Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Rut Prietz, avd psykisk helsevern og rus Mali Strand, avd lokalt folkehelsearbeid 2012 1
IS-1984. Kan bestilles på trykksak@helsedir.no
Rammebetingelser Tid en knapp ressurs Ingen mulighet til å kreve informasjon Manglende ferdigstilling av egenevalueringer Pågående arbeid Ikke en fullstendig beskrivelse av all innhentet informasjon. Befolkningsperspektivet, befolkningens eksponering gjennom media ikke tatt med her. Vil bli tatt opp i deler av den forskningen som er planlagt. 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 3
Overordnet innholdsfortegnelse Oppdrag, arbeidsmetode og hovedfunn 1.Beredskapssystemer 2.Akuttmedisinsk helseinnsats 3.Psykososial innsats og oppfølging 4.Kommunikasjon og publikumsinformasjon 5.Helseforvaltningens håndtering av terrorhendelsene 6. Evaluering og læring av beredskapshendelser 4
Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en gjennomgang av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli. Helsesektorens egenvurdering Hva kan vi som sektor lære Innspill til 22.juli- kommisjonen Hvor godt bidro helsetjenesten og helsemyndighetene, ut fra sine forutsetninger, til å beskytte befolkningens liv og helse? 5
Helsedirektoratets arbeidsgruppe 6
Informanter og datainnsamling Egenvurderinger og informasjon fra: Involverte aktører i og utenfor helsesektoren Helsetjenesten i alle deler av landet Støttegrupper etter 22.juli og AUF Omfang av informasjonsinnhenting: 34 registrerte møter 125 registrerte dokumenter Omfattende muntlig og skriftlig korrespondanse 7
Nasjonale komparenter Ekspertise som ikke var direkte involvert i hendelsene Somatisk akuttmedisin Legevaktsmedisin Psykisk helse 8
Hovedfunn: Helsesektoren bestod prøven 22.juli Stor kapasitet og erfaring Trening i beredskapsarbeid og evne til improvisasjon Stor innsatsvilje og kort responstid Frivillig innsats og god praktisk tilrettelegging Sektorens læringsevne 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 10
Helseberedskapen kan ytterligere forbedres Sterkere nasjonal organisering av akuttmedisin Tydeligere planverk Operative rutiner og rollebeskrivelser Tverretatlig samarbeid Tekniske systemløsninger Kompetanseoverføring 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 11
12
Kapittel 3. Psykososial innsats og oppfølging A. Helsetjenestens psykososiale innsats i akuttfasen og etter akuttfasen (Regjeringskvartalet, Sundvolden og OUS) B. Ivaretakelse av involvert helsepersonell og frivillige C. De sentrale myndigheters føringer D. Langtidsoppfølging 13
A.1 Psykososial innsats knyttet til hendelsen i regjeringskvartalet 14
Beredskapsplaner Beredskapsarbeidet i Norge er basert på ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet. Situasjoner skal løses på lavets mulig effektive omsorgsnivå. Kommunene er forpliktet til å ha forberedt beredskap for helse- og sosialtjenestene i samsvar med lov om kommunal beredskapsplikt. Aktuelle helseforetak, kommuner og frivillige organisasjoner melder at psykososialt arbeid er omtalt i de respektive beredskapsplanene. Beredskapsplanen for Oslo kommune har et eget kapittel om psykososial omsorg. Planen omtaler akuttinnsats overfor direkte berørte og evakuerte.
Psykologisk førstehjelp Hovedvekt på å etablere trygghet, gi informasjon og praktisk støtte. Tar sikte på å redusere angst, legge til rette for fungering og mestring. Vesentlig å etablere menneskelig kontakt uten å være påtrengende, bidra til kontakt med familie og sosiale nettverk. Vurdere om det vil bli nødvendig med tolk, ha kulturell sensitivtet. NKVTS har oversatt og publisert psykologisk førstehjelpsmanual, utarbeidet av National traumatic Stress Network og National Center for PTSD I USA. 16
Faktiske hendelser Departementsansatte var utsatt for en terrorhandling mot deres arbeidsplass. I akuttfasen var hovedfokuset på praktisk og somatisk førstehjelp. Psykologisk førstehjelp ble ivaretatt av ambulansepersonell, kollegaer og forbipasserende og på den kommunale allmennlegevakten. Bedriftshelsetjenesten (BHT) organiserte treffsted på hotell med åpent hus for overlevende og pårørende. Støttegruppen: Hvorfor lærer vi ikke om psykologisk førstehjelp når vi har førstehjelpskurs? 17
Bedriftsmodellen Bedriftsmodellen ble valgt for oppfølging av de rammede i regjeringskvartalet. Det ble lagt vekt på to faktorer: 1) å komme tidlig i gang igjen og 2) å være sammen med dem som var der da det smalt. Det ble ansett som viktig med oppfølging via BHT, siden hendelsen i stor grad preget hele arbeidsmiljøet med en felles opplevelse om et angrep på deres identitet som departementsansatt. Alle som hadde vært på jobb i løpet denne dagen fikk tilbud om helsesamtale (592 innstemplede personer), 80 % takket ja.
Bedriftsmodellen Etter en første screening og vurdering var videre oppfølging etter 3-4 uker, 3-4 mnd og 12 mnd, men i BHT fremfor det kommunale apparatet. De som hadde behov for samtale med psykolog ble plukket ut. Ved behov for mer behandling, henvisning til fastlege og evt videre til spesialisthelsetjeneste. Behovet for oppfølging var fluktuerende, sykefraværet har ikke økt i særlig grad. For de rammede som ikke var ansatte i dept var det den enkelte kommune/bydel som var kontaktpunkt for videre oppfølging. Informasjonsbehovet var stort. Pårørende og andre involverte måtte forholde seg til mange virksomheter og bydeler.
Vurdering Til tross for oppdaterte og gode planer, er det også rapportert om utfordringer i forbindelse med varsling og ansvarslinjer. Det psykososiale feltet beskrives i planene på en mindre systematisk og omfattende måte enn somatisk beredskap. Det vurderes hensiktsmessig å gjøre planene mer tydelige og dokumentere mal og rutine for hvordan man skal dokumentere det psykososiale arbeidet. Sammensetning og kompetanse til psykososiale team bør avklares og vurderes, spesielt utover selve akutthåndteringen.
Anbefalinger Beredskapsplanene må bli mer omfattende på det psykososiale feltet, jevnlig øves på og inkludere alle som forventes å ha en rolle. Beskrive kontaktpunkt for varsling, tiltak og ansvarslinjer for de enkelte fasene og hvordan innhente ekstern ekspertise. Kompetansemiljøenes rolle i forhold til beredskap må avklares. Det må utarbeides planer for koordinering av informasjon mellom kommuner og bydeler. 21
A.2 Psykososial innsats i akuttfasen og etter akuttfasen, på Sundvolden. 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 22
Faktiske hendelser Da det ble meldt om skyting på Utøya, varslet AMK Ringerike interkommunale legevakt. Ringerike kommunes kriseteam var allerede satt i beredskap pga bomben i regjeringskvartalet. Rådmann i Ringerike og Hole ble varslet og kriseteam i kommunene aktivert. Kommuneoverlegen i Hole fikk oppgaven som fagleder helse og koordinerte og ledet helsetjenestens innsats sammen med nestleder/ass leder og stedfortreder, kommuneoverlegen i Ringerike
Faktiske hendelser Kommuneoverlegen i Hole rekvirerte Sundvolden hotell som fungerte som akuttmottak for ofre og pårørende og tilkalte helsepersonell fra nabokommuner og fra Vestre Viken (ca 65). Stort oppmøte av helsepersonell, flere enn det som var rekvirert, personell fra Modum bad (ca 15) var blant de som selv tok initiativ til å komme. Tiltaket organisert i 4 enheter med helseteam på hvert sted. Utvika camping og herredshuset (frivillige), Sollihøgda cafe (pårørende) og Sundvolden hotel (rammede og pårørende).
Faktiske hendelser Kommuneoverlegene opprettet stab med IT arbeidere, personalkoordinator og leder av kriseteam i Hole kommune. Psykososiale arbeidet ble koordinert, rett bemanning sikret og midlertidig journalsystem opprettet. Omfattende og langvarig lederoppgave å lede helseinnsatsen. Medarbeider fra Helsedirektoratet satt inn som ledelsesstøtte etter henvendelse fra Hole kommune og Fylkesmannen i Buskerud.
Faktiske hendelser Campingplasseieren og gjestene ved Utvika camping, naboer, båteiere og andre frivillige gjorde en stor og viktig innsats i den akutte fasen. Disse ble kastet inn i hendelser med stor dramatikk der deres bosted i tillegg til å bli et mottakssted også ble definer som usikret sted med bombefare. Ulike behov i ulke faser, hele tiden stort behov for informasjon. Opprettet pårørendesenter og pårørendetelefon på Sundvolden. Kommuneoverlegen i Hole kontaktet Senter for Krisepsykologi (SfK) som kom med medarbeidere.
Vurderinger Til tross for vanskelig og uoversiktlig situasjon fungerte den psykososiale innsatsen meget bra. Basale behov ble ivaretatt. Det ble gitt psykologisk førstehjelp med praktisk bistand og tilbud om støttende samtaler og videre oppfølging for de som trengte det. Innsatsen til SfK var svært positivt. Viktig faktor var tydelig og god ledelse, lokalkunnskap, fleksibilitet og tilpasningsevne. Etablering av stab og organisering av helsehjelp sikret kontinuerlig helsetilbud i flere dager. Stor nytte av Sundvolden hotell.
Vurderinger Mange frivillige hjelpere, både organiserte og ikkeorganiserte, stort sett fungerte samarbeidet godt. Men ledelsen av de organiserte frivillige var utydelig og det var uenighet om hvilke praktiske oppgaver de skulle ha. Internasjonalt fagråd har gitt råd om mer formalisert styring av innsatsen til de organiserte frivillige. Rollen som psykososialt støttepersonell bør tydeliggjøres. Bør ha kompetanse, trening og erfaring i psykologisk førstehjelp og være personlig egnet. Oppsøkende i kontakten, skjerme mot media. Viktig med kvalitetssikring/veiledning fra fagpersonell.
Anbefalinger Det må sikres gode forhold for overlevende og pårørende med forpleining og egne rom der man kan trekke seg tilbake. Bruk av hotell bør inngå i de kommunale beredskapsplanene. Opplæring i psykologisk førstehjelp må gis i obligatoriske kurs til helsepersonell og til organiserte frivillige. Der rammede tilhører en organisasjon bør denne organisasjonens særpreg utnyttes. Lokalt ansvarlige må registrere helsepersonell, sette opp vaktturnus. Helsepersonell må være tydelig merket og innta aktiv rolle, særlig viktig når barn og unge er rammet. Helsepersonell må være aktive med å veilede rammede ift mediakontakt. 29
A.3 Psykososial innsats ved sykehusene og pårørendehåndtering (hardt skadde og døde) 30
Pårørendehåndtering Ved katastrofer er pårørendetelefon en funksjon som snarest skal opprettes av politi eller hovedredningssentralen. Nasjonalt kontaktnummer for pårørende - 815 02 800. I en akuttfase vil det kunne være svært krevende å betjene slike telefoner, og det er derfor viktig med trenet personell. Det er politiets oppgave og opprette pårørendesenter og telefon, men hjelp til å drive det vil kunne være oppgave for det kommunale psykososiale kriseteam. Ved større katastrofer vil det være nødvendig å samarbeide med de ordinære hjelpeinstansene i kommune og spesialisthelsetjeneste.
Faktiske hendelser I den første fasen ble skadde pasienter sendt til flere sykehus, først og fremst Vestre Viken; 35 til Ringerike, 7 til Bærum, 2 til Drammen. Hardt skadde ble sendt til OUS; 31 til Ullevål, 1 til Aker. I tillegg 2 til Diakonhjemmet. De døde ble sendt til OUS, Rikshospitalet og rettsmedisinsk institutt.
Pasienter og deres pårørende Det enkelte helseforetak har selv ansvar for å etablere rutiner for å ivareta pårørende til pas som er kommet til sykehuset, har kun ansvar for pårørende til egne pasienter. Andre pårørende skal henvises til kommunens/politiets senter for pårørende. Politiet flyttet 23. juli pårørendesenteret for pårørende til savnede og antatt døde til Sundvolden. Byrådet i Oslo opprettet møteplass for sørgende i Oslo Domkirke. AUF opprettet møtested for berørte på Folkets hus. Legevakt og Psykiatrisk legevakt i Oslo bistod. Pårørendesenteret oppnådde ikke kontakt med politiet, informasjonsutveksling forsinket
Identifisering av døde Identifisering av døde ble gjort ved Rettsmedisinsk institutt, OUS, Rikshospitalet. Pårørende til savnede og antatt døde ble videreført fra Sundvolden til Gaustad pasienthotell, OUS, Rikshospitalet. Prestetjenesten ledet senteret for etterlatte. I tillegg ble ansatte ved BUP og ved akuttpsykiatrisk avd mobilisert for å ta imot etterlatte på Gaustad pasienthotell.
Ivaretakelse av hardt skadde pasienter og deres pårørende Psykosoialt kriseteam ble bemannet til i alt 43 personer, dels ved tilkalling, dels ved at ansatte meldte seg, Ullevål, Rikshospitalet, Ahus og andre. Psykososialt kriseteam inndelt i tre vaktskift pr døgn, hovedsakelig arbeid kl 08-18, tilstrebet kontinuitet. Enkeltstående episoder med uenighet med frivillig organisasjon som ønsket å være til stede på pårørendesenteret om natten.
Pårørendesenter Pårørendetelefon hadde svært mange henvendelser første døgnet, over 600, mange fikk ikke svar pga overskredet kapasitet på kun en inngående linje. Neste døgn registrert ca 200 telefoner, deretter ca 50. Felles informasjonsmøter for pasienter og pårørende. Pårørendesenter for savnede og antatt døde stengte 30. juli. Pårørendesenter for hardt skadde stengte 3. august. Konsultasjons- og liaisonenheten ved Ullevål/Aker overtok den videre oppfølgingen av de som var fortsatt innlagt. Siste pasient skrevet ut 11.oktober og overført til Sunnaas.
Vurderinger Det psykososiale arbeidet var meget bra organisert og koordinert i akuttfasen. Til tross for ferie, nok personell, fleksibel mobilisering. Psykososialt kriseteam startet bearbeiding av traumer, skjermet ansatte i somatisk del mot stor pågang av pårørende. Pårørende til døde fikk individuell omsorg. AUF har rapportert at taushetsplikt var til hinder for informasjon både om og til innlagte pasienter. Nasjonal støttegruppe etter 22. juli har også rapportert at taushetsplikt hindret informasjon og har etterlyst nettside med informasjon i den akutte fasen.
Anbefalinger Rollen til organiserte frivillige aktører må tydeliggjøres, klargjøres hvem som har det overordnede ansvaret for ledelsen av deres innsats. Kommunene bør inngå intensjonsavtale med de frivillige org. Beredskapsplan for håndtering av pårørende må oppdateres. Samarbeidet mellom helsetjenester og politi må gjennomgås. Pårørendetelefon må ha nødvendig kapasitet og bemanning, må koordineres. 38
B. Ivaretakelse av involvert helsepersonell og frivillige Debrifing er en formalisert form for posttraumatisk innsats som har endret seg gjennom årene. Ikke entydig begrep, brukes ulikt. Stor variasjon i trening og supervisjon. Anbefalinger fra Senter for Krisepsykologi: Innsatsmannskaper som har opplevd sterke inntrykk bør få mulighet til å reflektere over og integrere sine opplevelser. Metodene må være basert på oppdatert kunnskap. Organisering av fakta og struktur på opplevelsene er viktigere enn emosjonell ventilering. 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 39
Ivaretakelse av involvert helsepersonell Sundvolden: Arbeidet i debrifingsgruppene ble koordinert av medarbeider fra Helsedirektoratet, ledet av representanter for SfK. Ordnet i grupper utfra tidspunktet innsatspersonellet kom med i krisearbeidet, 22./23. juli eller på et senere tidspunkt. Helsepersonell, prester, brannmannskap, hotellansatte, Røde Kors. 26. og 27. juli, tre debrifingsteam som hver hadde inntil tre grupper pr dag. Til sammen gjennomført rundt 15 ulike møter for innsatspersonell, senere kurs for ledere og oppfølgingsmøter.
Ivaretakelse av involvert helsepersonell Prehospitalt senter: Emosjonell Førstehjelp og Krisehåndtering, EFOK-gruppen, etablerte mottak for personell fra ambulanseavd, luftambulanseavd, AMK, pasientreiser og Norsk Folkehjelp i ambulansetjenestens lokaler i Oslo. EFOK foretok registrering, kartlegging og informasjon samme kveld. 24. og 25. juli, teknisk gjennomgang og gruppedebrifing. Flere individuelle oppfølgingssamtaler.
Ivaretakelse av involvert helsepersonell Oslo legevakt og OUS: Alle involverte fikk tilbud om felles samtale og gjennomgang av hendelsene. Tilbud om videre oppfølgingssamtaler. Fokusert på hvordan beredskapsplanen fungerte, forslag til endringer og refleksjon rundt påkjenninger. Møter der ansatte kunne dele erfaringer med de som ikke hadde vært til stede og med mobilisert personell som ikke hadde blitt involvert. Informasjonsmøter i plenum. Psykososialt kriseteam ledet grupper, ga individuelle samtaler ved behov og evt viderehenvisning.
Vurderinger Positivt at det tidlig ble satt fokus på ivareta innsatspersonell, og etablert opplegg for langsiktig oppfølging. Innsatsen til SfK var av stor verdi. Positivt at EFOK raskt var inne og foretok registrering, kartlegging og deretter individuell oppfølging i prehospitalt senter, og at alle involverte ved OUS fikk tilbud om samtaler og gjennomgang av hendelsene, samtidig som det ble understreket at debrifing ikke var aktuelt i akutte fase da inntrykkene var for ferske. Tilbakemeldinger tyder på at debrifing praktiseres ganske ulikt og at det er behov for å tydeliggjøre begrepet med mer entydige modeller for evt bruk av dette.
Anbefalinger Det bør utarbeides en overordnet plan for oppfølging av innsatspersonell som har vært utsatt for store påkjenninger. Undervisning av aktuelt helsepersonell i håndtering av pasienter med alvorlige psykososiale traumer, trening/forberedelse på slike situasjoner. Helsepersonell som er mest trenet må brukes i første linje. Det må settes av tid til oppfølging i etterkant. Dersom debrifing skal benyttes, må det være en tydelig plan for dette og hvordan begrepet skal benyttes. Defineres entydig som gruppeintervensjon for innsatspersonell og skal ikke gjennomføres før det har gått minst ett døgn etter hendelsen.
Omfattende frivillig innsats 45
Ivaretakelse av frivillige aktører, organiserte og ikke-organiserte Organiserte: Norsk Folkehjelp hadde 8 personer på Utøya, ble først varslet etter mediaoppslag om bombing via AMK, deretter direkte fra medarbeidere på Utøya. Deltok i det psykososiale arbeidet ved Utvika, Storøya og Sundvolden, og ved opprettelse av lokale pårørendesentre. Akutt oppfølging ved EFOK, ellers etter prinsippet om watchful waiting. Røde Kors deltok i det psykososiale arbeidet ved Utvika, Sundvolden og Ullevål, hadde Åpent hus, telefontilbud, tilrettela for opprettelse av nye støttegrupper. I etterkant oppfølging av SOSCON, med helhetlig, ettårig obligatorisk program.
Ivaretakelse av frivillige aktører, organiserte og ikke-organiserte Ikke-organiserte: Campingplasseieren, gjester ved campingen, båteiere, naboer og andre frivillige gjorde en stor og viktig innsats. Omfanget var ikke avklart 22. juli om kvelden. Helseteam reiste til campingplassen de neste dagene, samlinger på cafeen, åpent hus på Herredshuset. Psykososialt team Hole kommune fant fram til de frivillige, ringte, benyttet lokalpresse og radio. Ca 150 personer registrert, ca 100 ønsket oppfølging. Ukentlige grupper med ca 20-30 deltakere, ledet av klinisk sosionom fra Hole kommune og psykiater fra Ringerike DPS. Nå månedlige samlinger. Planlegges avslutning til sommeren med besøk til Utøya og offisiell heder på Sundvolden.
Vurderinger Det er uklart hvem som har ansvaret for å varsle frivillige, førte til tilfeldig og forsinket varsling. Samhandlingen på stedet og hvem som har ansvaret for den overordnede ledelsen av frivillige har vært utydelig. Oppfølging av ulike frivillige organisasjoner har vært ulikt praktisert i etterkant. Oppfølging av ikke-organiserte frivillige har vært komplisert, manglende navnelister, uklart hvem som hadde ansvaret. De ikke-organiserte fikk ikke samme offisielle anerkjennelse som mange andre hjelpere, ikke samme grad av besøk fra det offisielle Norge.
Anbefalinger Det må avklares hvem som i en krisesituasjon har ansvaret for å varsle aktuelle frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner bør ha tydeligere planer for ivaretakelse og evt debrifing av eget personell. Kommunene bør utarbeide mer enhetlige planer for ivaretakelse av frivillige hjelpere.
C. De sentrale myndigheters føringer Prinsipper i Helsedirektoratets veileder: Sikre trygghet Berolige Skape mulighet for mestring Bidra til samhørighet Stimulere til håp Legge til rette for kontrollert reeksponering Helsedirektoratet hadde i juli 2011 nettopp ferdigstilt sin Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810, og denne fikk stor betydning for direktoratets arbeid. 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 50
Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan Helsedirektoratet skal være forberedt på å kunne forestå operativ samordning av helsesektorens krisehåndtering når en krisesituasjon har oppstått eller er i ferd med å oppstå. Det koordinerende ansvaret innebærer ikke at direktoratet overtar ansvar eller oppgaver som hører til andre sektorer eller virksomheter. Direktoratet skal ved kriser: koordinere iverksetting av tiltak, forvalte lov om helsemessig og sosial beredskap, koordinere informasjon og gi faglige råd til helse- og sosialtjenesten.
Faktiske hendelser 22. juli besluttet HOD at Helsedirektoratet skulle ha et koordinerende ansvar for beredskapssituasjonen i helsetjenesten, Helsedirektoratet etablerte krisestab samme dag. 23. juli ble det besluttet å opprette Samarbeidsorgan for å sikre psykososial oppfølging. Sikre enhetlig oppfølging og faglig forankring i ulike fagmiljøer, samt unngå unødig diskusjon mellom eksperter i mediene. 24. juli, etablert Samarbeidsorgan med sentrale aktører innen frivillig og offentlig sektor. Ekspertgruppe ble etablert som undergruppe.
Ekspertgruppe Etablert med utgangspunkt i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Senter for Krisepsykologi (SfK). NKVTS foreslo tiltak basert på tre prinsipper: 1. Benytte eksisterende modeller for helsetjenester. 2. Proaktiv holdning overfor rammede og berørte. 3.Kontinuitet i oppfølgingen.
Valg av bedriftsmodell og kommunemodell Veilederen legger vekt på prinsippet om watchful waiting. Gir rom for tolkning om hvor aktiv oppfølgingen bør være. I samarbeid med Samarbeidsorgan og Ekspertgruppe drøftet hvorvidt det var behov for oppsøkende oppfølging og om dette skulle forankres hos fastlegene eller i kommunenes kriseteam. Etter råd fra Ekspertgruppen valgt bedriftsmodell (BHT) for oppfølging av overlevende fra regjeringskvartalet og kommunemodell (kommunenes kriseteam) for oppfølging av overlevende fra Utøya.
Proaktiv tilnærming Helsedirektoratet ga anbefalinger til alle kommuner om oppfølging av berørte etter terrorhandlingene, sendt ut til kommunene gjennom landets fylkesmenn. På bakgrunn av hendelsenes ekstraordinære karakter ble det valgt en proaktiv tilnærming der alle rammede skulle kontaktes av en egen kontaktperson i kommunen. Anbefalt å gjøre en enkel kartlegging av psykiske reaksjoner. Koordinert av prosjekt Helsemessig og psykososial oppfølging etter 22.07.11.
Aktiv oppfølging 56
Vurderinger Myndighetene valgte en uvanlig aktiv og operativ rolle etter hendelsene. Ledet Samarbeidsorganet og Ekspertgruppen, hadde jevnlig kontakt med støttegruppene og AUF, ga føringer om proaktiv kommunemodell og bedriftsmodell og kartla kommunenes oppfølging. Pga hendelsenes ekstraordinære omfang og karakter vurderes det som hensiktsmessig. Rollen kan diskuteres ut fra ulike perspektiv: for aktiv/for passiv og forventinger til det offentlige. I Norge ikke aksept for svikt fra myndighetenes side, samtidig bør det vurderes om man kan bidra til for høye forventninger til oppfølging.
Vurderinger Vanskelig balansegang på den ene siden å skulle ivareta psykososial oppfølging på en god måte, på den andre siden ikke bidra til sykeliggjøring. To overordnede hensyn: Overdreven oppmerksomhet på symptomer og plager kan gi negative forventninger og økt risiko for helseproblemer. Men det er økt risiko for varige helseproblemer, og studier har vist at for få oppsøker hjelp. Commonsense proactive screening and interaction is a first choice approach. (Internasjonalt fagråd).
Anbefalinger Sentrale helsemyndigheter bør vurdere om det kan utvikles mer eksplisitte kriterier for når de skal innta en så aktiv rolle med tanke på fremtidige hendelser. Helsemyndighetenes føring om å benytte en proaktiv tilnærming med kommunemodell og bedriftsmodell må evalueres.
D. Langtidsoppfølging 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 60
Felles samlinger og tilbakereiser 61
Spesialisthelsetjenesten Varierende hvor omfattende oppgaver spes.h.tj. har hatt rundt i landet. RHF har gitt tilbakemeldinger om at man i de fleste tilfeller har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Oppfølgingen har ikke gitt lengre ventetid for andre, men vært løst ved ekstra innsats. Spesialisthelsetjenesten har vært aktiv, bidratt med kunnskapsoverføring i samarbeid med kommune og kommunale kriseteam. Brukergruppenes tilbakemelding: mye vært bra, men man har erfart ulik kompetanse og tilgjengelighet.
Undersøkelse om kommunenes oppfølging Rapport fra Helsedir oktober 2011 om kommunenes egenvurdering av oppfølgingsarbeidet bygget på 150 aktuelle kommuners svar på 19 åpne spørsmål. På det tidspunkt ble det rapportert at ca 1700 fikk oppfølging i kommunene, ca 360 i spesialisthelsetj. Ca 90 % av kommunen vurderte egen kapasitet og kompetanse som god. Kommunene prioriterte dette arbeidet, men flere rapporterte at det gikk utover den ordinære driften, spesielt innen psykisk helsearbeid i kommunene. 30 av 150 kommuner hadde fanget opp svikt i oppfølgingen av de rammede.
Vurderinger Arbeidet med oppfølging i kommunene har krevd mye ressurser. Kommunene har beskrevet at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten har fungert godt, men noen kommuner har savnet kompetanse på området. Kan være en fare for underrapportering av svikt og problemer i en slik egenvurdering. Undersøkelsen følges opp med ny undersøkelse med mer konkrete spørsmål. Kan være behov for mal og rutine for hvordan dokumentere og vurdere kompetanse og kapasitet i det psykososiale arbeidet i kommunen.
Anbefalinger Spesialisthelsetjenesten og kommunene må fokusere på samarbeid om oppfølging og gjensidig kunnskapsoverføring i forbindelse med langtidsoppfølging av berørte etter kriser, ulykker og katastrofer, og når de utarbeider samarbeidsavtaler.
Sitat fra Nasjonal støttegruppe etter 22. julihendelsene: Det er helt greit med en kommunemodell, men da må kommunene ha lav terskel for å søke hjelp og bistand hvis de ikke har nok kompetanse.
Psykososial innsats og oppfølging Oppsummering av hovedfunn Oppfølgingen av rammede og pårørende ble raskt ivaretatt på en meget god måte, til tross for en vanskelig og omfattende situasjon 22. juli og de etterfølgende dagene. En tydelig ledelse og meget god innsats av innsatspersonell i de aktuelle kommunene og spesialisthelsetjenesten bidro til dette. Tjenestene hadde god kapasitet, mobiliserte raskt og fleksibelt. Frivillige hjelpere gjorde en stor og viktig innsats. Kommunene har hatt det primære ansvaret for langtidsoppfølgingen. Dette har for det meste fungert godt og i tråd med myndighetenes anbefalinger. Men representerer også store utfordringer, både når det gjelder kapasitet og kompetanse. 67
Sentrale anbefalinger innen psykososial innsats og oppfølging Anbefalinger Økt fokus på psykososial beredskapsplanlegging Obligatorisk opplæring i psykologisk førstehjelp Praktisk tilrettelegging, bruk av hotell eller liknende Rolleavklaring for frivillige Samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 68
Beredskapssystemer Sentral krisehåndtering Helsesektorens varslings- og rapporteringslinjer Beredskapsplaner Anbefalinger Helthetlig samling operative prosedyrer Felles planverk for beredskapsaktører Ressurser til beredskapsøvelser 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 69
Den akuttmedisinske innsatsen 22.juli - anbefalinger basert på hendelsesforløpet Anbefalinger Rutiner for samarbeid ved samlokalisering Formalisering av dialog mellom fagleder og sykehus Bruk av Nødnett for fagleder helse og traumeleder Varsling av akuttmedisinske ressurser Varsling av AMK- lege eller stedfortreder Utstyr for utrykningsteam 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 70
Rettsmedisinsk innsats Stor belastning rask identifisering Tilstrekkelig bemanning Praktisk improvisasjonsevne Anbefalinger Fasiliteter tilrettelagt for katastrofesituasjoner Samarbeid om pårørendeinformasjon 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 71
Medisinsk nødmeldetjeneste Mangel på felles oppdragsbilde Svikt i driftssystem Behov for rolleavklaringer Anbefalinger Tekniske og operative sikkerhetsvurderinger Systematisk endringshåndtering Systemlogikk for håndtering av belastning Funksjons- og ansvarsfordeling på skadested og mellom skadestedsledelse og øvrige involverte 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 72
Innkalling av personell Anbefaling Funksjonelle og sikre systemer for varsling 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 73
Varsling, styring og koordinering av luftambulanseressurser Anbefalinger Ressursstyring på tvers Styrket Flight Following- funksjon 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 74
Triage av pasienter ved større ulykker Anbefaling Enhetlig nasjonalt system for triagering 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 75
Kapittel 4. Kommunikasjon og publikumsinformasjon Anbefalinger Avklaring av innhold i regionalt koordineringsansvar Pårørendetelefonnummer og pasientlister Bruk av sosiale medier 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 76
Helseforvaltningens håndtering av terrorhendelsene Tett kontakt mellom HOD og Helsedirektoratet Rask varsling Ulike standarder for dokumentasjon og rapportering Anbefalinger Gjennomgang av varslingsrutiner Særskilt varsling av utvalgte institusjoner Direktevarsling fra tjenestene til DNK Standardisering av dokumentasjonsverktøy- og rutiner 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 77
2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 78