Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere bygningens tilstand og hvilke muligheter som finnes for å restaurere/ gjenoppbygge huset sett i et bevaringsperspektiv. Problemstillingen slik jeg har fått den presentert vil også være å vurdere hvilken tilstand bygningen har i forhold til eventuell riving. Besiktigelsen ble foretatt 13. januar 2012. Besiktigelse: Bygningen slik den fremstår i dag har store skader som delvis skyldes riving og fjerning av flere vitale bygningsdetaljer og delvis råteskader. Det som står igjen er i store trekk selve tømmerkroppen og størstedelen av taket. På nordøst og sørøstveggen er ca. halvparten av kledningen (eternittplater) fjernet. På sør og vestveggen er all kledning fjernet. Ellers er alle detaljer og bygningsdeler som gulv, gulvbjelker 1. etg., vinduer, dører, listing og skorsteiner fjernet. Det er til dels store råteskader i underkant av syll/bunnstokk langs hele østveggen, noe som trolig skyldes at fortauet gradvis har blitt hevet og i dag ligger ca. 20-25 cm opp på nederste stokken slik at denne ikke har hatt tilstrekkelig lufting. Det er imidlertid fullt mulig å skifte de skadede deler av bygningskroppen. Jeg vil i det følgende gjennomgå bygningsdelene med bilder og kommentarer, fra syll og opp til tak, slik det fremsto ved besiktigelse. Til slutt vil jeg oppsummere og gi min vurdering. 1
1. Grunnmur/ fundamentering: Bygningen står på en lav grunnmur av naturstein, med to til tre lag stein. Denne ligger i sin tur rett på bakken, som ser ut til stort sett å være jord og sand. I flere hjørner er deler av fundamenteringen fjernet slik at tømmeret henger i konstruksjonen over. (Se bilde a, b o c.) Bilde d viser ori inal fundamentering. I N ss Bilde a: fundament fjernet bilde b: fundament fjernet fl Bilde c: fundament fjernet bilde d: original fundamentering 2
Syll/ bunnstokk: Bunnstokken langs hele sørøstsiden, mot veien, har råteskader i underkant og må skiftes. Stokken er imidlertid hel og fin i overkant og ligger godt an mot veggen over i hele byggets lengde. (Se bilde e.) I sørvestre gavivegg er sylla/bunnstokken fjernet, bortsett fra i sørøstre hjørne. Her er det mindre råte enn langs sørøstre vegg. I vestre hjørne er både syll og fundament fjernet. (Se bilde f.) bilde e: råteskader i underkant av syll bilde f: syll og fundament fjernet Tømmer: Tømmeret som står igjen har i seg selv tilstrekkelig bæring til å kunne brukes som basis for restaurering. En del av tømmeret mangler, rett og slett fordi det er skåret ut for større eller ekstra vinduer, dører, innvendige åpninger i bygget etc. Noe av tømmeret i sørvest-veggen er råteskadet og bør kanskje skiftes. -% Bilde g: råte på utsiden av tømmer... i fasade sørvest, bilde h Foruten sylla/ bunnstokken, er råteskadene ikke større enn at bæreevnen i tømmeret fremdeles er god. Også god nok til at det meste kan tas vare på, og brukes om igjen. Her må tas i betraktning at bygningen vil få avstiving i form av utlekting for isolering, panel og eventuell innvendig kledning. 3
Sivilarkitekt Lars Grirnsby Bilde tynt kullag på brannskadd tømmer. Bilde j: skrapet av og målt til 7 mm Det er brannskade i de to øverste stokkene, særlig i midtre del av bygget. Sannsynligvis etter tak/loftsbrann. Det dreier seg om et forkullet lag, fra 0 til maks 15 mm. Kullaget kan ved gjenoppbygging skrapes av og vil ikke svekke denne delen av tømmeret i særlig grad. Treverket under kullaget er uskadd og har rimeligvis beholdt det meste av bæreevnen. Slikt brannskadd tømmer må ikke nødvendigvis skiftes, men hver stokk bør selvsagt vurderes for seg selv. Taket er etter brannen erstattet med nytt og det brannskadde tømmeret er kledd inn for å dekke kullaget. Dette vises ved at takkonstruksjonen helt tydelig er av nyere dato enn selve tømringen. Gulv /gulvåser: Hele gulvet i 1. etasje er fjernet. Gulvbjelker i 1. etasje har sannsynligvis ligget uavhengig av bygningskroppen. Dette vises ved at det ikke er merker etter disse verken i syll eller i tømmeret over. For å skape en stabil grunnmur til bygningen (bl.a. med tanke på tung trafikk i området) vil det mest rasjonelle være å støpe en såle for nytt gulv, fremfor å reparere eksisterende ringmur, eller lage ny. Gulvbjelker for 2.etasje er intakte. Vinduer/ dører: Bortsett fra et vindu er alle vinduer og dører fiernet. bilde k: et vindu står igjen i huset bilde I: alt annet av dører og vinduer er fjernet 4
Tak: Takkonstruksjonen er intakt og i god stand, bortsett fra et hull i nordre del av taket og en del råte i deler av taktroa. Taket har skifertekking som kan tas vare på og gjenbrukes. Bilde m: takkonstruksjon av noe nyere dato enn tømmerkassen. Skiftet etter takbrann. bilde n: huset sett fra sør Oppsummering/ vurdering: Generelt kan en si at en restaurering på antikvarisk grunnlag er mulig for nesten et hvert objekt. Denne bygningen er satt opp ca. 1867, har et betydelig nyere tak (etter takbrann) og har ellers gjennomgått flere endringer underveis. Det største problemet i forbindelse med en restaurering av huset er at så mange bygningsdeler og detaljer mangler. Så å si alt av kledning, vinduer, dører, listverk og andre bygningsdetaljer er fjernet. Hvis de deler av bygningen som er fiernet viser seg vanskelig å dokumentere kan en fort ende opp med en "parafrase" av det opprinnelige ved forsøk på å restaurere. For å få til en god prosess må en i dette tilfellet skaffe til veie grundig dokumentasjon i form av bilder og annet kildemateriale, før en eventuell restaurering planlegges. Jobben med tømmerkasse og tak kan imidlertid settes i gang uten tidkrevende planlegging på forhånd. Restene av bygningen er definitivt verdt å ta vare på sett fra et "bevaringsperspektiv". Det er fremdeles mange spennende historiske spor i huset og konstruksjonen er typisk for bygårder fra siste del av 1800 tallet. Men bygningen er så skadet at restaurering antakelig vil føre til en mer kostbar og åpenbart mer tidkrevende prosess enn å bygge nytt. Som fremgangsmåte for reparasjon av tømmerkassen vil jeg anbefale at den plukkes ned slik at det blir enklere å skifte syll og dårlig tømmer, og slik at en slipper å jekke opp bygningen før støping av såle og skifte av syll. Å plukke ned og sette opp igjen laftingen er den mest rasjonelle metoden i dette tilfellet, og vil også være den minst tidkrevende. 5
Det vil kreve en langt mer inngående undersøkelse enn denne for å gi en nøyaktig pris på en slik jobb, men for å illustrere et kostnadsnivå har jeg likevel laget et estimat. Estimatet er gjort i samråd med tømrer Torbjørn Prytz. Prisoverslaget må imidlertid sees på som høyst omtrentlig. Foreløpig kostnadsoverslag for sokkel, reparasjon av tømmerkasse og tak: Det er absolutt mulig å sette i stand bygningen, men en eventuell avgjørelse i saken bør også tas på grunnlag av en mer helhetlig vurdering av bygningens antikvariske verdi. Da med tanke på bygningens plass i Sandnessjøens samlede bygningsmasse, og det faktum at bygningen ligger i et spesialområde for bevaring. Denne endelige avgjørelsen ligger etter mitt syn hos kommunale myndigheter i Alstahaug kommune. Med hilsen Sivilarkitekt Lars Grimsby 6