tonn kjemikalier 2500 2000 1500 1000 500 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Figur 4.3.1 Forbruk av produksjonskjemikalier for årene 1998-2007 Økning av produksjonskjemikalier fra 2001 til 2007 henger sammen med økt tilsats av hydrathemmer (metanol). 4.4 Injeksjonskjemikalier (bruksområde C) I tillegg til bruk av avleiringshemmerne MI SI-4470, og MI SI-4538 (til Urd-brønner) samt hydrathemmer, har det i hele 2007 blitt tilsatt gjødsel et s.k. MIOR-kjemikalie (MIOR = Microbial Improved Oil Recovery), som i utgangspunktet tilsettes for økt oljeutvinning. Det brukte kjemikaliet er en natriumnitratoppløsning tilsatt hovedsakelig for å stimulere bakterievekst i reservoaret. Imidlertid synes kjemikaliet også, med det volum som injiseres på dagens nivå, å gi god kontroll med utvikling av H2S i forbindelse med sjøvannsinjeksjon. Tabell 4.2.3 viser oversikt over forbruk av injeksjonskjemikalier. Tabell 4.2.3 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 147 0.05 0 37 Andre 1 525 1.53 0 1 672 1.58 0 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 29 av 77

4.5 Rørledningskjemikalier (bruksområde D) Det er ikke lagt rør mellom Urd og Norne i 2007. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (bruksområde E) Tabell 4.2.5 viser oversikt over bruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier, som i likhet med foregående år har vært TEG, Tri-etylen-glykol, til gasstørking. Figur 4.5 viser utvikling i forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i årene 1997-2007. Tabell 4.2.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i 2007 ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 182 85.6 2.92 182 85.6 2.92 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier; 1997-2007 250,0 Tonn rørledningskjemikalier 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier for årene 1997-2007 4.7 Hjelpekjemikalier (bruksområde F) Tabell 4.2.6 viser forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier; her er også tatt med forbruk av hydraulikkvæske og vaskemidler på riggene (Stena Don, Polar Pioneer og Transocean Arctic). Figur 4.6 gir en grafisk fremstilling av historisk forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. Tabell 4.2.6 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 30 av 77

ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 55.4 47.7 0 27 Vaske- og rensemidler 17.9 3.3 0 73.3 50.9 0 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier; 1997-2007 Tonn rørledningskjemikalier 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier for årene 1998-2007 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (bruksområde G) Vokshemmer tilsettes nedstrøms vannutskiller og vil følgelig følge oljestrømmen. Tabell 4.2.7 viser oversikt over forbruk; som følge av tilsetningsstedet beregnes det ingen utslipp på Nornefeltet. Tabell 4.2.7 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 13 Voksinhibitor 246 0 0 246 0 0 Figur 4.7 viser en graf med historisk utvikling av forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Fra høsten 1999 ble vokshemmer tilsatt direkte i oljeproduksjon til lager, slik at det ikke har vært utslipp til sjø de senere årene. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 31 av 77

Forbruk og utslipp av kjemikalier tilsatt eksportstrøm; 1997-2007 Tonn rørledningskjemikalier 1000,0 900,0 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Forbruk Figur 4.7 Forbruk kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen for årene 1998-2007. 4.9 Kjemikalier fra andre installasjoner (bruksområde H) Ikke relevant. 4.10 Vannsporstoff Det er ikke tilsatt vannsporstoff på brønner i Nornefeltet i 2007. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 32 av 77

5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 vil ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. Ihht regelverket skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier, og det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substituere innenfor Y-2 og Y-3. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på Nornefeltet i 2007 fordelt på de kategoriserte klassene. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 33 av 77

Tabell 5.1 Samletabell, fordeling av kjemikalier i 2007 for Nornefeltet SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 2 115.0000 252.000000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 6 629.0000 3 444.000000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart 0.0011 0.000018 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.0244 0.000002 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.0003 0.000017 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 248.0000 0.015500 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 10.8000 0.004480 Andre Kjemikalier 100 Gul 3 255.0000 152.000000 12 259.0000 3 848.000000 Fordeling av forbruk av kjemikalier ihht SFTs fargeklassifisering Fordeling av utslipp av kjemikalier ihht SFTs fargeklassifisering 0,30 %rød << 0,01 %svart 2,51 %vann Rød << 3,4 % gul 0,0001 % 44,0 % vann 57,95 %gul 39 %grønn 52,7 % grønn Figur 5.1.1 Fordeling av utslippene i vekt-% på utslippskategoriene, totalutslipp Nornefeltet 2007 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2009-02-04 Side 34 av 77