HEISTAD SKOLE FORPROSJEKT - 24.SEPTEMBER 2010. Heistad skole (Forside vil bli bearbeidet)

HEISTAD SKOLE FORPROSJEKT - 24.SEPTEMBER 2010 Heistad skole (Forside vil bli bearbeidet) 1 2

HEISTAD SKOLE FORPROSJEKT Dato: 24.08.2010 Rev.d.: INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.1 SAMMENDRAG.1 Arealer.2 Kostnader 1.2. PROSJEKTFORUTSETNINGER, ORGANISERING AV PROSJEKTET.1 Byggherre og engasjerte rådgivere, brukermedvirkning.2 Planforutsetninger, overordnede planer.3 Prosjektets ide og pedagogiske muligheter.4 Situasjonsplan.5 Hovedprinsippene for organisering av prosjektet.6 Miljø og energi.7 Branntekniske prinsipper.8 Akustikk.9 Arealeffektivitet, fleksibilitet, sambruk.10 Utvidelsesmuligheter. Endringsdyktighet.11 Universell utforming.12 Riggområde BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 4 ELKRAFTTEKNISKE ANLEGG 41 Generelt elkraftanlegg 42 Høyspenning 43 Fordelingsanlegg 44 Lysanlegg 45 Elvarme 46 Driftstekniske anlegg 5 TELE OG AUTOMATISERINGSANLEGG 50 Generelt 52 Dataanlegg 53 Telefon 54 Alarm og signal 55 Lyd og bildeanlegg 56 Automatisering 6 ANDRE INSTALLASJONER 7 UTENDØRSANLEGG 71 Terrengbehandling 72 Utendørs konstruksjoner 73 Utendørs VVS 74 Utendørs Elkraft 76 Veger og plasser 11 FRAMDRIFTSPLAN 12 TEGNINGER 2 BYGNING 20 Bygning generelt 21 Grunn og fundamenter 22 Bæresystemer 23 Yttervegger 24 Innervegger 25 Dekker 25.4 Gulv og overflater 25.5 Himlinger 26 Yttertak 27 Fast inventar 28 Trapper, balkonger 29 Løst inventar 3 VVS 30 Generelt 31 Sanitæranlegg 32 Varmeanlegg 33 Brannslukking 36 Luftbehandlingsanlegg 56 Automatiseringsanlegg 73 Utomhusanlegg 3 4

1. SAMMENDRAG Baseareal 3.5m2 per barn, 50 barn per trinn, 50x3.5m2 = 175m2 56 barn per trinn, 56x3.5m2 = 196m2 AREALER 27.08.10 KOSTNADER KJELLER BRUKSAREAL BRUTTOAREAL UNDERVISNINGSAREAL SUM KJELLER 310m2 1.ETG. BASEFLØY 1 584m2 -m2 BASEFLØY 2 594m2 -m2 ADM. HOVEDFLØY 328m2 760m2 SUM 1. ETG. 2266m2 2425m2 -m2 2. ETG. BASEFLØY 1 589m2 -m2 BASEFLØY 2 599m2 -m2 ADM. 338m2 HOVEDFLØY 760m2 SUM 2. ETG. HELE AREALER 2286m2 2447m2 -m2 SUM 2. ETG. EKSKL. ÅPNE AREALER 2026m2 2187m2 SUM SKOLE EKSKL. ÅPNE AREALER SPESIALAVDELING 4922m2 368.5m2 403.5m2 Baseareal per trinn er ca 180m2 5 6

1.2. PROSJEKTFORUTSETNINGER, ORGANISERING AV PROSJEKTET.1 BYGGHERRE OG ENGASJERTE RÅDGIVERE, BRUKERMEDVIRKNING Prosjektleder Bruker ARK LARK PGL RIB RIBR RIE RIV RIA Rolf Berg, Porsgrunn kommune Rektor Ingun Berens arkitektkontoret Børve og Borchsenius v/dag Haraldsen Feste as v/ Pål Mæhlum arkitektkontoret Børve og Borchsenius Rambøll v/unni Horne Neas brannconsult v/ Sigurd Øyvang RSG v/ Svein Gustavsen Sweco v/ Sindre Karlsson Akustikk-konsult v/ånund Skomedal.2 POLITISKE FORUTSETNINGER, PLANFORUTSETNINGER, PROSJEKTKONKURRANSE Det ble avholdt en arkitektkonkurranse i 2008 som arkitektkontoret Børve og Borchsenius as vant i juni 2008. BEARBEIDET SKISSEPROSJEKT ETTER SKOLESTRUKTURVEDTAK Vedtaket om ny skolestruktur i Porsgrunn medførte at det blir en mindre økning av elevtallet på skolen. Planløsningen er bearbeidet med henblikk på dette. Heistad ungdomsskole skal utvides ved å ta i mot elever fra Brevik ungdomsskole som skal legges ned. Det innebærer at det er sett på tomtearealer for en utvidelse av ungdomsskolen. Barneskolen er flyttet noe for å gi plass for en utvidelse av ungdomsskolen sydover. Dette er det beste alternativet. Flerbruksarealet i 2.etasje er også tatt ut av romprogrammet. I stedet er datarom og realfagsrom flyttet inn i fellesdelen. Basefløyene er dermed blitt like i planløsning og størrelse Etter vedtaket i Porsgrunn kommune, er det også tegnet inn en Spesialavdeling mellom skolen og garderobeanlegget. Det er avdelingene Regnbuen og Marihøna som er tenkt flyttet fra Hovet skole til nye Heistad skole. Forslaget til utforming er utarbeidet i samarbeid med lærerne og personalet til de to avdelingene. Planen er og behandle skisseprosjektet politisk i høst. Forutsatt et positivt vedtak vil Spesialavdelingen bli tatt med i detaljprosjektet for Heistad skole og sendt samtidig ut på anbud. REGULERINGSPLAN Det foreligger en reguleringsplan for området fra 06.03.1978. Det er en flateregulering med høydeangivelse og en ellers mer generell plan. Forprosjektet forholder seg til reguleringsplanen og avviker ikke fra denne. BEARBEIDING AV KONKURRANSEUTKAST FRAM TIL SKISSEPROSJEKT Konkurranseutkastet er først bearbeidet fram til et skisseprosjekt i perioden august 2008 til november 2008. Juryens kritikk av prosjektet ble i stor grad innarbeidet. Prosjektet er også bearbeidet etter innspill fra ulike delproblemområder som : - kommunens driftsavdeling, - kommunens dataavdeling, - kommunens egoterapeut mht. universell utforming, - Fau - Ungdomsskolen Skolens har også bidratt i stor grad med en god prosess og passet på at endringene er i tråd med skolen pedagogiske plattform. Det er også arbeidet med trafikksikkerhetstiltak i skisseprosjektet. Kommunens gruppe for sikkerhetstiltak har vært trukket inn. Asplan Viak med spesialkompetanse på trafikkløsninger er trukket inn. Det er lagt til grunn en løsning hvor Lundedalen krysses i plan. Her er det lagt inn en rekke tiltak for å dempe trafikken og synliggjøre kryssingen for elever. Det er også arbeidet videre med å finne en løsning på idrettshal/gymsal for den nye barneskolen. Løsningen som er lagt til grunn er å konkurranseutsette bygging av en nye idrettshall i tilknytning til Heistadhallen. Dette er prosjekt som går parallellt med planleggingen av Heistad skole. Skolen planlegger et nytt garderobeanlegg i forbindelse med Heistadhallen som skal dekke barneskolens behov. Dette bindes sammen med den nye skolen slik at det blir en innendørs forbindelse mellom skolen, garderobeanlegget og Heistadhallen. Dette har hele tiden vært et sterkt ønske fra skolen og en premiss for prosjektet. Dette er behandlet i en egen kommunal sak..3 PROSJEKTETS IDE OG PEDAGOGISKE MULIGHETER SITUASJONSPLAN Heistad barneskole definerer et uterom rundt ungdomsskolen som mangler i dag. Det etableres et nytt atkomsttorg til hele anlegget, både for barneskole og for ungdomsskolen. Atkomsttorget starter i vest ved Lundedalen og ender opp i fondveggen som er ungdomsskolen. Atkomsttorget får en klar form med både stram treplanting og hardt belegg. ARKITEKTUR Bygget består av fire hoveddeler. 3 fingre som stråler ut i fra en felles streng. I to av fingrene ligger basearealene med egne elevinnganger. I den siste fingeren nærmest ungdomsskolen ligger administrasjonen og lærerarbeidsrommene. Hjertet av huset blir vrimlehallen hvor alle spesialrommene ligger. Musikkrommet, biblioteket, kunst og håndverk, heimkunnskap, og flerbruksrom. Elev og lærerfløyene får et slakt fallende tak som brettes ned på gavlveggen og videre inn på terrenget. Veggene i basefløyene deles opp med glass og spilevegger i en frodig variasjon Prosjektet har ellipseformer både i vrimlehallen og i undervisningsarealene. Ellipsene har formen til et egg som blir et symbol på spiren til liv og spiren til lærdom. I heimkunnskapsrommet er koblingen nærliggende hvor de lager mat og bruker egg, i biblioteket blir ellipsen symbol på spiren til kreativitet og kunnskap og i undervisningsarealene kan de symboliserer både trygghet og spiren til gode tanker og kreative ideer. 7 8

Skolens hovedinngang ( perspektiv vil bli bearbeidet) Amfiet og husets hjerte PEDAGOGISKE MULIGHETER I basene er det lagt opp til fleksibilitet og sambruk. I en base ligger tre undervisningsrom sammen. Det ene rommet er et lydtett rom som kan stenges lydmessig bort fra de andre rommene. Det brukes til undervisning som krever stillhet. Det neste rommet er et fleksibelt rom avskjermet mot de øvrige rommene med en skyvedørsløsning. Det gir valgfrihet i åpenhet. Det siste rommet er et åpent basetorg som deles med et annet trinn. Rommet har en åpen struktur, hvor det også fungerer som et kommunikasjonsareal. Både basetorget og veggen mellom baserommene deles med en foldevegg. I tillegg har hver base mindre rom som et grupperom og en lesekrok i egget. Elevfløyene tangerer vrimlehallen og her oppstår et kontaktpunkt mellom det private basearealet og den offentlige fellesdelen. I vrimlehallen utformes undervisningsrommene som bokser som får klare farger både ute og inne. En variasjon mellom tette vegger og glassvegger skaper variasjon og et inspirerende miljø..4 SITUASJONSPLAN Den nye skolen ligger på et område som i dag er parkeringsplass for ungdomskolen og tilfeldig naturmark. Landskapet rundt er preget av Skog og furukoller. Et tydelig grøntdrag følger bekken som renner gjennom området. De nærmeste naboene til den nye skolen er Heistad ungdomskole, Heistad hallen og Heistad helsesenter. Mindre veier på sør og vestsiden av området rammer inn området. Det nye skolebygget er plassert sentralt på tomta, og danner en tydelig bygningskropp med både en hovedkropp, fløyer og koblinger til Heistad hallen og ungdomskolen. Det landskapsmessige hovedgrepet er et tydelig grøntdrag/hovedakse som på tvers bygningens retninger. Dette er et tydelig brudd, men samtidig som det knytter barneskolen, ungdomskolen sammen med hovedadkomsten sammen i ett grep. Området omkranses av ny og eksisterende vegetasjon rammer inn skoleområdet. Grovt sett kan en dele inn området i forskjellige soner. 9 10

overflateflate med grus. Den mer aktive sonen har utsyn til ballbingen trebenker, lekebord, klanginstrument, trær, hekker, vannlek, lyd, lys, spesiell tilpasset fugleredehuske med gummibelgg under. Her legges det opptil sambruk og åpenhet for alle slags elever. I skråningen ned mot bekken ligger det både en tilpasset grusti og bred sklie. Bekken steinsettes i dette området slik at den får et tydeligere løp. Bekken renner inn under treaksen og ned i et nytt løp langs med gs- vegen. Atkomstakse Inngangssonen/aksen, løper fra veien i vest og helt inn til ungdomskolen. Aksen danner et brudd på tvers av veien. Store lønnetrær danner et tak som skifter farge og uttrykk med sesongene. Under trærne ligger en flate med plasstøpt betong, lys, benker av tre, stålringer stålkryss, betongheller, ledelinjer, stålslisser, belysning og grus. Lyssetting lyser opp trær, flaten og fasadene og danner spennende lys og skygge virkninger. Ledelinjer løper helt gjennom aksen til hovedinngangene for både ungdomsskolen og barneskolen. Det legges også ledelinjer mot gymsal. Der aksen får en høyde på over 90cm over side terrenget festes et massivt stålrekkverk. Bekken legges i rør under inngangsaksen. Uteområde Skolen sett fra atkomsten ( vil bli bearbeidet ) Skogen, ligger i ytterkant av skolens uteområde. Her skal det meste av eksisterende vegetasjon bevares og utvikles. Området skal tynnes og større trær og busker danner et spennende område å leke i. En grusvei bukter seg gjennom området og fører frem til mindre grusflater. På flatene ligger skolehagen, en møteplass med rundstokk til å sitte på, en flate skal plantes til med annerledes vegetasjon, et hemmelig rom skjæres ut i skogen for oppdagelse og lek. Og på en grusflate inne skogen skal det også legges til rette for snekring og bygging. Skogområdet avgrenses av veien, mot bekken og inngangsaksen. Korttidsparkering ligger også i skogen. Plassen skjæres ut av skogen slik at det blir et tydelig brudd mellom skog og flate. Trafikkområdet skal ha enveiskjøring og sideparkering på begge sider. Her er det kun tillatt med av og på stigning samt korttidsparkering. Et opphevet fortau skiller biltrafikken fra areal for fotgjengere. En opphevet overgang for fotgjenger markerer innkjøringen til området. Området skal asfalteres og kantes med granitt kanter. Hele plassen lyssettes. Eksisterende grusvei inn til spesial avd. beholdes og oppgraderes. Trafikken inn og ut til spesial avdelingen reguleres med automatisk vegbom. Krysset utvides slik at det er plass til utkjørsel fra kortidsparkeringen og inn/utkjørsel fra spesialavdeling. Spesialavdeling Spesial avdelingen med omkringliggende områder. Området avgrenses av skolebygget, nytt garderobeanlegg, Heistad hallen og bekken. En trerekke følger grusveien fra parkeringsplassen og til hovedaksen. Heleområdet innholder elementer som er spesielt tilpasset denne avdelingen, men også elementer som alle kan bruke. Eksisterende sandbane beholdes. Ny ballbinge skal etableres ved siden av denne. Et 3m høyt flettverksgjerde danner avgresningen og sikrer godt innsyn i bingen. Området asfalteres. Foran spesialavdelingen er tilkomsten med bil sikret frem til elevinngangene. Området er delt inn i flere soner, med et sanserom som kan åpnes og lukkes. Her er det elementer som vegg av farget akryl, frukttrær, vegetasjon med lukt og hengekøyer. Området har en mykere Skolegården ligger sør for inngangssonen/aksen. Arealet avgrenses av en tett masseplanting mot gs-veien. Bekken legges om slik at en skråning fra gangveien fører ned til bekken. Den kantes i bunnen med store stein for å hindre utgraving. En slak skråning mot øst danner en flate opp til betongmuren som danner et skille til skoleplassen. Bekken ender i en liten steinsatt dam med en sittekant rundt. Oppe på grasflata ligger en fugleredehuske med gummibelegg, en benk og et tuntre. En grussti og skolens hinder er satt opp her til en "tarzanløype". Murhøyden mot skolegården har en høyde på maks 90cm og danner en kant som både kan lekes og sittes på. På flata har en trinnløs tilkobling til hovedaksen. En stor asfaltflate løper parallelt med bygget, i retning dammen. Sitteamfi i danner overganger mellom øvre nivå og nedre nivå. Oppe på flata ligger det både sandkasse, lekeapparater, trær og trebenker. Utkraginga på bygget danner en høyde som kan nyttes til lek og opphold. På ende veggen av bygget er det tenkt festet klatregrep. Gummibelegg sikrer mot fall. En terrengform i gatestein ligger nedenfor klatresonen sammen med lekeapparater til ballanse, hoppelek og sandlek. Et tettere bånd med hekk av bøk avgrenser plassen fra sykkelparkering. En større grønn terrengform ligger nede på plassen. Denne bryter opp den grå plassen og er fin til både aking, klatring og utsyn over området. Formen avgrenses av en ring av gatestein. En rund konstruksjon av tosidig flettverkgjerde skaper et grønt rom ute på plassen. Busker og klatreplanter plantes mellom hvert av gjerdene slik at det dannes et avlukke/avgresning fra skolegården. Basket kurver plasseres inne i formen for ballspill, men her kan en også finne ro eller drive med annen type lek.. På den store flaten mellom de to elevfløyene skal det males opp merking for slåball/brentball. Nærmere bygget, på hver side strekker trerekker seg innover. Mellom dem står trebenker og trebrygger og danner oppholdssoner for elevene. Trekronene danner grønne tak som bryter ned byggets størrelse, og skjermer og for vær og vind. I fløy aksen til de største elevene ligger en trebrygge og betong element for skating. I gårdsrommet mellom lærerfløy og elevfløy ligger en grusflate med trær og en ballbinge. Ballbingen bygges lik den som ligger i forbindelse med spesialavdelingen. To lange betongmurer følger parallelt med bygningskroppen innover i uterommet. Murene danner en avgresning for en bølgende flate med kunstgress. På enden av lærerfløyen ligger en forsenket flate med kant av gatestein. Her skal det samles vann fra taket. Vannflata vil vare et spennende element til lek. Varemottak Mot ungdomskolen ligger vareleveringa til skolen. Området for varelevering asfalteres og resterende gruses. En mur tar og høydeforskjellen i terrenget mot u- skolen. Pullerter skiller 11 12

trafikksone og sone for gangtrafikk. Sykkelparkering inn mot muren. Trinnløs kobling til inngangsaksen. En tilkomst vei for semitrailer skal etableres på baksiden av ungdomskolen. Det må etableres natursteinsmurer for å ta opp høyde forskjellen mot kunstgressbanen og ungdomskolen. Trafikktiltak Det legges opp til trygg skoleveg. Det legges opp til et markert opphevet gangfelt i kryssing med Lundedalen. Vegtraseene strammes opp slik at linjeføringene blir klare og med riktig bredde. Parkering Det legges opp til korttidsplasser ved innkjøringslommen ved atkomsten. Denne skal fungere som korttisplasser for besøkende og foreldre som skal levere barn til skolen. For lærerne, både på barneskolen og ungdomsskolen er det tenkt at de skal parkere på Hei sin parkeringsplass foran svømmehallen. Parkeringsplassen merkes opp. Det er vist 2 handikap plasser ved hovedinngangen til barneskolen..5 HOVEDPRINSIPPENE FOR ORGANISERING AV PROSJEKTET HOVEDINNGANGEN OG ELEVINNGANGER Hovedinngangen til skolen for både elever og besøkende, både på dagtid og kveldstid er fra nordvest og inn i hjertet av Vrimlehallen. Et langt utstikkende tak danner ly over glassfasaden og leder inn i en frodig hall. I enden av vrimlehallen ligger administrasjonen godt synlig i 1.etasje. Til høyre for inngangen ligger en fløy som rommer SFO og 1-3 trinn. Neste fløy rom 4 7 trinn og siste fløy inneholder administrasjon og lærerarbeidsplasser. Fra barnehagen kommer 6-åringen inn hovedinngangen og begynner i den første fløyen. Etter hvert som årene går, arbeider eleven seg videre til neste fløy og ender til slutt opp i ungdomsskolen. AMFI Amfiet er en stor trapp som oppleves når en kommer inn hovedinngangen. Musikkrommet ligger inntil amfiet og kan åpnes ut mot scenen. Amfiet kan gjøres om til en blackbox ved å trekke lystette gardiner for, både mot gangsonen og foran vinduene mot skolegården. Hovedtrappa ligger som en del av amfiet og forbinder 1. etasje med 2.etasje. Når amfiet gjøres om til blackbox, brukes midtre basefløytrapp. Garderober og toaletter for kveldsbruk ligger i første fløy. Her tenker vi sambruk for ansatte på SFO. Amfiet og egget TORGET MED KAFÉ Skolen kan sammenlignes med en liten landsby. Den har en hovedgate som er vrimlehallen, de ulike undervisningsrommene er aktiviteter som finnes i en landsby, heimkunnskaps egget er kafeen og utenfor ligger Torget. Her er treffstedet for elevene. På torget ligger utekafeen som er skolens kantine. Heimkunnskapsrommet er innredet med 4 baser hvor elevene kan arbeide med matlaging. En felles benk inneholder vaskemaskin, tørketrommel og kjøleskap. Den siste basen er en storkjøkkendel hvor rent og urent er skilt og som skal godkjennes av mattilsynet for laging av mat for heldagsskole eller kantinedrift. Mot torget er det laget en serveringsdisk. SFO SFO ligger nærmest inngangen og lett tilgjengelig for foreldre som kommer for å hente eller bringe. SFO ligger inntil 1.trinn og de har felles basetorg. Det er lagt opp til en grovgarderobe med spylemulighet pluss en liten garderobe i forbindelse inngangen. SFO leder har kontor med møterom i kontaktpunktet med SFO-arealene. De ansatte har et mindre arbeidsrom i 1.etasje mot fellesdelen, med plass for ulike former for forberedelse. SFO har fått sin egen kjøkkenløsning. Det er hensiktsmessig for å unngå for lang transport fra heimkunnskapsrommet. I lekearealet er det lagt et virkelig egg som inneholder et herjerom og et leserom. Egget lages som et tredimensjonalt egg. Utearealet blir opparbeidet spesielt med tanke på de minste med sandkasse og ulike lekeutstyr. BASENE 13 14

To trinn deler inngang hvor hvert trinn har sin egen garderobe med garderobehyller for de minste og skap for de største. Toaletter ligger i forbindelse med garderoben. Det er lagt opp til at uteskoene settes i inngangspartiet og elevene tar på seg sine innesko. er det lagt opp til solavskjerming på utvendig fasade med enten utvendig persienner eller utvendige skyvbare sjalusier som er vist på fasaden i 1.etasje. Takvann og overflatevann føres til bekken. ADMINISTRASJON Administrasjonen ligger med inngang fra torget. I kontaktsonen møter man en åpen glassvegg og kommer inn til en ventesone hvor sekretæren sitter. Rektor og inspektør sitter side om side nært til et møterom. Det er avsatt plass til kopi og lager. Felles garderobe for lærerne med dusj og wc. Den kommunale avdelingen ligger ved siden av administrasjonen. Har tenkes sambruk med administrasjonen. LÆRERARBEIDSPLASSER Lærerne er organisert i teamrom, et for hvert trinn. I kontaktpunktet til lærerarbeidsplassene ligger en kaffebar som også fungerer som et diskusjonsbord for uformelle diskusjoner og møter. I midtsonen ligger et lærerbibliotek. BIBLIOTEK OG HEIMKUNNSKAP Både bibliotek og heimkunnskapsrom ligger i et rom formet som en ellipse eller et egg. Det blir symbolet på spiren til liv og spiren til lærdom. I heimkunnskapsrommet er koblingen nærliggende hvor de lager mat og bruker egg, i biblioteket blir ellipsen symbol på spiren til kreativitet og kunnskap og i undervisningsarealene kan de symboliserer både trygghet og spiren til gode tanker og kreative ideer. Biblioteket ligger i 2.etasje av egget. Det ligger nært til datarom, studierom og grupperom og her tenkes en sambruk. Gangbroa møbleres også med sittemøbler og fungerer som en utvidelse av biblioteket. Grupperommet brukes også til samtalerom mellom elev og lærer eller mellom lærer og foreldre. Studierommet kan også brukes som et hvilerom for elever som har behov for hvile. IDRETTSHALL Dagens flerbrukshall oppgraderes og brukes som gymsal for skolen. Inntil idrettshallen lages et garderobeanlegg for barneskolen. Det lages to store garderober samt lærergarderobe. Det konkurranseutsettes bygging av en idrettshall tilknyttet dagens anlegg. Den kan brukes av ungdomsskolen. Idrettslaget har et sterkt ønske om å bygge denne hallen. Det er prikket inn på situasjonsplanen, et areal som kan dekke behovet for spesialavdelingen Regnbuen, fra Hovet skole hvis det blir aktuelt å flytte den til Heistad skole..6 MILJØ OG ENERGI PASSIVT ENERGISYSTEM Bygningen er bevisst orientert i forhold til solinnstråling. Gavlene mot syd, hvor det er stor solinnstråling, er skjermet med lite åpninger. Basearealene er vendt mot øst eller mot vest hvor det er mindre solinnstråling i skoletiden. Volumet i basearealene og i vrimlehallen er stort slik at det tar tid før det blir overopphetet. Dekker og tak støpt i betong og vil ha en magasinerende virkning. De vil sørge for treghet og vil virke utjevnende. Ventilasjonssystemet som gjør at himlinger i stor grad kan sløyfes langs ytterveggene, vil forsterke effekten av de varmeutjevnende betongkonstruksjonene. I tillegg kan det arbeides med betongdekker utformet som en ribbekonstruksjon med stor overflate og stor magasinerende virkning. Ellers AKTIVE TILTAK FOR REDUSERT BRUK AV ENERGI Prosjektet har som målsetting å gjøre en rekke tiltak for å redusere bruk av energi: Passivhusstandard Bygningskropp - Superisolert bygningskropp U-verdi under 0.15 W/m2K, helst ned mot 0.10 W/m2K (vegg 350mm isolasjon, tak 450mm isolasjon,gulv 300mm isolasjon) - Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner med kuldebroverdier under 0.01 W/mK - Superisolerte vinduer med total u-verdi 0.80 W/m2K - Klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, lekasjetall under 0.6 oms/t - Balansert ventilasjon med varmegjenvinning minst 80% Belysning: Bevegelsessensorer Maks bruk av LED-lys Bevisst holdning til energimerkede apparater Ventilasjon: Gjenvinner minst 80% Behovsstyrt Bruk av lavemiterende bygningsprodukter Gjenvinning av energi Vurdering av et system for gjenvinning av energi fra forbruksvann. AKTIVE TILTAK FOR PRODUSERT ENERGI Varmepumpe Flis/pellets fyringsanlegg Oppvarming: Vannbåren varme med Oppvarming med energi fra flis/pellets fyringsanlegg. Kombinert med ungdomsskole og bade/idrettsanlegg Solfanger: Solfangere på sydvegg på barneskolen og på sydveggen til Heistadhallen. Varmer forbruksvann i varm årstid hvor det ikke er behov for oppvarming med gulvvarme. Solcellepanel på del av sydfasaden som produserer strøm til vekstrommet. Dette settes inn i en pedagogisk sammenheng hvor elevene kan delta i prosjekter på energiforbruk og selv lese av hvor mye som til en hver tid produseres. Elevene dyrker mat og lager mat med energi fra sola. Solcelleveggen og solfangervegg blir synlig fra atkomsten og vil profilere skolen som en energiskole..7 BRANNTEKNISKE PRINSIPPER Det legges opp til fullsprinkling av skolen. Dette muliggjør en åpen og fleksibel skole hvor trapperom og garderober skilles ut som egne brannceller. Rømning skjer til to rømningstrapper i hver ende av elevfløyene og administrasjonen. I fellesdelen brukes amfitrappen og elevfløytrappene. 15 16

.8 AKUSTIKK Det er utarbeidet en foreløpig rapport for akustisk behandling av de ulike rom. Ellipseformene er en utfordrende form. De behandles ved akustiske paneler på veggene tilsvarende himlingsarealet. I undervisningsarealene blir det i stor grad sløyfet himlinger. Her blir det akustisk behandling av enkelte vegger. Slipt betong og rom under uten himling, er utfordrende med hensyn til trinnlyd. Det blir bearbeidet i detaljprosjektet..9 AREALEFFEKTIVITET, FLEKSIBILITET, SAMBRUK Det er tenkt sambruk av mange arealer. - Amfi og musikkrom fungerer sammen, - bibliotek, datarom og studierom fungerer sammen, - torget med gangsonen fungerer også som kafé/kantine, - basetorgene kan brukes på tvers av trinnene, - spesialavdelingen kan fungere sammen med administrasjonen, - flerbruksarealet i 2.etasje kan brukes både av ungdomsskole og barneskole - kveldstidbruk av fellesarealene Det er lagt vekt på en lage en mest mulig korridorløs skole hvor gangsoner har flere bruksområder..10 UTVIDELSESMULIGHETER. ENDRINGSDYKTIGHET.11 UNIVERSELL UTFORMING Skolen blir planlagt og tilrettelagt ut i fra kravene om universell utforming. Aktuelle prosjekteringsverktøy blir lagt til grunn ( Porsgrunn kommune, Trondheim kommune) Porsgrunn kommunes ergoterapeuter er trukket aktivt inn i planleggingsprosessen og er viktige for å sikre god tilrettelegging for alle grupper. Bygget har en klar hovedinngang med trinnfri atkomst. Inne i skolen er glassheis og hovedtrapp lett leselige. Hovedtrapp har glass mot hovedatkomsten og fargesettes med en klar gjenkjennelig farge. Elevfløyene har desentraliserte innganger for daglig bruk. Atkomst til 2.etasje ligger til disse inngangene via trapp. Her har det ikke vært mulig å tenke heis, men heisen ligger likevel sentralt i bygget og lett å nå fra alle inngangene. Det vil bli arbeidet med farger, lysinnslipp og ledelinjer i detaljprosjektet for å gjøre det lettest mulig for svaksynte. 21 GRUNN OG FUNDAMENTER Grunn og fundamenter Grunnen I forprosjektfase foreligger en undersøkelse fra firmaet Bjørgulf og Haukelid datert 2.9.1960. Ytterligere undersøkelser er bestilt. Det er usikkert når disse foreligger. Undersøkelsen fra Bjørgulf og Haukelid inneholder 24 grunnboringer i et rutenett med maskevidde 25m x 25m. Boringene viser meget varierende dybder fra terreng til antatt fjelloverflate. I nordre hjørne ligger fjellet 1,65m under terreng, mens i søndre del ble det boret ned til 21m uten at fjell ble truffet. Løsmassenes skjærfasthet varierer. De fleste boringene avdekket et tørrskorpelag i dybde 2-2,5m under terreng. Under tørrskorpen lå en bløtere leire med liten skjærfasthet. Rapporten anbefaler at "et tyngre bygg", på denne tomten, kan fundamenteres med kombinasjonen rett på fjell, på pilarer og på peler (der fjelldybdene er store). Grunnen, spesialavdeling og garderobe I forprosjektfase foreligger en undersøkelse fra firmaet Bjørgulf og Haukelid datert 02.09.1960. Ytterligere undersøkelser er bestilt. Det er usikkert når disse foreligger. Undersøkelsen fra Bjørgulf og Haukelid inneholder 24 grunnboringer i et rutenett med maskevidde 25m x 25m. Boringene viser meget varierende dybder fra terreng til antatt fjelloverflate. I nordre hjørne ligger fjellet 1,65m under terreng, mens i søndre del ble det boret ned til 21m uten at fjell ble truffet. Løsmassenes skjærfasthet varierer. De fleste boringene avdekket et tørrskorpelag i dybde 2-2,5m under terreng. Under tørrskorpen lå en bløtere leire med liten skjærfasthet. Rapporten antyder at "lette byggverk", på tomtens nordre del, kan fundamenteres med kontinuerlig plate på mark. Fundamenter Kjelleren vil sprenges ut og vil således fundamenteres direkte på fjell. Søylene i forkant av bygget (som bærer taket) vil bli fundamentert på punktfundamenter (utstøpte kumringer) til fjell. Etter hvert som fjellet avtar, må man gå over til pelefundamentering (ved dybder over 3m). Bunnplate, søyler og vegger i fløyene vil trolig i sin helhet bli fundamentert på peler. Over pelene vil vi ha bunndragere med c/c 6m og søyler i samme avstand. Mellom bunndragerene vil vi legge en kontinuerlig bunnplate med tykkelse 250 mm..12 RIGGOMRÅDE Det vil bli en byggeplass med mange aktiviteter, spesielt hvis tilbygg til ungdomsskolen og tilbygg til Heistadhallen kommer samtidig. Det er imidlertid et stort uteareal med mange angrepspunkter slik at det vil være gode muligheter for å planlegge et godt riggområde for de ulike aktivitetene.. 20 BYGNING GENERELT 17 18

Figur 1: Fundamentering Fundamenter, spesialavdeling og garderobe Figur 2: Bæresystem Spesialavdelingen og garderobene mot idretthall betraktes som lette byggverk. Disse blir beliggende på en liten oppfylling på tomtens nordre del hvor grunnundersøkelsene antyder at direktefundamentering vil fungere. Dette må vurderes nærmere i detaljprosjekt. Byggene legges på 150mm betongplate på 250mm trykkfast isolasjon og komprimert fylling (pukk). Betongplaten forsterkes med bunndragere (400x350) under søyleradene. 22 BÆRESYSTEMER Bygningens bæresystem består av søyler i stål med c/c ca 6 m i den ene retningen og ca 7 m i den andre. Søylene i fløyene er ikke kontinuerlig over etasjene, men skjøtes i underkant og overkant av deltabjelker (som benyttes for bæring av dekket) på plan 2. Søylene i fremkant av bygget går kontinuerlig over 2 etasjer og bærer de lange takbjelkene over hovedbygningen. Takbjelkene i hovedbygningen forslås som oppsveiste kassedragere i stål. Disse har et varierende spenn, ca 18m på det meste. Takbjelkene i fløyene utføres som oppsveiset hatteprofiler i stål. Disse er kontinuerlige over 2 spenn og krager ut i den ene enden. Alternative takbjelker er synlig fagverksdragere i tre eller stål. Figur 3: Oversikt bæresystem i spesialavdeling og garderobe Bæresystem, spesialavdeling og garderobe Det etableres søylerader av HUP-søyler beliggende i byggets yttervegger og skillevegg mot korridor. Søyleavstanden blir ca 5-6m. Over søylene legges det kontinuerlige stålbjelker av valseprofil (I- og H-profil) som gjemmes i vegg- og takkonstruksjon. I tette veggfelt etableres vindavstivning ved stålkryss mellom søylene. 19 20

Dekker, spesialavdeling og garderobe Det benyttes plasstøpt betong i bunnplate (som beskrevet under "Fundamenter"). 23 YTTERVEGGER Ytterveggene behandles ulikt avhengig av hvilken posisjon de har, både i forhold til himmelretning og i forhold til uterommet. Undervisningsfløyene og administrasjonsfløyen: Vest syd/vest : Kles med paneler av vedlikeholdsfrie termobehandlet harpiks (bakelitt) og naturlig trefinert og beskyttet overflate. De gir et lyst og vennlig uttrykk. Basefløyveggene bygges opp med høye smale glassfelt og smale skyvbare glassfelt som skal fungere som solavskjerming. Disse vil bli motorstyrte. Øst-nord/øst: Slemmet tegl evt. Tegl med fargede fuger. Svart/mørk grå tegl. Sydvegger : Kles med paneler av vedlikeholdsfrie termobehandlet harpiks (bakelitt) og naturlig trefinert og beskyttet overflate. De gir et lyst og vennlig uttrykk. Fasader i fellesdel: Glassfelt i aluminium, tette felt av paneler av vedlikeholdsfrie termobehandlet harpiks (bakelitt) og naturlig trefinert og beskyttet overflate. Boksene som stikker ut i fasaden bygges med malt slemmet tegl. Betongvegger i kjeller som grenser mot terreng utføres med tykkelse 250 mm og isoleres utvendig med drensplater. Kjelleren forutsettes drenert. Enkelte betongvegger på plan 1 og 2 som benyttes til avstivning av fløyene, utgjør også yttervegg. Disse er 200 mm tykke og isoleres og kles inn på yttersiden. Solavskjerming på vestveggene på undervisningsfløyene og lærerfløyen vil bli utført med skyvbare galssfelt, enten med farge eller opalisert glass. For øvrige vinduer og glassfelt vil det brukt persienner lagt mellom glassrutene i den sammensatte glasskonmstruksjonen. De er ikke utsatt for hærverk og vil i mindre grad forandre fasaden enn utenpåliggende persienner. De vil bli motorstyrte. Typisk oppbygging av yttervegg: Veggkledning (tegl eller veggplater) 35 mm lufting Vindsperre 350 mm isolasjon Plastfolie 50mm inn i veggen fra innside platekledning Yttertak, spesialavdeling og garderobe Yttertaket spenner mellom hovedbæresystem. For det meste med spennvidde ca. 6m. Yttertaket er tenkt bestående av trapeskorrugerte stålplater med høyde 128mm eller 170mm. Utenpå disse kommer isolasjon og tekking. Taket får en utkrager på ca 2m på begge sider av bygget. 234 VINDUER, DØRER, PORTER Vinduene lages i aluminumsbelagte trevinduer med lakkert overflate, U-verdi 0.7 W/m. dels åpningsbare og dels faste. Fasadesystem i aluminium, lakkert overflate med U-verdi 1.1 W/ m eller bedre, dels åpningsbare og dels faste. 24 INNERVEGGER Innvendig legges det stor vekt på bruk av miljøriktige materialer med lav emisjon av gasser. Undervisningsrom og administrasjon: Innvendige vegger kles med finerte eller trefiberplater som males/laseres + 1 lag 13 mm gips. Innvendige vegger bygges av trestendere avhengig av lyd og brannklasse og isoleres. Typisk dimensjon 148x48 mm trestender. I baserom behandles 1 vegg som akustisk absorbent med spilepanel og perforert metallplate som beskyttelse av isolasjon Egg, både i fellesdel og basedel: Støpt betong med slipt og polert eggefarget overflate. Evt fargebehandlet. Innvendig akustisk veggabsorbenter med spilepanel tilsvarende himlingsarealet. Fellesdel: Innvendige vegger kles med to lag 13mm gips, ytterste lag robust, males hvit. Boksene med spesialrom kles med finerte eller trefiberplater som males/laseres. Våtrom: Sveiset Vinyl på 3 vegger og flis på 1 vegg. Skillevegger i kjeller utføres med 200 mm betong. Disse veggene vil understøtte deler av gulvet på plan 1 og 2 og amfiet. Det er foretatt et utvalg av vegger rundt trapper og heisjakt som benyttes til avstivning på plan 1 og 2. Disse utføres i 20cm plasstøpt betong. Inne i fløyene og i hoveddel ligger det rom som har eggformede skillevegger. Disse er det lite ønskelig å utføre i betong på grunn av vekt og stivhet. Stivhetsbidraget vil virke uheldig inn på byggets dynamiske oppførsel. Et alternativ kan være at disse veggene mures i Leca (eller tilsvarende). SPESIALENHET: Innvendige vegger kles med finerte eller trefiberplater som males/laseres + 1 lag 13 mm gips. Våtrom: Sveiset Vinyl på 3 vegger og flis på 1 vegg. GARDEROBEANLEGG: Innvendige vegger kles med finerte eller trefiberplater som males/laseres + 1 lag 13 mm gips. Våtrom: flis på alle vegger. 25 DEKKER Det benyttes plasstøpt betong i bunnplate, dekke over kjeller og dekke over 1 etg. For dekke på plan 2 er det tenkt at formplater (50-70mm) benyttes som forskaling og som utgjør til slutt en del av det komplette dekket. 25.4 GULV OG OVERFLATER På basearealene og administrasjonen: På gulv i basearealene brukes det en overflate som ikke motvirker betongdekkenes magasinerende egenskaper, slipt betong eventuelt keramisk flis. Ved slipt betong slisses gulvene i overgang mellom rom pga lydforhold. I smårom linoleumsbelegg. Fellesdel: Parkett i amfi, musikkrom, bibliotek og gangbroer i 2.etasje. Slipt betong i åpne arealer 1.etg., kantine og kunst- og håndtverk 21 22

25.5 HIMLINGER Basefløyer og administrasjon: I nedforede deler for tekniske føringer brukes akustiske himlingsplater. Smårom med akustiske himlingsplater. For øvrig brukes enkelte veggfelt etter behov som absorbenter. I 2.etasje brukes akustiske himlingsplater. Fellesdel: I åpne arealer brukes akustisk himling med splittpanel og bakenforliggende isolasjon 26 YTTERTAK Yttertaket spenner mellom hovedbæresystem. For det meste med spennvidde ca. 6m. Yttertaket er tenkt bestående av trapeskorrugerte stålplater med høyde 128mm eller 170mm. Utenpå disse kommer isolasjon og tekking. Typisk oppbygging: Akustisk himling Trapeskorrugerte stålplater min 450 mm isolasjon Oppforing for lufting min.100 mm krysslufting Taktro Beslått tak med stående stangfalser 27 FAST INVENTAR Fast inventar vises på plantegningene. I hovedsak gjelder det kjøkkeninnredning i katinekjøkken, heimkunnskap, Sfo, basetorget og personalrommet. 28 TRAPPER, BALKONGER Rømningstrapper i basefløyene og administrasjonsfløy bygges i betong med flis i trinn og stusstrinn. Markerte trappeneser. Rekkverk i lakkert stål med stående balustre. Håndløper i heltre. Rekkverk i fellesdel bygges av stålstendere med farget glass som rekkverk. Amfitrapp bygges i heltre med rekkverk i stål med farget glass som rekkverk. Balkonger utføres i prefabrikkert betong og heises på plass, når øvrig bæresystem er på plass. 29 LØST INVENTAR Møbler og utstyr er vist på møbleringsplanene. I forprosjektet er det regnet med et erfaringstall på inventar. Det vil senere bli utarbeidet et anbudsmateriale på inventar basert på møbleringsplanene. 1 VVS 30 Generelt 31 Sanitæranlegg Bunnledninger For bygget vil det bli etablert nye bunnledninger. Bunnledninger føres ut og tilknyttes kommunal ledning i terreng. Det foreslås at overvann fra bygget legges som bunnledninger og munner ut i bekken som skal integreres i uteområdet. Ny vannledning tilkobles kommunal ledning i terreng. Her hentes også vann til sprinkleranlegget. Før bygging må det påregnes noe flytting av eksisterende bunnledninger som ligger på tomten. Bunnledninger fra Heistad Ungdomsskole og Heistadhallen ligger i området hvor barneskolen skal bygges. Kjelleretasje. Vanninntak plasseres i teknisk rom i kjelleretasje. Her plasseres sil, vannmåler og stengeventiler. For beredning av varmt forbruksvann blir det i teknisk rom montert en dobbeltmantlet varmtvannsbereder som om vinteren varmes opp via varmeanlegget. Bereder utstyres med el. kolber som varmer opp varmt forbruksvann når varmeanlegget er slått av. I tekniske rom, vask/renhold/bøttekott og søppelrom blir det montert sluk.nødvendige frostfrie slangekraner monteres utvendig. 1. og 2. etg. I alle HC-WC vil det i 1. og 2. etg. bli installert tilstrekkelige HC-klosetter, høydejusterbare HCservanter, og dusjer med blandebatteri der det er ønske om dette. I standard WC, bad og dusjrom vil det blir installert standard klosetter, servanter og dusjer med blandebatteri der det er ønske om dette. I vaskerom og bøttekott monteres det utslagsvasker med blandebatteri. I hvert baderom og dusjrom vil det bli montert sluk. Hvert basetorg, samt SFO-rom har montert minikjøkken, hvor det monteres kjøkkenvask med blandebatteri og eventuelt opplegg til vaskemaskin. I kantine, kafe, personalrom og heimkunnskap vil det bli installert nødvendig utstyr som kjøkkenvask med blandebatteri og opplegg til vaskemaskiner. Sanitærarbeidene inkluderer rørledninger med tilkoblinger, deler og utstyr for avløp, kaldt- og varmt vann. Spillvannsledninger over gulv legges i MA-rør. Skjulte rørledninger for kaldt- og varmtvann utføres av utskiftbare rør i rør, mens synlige rørgater monteres i kobber. Det benyttes fordelingsstokker for forbruksvann over himling eller plassert i låsbart skap i vegg. Rom som har fordelingsstokker montert i eller over seg, skal ha montert sluk for å forhindre oversvømmelse ved lekkasje. Rørføringer legges i utgangspunktet skjult i vegg og gulv. Montering og valg av utstyr skal gjøres med tanke på å forhindre skader eller mishandling av armaturer og utstyr. 32 Varmeanlegg Det installeres vannbårent varmeanlegg med radiatorer i alle rom med varmebehov. Energisentralen står for reserve til anlegget når primærvarmekilde trenger spisslast eller ikke er i drift. I kjeller plasseres også filter, vannbehandlingsanlegg, luftutskiller, sirkulasjonspumper og annet utstyr for anlegget. Varmeanlegget dimensjoneres for å dekke transmisjonsvarmetapet, beredning av varmt vann og ventilasjonsvarmetapet i bygget. Det legges opp til at garderober og eventuelt også våtrom skal ha vannbåren gulvvarme installert. Fordelingsnett for varme legges over himling i plan u og plan 1 fram til radiatorer i rom med varmebehov. Tur-/returtemperatur i varmeanlegget er +80/+60 O C. Radiatorflater dimensjoneres for en temperaturdifferanse på 48 O C mellom romtemperatur og tur- 23 24

/returtemperatur på vannet. Varmeavgivelsen styres av termostat for hvert enkelt rom. Anlegget foreberedes for tilkobling til biobrenselanlegg som primærvarmekilde. Det er tatt med kostnader for 1 stk varmeveksler bygget. I tillegg er det tatt med kostnader for rør mellom bygg og ny varmesentral for biobrensel. Varmeveksler for ungdomsskoleutvidelsen medtas ikke i dette prosjektet, da det er tenkt at ungdomsskolen får en egen undersentral plassert i teknisk rom i ungdomsskolebygget. Det medtas en opsjonspris på et solfangeranlegg som skal dekke oppvarmingen av deler av forbruksvannet til garderobeanlegget som bygges i tilknytning til Heistadhallen. Denne prisen inkluderer alt av nødvendig utstyr frem til rørleggerens grensesnitt ved varmtvannsbereder. Grovvannsgjenvinning ble vurdert som et alternativ til oppvarming av forbruksvann, men for dette bygget er den totale avløpsmengde grovvann fra garderobeanlegget ansett som for liten. 33 Brannslukking Barneskolen Branntegninger ventes mottatt fra RIBR når disse er klare. Det installeres fullsprinkleranlegg for bygget. Ny vannforsyning for sprinkleranlegget etableres i kum i terrenget. Ny vannforsyning legges fram til teknisk rom i plan u i tilbygget. I teknisk rom i bygget installeres våt sprinklersentral som dekker både skolebygget og tilhørende arealer. I rom med nedforet himling vil sprinklerhodene bli plassert i himlingen. I andre rom plasseres sprinklerhodene langs vegger. Det regnes med sprinkling av arealer over himling i korridorer. Spesialavdeling Det legges en egen gren til spesialavdeling i grunnen fra teknisk rom. Spesialavdeling fullsprinkles på tilsvarende måte som hovedbygget med sprinklerhoder montert i himling. Det benyttes her et desentralisert anlegg som benytter felles inntak- og avkastkanal som føres over tak for hver av fløyene. Generelt Fraluft fra spesielt forurensede rom, som urene rom, søppelrom og skittentøyrom kjøres med kanal direkte til det fri for å unngå luktoverføring. I alle kjøkken installeres kjøkkenavtrekk av boligstandard, med kanal til det fri. Kanalnett 360.01 Hovedkanaler fra teknisk rom og fram til sjakt for hovedbygget, lærerfløyen, spesialavdelingen og garderobeanlegget føres i plastkanaler under gulv på grunn frem til sjakt sentralt i byggene. Det benyttes kanaler som er beregnet for denne typen montasje. Det benyttes totalt ca. 3-4 vertikale sjakter for fordeling av luften spredt rundt i byggene. Kanaler for luft til kjeller legges oppunder tak i kjeller. Kanalnett 360.02 360.05 Hovedkanaler fra teknisk rom fordeles fra teknisk rom og ut i fløyen som skal tilføres og trekkes fra luft. Hver elevetasje har sitt eget luftbehandlingsaggregat. Inntak- og avkastkanaler er felles for system 360.02 og 360.04, samt for 360.03 og 360.05. Disse kanalene føres via sjakt opp over tak til kombinert inntaks-/avkasthatt for hver fløy. Generelt Det installeres VAV-styring (ventilasjonsmengden varieres avhengig av behovet) av luftmengden i alle bruks- og oppholdsrom som har variabel bruk. Luftmengden varieres avhengig av temperatur og rommenes CO2 -nivå. Dette bidrar til å redusere luftmengden (redusere energiforbruk) i deler av døgnet. Ventilasjonskanaler skal ikke krysse brannseksjoneringsvegger. Fordi bygget skal sprinkles, blir det ikke nødvendig å brannisolere ventilasjonskanaler der de krysser branncellebegrensende bygningsdeler. Det er forutsatt utvendig solavskjerming på de fasader som er solutsatt. Garderobeanlegg 36 Luftbehandlingsanlegg Krav Luftbehandlingsanlegg dimensjoneres for å oppfylle krav i Byggeforskrifter og Arbeidstilsynets veiledning nr 444, 2 l/s pr. m² gulvareal + 7 l/s pr. person. For å oppnå passivhusstandard er det beregnet en SFP-faktor = 1,5 kw/m 2 /s eller mindre Aggregat 360.01 I teknisk rom i underetasjen vil det bli montert et luftbehandlingsaggregat med systemnummer 360.01 med luftmengde ca. +35.000/-35000 m3/h. Aggregatet utstyres med luftinntaks- /luftavkastspjeld, filter i klasse EU07 på luftinntak og luftavkast, roterende varmegjenvinner, kammervifter og vannbårent varmebatteri. Aggregatet skal forsyne hovedbygget, lærerfløy, spesialavdeling og garderobeanlegg. Aggregat 360.02 360.05 Hver av etasjene i elevfløyene (totalt 4 etasjer) har et eget teknisk rom beregnet for hvert sitt luftbehandlingsaggregat med systemnummer fra 360.02 til 360.05. Aggregatene har luftmengde ca. +10.000/-10000 m3/h. Aggregatene utstyres med luftinntaks-/luftavkastspjeld, filter i klasse EU07 på luftinntak og luftavkast, roterende varmegjenvinner, kammervifter og vannbårent varmebatteri. Aggregatene skal forsyne hver sin etasje i elevfløyene. 56 Automatiseringsanlegg Anleggene utstyres med automatikk som komplett SD- anlegg for skjermbasert sentral driftskontroll, inklusive tavler som monteres i teknisk rom. Alle sentrale funksjoner, alarmer og styringer vil da kunne tas ut der det er ønskelig. Systemet vil kunne fjernovervåkes, og det er ønskelig at det benyttes et fabrikat med så åpne protokoller som mulig, slik at integrasjon med andre systemer blir enklest mulig. Automatikken blir i sin helhet beskrevet under entreprise for luftbehandlingsanlegget, med opc server for overføring til overordnet toppsystem, og kommunikasjon med EIB anlegg. Temperaturregulering Oppvarming i den kalde årstiden. Individuell romregulering på radiator med EIB aktuator styrt av romtermostat som leveres av elektro. Anleggets turtemperatur reguleres utekompensert av VVS-automatikken. EL-INSTALLASJONER 25 26

4 ELKRAFTANLEGG 40 EL-ANLEGG ORIENTERING Forsyningsspenningen blir 400V TN-S nett, 3 fase +N ±10%, 50 HZ, i hele anlegget. 41 GENERELLE ELKRAFTANLEGG Det benyttes fundamentjording som hovedjording for bygget. Ledende konstruksjoner som kabelbroer og ventilasjonskanaler jordes (utjevningsforbindelser). Som føringsveier for elkraft og svakstrøm benyttes kabelbroer på hver side av nedforingen i korridorer og herfra legges installasjonene som skjult anlegg i rør med kabel/ledning fram til uttakspunkt/ veggkanaler/ armaturskinner. Installasjonskanaler Veggkanaler monteres med avstandsbraketter på underlaget på vindusbrystning. Hver arbeidsplass får uttak for: - Stikkontakt 230V (vanlig strømbehov) - Stikkontakt 230V (data strømbehov) - Uttak for telefon - Uttak for data 42 HØYSPENNINGSANLEGG Fra ekstern trafokiosk forsynes hovedtavle i nybygget, kostnader er ikke estimert. Men vi har forutsatt at vi får tilførsel 400V TN-S. 43 FORDELINGSANLEGG Omfattes av følgende underpunkter: - Hoved- og stigeledninger - Hovedfordeling - Underfordelinger HOVEDFORDELING Ny hovedtavle forsynes av inntakskabler fra transformatorrom og ny hovedsikring monteres i eget felt som håndbetjent effektbryter med termisk og elektromagnetisk vern, O-spenning og fasebruddutløsning. Instrumentering for følgende: - strøm - spenning - effekt - energimåling UNDERFORDELINGER I 1.etg. og 2. etg. plasseres underfordelinger, som prefabrikkerte standard modulsystem. Hver fordeling utstyres med effektbryter som hovedsikring, og leveres med god plass for kobling og tilpasning for forandringer og utvidelser (reserveplass). - Belysningsutstyr/nødlysutstyr GENERELT: Kursopplegg for nødlysanlegget utføres i hht publikasjoner fra Selskapet for Lyskultur, Luxtabell nr. 1, Nødlysanlegg nr. 7 og planlegging av belysningsanlegg nr. 9, samt krav fra stedlig brannvesen og statlige byggebestemmelser. Det medtas overvåking av nødlysarmaturene via BUS-systemet for overføring av sjekk hver måned, at lysrøret fungerer, og batteritest (1 times varighetstest) en gang i året med mulighet for utskrift over SD-anlegget over nødlysanleggets tilstand. Lys styres over et BUS-system, det monteres brytere for individuell styring i rom med lerret/fremvisning forøvrig over felles brytertablåer bak låste glassdører, og fra SD-anlegget. Store møterom, kantine og større undervisningsrom utstyres med lysdempingsanlegg. Lys i rommene tennes/slukkes ved hjelp av bevegelsesdetektorer via BUS-systemet. For å opprettholde krav til lysnivå i klasserom benyttes slanke T5 lysrør som er lavenergi. I korridorer og for mindre gruppeområder benyttes LED-belysning for tilpasning til passiv husstandard. 45 ELVARMEANLEGG Denne post omfattes av: - Kursopplegg for varmekabel - Utstyr for varmekabel Utstyr for elvarme På tappevannsledningen monteres Chemlex selvregulerende varmekabel. 46 DRIFTSTEKNISKE ANLEGG - Kursopplegg for VVS-tekniske anlegg - Kursopplegg for virksomhet VVS-tekniske anlegg Automatikkskap, motorer, følere og givere leveres og monteres gjennom v.v.s-entreprisene. Kabling og tilkobling leveres og monteres av el-entreprenør. Det vesentligste av kabling mellom automatikkskap og utstyret forlegges på kabelbro og på utstyret, tilpasset VVS-installasjonene ihht. dokumenter utarbeidet av RIV og VVSleverandørene. Kursopplegg for virksomhet (stikkontakter, utstyr og maskiner) Kursopplegget utføres som beskrevet under pos. 44, på bro/i rør. Det monteres doble stikkontakter 2/16 med jord, 230V. Stikkontakter for rengjøringsmaskiner etc. plasseres for ca. hver 10 m. Kontorarbeidsplasser får montert 2 stk. 3-veis systemuttak for 230V og egen kurs med uttak merket EDB. 5 TELE- OG AUTOMATISERING 44 LYSANLEGG Denne post omfattes av: - Kursopplegg for lys- og stikkontakter og nødlysanlegg 51 GENERELLE ANLEGG - Bæresystemer - Jordingsanlegg - Fordelinger 27 28

Fra teleleverandør legges hovedkabler i grøft frem til skolen for tilkobling av data / telefon. Fordelinger Svakstrømsrom utstyres med nødvendig rack og kablingspunkter for nyinstallasjon av tele-, data- og automatiseringsanleggene. Mellom de forskjellige fløyene opprettes kabelforbindelser som fibernett for data, m/konverteringsutstyr for datanett, og cu-kabling for telefon og data frem til arbeidsplasser/til trådløse sendere. Følgende medtas i hvert av svakstrømsrommene: - Krysskoblingsstativ - Stativskap - 19" rack 52 DATANETT - Kursopplegg bestående av stigenett og lokalkabling - Utstyr Kursopplegg, stigekabler Følgende medtas: Det monteres et fordelingsnett / datanett inkl. bro/router og terminering, som dekker alle undervisningsrom og kontorer. Lokalkabler Fra underfordelingen legges kabel kat. 5UTP eller FTP, med 2x4 par til hver arbeidsplass for data og 1x4 par for telefon, konfigurert i stjernenett ut fra underfordelingene. Følgende medtas: - 2x4 par kabel fra underfordelinger til uttakspunkter - Krysskoblingspanel i underfordelinger - RJ 45 kontakter, uttak i kanal - Terminering av kabler Utstyr for datakommunikasjon Følgende må monteres: - Routere, fiberhub/konverteringsutstyr - Switcher i fordelere i hvert svakstrømsrom. - Nettverkselektronikk og programvare For øvrig har vi medtatt datanettverk og uttak i de forskjellige undervisningsrom. 1stk. datauttak i hvert klasserom, samt 15 uttak i dataundervisningsrom, 3 uttak i personalrom, 6 uttak i lærer arbeidsrom, uttak for trådløs sender i hvert undervisningsrom, samt uttak i alle kontorer. 53 TELEFONANLEGG - Kursopplegg telefon/calling - Utstyr for telefon Kursopplegg for telefon/calling Det monteres parkabelbasert universalnett, konfigurert i stjerne fra underfordelingene. Følgende medtas: - 4 par kabel fra underfordelinger til uttak - Mangeparskabel fra kabelinntaksrom til underfordelingene i de øvrige fløyene - Krysskoblingsstativ og terminering - RJ 45-kontakter innfelt i veggkanal Utstyr for telefon Telefonanlegget tilknyttes kommunens telefonsentral via Televerkets leide linjer, gjennom egen ny telefonsentral i svakstrømsrom. 534 CALLINGANLEGG - kursopplegg callinganlegg - Utstyr for callinganlegg: UTSTYR FOR CALLINGANLEGG Det monteres høyttalere i korridorer, fellesarealer, gymsal og teorirom for distribusjon av beskjeder, ringesignal. Anlegget baseres på en callingsentral med tilhørende betjeningsapparater i undervisningsrom/fellesrom. 54 ALARM- OG SIGNALANLEGG Kursopplegg og utstyr - Brannalarm - Innbruddsalarm - Adgangskontroll - Opptattsignalanlegg - Diverse alarmanlegg - Video-overvåkningsanlegg utvendig Brannalarmanlegg Brannalarmanlegget monteres i hht "Offentlig påbudte brannalarmanlegg, melding med brannalarmkategori 3. I henhold til gjeldende forskrifter og i samråd med de lokale brannmyndigheter, og tilfredsstille kravene i NEK EN54-1/-2/-4. Ny brannsentral monteres, brannmannstablå i inngangsparti, og samme sted monteres brannbrytere for styring av ventilasjonsanlegget AV/PÅ-brytere låsbart for betjening av brannvesenet. Anlegget skal oppfylle følgende krav: 1. Forskrifter for elektriske anlegg. 2. Offentlige påbudte brannalarmanlegg, Melding utgitt av SBE og DBE. 3. Regler for automatiske brannalarmanlegg utgitt av FG. 4. Det stedlige brannvesen og NBF bestemmelser og pålegg. 5. Installasjonene utføres av FG-godkjent firma, eller under godkjent leverandørs ansvar. Anlegget monteres av ansvarlig svakstrømsmontør eller elektromontør med sertifikat Gr.l. Innbruddsalarmanlegg/adgangskontroll Innbruddsalarmanlegg basert på passive IR-detektorer i fellesarealer i 1. etg. og i viktige arealer som datarom, arkiv og rom med store verdier etc. Plan 1. etg. får låskontroll på dører i ytre barriere. Følgende medtas: - Innbruddsalarmsentral som tilfredsstiller kravene i NEK EN50131-1/-6. - Strømforsyning m/batteri 29 30

- Kortlesere m/tastatur - Motorlås m/magnetlås - Magnetkontakter - Adgangskort Alarmer overføres alarmsentral via oppringt samband (Al-tel sender) som tilfredsstiller krav i NEK EN50136-2-1 Bevegelsesdetektorer for styring av lys kan også benyttes som alarmsensorer inn på innbruddsalarmanlegget via BUS-styresystemet. 545 TIDANLEGG Nytt hovedur av fabrikat Westerstrand eller tilsvarende benyttes som programur for ringeanlegget og styring av biur, montert i undervisningsrom, personalrom og møterom. 55 LYD- OG BILDEANLEGG 552 ANTENNEANLEGG Nytt fellesantenneanlegg/kabel-tv monteres med uttak i alle klasserom, spesialrom og samlingsrom. Utstyr: - Antennestasjon m/parabol og retningsantenner/alt. tilknytning til kabel-tv i området. - Antenneforsterkere - Antenneuttak 556 UTSTYR FOR BILDEANLEGG I amfi/kantine medtas komplett opplegg med kabling og utstyr for et lys/bildeanlegg. Det monteres lerret, videoprojektor og høyttalere. I trillbart skap monteres DVD/Blueray-spiller. Lydforsterker komplett m/tilkoblinger, kabling etc. Det leveres forbindelseskabler med hanplugger for tilkobling av utstyret i skapet til uttakene. 6 ANDRE INSTALLASJONER 62 Heisanlegg Det er medtatt wireheis/glassheis med maskin plassert i topp heissjakt med hast. 1,0m/sek og automatiske teleskopdører. 7 UTENDØRSANLEGG (LARK) 71 Terrengbehandling For skogområdet bevares mest mulig av eksisterende terreng. Grusvei tilpasses best mulig det eksiterende terrenget. Trafikkareal/parekring tilpasses høyde på inngangsonen slik at det en trinnløst inn til skolen. Område rundt spesial avdeling heves noe. Skråning mot bekk bearbeides og utfylles for å sikre oppholdsarealer og riktig fallforhold. Inngangsaksen ligger som en bro fra veien og inn til skolen. Den følger en svak stigning på tvers av skogen og bekken. Mot ungdomskolen stiger aksen svakt og treffer eksiterende rampe. Bekken legges om og føres under hovedaksen. Fra g-s vegen graves en skråning og nytt løp til bekken. Skråningen får et fall på ca 1:2. En svak stigning danner en grasflate mot betongmuren. Oppe langs bygget faller flaten svakt utover mot muren. Et stykke langs fasaden faller bygget ett strekk med ca 1:15 og gjør at bygget krager ut/løfter seg. Mot bekken faller terrenget svakt. Mindre terrengformer danner fine lekeområder. Stor voll av løsmasser danner et grønt element på flata. Det er området rundt bekken og de minste elevene utgjør den største oppfyllinga. For resterende områder er det mindre oppfyllinger. 72 Utendørs konstruksjoner (RIB) 56 STYRINGS- OG OVERVÅKNINGSANLEGG Det medtas et SD-anlegg med undersentraler i forbindelse med VVS-anlegg med datakommunikasjon mot et overordnet system med server (som fabr. Citect el. tilsv.) nødvendige protokoller for komm. medtas. Det opprettes nødvendige inn/utganger ("undersentraler") i øvrige fordelinger for andre alarmer. Kommunikasjonen mellom undersentraler er BUS-basert. Foruten tradisjonelle alarmer og registreringer i forbindelse med VVS-anlegg skal andre aktuelle alarmer som innbruddsalarm, adgangskontroll, brannalarm, vann-alarm, isolasjonsovervåkning eller jordfeilvarsling, registreringer, elektrisk effekt og energimåling, overvåking av nødlysarmaturer via BUS m.m. overføres. SD-anlegget tilknyttes et PC-basert grafisk styrings- og presentasjonsprogram med printer. UPS for sikring av overvåking og registrering monteres. Utstyr - Sentralutstyret registrerer alarmer, måleverdier, driftstilstand, og foretar styringer/registreringer - Utstyr for overvåkning (terminal og skriver) plasseres i et kontor som passer for overvåkning av bygget, f. eks. vaktmesterkontor. - Under denne posten har vi inkludert et enkelt BUS-styringssystem for styring av lys etc. som kommuniserer med SD-anlegget og fra dette kan man sette tidspunkt for ev. lys skal slås av eller på etc. 73 Utendørs VVS Det er mottatt tegningsunderlag fra kommunen over eksisterende bunnledninger og kummer i området. Disse vurderes lagt om for å slippe kryssing/kollisjoner med nytt bygg over de eksisterende bunnledningene. VA-avdeling involveres under detaljprosjektering via Porsgrunn Kommune eller Sweco for å løse dette. 74 UTENDØRS ELKRAFT UTVENDIG LYSANLEGG Det er medtatt utvendig lysanlegg tilpasset gangveier og bygninger i h.h. til tegning fra landskapsarkitekt. Utendørs Elkraft 76 Veger og plasser For veger og plasser tilstrebes gode overganger mot konstruksjoner og terreng. Alle flater som grenser inn mot bebyggelse kantes ned granittstein. Inngangsone kantes av stålplate. Enkle grusveier kantes ikke. Det skal brukes asfaltflater i skolegård og parkeringsflater. Grusflater skal ha en kornfordeling slik det opprettholdes god tilgjengelighet for alle. Kunstgressbølger og varelevering. Inngangsone har en blanding av plasstøpt betong, betongheller grus og stålslisser. Ledelinjer av stål. Det legges vekt på kontraster i farge bruk mellom møbleringen 31 32

og flatene. Alle veger og plasser skal ha fall mot terreng slik at en unngår mest mulig bruk av sluk. Belysning, skilting og andre elementer som kan være til hinder for tilgjengelighet for alle forsøkes plassert på vegg eller der det ikke er til hinder. Det skal sikres en brøytbar og fri passasje langsledelinjer. Trafikk skal holdes mest mulig adskilt fra gangakser. Det legges opp til 2 hc-plasser nær hovedinngang. Det legges opp til økt sykkelparkering for både lever og lærere. Sykkelparkering er fordelt på 3 forskjellige områder. Veien mellom skolen og helsesentret smalnes inn og en ny gs-veg legges utenfor skolens uteområde. Denne gs-vegen legges til trafikkarealet og trafikktiltak for hele området. Gs-vegen bør videreføres også forbi ungdomskolen. 33

TEGNFORKLARING: Hekk/tettplanting buskfelt Gressbakke Eksisterende skogbelte Naturmark 40 41 43 42 Asfalt veitrase for vogntog Grus Sand betongheller Gummimatte 43 40 +40 ok gulv Vannflate Mur naturstein ok gulv +41,5 Mur, betong 39 form av gatestein 39 38 39 40 +38,8 40 +39,90 +38,4 41 ok gulv +40 Benker 42 +39,90 sykkelpark 39 +39,80 +38,0 dekket 40 +39,4 +37,7 40 +39,95 +39,9 Benker /"brygger" okok gulv +40 gulv +41 ok gulv +40 Balansebom +37,5 41 39 Treamfi 41 Punkt for belysning sykkelpark ok gulv +41 ok gulv +40 Fugleredehuske med gummiheller 39,7 39 ok gulv +40 38 40 Nye koter 39 38 Planens begrensning hoppe 39 voll klatre ballanse 38 38 sykkelpark INDEKS 37 37 ANTALL REV. GJELDER DATO Heistad barneskole SIGN. Forprosjekt Landskapsplan Porsgrunn Kommune SIGN. Pb 120, 3901 Porsgrunn Tordenskioldsgt. 6a Tlf: 35 93 02 10 grenland@feste.no SAK NR. TEGN.NR. 11280 01 1:500 DATO: 27.08.10 REV.