Fallgruber og snubletråder i praktisk miljørettet helsevernarbeid Utdanningskurs i samfunnsmedisin, Strand hotell Fevik 13. september 2010 Anders Smith, seniorrådgiver Helsedirektoratet
Durch Schaden wird man klug Fevik 13.9.2010 2
Læring ved prøving og feiling Fevik 13.9.2010 3
Frykten for å dumme seg ut Fevik 13.9.2010 4
Fevik 13.9.2010 5
Fevik 13.9.2010 6
Den som intet vover, intet vinner Fevik 13.9.2010 7
Arbeidets natur Å ha oversikt (kommunehelsetjenestelovens 1-4, 1. ledd) Det reaktive: å rydde opp i ting (kommunehelsetjenestelovens kap. 4a) Det pro-aktive: å være med på utvikling (kommunehelsetjenestelovens 1-4, 2. ledd) Fevik 13.9.2010 8
Om det ikke å ha oversikt Du blir ikke regnet med Du blir ikke brukt Du blir ikke hørt Du risikerer å bli tatt på senga! Det er uinteressant for andre at du hadde kontoret fullt med pasienter den dagen! Synsing er livsfarlig: du må vite! Fevik 13.9.2010 9
Å rydde opp i ting innebærer ofte at man står mellom parter med motstridende interesser eller som er i konflikt med hverandre Fevik 13.9.2010 10
Det er en fallgrube hvis man starter konfliktløsningen i Høyesterett Begynn enkelt! (LELN = laveste effektive løsningsnivå) Helsediplomati Kanskje skjuler saken bakenforliggende problematikk Forsøk, event. bidra til at partene finner en løsning selv Orientér om gjeldende lovverk ( slamre med lovverket ) Helsevesenet er ikke eneste vesen som har lovverk! Det er mye god helse i andre samfunnssektorers lovverk, også. Fevik 13.9.2010 11
Fevik 13.9.2010 12
Fevik 13.9.2010 13
Problemet dysmetri (at man ikke klarer å stoppe i tide Byråkrati/saksbehandling Politikk Fevik 13.9.2010 14
. Men ikke hos én og samme person.. Kommunelegen er ikke omnipotent! Fevik 13.9.2010 15
Treffende karakteristikker treffer en selv! (selv om man først er blitt karakterisert av andre) Fevik 13.9.2010 16
Fevik 13.9.2010 17
Fevik 13.9.2010 18
Å ikke kjenne forvaltningsloven Glemme at taushetspliktbestemmelsene også gjelder for den kommunale forvaltningen Glemme offentlighetsloven og unntakene fra den Glemme at det er noe som heter meroffentlighet Unnlate å gi foreløpig svar Glemme å opplyse om klageadgang Fevik 13.9.2010 19
Andre saksbehandlingsfeil Glemme å veie for og imot (forholdsmessighet) Glemme at det å avstå fra vedtaksmyndighet også er et vedtak som kan påklages Fevik 13.9.2010 20
Fevik 13.9.2010 21
Fevik 13.9.2010 22
Charterdommen i Oslo byrett 1989 Enhver offentlig myndighet forutsetter at det skal foretas en avveining av motstridende hensyn. I alminnelighet ligger disse hensyn innenfor det felt som organet er satt til å ha spesiell myndighet over, og derved vanligvis innenfor formålet med de hjemmelsbestemmelser som vedtaket bygger på. I mange tilfeller vil vedtaket ha virkninger på andre samfunnsområder, der det rettslig kompetente myndighetsorgan ikke alltid har den nødvendig faglige kompetanse. Dette vil gjelde når helseutvalgene påbyr retting eller stansing av produksjonsvirksomhet, eller som her flytrafikk (...) Helsemyndighetene må så langt det er mulig innhente opplysninger om de øvrige konsekvenser av et vedtak. Disse konsekvensene må så veies mot de helsefaglige hensyn. Jo større og mer omfattende virkninger et vedtak kan få, jo større krav må det stilles til denne totalvurderingen. Fevik 13.9.2010 23
Å gjemme seg bort eller være usynlig når det gjelder (smeller) Fevik 13.9.2010 24
Derfor heller skride ut på arenaen med all sin tyngde og si at sånn gjør vi det (og beholde den smule tvil som måtte råde, for seg selv en stund) Innkalle til pressekonferanse Oppsøke massemediene før massemediene oppsøker deg, f. eks. lage intervju med seg selv som man sender over til lokalavisen! Informér dine kolleger, inkl. legevakten og dine foresatte Sende med info i skolebarns ryggsekk (f. eks. ved utbrudd av alvorlig meningokokk-infeksjon) Fevik 13.9.2010 25
Når man selv er én av flere kilder i en mediesak (1) Legen har kommet med opplysninger om en person som er anonymisert. Det kan dreie seg om sensitive forhold (f. eks. at vedk. er HIV positiv), men opplysningene er gitt slik at det er umulig å spore tilbake til den det gjelder. Så fremkommer det opplysninger fra personen selv eller fra annet hold som kanskje ikke inneholder de samme sensitive opplysningene, men som identifiserer personen. Er det legen eller pressen (eller begge) som skal være varsomme her? Fevik 13.9.2010 26
Når man selv er én av flere kilder i en mediesak (2) Andre ganger kan det være slik at både legen og pasienten blir intervjuet om en sak og at det er pasienten selv som fremkommer med personlige (sensitive) ting. I slike intervjusituasjoner kan det fort se ut som om det er legen som har gitt informasjonen. Fevik 13.9.2010 27
Andre forhold i forbindelse med media (Kr. Hagestad) Når journalisten ringer, be om oppl. om hva saken gjelder og be om nødvendig tid Svar korrekt og sant! Korrigér om nødvendig tidligere gitte opplysninger. Få frem ting av betydning selv om journalisten ikke spør om det Gi nødvendig bakgrunnsinfo (journalisten er ikke lege!) Retten til å se det som er skrevet Tipse journalisten om innsyn i sentrale dokumenter Vi kan også beskytte våre kilder Fevik 13.9.2010 28