IA4412 Systemutvikling og dokumentasjon Læringsutbytte, arbeidsbelastning og vurderingsformer

Like dokumenter
IA4412 Systemutvikling og dokumentasjon Læringsutbytte, arbeidsbelastning og vurderingsformer

IA4412 Systemutvikling og dokumentasjon Læringsutbytte, arbeidsbelastning og vurderingsformer

IA4412 Systemutvikling og dokumentasjon

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Software Engineering. IA4412 Systemutvikling og dokumentasjon

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Software Engineering. IA4412 Systemutvikling og dokumentasjon. Hans-Petter Halvorsen

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Systemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017

Læring og Studieteknikk

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved

Studieplan 2016/2017

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Eksamensformer og prestasjoner

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1

Studieplan 2015/2016

Software Development Plan. Software Development Plan. Forum / Nettverkssamfunn Team 2

UKE 9 Prosesser og prosessmodeller inkludert smidige metoder. Gruppetime INF1055

Spørsmålsbank for emneevaluering

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator

Software Requirements and Design (SRD) 1 Generelt om dokumenter

1. Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 2 PROSESSMODELLER OG SMIDIG PROGRAMVAREUTVIKLIG

Frokostmøte: Digitalisering av undervisning. Fredag 9. desember 2016

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2016/2017

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2019/2020

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Master i idrettsvitenskap

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Nei, Canvas er ikke det samme som Fronter. Erfaringer med å bruke Canvas læringsutbytte og studentaktivitet Ylva Sørlie og Kirsti L.

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode

STUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG

Thursday, August 19, Web-prosjekt

IKT og læring 1 - Digital dannelse

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning Godkjent av Styret ved DMMH

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Studieplan 2019/2020

%-poengmetoden. Et anbefalt verktøy ved sensurarbeid

Studieplan; årsenhet idrett

SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

Veiledningspedagogikk 1

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Veileder Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Utg. nr: Side: Av: Robert Immerstein

1. Introduksjon. Glis 13/02/2018

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1

Nasjonal karakterskala B/IB (Bestått/Ikke bestått) Bestått av samlet vurdering

Studieplan 2018/2019

Studieplan studieår Årsenhet i Event & Sport Management

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Studieplan, årsenhet idrett

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Mal for vurderingsbidrag

Andre spørsmål fra Studiebarometeret

Studieplan 2016/2017

Videreutdanning RFK Høsten 2009

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2016/2017

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Transkript:

IA4412 Systemutvikling og dokumentasjon Læringsutbytte, arbeidsbelastning og vurderingsformer B. Lund. (2013). Lunch. Available: http://www.lunchstriper.no, http://www.dagbladet.no/tegneserie/lunch Hans-Petter Halvorsen

Innhold Pensum Læringsutbytte Arbeidsbelastning Arbeids- og Vurderingsformer Prosjekt Sluttprøve Karakterer

Pensum Hans-Petter Halvorsen

Pensum 1. Software Development - A Practical Approach Dette kompendiet er tilgjengelig fra fagets hjemmeside i pdf format 2. Bøker 3. Temaer som gjennomgås i timene 4. Ukesoppdrag (eng.: Week Assignments) 5. Prosjektet, dvs. dere må kunne redegjøre for innholdet i prosjektet deres Bøkene utdyper og gir dybdeforståelse

Bøker Kan kjøpes via www.adlibris.com, www.akademica.no eller www.amazon.com Tilgjengelig via Safari Books Online

Tilleggslitteratur - Annet Diverse eksterne Websider/artikler tilgjengelig fra fagets websider Diverse Dokumenter tilgjengelig fra fagets websider Diverse Videoer tilgjengelig fra fagets websider

Pensum Prosjekt Ukesoppdrag 1 Ukesoppdrag 2 Ukesoppdrag N Software Development - A Practical Approach Software Engineering, Sommerville Essentials of Software Engineering Ukesoppdragene og innholdet i disse definerer hva som er viktig/hovedfokus i prosjektet og i faget som helhet! All læring i dette faget skjer via Ukesoppdragene! Tilleggslitteratur/andre ressurser (Dokumenter, linker, videoer, m.m.) er indirekte pensum da dette er viktig for å kunne løse ukesoppdrag og prosjekt

Læringsutbytte Hans-Petter Halvorsen, M.Sc.

Læringsplattform Dagens løsninger bygger på at studenter er passive mottakere, som lærere pusher informasjon til Pedagogikken sier at de aktive studentene lærer mest. De som diskuterer og hjelper hverandre. Dette faget er basert på moderne undervisningsprinsipper som PPBL (Problem- og Prosjekt-basert læring), Flipped Classroom, Teamsamarbeid, Interaksjon og Refleksjon, m.m. Det er veldig få tradisjonelle forelesninger i dette faget. http://www.digi.no/itnorge/2015/11/23/ny-norsk-losning-tar-opp-kampen-mot-itslearning

Læringsplattform Dette faget er organisert som et prosjekt (Såkalt PPBL, Project and Problem-based Learning), dvs. læringen foregår via et stort gruppeprosjekt og det er minimalt med tradisjonelle forelesninger. Det er fokus på Prosjekt- og Problembasert læring (PPBL), såkalt aktiv læring, i motsetning til passive læringsmetoder som tradisjonelle forelesninger jo er. Praktisk anvendelse av kunnskap vektlegges i dette faget. Faget bruker også elementer fra såkalt Flipped Classroom, dvs. man leser teori, ser på videoer, m.m., på egenhånd i forkant (generelt være forberedt) slik at tiden i klasserommet brukes til interaktiv læring og veiledning (diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsing, m.m.). Dette krever aktiv deltagelse fra dere fra start til mål! Læring og oppfølging underveis sikres ved at prosjektet er delt opp i ukesoppdrag som definerer pensum, fokus, mål, oppgaver og arbeidsinnsats fra uke til uke. Prosjektet teller 70% av vurderingsgrunnlaget, mens en individuell skriftlig sluttprøve (30%) tester basiskunnskapen som opparbeides gjennom prosjektet og faget som helhet.

Problem-based Learning Problem Understand the Problem Devise a Plan Carry out the Plan Look Back Solution Learning [The Polya Process]

Læringsprosess ~ 1 3 ~ 1 3 ~ 1 3 Forberedelser I klasserommet Etterarbeid Video, bøker, m.m. Reviews, prosjektarbeid, m.m. (gjennomgang info på webside) Video, bøker, quizzes, tilleggsressurser, prosjektarbeid, m.m. 0% Opparbeidede kunnskaper 100% Mesteparten av læringen skjer utenfor klasserommet: Ikke glem gevinsten ved å være godt forberedt når du kommer til klasserommet, samt jobbe med stoffet i etterkant. Læring skjer der en forbereder seg til, og der en i etterkant bearbeider stoffet. Der studentene arbeider aktivt med lærestoffet.

Flipped Classroom ( Omvendt undervisning ) [https://facultyinnovate.utexas.edu/teaching/strategies/flipping]

Flipped Classroom ( Omvendt undervisning )

Flipped Classroom Before: Prepare to participate in class activities During: Practice applying key concepts with feedback After: Check your understanding and extend your learning

Prosjekt- og Problembasert læring (PPBL) Fokus på å anvendekunnskap Læring gjennom å løse problemer Aktiv deltagelse - ikke passiv! Være mest mulig forberedt på arbeidslivet Finne ut av ting på egenhånd eller i grupper

Læringsutbytte Læringsutbytte kan deles inn i 3 hoveddeler: Kunnskap Ferdigheter Generell Kompetanse

Kunnskap Studenten skal kunne gjøre rede for: Ulike faser og aktiviteter som inngår i Systemutvikling Ulike metoder og teknologier for Systemutvikling Bruk av ulike prosessmodeller, metoder, teknikker og verktøy for å oppnå prosjekt og systemkvalitet Moderne software-platformer og software-arkitektur Fasene i en systemutviklingsprosess (Software-utvikling) Roller i en systemutviklingsprosess, der det jobbes i og på tvers av team

Ferdigheter Studenten skal kunne besitte følgende ferdigheter: Anvende metoder og teknikker for å innhente, analysere og spesifisere kravtil et system Spesifisere og Designe Programvaresystemer Kan analysere, planlegge, gjennomføre og dokumentere et systemutviklingsprosjekt Vurdere hensiktsmessige prosesser, metoder, teknikker og verktøy for utvikling av programvare Anvende kunnskapen ifm et utviklingsprosjekt Kunne bruke moderne verktøy og programmeringsspråk ifm softwareutvikling Mestre bruk av metode og verktøy knyttet til analyse- design, kildekodekontroll og testing av software Kan arbeide i team og samarbeide med andre om programvareutvikling og systemutvikling

Generell Kompetanse Overordnet Mål med faget: Dere skal kjenne til de viktigste trekkene ved ulike systemutviklingsprosesser, slik at overgangen til arbeidslivet blir lettere. Dere skal lære verktøy for å kommunisere ulike aspekter av et abstrakt system. Både til kunder og medarbeidere. Dere skal lære hvordan man kan organisere et utviklingsprosjekt. Kan delta i utviklingsarbeid der tverrfaglighet og behov for kombinasjon av individuell jobbing, gruppejobbing og teamsamarbeid inngår Kan lese og forstå, samt utvikle ingeniørfaglig dokumentasjon.

Arbeidsbelastning Hans-Petter Halvorsen, M.Sc.

270timer Dette er forventet arbeidsomfang for et fag på 10 stp. http://fagplaner.hit.no/nexusnor/content/view/full/41715/language/nor-no

IA4412 Systemutvikling og dokumentasjon Arbeidsbelastning (10 stp.) Type Aktivitet Belastning Tilrettelagte undervisningsaktiviteter 35% - Introduksjon til Pensum, Introduksjon til Ukesoppdrag 5% - Prosjektarbeid med veiledning og gjennomgang 25% - Oppgaver/Øvinger/Quiz 5% Egenarbeid 65% - Lese Teori/Videoer 10% - Forberedelser og etterarbeid ifm. undervisningsøkter 10% - Oppgaveløsning/Quiz 5% - Prosjektarbeid 40% Forventet arbeidsomfang: 270t/semester, 15t/uke (antatt 18 uker semester)

Arbeidsbelastning (10 stp) ~35% tilrettelagt undervisning (NB! Lite forelesning! men primært andre aktiviteter). 12 uker a 4 timer/uke Kort gjennomgang av viktige teori-elementer, gjennomgang av ukesopprag før/etter, oppgaver, quiz, diskusjon, refleksjon, prosjektjobbing og veiledning,... ~65% egenarbeid. 8-11+ timer/uke. Teori (Lesing/Videoer), Forberedelser og etterarbeid ifm undervisningsøkter. Gjøre oppgaver/prosjektpå egenhånd før og etter undervisningsøktene. Totalt 12-15+ timer belastning per uke. Dvs total ukesbelastning for 3stk 10stp fag er 36-45+ timer/uke - avhengig av dine ambisjoner, dvs. hvor mye innsats du ønsker å legge ned. 12t/uke må betraktes som absolutt minimum!

Undervisningsaktiviteter - Fordeling TilrettelagtUndervisning (35%) Teorigjennomgang/Forelesning: Maks 10% Veiledning ifm Ukesoppdrag, Prosjektarbeid, Møter, m.m.: 60% Gjennomføring av Øvinger & Quiz: 10% Refeksjon, diskusjon og gjennomgang av Ukesoppdrag 20% Egenarbeid (65%): Lese Teori (10%), Forberedelser til undervisningsøkter (10%), Exercises & Quizzes (10%), Prosjektarbeid/Praktisk Arbeid/Anvendelser (70%) (Analyse, Design, Implementering, Testing, Dokumentasjon)

Undervisningsaktiviteter Exercises & Quiz 10 % Refleksjon & Diskusjon 20 % Veiledning ifm Ukesoppdrag & Prosjekt 60 % Pensumgjennomgang 10 %

Teaching Activities Reflection and Discussion 20 % Syllabus Overview 10 % Exercises & Quiz 10 % Week Assignments and Project Work - Guidance 60 %

Egenarbeid Lese Teori 10 % Forberedelser til undervisning 10 % Prosjektarbeid/ Praktisk arbeid 70 % Exercises & Quiz 10 %

Arbeids- og Vurderingsformer Hans-Petter Halvorsen, M.Sc.

Vurderingsformer 2 deler: Prosjekt 70%, Karakter A..F Sluttprøve 30%, Karakter A..F (Begge deler trenger ikke være bestått) Merk! Teori og kunnskaper som læres i faget underveis får du bruk for både underveis i Prosjektet og ifm Sluttprøven!!!

Vurderingsformer Sluttprøve 30 % Prosjekt 70 % Prosjekt Prosessen (Individuelt) 15 % Eksaminasjon (Individuelt) 35 % System og Dokumentasjon (Felles) 40 % Presentasjon (Individuelt) 10 %

Assessment Methods Final Exam 30 % Project 70 % Oral Examination (Individually) 35 % Project System and Documentation (Common) 40 % The Working process (Individually) 15 % Presentation (Individually) 10 %

Læringskomponenter Prosjekt

B. Lund. (2013). Lunch. Available: http://www.lunchstriper.no, http://www.dagbladet.no/tegneserie/lunch Ja!

Prosjekt Hans-Petter Halvorsen, M.Sc.

Prosjekt (70%) Det legges vekt på følgende ifm Prosjektet: Prosessen 15% (Individuelt) System og Dokumentasjon 40% (Felles) Muntlig Presentasjon 10% (Individuelt) Eksaminasjon 35% (Individuelt) Merk! De enkelte elementene ovenfor er ikke å betrakte som delprøver, men som en sensurveiledning for å sikre vektlegging av de enkelte elementer som inngår i et prosjektarbeid. Hver av delene gis poeng som summeres og konverteres til en samlet bokstavkarakter. Studenten får kun tilgang til denne bokstavkarakteren, ikke de enkelte poeng-delene.

Eksaminasjon (Individuelt) 35 % Prosjekt System og Dokumentasjon (Felles) 40 % Prosessen (Individuelt) 15 % Hvordan jobber dere underveis? Deltagelse, innsats, motivasjon og holdninger, m.m. Presentasjon (Individuelt) 10 % Denne delen kan også vurderes individuelt hvis gruppen ønsker det. Da må gruppen ha klart definert hva den enkelte er ansvarlig for (utvikling av hvert sitt delsystem med tilhørende separat dokumentasjon). Dette bør da avklares så raskt som mulig både innad i gruppa, samt kommuniseres til veiledere

Prosessen (Individuelt) 15% Prosjektgjennomføringen og deltagelse underveis blir vurdert på basis av kandidatenes arbeid fra prosjektoppstart til leveringsdato. Her vil man vektlegge elementer som: Deltagelse underveis Evne til å planlegge ingeniørfaglig arbeid (fremdrift, avgrensing av oppgave, arbeidsdeling, m.m.). Evne til å gjennomføre ingeniørfaglig arbeid (møtegjennomføring, referater, praktisk arbeid, oppfølging av fremdriftsplaner, m.m.). I hvilken grad har kandidaten selv generert viktige elementer, problemstillinger, ideer i prosjektet, kreativitet, m.m. Selvstendighet (eget initiativ vs. grad av veiledning som er gitt). Kandidatens evne til å jobbe selvstendig og til å ha oversikt over faglig innhold. Kandidatens evne til å jobbe i Team, Samarbeidsegenskaper, m.m.

Prosessen (Individuelt) 15% Det er viktig at dere viser evne til å ta i bruk og anvende det vi lærer gjennom kurset. Eksempler: Bruk av Scrum og VSTS som en naturlig del av prosjektet, dvs. dere gjennomfører Scrum-møter, vedlikeholder Product Backlogen, Sprint Backloggene, osv. Lager og bruker aktivt dokumentasjonen som lages underveis Gjennomføring av Code Reviews, m.m. Gjennomfører systematisk Testing og Rapporterer Bugs i VSTS Jobber på en strukturert og systematisk måte ihht. Systemutviklingsprinsipper som man lærer i faget. Progresjonen til hver enkelt. Generelt gjør det som står i Ukesoppdragene og deltar aktivt i timene, da innholdet i disse er viktige kriterier som vektlegges ved sensur og karaktersetting. osv. VSTS: Visual Studio Team Services

B. Lund. (2013). Lunch. Available: http://www.lunchstriper.no, http://www.dagbladet.no/tegneserie/lunch Teamarbeid er en grunnleggende aktivitet i industrien og jobbsammenheng Involvering og endringsvilje er viktig!

System og Dokumentasjon (Felles) 40% Her vil man vektlegge elementer som: Systemutvikling (Kravspesifikasjon, Design, Implementasjon, Testing, Deployment) Systemets brukervennlighet Systemets tekniske nivå og vanskelighetsgrad Faglig og språklig presisjon Faglig nivå (integrere ervervede kunnskaper, evner og tilegne seg ny kunnskap) Helhetlig forståelse Dokumentenes struktur, ryddighet og fremstilling Dokumentenes tekniske kvalitet Originalitet (f.eks. om kandidatene evner å skille eget bidrag fra andres) Progresjon

Project Completed B. Lund. (2013). Lunch. Available: http://www.lunchstriper.no, http://www.dagbladet.no/tegneserie/lunch

Muntlig Presentasjon (Individuelt) 10% Her vil man vektlegge elementer som: Disposisjon, Struktur og språk Faglig og språklig presisjon Kvalitet på presentasjon (presentasjon av mål, bakgrunn, metode, resultat og konklusjon) Fri fra manus Disposisjon av tid Kontakt med publikum, øyekontakt, kroppsspråk Hensiktsmessig bruk av hjelpemidler

Budskap B. Lund. (2013). Lunch. Available: http://www.lunchstriper.no, http://www.dagbladet.no/tegneserie/lunch Det er viktig å få frem budskapet til målgruppen!

Eksaminasjon (Individuelt) 35% Her vil man vektlegge elementer som: Kandidatens forklaringer/utdypninger ifm sitt bidrag Kandidatens totale faglige forståelse for det helhetlige innholdeti prosjektet Hvordankandidaten har benyttet ervervet kunnskap/teori underveis i prosjektet Generell Teorikunnskap som læresi faget => Dvs. hvor godt spørsmålene blir besvart

Sluttprøve Hans-Petter Halvorsen, M.Sc.

Sluttprøve 30% Testing av Basiskunnskap. Eksempel: "Hva er Scrum?, osv. Forståelse/Anvendelse av Basiskunnskapen. "Caseoppgaver". Eksempler: "Dere skal utvikle en webside for en kunde... Sett opp kravspesifikasjoner, design, mm. for et slikt system ER/UML modellering av et gitt system Vis hvordan man henter verdier fra databasen fra C#. Man trenger nødvendigvis ikke huske eksakt navn på innebygde metoder, m.m. Det er prinsippet som er viktig. osv. Tidligere sluttprøver er tilgjengelig fra fagets hjemmeside

Karakterer Hans-Petter Halvorsen, M.Sc.

Karaktersetting Det er viktig at dere viser evne til å ta i bruk og anvende det vi lærer gjennom kurset. Eksempler: Bruk av Scrum og VSTS som en naturlig del av prosjektet, dvs. dere gjennomfører Scrum-møter, vedlikeholder Product Backlogen, Sprint Backloggene, osv. Lager og bruker aktivt dokumentasjonen som lages underveis Gjennomfører Code Reviews, m.m. Gjennomfører systematisk Testing og Rapporterer Bugs i VSTS Generelt gjør det som står i Ukesoppdragene, da innholdet i disse er viktige kriterier som vektlegges ved sensur og karaktersetting. osv. VSTS: Visual Studio Team Services

Ukesoppdrag (Viktige Temaer) Software Requirements and Analysis Software Design; UML and ER Diagrams Software Development Processes; Scrum, Waterfall Software Platforms Software Architecture Software Implementation Source Code Control/Bug Tracking Software Testing, Unit Testing Software Documentation Software Deployment and Maintenance

Karakterbeskrivelser Karakter Betegnelse Beskrivelse A B C D Fremragende Meget god God Nokså god Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser særdeles god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Kandidaten viser meget stor grad av selvstendighet og analytisk forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av kunnskapen. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Kandidaten viser betydelig grad av selvstendighet og analytisk forståelse. Kandidatens ferdigheter i anvendelsen av kunnskapen ligger over gjennomsnittet. Jevn god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige grunnlag og innhold. Kandidaten viser selvstendighet. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser gjennomsnittlig evne til å anvende sin kunnskap. Gjennomsnittet kan dels tolkes som typisk prestasjon av mange studenter i emnet og dels som krav til tilfredsstillende god prestasjon i emnet. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser i noen grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser selvstendighet i noen grad. Kandidaten viser oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige innhold, men denne oversikten er preget av noen vesentlige mangler. Kandidaten viser i noen grad evne til å bruke kunnskapen aktivt, men prestasjonen er noe dårligere enn gjennomsnittet. E F Tilstrekkelig Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten viser mangelfull analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser gjennomgående noe, men sporadisk preget oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige innhold. Kandidatens prestasjon oppfyller minimumskravet som stilles i emnet når det gjelder kunnskap, analytisk evne og ferdighet i å anvende emnets kunnskapsinnhold. Prestasjon tilfredsstiller ikke minimumskravene. Kandidatens prestasjon faller under minimumskravet som stilles i emnet når det gjelder kunnskap, analytisk evne og ferdighet i å anvende emnets kunnskapsinnhold. Hele karakterskalaen bør benyttes. Karakteren C skal gis for en gjennomsnittlig god besvarelse. Dette skal være retningsgivende for anvendelse av skalaen. Karakteren A bør være en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den høyeste karakteren A brukes til å skille ut de ypperste prestasjonene, slik at denne karakteren forekommer relativt sjelden.

Normalfordeling Over lang tid er det forventet at karakterfordelingen følger en såkalt normalfordeling A B C E E F

Karakterer vs. Arbeidsinnsats Karakter 100% A B 80% C 60% Det er relativt lett å få en C, men for å få B eller A må en betydelig arbeidsinnsats legges ned! 0-39%: F 40-49%: E 50-59%: D 60-79%: C 80-89% B 90-100%: A Hvis du jobbe jevnt og trutt i dette faget er det umulig å misse fullstendig, særlig med tanke på at det er mange sjekkpunkter underveis, slik at man kan korrigere kursen hvis man er på feil spor. Tid

Hans-Petter Halvorsen University of Southeast Norway www.usn.no E-mail: hans.p.halvorsen@usn.no Web: https://www.halvorsen.blog