Cannabisavvenningskurs for ungdom og foreldre



Like dokumenter
Cannabisavvenningskurs for ungdom og foreldrene deres

Cannabisavvenning. Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

CANNABISAVVENINGSKURS

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Oslo 18. okt

Barn som pårørende fra lov til praksis

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

[start kap] Innledning

Mann 21, Stian ukodet

8 temaer for godt samspill

Gode råd til foreldre og foresatte

Barnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

La din stemme høres!

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Gode råd til foreldre og foresatte

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist:

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

-fordi nærmiljøet betyr mest

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Hva skal vi snakke om?

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei.

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdomskultur og gode fellesskap

Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt


Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Hvorfor har vi dette møtet? "Jeg skulle ønske mamma og pappa visste mer om hvordan jeg egentlig

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

8 temaer for godt samspill

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Context Questionnaire Sykepleie

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

Rapport og evaluering

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Kjærlighet og Grenser

UNGE & RUS TRINN Gjennomføring : Februar

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

STUP Magasin i New York Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York :21

Kapittel 11 Setninger

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Brev til en psykopat

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Foreldre er viktige!

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Learning activity: a personal survey

Transkript:

Cannabisavvenningskurs for ungdom og foreldre Ut av tåka Kristiansand, 21.2.2012 Cannabisprosjektet i Fredrikstad kommune Prosjektleder Marianne Otterstad

Cannabisprosjektet i Fredrikstad

Cannabisprosjektet i Fredrikstad 2009 2012 Gjennomført fire cannabisavvenningsprogram for unge mellom 18 og 26 år, nytt kurs 16.4.2012 Gjennomført ett cannabisavvenningsprogram for ungdom mellom 14 og18 år Temakveld for foreldre/pårørende kunnskap om cannabis og samtalen med ungdom Gjennomført tre foreldrekurs, nytt kurs 22.3.2012 Kontinuerlig individuelle løp for målgruppen 14-26 år, 18 i 2011 Arbeider med opplæring og implementering i kommunen internt og eksternt studiesirkel og kursing Opprettet Cannabisforum Øst et samarbeidsforum for erfaringsutveksling og igangsetting av kurs, seminar 22.5.2012

Cannabisavvenning for ungdom i gruppe Målgruppe: 14-18 år Størrelse: 4 6 personer Metode Thomas Lundqvist (HAP), MI, KT og AI 3 kursledere; fra prosjektet, barnevernet og BUP Kurspakke ; i gruppe i 6 uker + individuelt i 6 uker + foreldrekurs parallelt Akupunktur Yoga Bowling/boksing Samtaler

Ungdomsgruppa - hvordan gikk det? Fire gutter på 16-18 år i gruppa 4 av 4 gjennomførte kurset, og 3 av 4 sluttet å røyke cannabis Mange sprekker de første to-tre ukene, tålte dårlig stillhet, irritable og mye utagering mot foreldrene/skole Så skjedde det: gruppa inngikk en allianse mellom uke to og tre den som sprekker skal røyke en joint med oregano mens vi andre ser på. Fra nå av holdt de seg Klippet seg på håret, lua gikk av, ble roligere, mer våkne, mer reflekterte og de hadde mindre konflikter på hjemmebane og på skolen Endret holdninger, fra å aldri slutte helt til i hvert fall fullføre skolen og så se hva som skjer 2 av 4 takket ja til individuell oppfølging I dag; jeg har kunnskap til hvordan det går med to av guttene og det går bra i forhold til røyking, skole og jobb

VAS måling av bruk av cannabis og opplevelsen av hvordan de har det 10 VAS 9 8 7 6 Score 5 4 3 2 1 0 Bruk av cannabis Bruk av andre rusmidlerpersonlig Famile/kjæreste Sosialt/jobb/skole Totalt Generelt - hvor fornøyd er du med livet ditt Uke 1 9 2,1 5,4 4 7,3 4,7 3,1 Uke 2 2,7 0 5,2 5,4 7,5 4,6 3,8 Uke 3 2,3 0,2 3,7 4,6 5,5 4,5 4,7 Uke 4 0,3 0,6 3,3 5,7 6,1 3,8 3,6 Uke 5 0 0,7 5,9 6,8 7,6 7 5,9

Cannabisavvenning for ungdom i gruppe - brukerevaluering Underveisevaluering Hvorfor går du på kurs? for å gjøre foreldrene mine fornøyd for å slutte å røyke, for min og andre sin skyld ble tipsa om at det var bra, håper på å slutte Hvordan trives du på kurs? greit jeg trives bra på kurs greit, hyggelige mennesker

Cannabisavvenning for ungdom i gruppe - brukerevaluering Underveisevaluering Hva er du fornøyd med i livet ditt? stort sett alt har mange rundt meg Områder du skulle ønske var annerledes i ditt liv? selvkontroll, viljestyrke mye stress, men ellers alt greit

Særlige utfordringer og vellykkede virkemidler i ungdomsgruppa Tilgjengelig i korte sekvenser om å gjøre å treffe dem i åpningstiden Tålte ikke stillhet ble stresset og lett flaue Virket provoserte av terapeutisk tilnærming vanskeligere å forstå og ukjent måte å kommunisere på Profiterte godt på visualisering og konkret kommunikasjon enkle ord og uttrykk Vi var tre kvinnelige kursledere ønskelig med blandet kjønn Fordel med ren guttegruppe mer fokusert Fungerte godt med fysisk yoga ikke så vellykket med akupunktur (de synes det var så vondt ) Fungerte godt med fysiske aktiviteter, samtidig likte de avslapning under klassisk musikk

Hvorfor foreldrekurs? Arne Klyve sier; Oppdragelsesstilen til foreldre synes altså å være en nøkkelfaktor med tanke på senere rusproblemer hos de unge Omsorgsfulle, varme, åpne, støttende, tilgjengelige og tydelige foreldre beskytter mot det meste av skjevutvikling, også problemskapende rusbruk Foreldre som gir støtte til løsrivelse og uavhengighet, som våger seg inn i samtale rundt konflikter og som er verdimessige forbilder, er det beste en ung gutt eller jente kan ha rundt seg

Hva kan foreldre gjøre Arne Klyve Ha et forsiktig kritisk blikk på eget rusbruk signaleffekt Foreldre som forsyningskilde Venner er viktig men hører også på sine foreldre og de ser hva de gjør Tidligere debut på tobakk og alkohol større risiko for debut på andre rusmidler Grenseløs oppmerksomhet, vennlighet og grenser Til oss i hjelpeapparatet Ikke gi foreldre råd foreldrene kjenner sine barn aller best Anvend : 1. Støtte og anerkjennelse 2. Fakta og forskning 3. Verktøy 4. Opplys om hjelpeapparatet

Vi starter foreldrekurs Målgruppe: foreldrene til de som går cannabisavvenningskurset + foreldre som har ungdom som en skulle ønske gikk kurset eller en motiverer til å en gang delta Omfang: 3 kvelder av to timer Programmet: 1. Foreldrenes forventninger, informasjon om ungdomskurset og fakta om cannabis 2. Muligheter og utfordringer for foreldre som har barn som ruser seg besøk av politi, utekontakt 3. Kjærlighet og grenser, ungdomstid og egne erfaringer. Fremover hva trenger dere?

Foreldrekurset - metode Metode - HAP 1. Runden 2. Tema 3. Avslutning Metode - Foreldrastegen 1. Brev til tenåringen 2. Hjemmelekse

Foreldrekurs hvordan gikk det? Foreldrene ga tydelig uttrykk for at de ønsket kunnskap om cannabisens virkning samt om kurset barnet deres deltok i både innholds- og utviklingsmessig Foreldrene viste et tydelig behov for å treffe andre i samme situasjon utveksle erfaringer og gi hverandre råd Foreldrene skrev brev til ungdommen sin hva de er stolt av og hvilke drømmer de har for sitt barn. I tillegg skulle de formulere et kort avsnitt om hvorfor og hvordan de mener at rusmidler kan påvirke og ødelegge disse drømmene

Foreldrekurs hvordan gikk det? Foreldrene viste engasjement, følelser og latter. Vi hadde alle kvelder en utfordring i å avslutte De var opptatt av å snakke med hverandre og utveksle erfaringer sto lenge på utsiden etter møtet var ferdig og noen møtte tidlig opp før møtet Foreldrene ville ha konkrete verktøy knyttet til grensesetting og kommunikasjon med ungdommen sin virket tidvis maktesløse i situasjonen og ba om hjelp

Foreldrekurs - brukerevaluering 1. Hva var foreldrene mest fornøyd med? å treffe andre foreldre i tilsvarende situasjon å få kunnskap om ungdomskurset og avvenningen mer kunnskap om cannabis og dens virkning kommunikasjon hjemme 2. Hva ønsket foreldrene mer av? foreldrerollen og grensesetting individuelle tilbakemeldinger i forhold til hvordan ungdommene deres klarte seg på ungdomskurset flere treff og mer tid

Foreldrekurs - brukerevaluering Åtte av ni foreldre svarer at kurset sto til deres forventninger, niende mann svarer vet ikke Jeg har hatt stor nytte av det Absolutt, vil ha mer det gir håp Lærerikt Veldig bra kurs, håper dere kan fortsette videre

Hva ville ungdomsgruppa jeg skulle ta opp med foreldrene? det er greit å ha innetider det jeg gjør er aldri bra nok, dem skjønner ikke at jeg prøver de skyver oss bort medbestemmelse er viktig de skjønner ikke hvordan de skal håndtere oss det er forståelig de ser på oss som småkriminelle og narkomane vi er fortsatt deres sønner vi bryr oss, respekterer foreldrene våre og er glad i dem, men vi sier det ikke vanskelig å snakke med dem avvisning bli kasta ut eller trusler om det er ikke kult stoler aldri på meg igjen ingen vits i å prøve jeg vet at mamma er glad i meg

Synergieffekt av samtidig ungdoms- og foreldrekurs Gir økt forståelse for hva ungdommen og foreldrene strever med Mulighet for veiledning og støtte i konflikten Økt forståelse for hva som skjer i en slik avvenning kan virke konflikt- og smertedempende mellom ungdom og forelder Bidra til en styrket kommunikasjon og relasjon ungdommens perspektiv inn i foreldregruppa og omvendt Ungdommene opplever at foreldrene engasjerer seg i deres liv foreldrene blir oppmerksomme på at de fortsatt betyr mye for ungdommen sin, er en rollemodell

Synergieffekt av samtidig ungdoms- og foreldrekurs Foreldrene får kjennskap til hva ungene deres gjennomgår i en avvenningsprosess kan ta andre hensyn Foreldrene fortalte at det føltes lettere å kunne snakke med ungdommene om kurset og cannabisens virkning etter å ha fått mer kunnskap Ungdommene ga uttrykk for at de likte at foreldre også måtte gå kurs gjøre en innsats for familien Ungdommene fortalte at de legger merke til hva foreldrene sier og at forstår at de bryr seg viktig for foreldrene å høre; tydelige holdninger og grensesetting gjør det forutsigbart og påvirker rusbruk

Referanser og inspirasjon Thomas Lundqvist og Dan Ericsson Ud af hashmisbrug Jørgen Larsson og STAD prosjektet - Föräldrastegen - et program om ungdom og rusmidler. Basert på Iowa Strengthening Families Program (ISFP) Mia Børjesson Motivation og Medkänsla / Mästerverk och mirakel Arne Klyve - Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid ærlighet, humor og utholdenhet Henrik Rindom - Forelesninger Bjørn Hauger Apprenciative Innquiry og styrkebaserte tilnærminger til lærings- og utviklingsarbeid Lena Bergens Haschsamtalen en samtalestruktur for unga 12-17 år som børjat røka cannabis Karolinska institutet Motiveranda samtal med ungdomar