Planbeskrivelse til områdereguleringsplan for Furuholmen Gårds- og bruksnummer, 3017/5, 3017/39 og 3017/32

Nasjonal planid: 0105 33006 Planbeskrivelse til områdereguleringsplan for Furuholmen Gårds- og bruksnummer, 3017/5, 3017/39 og 3017/32 Datert: 24.09.2012 Rev: 15.02.2013 Planforslaget er utarbeidet av Sarpsborg kommune /Asplan Viak

Innholdsfortegnelse SIDE 1 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN... 3 1.1 Hensikt med planen... 3 2 PLANPROSESS (VARSEL OM OPPSTART OG MEDVIRKNING)... 4 2.1 Forhåndsvarsling... 4 2.2 Åpenhet og medvirkning... 4 2.3 Barns medvirkning... 4 3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER (OVERORDNETE PLANER)... 4 3.1 Fylkesplan for Østfold, Østfold mot 2050 - vedtatt 26. februar 2009... 4 3.2 Kommuneplanens arealdel 2011 2020 - vedtatt 17. februar 2011:... 5 3.3 Kommunedelplan for kulturminner 2005 2016... 5 3.4 Andre planer av betydning for planarbeidet... 5 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD... 6 4.1 Avgrensing av planområdet... 6 4.2 Beliggenhet og dagens bruk... 6 4.3 Eiendomsforhold... 7 4.4 Natur- og ressursgrunnlag... 8 4.5 Biologisk mangfold flora og fauna... 8 4.6 Rekreasjons- og friluftsområder... 9 4.7 Kulturlandskap og kulturmiljø - fjernvirkning... 11 4.8 Verneinteresser (kulturmiljøer og kulturminner)... 12 4.9 Barns- og unges interesser... 16 4.10 Trafikkforhold (kjøreadkomst, gang, sykkel og parkering)... 16 4.11 Teknisk infrastruktur herunder VA -anlegg... 17 4.12 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon)... 18 4.13 Alternativvurderinger... 18 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 19 5.1 Hovedgrep og bærende idé med løsningsforslaget... 19 5.2 Planforslaget med arealbruk... 19 6 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 22 6.1 Konsekvenser i forhold til overordnete planer... 22 6.2 Konsekvenser i forhold til planfaglige tema/virkninger /konsekvenser av planforslaget 24 7. INNKOMNE MERKNADER... 28 8. GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR GJENNOMFØRING... 28 9. VEDLEGG... 28 Side 2 av 36

1 Bakgrunn for reguleringssaken 1.1 Hensikt med planen Hensikten med å regulere området er å sikre allmennheten adgang til strandsonen og tilstøtende naturområder, samt bevare bygningsmiljø og anlegg av historisk interesse. Planen skal gjennom bestemmelsene avgrense private og offentlige områder. Planen skal i tillegg legge til rette for utvidelse av virksomheten innen turist- og reiselivsnæringen, videre drift av eksisterende næring samt regulere eksisterende og framtidig boligbebyggelse. Det er viktig at det bor mennesker på området da Furuholmen ligger avsides. Anlegget har en stor bygningsmasse som må ha tilsyn og har store uteområder som må skjøttes. Den turistrettede virksomheten er også avhengig av at noen er bosatt på plassen. Planen skal derfor legge til rette for at de som skal drive en slik eiendom er bosatt på stedet. Ved utvikling av reiselivsnæringen skal det spilles videre på kulturminneverdiene i området, og det vil i bestemmelsene bli satt strenge krav til estetikk ved utforming av området. All bygningsmassen skal sees på som en helhet. Den nye planen skal tilrettelegge for vei med tilstrekkelig kapasitet og god nok parkeringsdekning når den kommersielle driften i området skal øke. Side 3 av 36

2 Planprosess (varsel om oppstart og medvirkning) 2.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert 11.11.2010 i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes hjemmesider. Berørte grunneiere og naboer ble tilskrevet i form av brev. 2.2 Åpenhet og medvirkning Det er ikke lagt opp til at det arrangeres folkemøter vedr. regulering av området, da eventuelle tiltak innen planområdet og ringvirkningene av disse ikke vil føre til store endringer for tilstøtende eiendommer. 2.3 Barns medvirkning Det er ikke gjennomført noe særskilt medvirkningsopplegg for barn og unge da noe av hovedintensjonen med planarbeidet er å tilrettelegge Furuholmen på en måte som bidrar til rekreasjon og oppleveleser. 3 Planstatus og rammebetingelser (overordnete planer) 3.1 Fylkesplan for Østfold, Østfold mot 2050 - vedtatt 26. februar 2009 I fylkesplanens retningslinjer for bruken av areal- og naturressurser i fylket, faller planområdet inn under følgende avsnitt i kapitel 5. Samordnet areal- og transportplanlegging, utbyggingsmønstre og effektiv arealutnyttelse: 5.14 Spredt utbygging 5.15 Fritidsboliger I temakart til fylkesplanen inngår planområdet i et regionalt verdifullt kulturlandskap langs Glomma som strekker seg fra Askim til Sarpsborg. Av markante kulturminner i kulturlandskapet nevnes bygningsmiljøet tilknyttet tømmeraktiviteten og det tidligere fløtermiljøet ved Furuholmen. Området har derfor betydelige kulturhistoriske verdier, jfr. Fylkesmannen i Østfolds rapport 9 (1996) Verdifulle kulturlandskap i Østfold. Området er også del av et større landskap som er inkludert i Fylkesmannen i Østfolds rapport 1 (1993) Østfoldlandskap av regional betydning. Av elementer i dette landskapet nevnes elvestrekning med evjer/raviner, løvskog og hagemark langs breddene samt et tradisjonsrikt fløtemiljø ved Furuholmen. Fylkesplanens retningslinjer for kystsone og vassdragsnære områder: «6.1.2 vassdragsnære områder, dvs områder nærmere vann og vassdrag enn 100 meter, skal skjermes for alle typer utbygging. Dette gjelder også bygninger som er tilknyttet landbruk/skogdrift dersom ikke virksomheten nødvendiggjør en slik plassering». Det vises også til "Fagrapportdatagrunnlag om jordressurser, verdifulle kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer, grøntområder, friluftsliv og biomangfold."(www.ostfold-f.kommune.no under fylkesplanlegging/ Fylkesplan for Østfold). Denne ble utarbeidet i forbindelse med rullering av Fylkesplanen i juli 2007. Side 4 av 36

Av markante kulturminner i kulturlandskapet langs Glomma nevnes det tidligere fløtermiljøet ved Furuholmen. 3.2 Kommuneplanens arealdel 2011 2020 - vedtatt 17. februar 2011: I gjeldende kommuneplan er området avsatt som: 4.2. LNF-område Furuholmen (Plan- og bygningslovens 20-4, bokstav c). For området Furuholmen, tillates ervervbebyggelse innenfor turist- og reiselivsnæringen. Utbygging eller fradeling kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Området har følgende retningslinje 4.2: Retningslinjen sikrer at bystyret, fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter på et senere tidspunkt får mulighet til å påvirke/bestemme omfang og lokalisering av ervervsbebyggelse for turist- og reiselivsnæringen. Det er i området ikke markert noen 100 meters beltet fra vassdraget. LNF-område i sjø- og vassdrag: Området har ingen bestemmelser knyttet til seg. 3.3 Kommunedelplan for kulturminner 2005 2016 Furuholmen er et prioritert teknisk-industrielt kulturminne vurdert ut fra kriteriene: Autentisitet, fysisk tilstand, sammenheng/miljø, historisk kildeverdi og representativitet. 3.4 Andre planer av betydning for planarbeidet Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen, (Rundskriv T-2/08) Retningslinjen har til hensikt å sikre at barn og unges interesser ivaretas i planleggingen. Det legges vekt på trygge oppvekstmiljøer og gode utearealer for barn og unge, jf. pkt 6.4. Krav gitt i kommuneplanens arealdel 2011 2020, skal sikre tilgjengelige lekearealer for barn i ulike aldersgrupper. Naturbasen område FS00000689 Planområdet omfatter eiendommen Furuholmen, gnr 3017 bnr 5, med tilstøtende sjøområde (Glomma). Hele landarealet har status som Statlig sikra friluftsområde; jf Naturbasen område FS00000689. Området innehar kulturattraksjoner og anses som egnet for bading og strandbaserte aktiviteter, men bruksfrekvensen i dag er lav. Side 5 av 36

4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er avgrenset som vist på påfølgende kart. Illustrasjonen viser planavgrensingen stiplet linje. Planområdet omfatter eiendommene 3017/5, 3017/39 og 3017/32. Tilgrensende eiendom 3017/07 er i kommunens kartbase oppført med flere bruksnummere; bnr 06,07 og 09. 4.2 Beliggenhet og dagens bruk Planområdet ligger nord for Sarpsborg ved Glomma, og har adkomst fra Fylkesvei 626 som ender i planområdet. Avstand fra Sarpsborg sentrum er ca. 20 km. Fra Rakkestad sentrum ca.16 km. Side 6 av 36

Planområdet er nordvestvendt og strekker seg fra kote 76 og ned til elvebredden på kote 26. Det meste av bebyggelsen innen planområdet ligger dag på en fylling fra 1950-tallet. Området består i dag av skog og jordbruksareal, et gammelt lenseområde og boligenheter. Området består i vest av åpne gressletter ned mot Glomma, men det i øst har tett skog, primært blandingsskog. Arealet er naturlig åpent pga. fast fjell og flomsletter. Furuholmen lense er et helhetlig anlegg med bygninger, kontor, brygge, båter, verktøy og redskap intakt. På området er det i dag bl a: et lite privat museum med slepebåter og annet utstyr som ble brukt til lensa selskapslokalet Villa Furuholmen som benyttes til diverse utleievirksomhet. private plener som gir tilgang til strandsonen og som leies ut til arrangement en trelavvo og en tømmerhytte som ligger oppe i skogen og som brukes til utleie. Det er i dag ingen offentlig parkeringsplass på Furuholmen og all parkering skjer på anviste plasser. Planområdet har pr i dag fem boenheter der fire av dem er bebodd. Oversikt over eiendommenes størrelser og dagens BYA Eiendom 3017/39 er på 879 m 2 og ca BYA (inkl. parkering) = 160 m 2. Eiendom 3017/32 er på 2148 m 2 og ca BYA (inkl. parkering) = 260 m 2. Eiendom 3017/6 er på 98 531,6 m 2 og ca BYA (inkl. parkering)= 4581,1m 2. 4.3 Eiendomsforhold Planområdet utgjør 152,3 daa (152 313 m 2 ), av disse er ca halvparten naturområde i vann (42 daa). Det ble gitt konsesjon på eiendommen Furuholmen nordre, gnr 3017 bnr 5 til dagens eiere den 25.05.2000. Det ble satt vanlige vilkår om bo- og driveplikt. Det er ikke lenger boplikt på eiendommen, jf. lovendringene i konsesjonsloven. Det eneste bolighuset på eiendommen i dag er tomannsboligen.) Påfølgende oversikt viser hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det framkommer i kommunens eiendomsregister. Eiendom 3017/07 er oppført med flere bruksnummer; bnr 06, 07 og 09. Gnr/Bnr Eier 3017/5 Joakim Borgen og Tor Inge Borgaas 3017/39 Jon Borgaas og Kirsti Edvardsen 3017/32 Aage Tangen 3016/3 Roar Turkerud 3017/6 Frank Andre Glenne Side 7 av 36

3017/9 Frank Andre Glenne/Aki Daniel H Platto/ Heidi Eirin Smaaberg 3017/19 Alf Glenne 3017/35 Sarpsborg kommune 3018/1 Målfrid Oline Bråten /Tordis Elisabeth Bråten 4.4 Natur- og ressursgrunnlag Planområdet ligger i et landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-område) som omfatter utmarks- og innmarksområder: Skogbruk I følge skogbruksplan for eiendommen Furuholmen, gnr 3017 bnr 5 fra 1996, er produktivt skogareal 88 dekar. Hele arealet ligger samlet i èn skogteig, lengst nordøst på eiendommen. Boniteten er i hovedsak høy, og arealet er bevokst med velskjøttet granskog i ulike alderstrinn (hogstklasse 2-4). Skogarealet grenser mot eiendommen Furuholmen 3017/6, og har adkomstvei over denne. Skogområdet er et viktig turområde. Jordbruk Etter det som er registrert i kartmaterialet til Skog og landskap, er det ikke dyrka eller dyrkbar mark på eiendommen, og en regulering av eiendommen vil dermed ikke direkte berøre jordbruksinteresser. Landbrukseiendommen Eiendommen Furuholmen nordre, gnr 3017 bnr 5, er registrert som en landbrukseiendom i landbruksregisteret til Statens landbruksforvaltning. Alle bygningene som hadde med gårdsdriften å gjøre ble revet på 1950 tallet. Eiendommen er på totalt 99 dekar, 67 dekar skogareal og 31 dekar annet areal. 4.5 Biologisk mangfold flora og fauna Planområdet har et potensial for verdifullt biologisk mangfold (naturtypelokaliteter) knyttet til eldre skog i brattkanten i nordøst, store gamle trær i kulturlandskapet (kanskje hule eiker som er utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven) og strandsump/strandeng-miljø i sør i kanten av planområdet. Dette er ikke kartlagt nærmere da det ikke er stilt krav om naturfaglig vurdering og nye tiltak ikke vil berøre potensielt verdifulle naturmiljøene. Det er ikke kjente registreringer av rødlistearter i planområdet ihht Artskart, men det er heller ikke gjort naturfaglige registreringer i området. Side 8 av 36

Ortofoto fra 2007 viser Furuholmen med omgivelser 4.6 Rekreasjons- og friluftsområder Området er klassifisert som et viktig friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Dette betyr at området skal være attraktivt og tilgjengelig for allmennheten. Side 9 av 36

Største delen av vassdragssonen i planområdet ble utfylt på 1950-tallet, mens den i nordre del av planområdet framstår som uberørt. Dagens kantvegetasjon er viktig for dyre- og plantelivet, og den motvirker utrasing og har en flomdempende effekt. Det er flere stier i nærområdet, og flere av disse går over privat grunn. Det er mangelfull forbindelse gjennom planområdet og ned mot strandsonen. Besøkende når strandsonen enten fra p-plass i nord eller via de gamle bryggeanleggene. Det er i dag ingen bryggeplasser tilgjengelig for offentligheten. Området er moderat brukt med liten slitasje på vegetasjonen. Området mangler en tydeliggjøring av hva som er offentlig tilgjengelige og private areal. Kommunens turveikart Fra den uberørte vassdragssonen i nord sett mot sør mot Furuholmen lense Side 10 av 36

Fra vassdragssonen, sett mot sør (t.v), og mot nord (de to andre) 4.7 Kulturlandskap og kulturmiljø - fjernvirkning «Kulturlandskap er landskap som, i større eller mindre grad, er påvirka av mennesker». Planområdet inngår som en del av et regionalt viktig kulturlandskap., jf Fylkesmannen i Østfolds rapport 1 fra 1993 Østfoldlandskap av regional betydning. Påfølgende temakart bygger på tidligere kulturlandskapsregistreringer i fylket, og Fylkesmannens rapport 9; "Verdifulle kulturlandskap i Østfold" (1996). Viktige og karakteristiske elementer i landskapet som trekkes fram i planen/rapporten er bl.a elvestrekning med evjer/raviner, løvskog og hagemark langs breddene. Av markante kulturminner i kulturlandskapet langs Glomma nevnes det tidligere fløtermiljøet ved Furuholmen. Plantiltaket skal vise hvordan en eventuell økning av bygningsmasse ikke vil få negativ innvirkning på kulturlandskapet i området, samtidig som den skal styrke og løfte fram det tradisjonsrike fløtemiljøet ved Furuholmen. Furuholmen lense fremstår i dag som et helhetlig anlegg, bestående av en forholdvis stor bygningsmasse. Da dagens bygningsmasse er endret noe, er dermed også fjernvirkningen og det sammenhengende miljøet noe forringet. Plantiltaket skal vise hvordan en eventuell økning av bygningsmasse ikke vil få negativ innvirkning på fjernvirkningen av området. Side 11 av 36

Kart: Viktig kulturlandskap. Temakart fra kommuneplanens arealdel 2011-2020 viser at Furuholmen berøres av området avsatt som «viktig kulturlandskap». Blandingsskogen 4.8 Verneinteresser (kulturmiljøer og kulturminner) Kulturmiljø Kilde: www.kulturminnesok.no Riksantikvaren. Furuholmen lense er et helhetlig anlegg bestående av følgende: Administrasjonsbygg/ bestyrerbolig, Villa Furuholmen opprinnelig et småbruk? Velferdsbygg med hybler og spiserom (i dag brukt som tomannsbolig), Tre lagerbygg/verksteder (i dag benyttet som verksted og museum). Opparbeidelsen av det moderne Furuholmen-anlegget startet i 1954. I løpet av årene 1955-58 ble boliger, kontor- og velferdsbygg og andre bygninger reist på Furuholmen. Side 12 av 36

Bygningene var ved kulturminneregistreringen 2009 intakte, men bygningsmassen (boligene) er i de senere årene noe endret. De mest karakteristiske bygningene i området i dag er de røde verkstedene som ligger ned på den utfylte flata/holmen. Vekstedsbyggene har enten en bredde på 10 meter og lengde på 35 meter, eller en bredde på 5,5 meter og lengde 12 meter (målene på disse bygningene ligger vedlagt.) Furuholmen lenseanlegg fikk stor betydning fra 1859 som tømmerfløterstasjon, og var i sin tid Norges største sorteringsanlegg for tømmer med totalt 5 mosemaskiner for bunting, og over 400 ansatte. Eiendommen tilhørte den gang Glomma Fellesfløtningsforening 1. Det store anlegget som lå ute på elva er nå borte og i dag driver «Furuholmen Senter» utleie av blant annet feriehus, hytter, fisketurisme samt restaurering av utstyr og båter som er brukt i tømmerfløtingen. I skogområdet, øst for Villa Furuholmen ca 65 m o. h. ligger Villmarkstua, en nyoppført koie/gamme, på 56 m 2 som leies ut i selskapsøyemed. Påfølgende fotoer viser dagens bygningsmasse: De karakteristiske røde uthusene som inneholder et lite privat museum med slepebåter og annet utstyr som ble brukt til lensa 1 Stedet Furuholmen er kjent langt tilbake i tid, som underbruk til gården Gryte. Ved Furuholmen har det vært vertshus og gjestegiveri i uminnelige tider. På 1700-tallet startet Marcus Gjøe Rosenkrantz og Peder Anker anlegg for opprensking og lenser. Det ble bygget såkalt bergingslense. Ei ny hjelpelense sto ferdig i 1859 og fikk stor betydning. Richard Furuholmen (1840-1899) arbeidet for en sammenslåing av Nes og Furuholmen til ei lense, og Nes lense ble flyttet til Furuholmen. Tømmeret ble nå fløtet i ringbommer fra Nes til Furuholmen. Furuholmen lense ble lagt inn under Fredrikstad tømmerdireksjon i 1870. Lensa ble sprengt under en orkanaktig storm i 1890. Ny hovedlense var ferdig i 1895. Lensa krevde en arbeidsstokk på opptil 150 mann. Det moderne Furuholmen-anlegget ble oppført av Glomma Fellesfløtning i perioden 1955 1957. Side 13 av 36

T.v og midten: boligen som inngår i eiendommen. T.h:: Villa Furuholmen som benyttes til selskapsutleie T. v Kiosk nyere tid T.h. nyere koie/gamme som ligger høyere oppe i skogen og som leies ut i selskapsøyemed Fotoet nedenfor viser slepebåtene og de opprinnelige kaiene. Side 14 av 36

T.v og midten: Fra museet: T.h: Slepebåter og dagens brygge Dagens kaifront er anlagt på skrå ned i elva, slik at den kan brukes ved varierende vannstand. Den har gjennom tidene fungert som lastekai for div. gods, og for drivstoffylling. Den har ikke fungert som en brygge med fast oppankrede båter. De påfølgende historiske foto viser terrengarbeidet som ble utført på stedet ved anlegningen av kaia. 13/4-1953: «Sand, stein og betongblandemaskin på plass. Forskalingen reiser seg. Rørledninger for bekken lagt». 28/4-1953: Forskaling og armering straks på plass. Støpingen begynt i ytre del av kaien. Kulturminner Nyere tids minner De mest verdifulle kulturminnene etter lensevirksomheten på Furuholmen er foruten lensene, flere godt bevarte båter og annet utstyr som ble brukt i lensa. Det er nå et lite privat museum på området. Automatisk fredete kulturminner fra før 1537 Nær elvekanten, både innenfor og rett ved planområdet, er det tidligere gjort funn av økser fra yngre steinalder (ID 29634 og 138541 i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden). Det er derfor innhentet vurdering fra Side 15 av 36

Fylkeskonservatoren for å vurdere om det er nødvendig å utføre arkeologiske utgravninger i forbindelse med plantiltaket. Tilbakemelding fra Fylkeskonservator 05.08 11, konkluderer følgende (se vedlagt svarbrev av 5.8.11): «Etter befaring 05.08.11 synes det klart at området har begrenset potensial for funn av nye automatisk fredete kulturminner. Store deler av planområdet består av bratte skråninger ned mot Glomma. Der hvor funnene av steinøksene er gjort, ligger i et område hvor det er flatere terreng. I dette området har det sannsynligvis eksistert en eller flere boplasser fra steinalderen. Derimot består dette området i dag av bebyggelse/driftsbygninger, og terrenget har i løpet av 1900-tallet blitt opparbeidet og planert ut. Det er derfor lite sannsynlig at man i dag vil finne rester etter steinalderboplassene. Kart: Kulturminner i Østfold, Østfold historielag. Med bakgrunn i dette vil ikke Fylkeskonservatoren ha behov for å gjennomføre arkeologiske registreringer i om den delen av planområdet som ligger på land. Eventuelle tiltak i strandsonen eller i sjø vil kunne medføre krav til arkeologiske registreringer. Norsk Maritimt Museum (NMM) har ansvar for området i Glomma. 4.9 Barns- og unges interesser Lek Området har i dag kun opparbeidede lekeareal i forbindelse med private boliger, ellers er området et friareal. Det er ikke registret barnetråkk i planområdet, men både planområdet og tilstøtende områder inviterer til både frilek og mer organisert rekreasjon som f. eks. familieutflukter og klasseturer. Dagens bryggeanlegg er ikke sikret for barn. 4.10 Trafikkforhold (kjøreadkomst, gang, sykkel og parkering) Planområdet betjenes i dag av fylkesveg 626 som har en trafikkbelastning i underkant av 200 kjt/døgnet (ÅDT= årsdøgn). Fylkesvegen ender opp i en privat blindvei og parkeringsplass ved Villa Furuholmen. Den siste del av parsellen (1 kilometer) er ganske smal med en vegbredde på 3 meter. Sikkerheten og standarden på veien må vurderes i forbindelse med områdeplanen. Side 16 av 36

Dagens parkeringskapasitet er god, da det ligger det en stor parkeringsplass (ca. 16x19 meter) ved Villa Furuholmen, men det er ikke anvist hva som er private og offentlige p-plasser. Området er ikke tilgjengelig via gang- og sykkelveier. Det finnes overordnede planer om gangveg fra byen fram til Varteig kirke, ca 7,3 km sør for planområdet (Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg, Statens vegvesen 2009). Fra Hasle er det i dag etablert enkelte partier med gangveg, som igjen skal knyttes mot Sarpsborg sentrum via ny sykkelbro over Glomma. Områder er ikke tilgjengelig med kollektivtrafikk. Villa Furuholmen og parkeringsplass. Fylkesveien og privat blindvei 4.11 Teknisk infrastruktur herunder VA -anlegg Planområdet er tilknyttet offentlig avløp, men er avhengig av vann fra egen brønn med begrenset kapasitet. Det er ønske om å tilknytte seg offentlig vannledning fra Jelsnes renseanlegg. Behovet for offentlig vanntilgang vil bli ytterlige relevant dersom det bygges utleiehytter i området. Det bør vurderes om eventuelle utleiehytter kun skal få sommervann (fra brønn). Området er godt forsynt med strøm, og det er ikke behov for å utvide kapasiteten. Kloakken vil koples på det offentlige avløpet, og det er ikke behov for å utvide kapasiteten. Nye bygg vil koples på eksisterende offentlig nett via private stikkledninger. Side 17 av 36

4.12 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) Det er utført en ROS-analyse for tiltaket som bl. a. vurderer kantvegetasjon, flomfare, rasfare og fare for akutt forurensning. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Se vedlagt ROS-analyse bakerst. 4.13 Alternativvurderinger I tillegg til valgte lokalisering innen K 1-1-, er det vurdert to andre alternative plasseringer for utleiehytter: a) Et vassdragsnært hytteområde plassert nord for lenseanlegget langs Glomma b) Et hytteområde plassert i skogområdet, ca 100 meter fra vannkanten, fra ca kote 65 og oppover. For alternativ a) er det vurdert å oppføre åtte nye fritidsboligenheter for utleievirksomhet. Grepet gir svært stedsegne og attraktiv utleiehytter nær vannet: Hyttene plasseres i og blant trærne med minimale inngrep for å skåne omgivelsen og landskapsbildet. Bebyggelsen legges på påler/søyler, og terrenginngrep er ikke tillatt. Bevaring av eksisterende vegetasjon forutsettes. Samlet BYA for hver enhet skal ikke overstige 70 m² BYA God arkitektur og byggeskikk vektlegges. Bebyggelsen skal fortrinnsvis ha flatt tak. Fargesetting er tilpasset naturgitte omgivelser. Standardhytter tillates ikke Alternativet førte til minimale inngrep for å etablere privat adkomstvei. Ved å legge hyttene blant trærne på påler vil det minimere terrenginngrepet, og det totale visuelle inntrykket av hyttene. For alternativ b) vil lokaliseringen kreve forholdsvis store terrenginngrep når det gjelder etablering av adkomstvei. Planområdet må videre utvides da deler av veien bli liggende utfor varslet område. Hyttene ble liggende noe ugunstig til uten umiddelbar nærhet til vannet. Standardhytter kan oppføres. Side 18 av 36

Da nyetablering i utmark (spredt hyttebygging) ofte er mer konfliktfylt enn nyetablering i tilknytning til eksisterende tun, er det ikke gått videre med disse alternativene. 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Hovedgrep og bærende idé med løsningsforslaget Reguleringsplanenes skal underbygge stedets egenart og har som hovedformål: å bevare bygningsmiljø og anlegg av historisk interesse, å sikre allmennheten adgang til strandsonen og tilstøtende naturområder å legge til rette for videre drift av eksisterende næring og utvidelse av virksomheten innen turist- og reiselivsnæringen å regulere eksisterende boligbebyggelse og tilrettelegge for en ny boenhet. Planen skal gjennom bestemmelsene: avgrense private og offentlige områder sikre eksisterende kantvegetasjon sikring av dagens bryggeanlegg sette strenge krav til estetikk i forhold til form, farge, materialbruk, vegetasjon, terrengtilpasning og landskapsinngrep Tiltaket ansees ikke å falle under forskriftenes 2 eller 4 om konsekvensutredning da det er i tråd med overordnet plan. 5.2 Planforslaget med arealbruk Planen omfatter: - Bebyggelse og anlegg o Boligbebyggelse - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o Kjøreveg o Annen veggrunn_grøntareal o Parkeringsplasser - Landbruks-, natur- og friluftsområder o Friluftsformål o Vern av kulturminner og kulturmiljø - Bruk og vern av sjø og vassdrag o Småbåthavn o Friluftområde Bebyggelse og anlegg Boligebyggelse Side 19 av 36

Felt B 1, B 2 og B 3 reguleres til boligbebyggelse ihht til dagens bruk. B4 reguleres inn som en ny boligtomt. Denne er lokalisert i tilknytning til eksisterende boliger. På samme måte som bebyggelsen innen K1-1, vil bebyggelsen utvides sørover. Maks BYA er vist på plankartet. Carporter/garasje kan bygges på tomta, man skal underordne seg eksisterende bebyggelse. Samlet areal på terrassene skal ikke overstige BYA = 25 m 2, og skal tilpasses eksiterende terreng og bygninger. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Planforslaget viser den offentlige kjøreveien gjennom/til området og hvordan den kan avsluttes i en snuhammer. Veiens bredde skal følge eksisterende eiendomsgrenser, og vil få en minimum bredde på 7 meter. Annen veggrunn - grøntareal Annen veggrunn er vist i planforslaget og er innregulert for å skille p-plass fra snuhammer. Parkering Det legges to offentlige parkeringsplasser inn i planområdet som viser opptil 20 biler. Minst tre av disse plassene skal tilrettelegges som HC- plasser. Parkeringsplassen ved Furuholmen Villa opparbeides som privat parkeringsplass i tilknytning til næringsbasert virksomhet i felt K 1-1, K 1-2 og K 1-3, og denne får i alt 14 p-plasser. Landbruks-, natur- og friluftsområder Friluftsområde I F1 tillates oppføring av mindre sanitærbygg som naturlig hører til utleievirksomheten/funksjonen. Disse skal legges i tilknytning til eksisterende trelavvo/tømmerhytte. Vern av kulturminner/kulturmiljø I Felt K 1-1 tillates oppføring av nye bygninger for næringsbasert virksomhet/reiselivsformål innenfor byggelinjen. Volumene kan inneholde utleiefunksjoner (utleiehytter). Hvert volum kan være på maks BYA = 350 m 2, og skal ligge parallelt med eksisterende bygninger. Før rammetillatelse gis skal det utarbeides illustrasjonsplan og utomhusplan som viser følgende. Volumene skal ha samme proporsjoner som eksisterende verksteder/lager/vedskjul, dvs ha lik møne- og gesimshøyder og gavlbredde. Det tillates oppført to typer volumstørrelser, som er lik de volumene som allerede er oppført. Enten: Side 20 av 36

Volum alt A: Volum alt B: Bredde = 10 meter Lengde = maks 35 meter Mønehøyde = maks 7,3 meter Gesimshøyde = maks 3,7 meter, Bredde = 5,5 meter Lengde = maks 35 meter Mønehøyde = maks 4,5 meter Gesimshøyde = maks 2,5 meter Detaljering og fargesetting skal tilpasses eksisterende bebyggelse, dvs bebyggelsen skal være rød. Terrengbearbeiding: Terrengforhold med eksisterende koter, prosjekterte koter og nødvendige punkthøyder. I Felt K 1-2 tillates bolig, næringsbasert virksomhet og reiselivsformål som landbruksog utmarksbasert reiseliv som gårdsturisme, gårdskafe og gårdsbutikk. Bygningen inneholder en boenhet i dag. Det tillates oppføring av tilbygg/påbygg på maks BYA =110 m 2, med møne- og gesimshøyde som er lik størrelsen som på eksisterende fløy. Påbygget kan inneholde heis, og skal øke kapasitet på sengeplasser og for sanitære forhold. Påbygget skal tilpasses eksisterende bebyggelse. Totalt tillatt % BYA i feltet er = 15 %. I Felt K 1-3 tillates oppført mindre, ikke-permanente konstruksjoner slik som telt på gressplenene i forbindelse med utleie. Området skal til enhver tid holdes ryddig. Felt K 2-1 skal være offentlig tilgjengelige. I feltene tillates felles oppstillingsplass for avfallsstativer. Utforming av avfallsinnhegningen skal utføres på en enkel, lite dominerende måte. Materialbruken skal tilpasses omkringliggende bebyggelse. Innenfor felt K 2-1 tillates forankring av kai til land. Avgrensingen er vist på plankartet med en bestemmelsesgrense. I felt K 2-2 tillates oppført pumpehus. Pumpehuset skal ha god estetisk utforming. Materialbruken skal tilpasses omkringliggende bebyggelse og naturomgivelser. Bruk og vern av sjø og vassdrag Småbåthavn Plankartet viser eksisterende flytebrygger tilknyttet næringsbasert virksomhet i felt SBS 1. Bryggene kan sperres av med port. I SBS 2 tillates etablert en privat flytebrygge for et begrenset antall båter, i tilknytning til eksisterende lastekai. Bryggen kan ha maks. målene 12 x 2,4 meter, og kan ha to utliggere. Bryggen skal forankres til land med enkle reversible tiltak som ikke krever terrenginngrep. Småbåtanlegget vil ikke komme i kontakt med lastebryggas funksjoner. Friluftsområde I FS 1 tillates, med unntak av sanitærbygg ikke nye bygg og konstruksjoner. Side 21 av 36

6 Konsekvenser av planforslaget 6.1 Konsekvenser i forhold til overordnete planer Fylkesplan for Østfold, Østfold mot 2050 - vedtatt 26. februar 2009 Planen bidrar til å nå den overordnete målsettingen om å styrke området som et viktig kulturlandskap langs Glomma ved å beholde elvestrekningen med evjer/raviner, løvskog og hagemark langs breddene i størst mulig grad. Samtidig vil planen styrke og løfte fram det tradisjonsrike fløtemiljø ved Furuholmen. Planen er i tråd med fylkesplanens retningslinjer for bruken av areal- og naturressurser i fylket, ved at den tilrettelegger for fritidsboliger. Fylkesplanens retningslinjer for kystsone og vassdragnære områder etterfølges ikke da planen tilrettelegger for utbygging av mindre tiltak i vassdragsnære områder, dvs i områder nærmere vann og vassdrag enn 100 meter. Her følger planen særbestemmelsen til Furuholmen i kommuneplanens arealdel vedtatt 17. februar 2011, ved at det tillattes oppført mindre ervervbebyggelse nærmere enn 100 meter fra vassdraget. Utsnitt av fylkesplanen Kommuneplanens arealdel 2011 2020 - vedtatt 17. februar 2011: Formålet er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Planen bidrar til å nå overordnet målsetting i kommuneplanens arealdel om å styrke Furuholmen som et turist og reiselivsmål (jfr. 4.2. LNF-området Furuholmen) Planforslaget tilrettelegger for oppføring av tiltak i 100-meters beltet, men da området her allerede er utfylt og bebygget vil de nye tiltakene ikke berøre viktige naturområder og ei heller endre vassdragets karakter vesentlig. Side 22 av 36

Reguleringsformål og grad av utnytting er samsvar med gjeldende kommuneplans arealdel. Konsekvenser i forhold til kommunedelplan for kulturminner 2005-2016 Bygningsmassen er pr i dag noe endret siden kulturminneplanen ble utarbeidet. Furuholmens autentisitet og det sammenhengende miljøet er derfor noe forringet. Planforslaget vil bidra til å styrke og løfte fram Furuholmen som et teknisk industrielt kulturminne, samtidig som den vil forhindre ytterligere forringelse av kulturmiljøet. Forslaget sett i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging / (Rundskriv T-5/93) Planen sikrer tilgjengelige lekeareal for barn i alle aldre. Det har ikke vært behov for spesielt tilrettelagt medvirkning, da de planlagte tiltakene ikke er ansett å være i konflikt med barns interesser. Ved å opparbeide Furuholmen som et turutgangspunkt styrkes mulighetene for rekreasjon og opplevelse for barn og unge. Utsnitt av kommuneplanens arealdel Forslaget sett i forhold til: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Området ligger i et LNF-område i periferien, og det er derfor vanskelig å følge ambisjonene i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Den planlagte virksomheten på Furuholmen er av et lite omfang, og dermed vil trafikk og infrastruktur øke minimalt. Plantiltaket vil ikke gi grunnlag for etablering av kollektivtransport. Side 23 av 36

6.2 Konsekvenser i forhold til planfaglige tema/virkninger /konsekvenser av planforslaget Konsekvenser i forbindelse med plantiltaket er utredet for følgende temaer: 1. Natur- og ressursgrunnlag 2. Biologisk mangfold flora og fauna 3. Rekreasjons- og friluftsområder 4. Kulturlandskapet og fjernvirkninger 5. Verneinteresser (kulturmiljøer og kulturminner) 6. Barns- og unges interesser 7. Trafikkforhold (kjøreadkomst, gang, sykkel og parkering) 8. Teknisk infrastruktur herunder VA-anlegg 9. Annet 10. Risiko og sårbarhet (ROS) 1. Natur og ressursgrunnlag Skogbruk Planen berører skogområdet i liten grad. Jordbruk Planen berører ikke landbrukseiendommer utover dagens stisystem/turveinett. Det foreligger en interessekonflikt mellom landbruk og friluftsliv, dvs mellom naboer til planområder og turgåere som har sitt turutgangspunkt fra Furuholmen. Noe av årsaken til dette er at deler av naboeiendommene er bestående av nyplantet skog. Den allmenne ferdselsretten gjelder ikke i slike plantefelt før skogen har nådd en viss alder. På lenger sikt vil denne konflikten dempes. 2. Biologisk mangfold flora og fauna Planforslaget legger til rette for et forsiktig planinngrep og vil ikke berøre potensielt verdifulle naturmiljøer. 3. Rekreasjons- og friluftsområder Planen legger til rette for at området skal forsterkes som et attraktivt friluftsområde som er tilgjengelig for allmennheten. Det tilrettelegges for adkomst til vannet i forlengelse av fylkesveien. Tilretteleggingen for universell utforming (UU) kan kreve noen mindre installasjoner som ramper, men disse vil bli skånsomt utført. Dagens stisystemer opprettholdes, men de eksisterende stiene vil bli hyppigere brukt og dermed utsettes de for mer slitasje. Det legges ikke opp til nye stier i området som vil gi negative konsekvenser. Området har ingen framtredende stier som må sikres. Den regulerte brygga, gir mulighet for oppankring av et moderat antall småbåter i forbindelse med virksomhet tilknyttet turisme. Ny brygge vil samlokaliseres med eksisterende lastekai. Adkomsten til bryggeanlegget kan skje fra eksisterende gangvei som bli universelt utformet eller via trapp som legges i skråningen. Side 24 av 36

Det legges ikke opp til annen bruk av vannet eller vannkanten. Flere småbåter gir økt bruk av området og dermed også økt slitasje, men denne slitasjen vurderes til å være liten. Planforslaget avgrenser hvilke områder som er allment tilgjengelige, private og fellesarealer. Dette vil minimere uønsket bruk på private arealer. 4. Kulturlandskapet og fjernvirkninger Trusler mot kulturlandskapet langs Glomma er bl. a. tilplanting/gjengroing, igjenfylling, uheldig utbygging, hyttebygging og nye båthavner langs vassdraget. Kulturlandskapet vil bli noe endret da det åpnes for innføring av nye bygninger og en enkel brygge. I plantiltaket vektlegges skånsomhet og grepet vil innordne seg eksisterende kulturlandskap. Planen viser en fortetting innenfor eksisterende bygningsmasse på flata for å unngå spredt hyttebygging i skråningen. Bygningsvolumene legges på den en allerede åpne flata, vil få samme dimensjon og høyder som eksisterende bygninger og vil ligge parallelt med disse. Byggene underordner seg stedet og vurderes dermed til ikke å bryte med kulturlandskapet og konsekvenser i forhold til fjernvirkning vil være begrenset. Da dagens bryggeanlegg/kai ble etablert krevde det mye terrengarbeid på stedet. For å gi minst mulig forstyrrelse av eksisterende kulturlandskapet innordner ny brygge seg eksisterende kai. Bryggen forankres til land med enkle reversible tiltak som ikke krever terrenginngrep. Kantvegetasjonen berøres ikke av tiltaket. Da hensyn til landskap og miljø er ivaretatt også i fht farge, dimensjoner, struktur og lignende, anses en fortetting (til utleieformål) i området K1-1 ikke å være i strid med intensjonen med PBL 1-8, dvs forbund mot tiltak mv langs sjø og vassdrag 5. Verneinteresser (kulturminner og kulturmiljøer) Planen sikrer kulturminneverdiene i området, samtidig som det tilrettelegges for utvikling av reiselivsnæringen (tilrettelegging av utleieenheter). Dette gjøres ved at det i bestemmelsene settes det strenge krav til estetikk ved utforming av området, og at all ny bygningsmasse skal tilpasses den eksisterende bygningsmassen. Fylkeskonservatoren har allerede kartlagt aktuelle kulturminner i området og konkludert med at området har begrenset potensial for funn av nye automatisk fredete kulturminner på land. Det er foreløpig ikke utført arkeologiske registreringer i vassdraget, pga bryggeanlegget som skal anlegges. Inngrepet vil ikke berøre elvebunnen og vil få skånsom forankring til land uten større inngrep. Kulturmiljøet vil gjennom planen forsterkes da den styrker stedets karakter som historisk viktig knutepunkt langs Glomma Side 25 av 36

6. Barns- og unges interesser Området har i dag kun opparbeidede lekeareal i forbindelse med boliger, ellers er området et friareal. Planen gir mulighet til nye lekeareal. Dagens bryggeanlegg er ikke sikret for barn, og plantiltaket vil gjennom bestemmelsene sikre dette. 7. Trafikkforhold (kjøreadkomst, gang, sykkel og parkering) Trafikkendringen inn til området vil bli minimal. Det legges til rette for minimal trafikkøkning ved at det kun tilrettelegges for 6-8 utleie-enheter lokalisert til de nye volumene. Det vil ikke være behov for å anlegge ny vei, men å utbedre eksisterende fylkesvei. Noen trafikktopper kan forekomme ved større arrangementer, klasseturer og lignende, men den moderate utvidelsen av veien og den økte parkeringsdekningen er vurdert til å være tilstrekkelig Parkeringskapasiteten øker med 20 p- plasser på de offentlige p-plassene. En positiv konsekvens som følge av tiltaket er at det blir mer ryddige parkeringsforhold for de besøkende og tydelig skille mellom hva som er privat og offentlig. De to ny parkeringsplassene er universelt utformet, dvs HC-parkering. Noen p-plasser vil beslaglegge noe av naturarealet i nord, men er lagt inn i terrenget på en skånsom måte og den negative konsekvensen vurderes derfor til å være liten. Fylkesveien reguleres fram til snuhammeren. Veibredden reguleres inn til eiendomsgrensa. Dette vil ikke kreve erverv av eiendom og har dermed ingen negativ konsekvens for naboene. Bredden varierer, men er minimum 7 meter bred. Busser vil måtte parkere og snu på den største p-plassen i nord. Avkjøringen til eksisterende boliger er uendret. Planen strammer opp avkjørslene til p-plassene som vil gi sikrere kjøreforhold, men det vil likevel alltid være en generell ulykkesrisiko knyttet til avkjørsler og ferdsel langs veger for gående og syklende. 8. Teknisk infrastruktur herunder VA-anlegg Det nye tiltaket, både for kommersiell drift av Villa Furuholmen og utbygging av K1-1, vil medføre kapasitetspress på egen brønn. Tiltaket kan utløse behovet for å kople seg til offentlig vann fra Jelnes renseanlegg. Dette ønsker grunneierne, alternativt vil bli behov for ytterligere boring etter vann. En alternativ løsning er å bruke sommervann fra Glomma i forbindelse med utleiehyttene. 9. Annet Sosial infrastruktur Nærmeste Nærsenter til Furuholmen er Varteig som ligger 7 km sør for planområdet. I Varteig ligger også nærmeste barneskole. Side 26 av 36

Tiltaket vil gi noe økt turisme og besøk som dermed vil sette Furuholmen mer på kartet. Etableringen av en ny boenhet vil medføre en minimal økning i behovet for sosial infrastruktur som barnehager, skole, sykehjem og lignende. Miljøfaglige forhold Det er ikke kjent forhold eller tidligere virksomhet som tilsier at det er behov for utredninger mht. grunnforurensing. Drivstofftanker som har vært brukt i forbindelse med driften av området, ligger over bakken. Tiltaket medfører ingen endring knyttet til disse, men drivstofftanker utgjør likevel en potensiell fare da det kan være fare for akutt forurensning fra disse. Parafintanker tilknyttet bolig er nedgravd og vil ikke bli rørt av tiltaket. Det kan likevel være fare for akutt forurensning fra disse. Pga. den begrensete trafikkmengden er ikke støy et problem i området. Se for øvrig ROS- analyse Universell utforming Alle friområder som er tilgjengelig for allmennheten, får universell utforming. Dersom det skal etableres ramper uti vannet, vil dette gi noen negative konsekvenser for landskapet. Utleie-enhetene som legges i de nye bygningsvolumene vi få universell tilgjengelighet da de ligger på en flate. Planforslaget legger opp til delvis universell utforming av Villa Furuholmen da en utbygging kan muliggjøre utvendig eller innvendig heis. 10. Risiko og sårbarhet (ROS) Følgende hendelser trekkes fram i ROS-analysen: Naturrisiko Deler av planområdet i nord kan være utsatt for flom men det planlegges ikke tiltak her. Området kan være utsatt for radon og ved nybygg og rehabilitering av eldre bygg må det uansett bygges i henhold til tekniske forskrifter som ivaretar dette. For øvrig er det ikke avdekket annen naturrisiko. Sårbare naturområder og kulturmiljøer Det er ingen kjente registrerte rødelistearter innen planområdet, men endret eller økt bruk av området, inkludert ulike former for tilrettelegging, vil kunne utgjøre en trussel for flere av artene som er observert i eller ved planområdet. Det er viktig at eksisterende vegetasjon langs vassdraget i størst mulig grad blir tatt vare på. Kantvegetasjonen er viktig for dyre- og plantelivet, motvirker utrasing og har en flomdempende effekt. Det er sannsynligvis ikke behov for å gjøre arkeologiske registreringer verken på land eller i vann til tross for funn nær/i planområdet. Det vurderes som lite sannsynlig å finne rester av boplasser i planområdet, da eksisterende bebyggelsen delvis er ført Side 27 av 36

opp på en utfylling fra 1950-tallet. Det planlegges ikke tiltak i elva og det forutsettes at ny brygge forankres på land. Intensjonen med planarbeidet er å bevare eksisterende bygningsmiljø tilknyttet Furuholmen lense som er et kulturminne/kulturmiljø. Autensiteten og det sammenhengende miljøet er allerede noe forringet. Ny bygningsmasse må tilpasses eksisterende. Området anses som et verdifullt kulturlandskap Økt bygningsmasse vil kunne få negativ innvirkning på kulturlandskapet. Området er et friluftsområde og planen ivaretar hensynet til friluftsinteressene. Teknisk og sosial infrastruktur Det er ikke avdekket risiko knyttet til teknisk og sosial infrastruktur. Planen har imidlertid konsekvenser for bl.a. vegutforming og evt. vannforsyning. Virksomhetsrisiko Det kan være fare for akutt forurensning fra drivstofftank fra tidligere drift (over bakken, men ikke i bruk) og fra nedgravd parafintank til boliger. Tiltaket medfører ingen endring knyttet til disse, men drivstofftanker utgjør likevel en potensiell fare. Dersom ikke utleiehyttene tilkoples offentlig avløp vil kloakk kunne gi forurensning til f.eks. brønnvann over tid avhengig av løsning. Tiltaket medfører liten endring i forhold til trafikk, men det er likevel alltid en generell ulykkesrisiko knyttet til avkjørsler og ferdsel langs vegen for gående og syklende. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Arbeid nær elva kan medføre arbeidsuhell med utglidning eller velt ut i elva med risiko for drukning og/eller forurensning fra maskiner. 7. Innkomne merknader I varslingsfasen kom det inn 12 merknader. Merknadene er tatt med til etterretning i det videre planarbeidet. Disse er sammenfattet og kommentert i eget dokument, jf. Se vedlegg. 8. Gjennomføring og tidsperspektiv for gjennomføring Det er ikke lagt opp til noen rekkefølgebestemmelser eller tidsperspektiv for gjennomføringen av planen. 9. Vedlegg ROS-analyse, datert 07.09.2011. Fylkeskonservatorens uttales av 5. august 2011 13:20 og kommunenes henvendelse Oppmåling av eksisterende verkstedbygg, Sarpsborg kommune, datert Side 28 av 36

Oppdragsgiver: Oppdrag: Sarpsborg Kommune ROS-analyse for områdeplan for Furuholmen Dato: 07.09.2011 Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oppdragsnr: Anne Merete Andersen - 526129 Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROSanalysen skal ivareta dette kravet. I planprosessen er det ikke avdekket andre krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. Metode Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 2. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig) 2 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2010). Side 29 av 36

Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; ca hvert 10. år) Lite sannsynlig (1) det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år Vurdering av konsekvens av uønsket hendelse er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Tabell 1: Kriterier for vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Midlertidig/behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i Tabell 2. Tabell 2: Matrise for risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 12 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Asplan Viak AS v/anne Merete Andersen har gjennomført analysen, med innspill fra fagpersoner og på grunnlag av ulike temautredninger. Side 30 av 36

Uønskete hendelser, risiko og tiltak Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i Tabell 3. Tabell 3: Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred; steinsprang Nei Områdets løsmasser består av tynn hav/strandavsetning og elveavsetning og fast fjell. Ikke kartlagt i skredsammenheng. 2. Snø-/isras Nei 3. Flomras; kvikkleire Nei Se. pkt. 1. Det er ikke registrert fare for kvikkleire i området. 4. Elveflom Ja 2 1 NVE har ikke kjennskap til at det er flomfare her, men deler av området kan være utsatt for flomfare. Det er ikke laget flomsonekart i dette området av Glomma. De lavereliggende delene av friområdene i nord er flomutsatt. Dette kan leses ut fra vegetasjon og landformer. Bebyggelsen i området er ikke utsatt. 5. Tidevannsflom; stormflo Nei 6. Havnivåstigning Nei 7. Radongass Ja 3 2 Området ligger utenfor kartlagte områder for radonfare i kommunens temakart radon og NGU/Statens stråleverns aktsomhetskart. Høy bakgrunnskonsentrasjon av uran i tilliggende områder tilsier imidlertid høy aktsomhet. Det forutsettes at det ved prosjektering av bygninger sikres mot radoninntrengning og tilstrekkelig ventilasjon iht. gjeldende tekniske krav. 8. Vindutsatt Nei 9. Nedbørutsatt Nei Side 31 av 36

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 10. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc) Ja Relativt bratt skrent i friområdet, men det planlegges ikke tiltak her. Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 11. Sårbar flora Ja 2 3 Se. pkt. 12. 12. Sårbar fauna/fisk Ja 2 3 Det er observert både landog vannlevende organismer i, eller nær ved planområdet hvorav noen i kategoriene sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Endret eller økt bruk av området, inkludert ulike former for tilrettelegging, vil kunne utgjøre en trussel for flere av artene. Det er ingen kjente registrerte rødelistearter innen planområdet. 13. Naturverneområder Nei 14. Vassdragsområder Ja Det er viktig at eksisterende vegetasjon langs vassdraget i størst mulig grad blir tatt vare på. Kantvegetasjonen er viktig for dyre- og plantelivet, motvirker utrasing og har en flomdempende effekt. Det forutsettes at ny brygge forankres på land. 15. Automatisk fredete kulturminner Ja 2 1 Det er tidligere gjort funn av økser fra yngre steinalder nær og i planområdet, som indikerer at det finnes steinalderboplasser i nærområdet. Eksisterende bebyggelsen er delvis ført opp på en utfylling fra 1950- tallet, og det vurderes derfor som lite sannsynlig å finne rester av boplasser i planområdet. Det er konkludert med at det ikke vil være behov for å gjennomføre arkeologiske registreringer i den delen av planområdet som ligger på land. Ved eventuelle inngrep i vassdraget i form av mudring, graving, utfylling, moringer, pæling eller annet må det påregnes Side 32 av 36