Analyseskolen
Innhold I PDF: Klikk på den delen du ønsker å gå til Teknisk Analyse Side 3 Candlestick Side 4 Volum Side 7 Støtte/Motstand Side 9 Trender Side 11 Formasjoner Side 14 Glidende gjennomsnitt Side 21 RSI Side 24 Stochastics Side 26 MACD Side 28 The Elliott Wave Theory Side 31 The Dow Theory Side 33 Renko Side 35 Side 2
Teknisk analyse Teknisk analyse bygger på at historiske adferdsmønstre i de finansielle markedene har en tendens til å gjenta seg. Mønstrene som ofte gjentar seg i kursdiagrammene vises i form av trender og formasjoner. Trender har en tendens til å vedvare over lengre tidsperioder. Ulike formasjoner indikerer endringer i disse trendene. Ved å studere kursdiagrammer og benytte ulike tekniske analysemodeller kan man optimere tidspunkt for kjøp og salg av verdipapirer. Med effektive analyse verktøy er det mulig å overvåke et betydelig antall aksjer/objekter for å fange opp signaler i disse. De finansielle markedene beveger seg i bølgemønstre, de lange megatrendene som er brutt opp i flere sykler som igjen består av mer kortsiktige trender. Med teknisk analyse kan man identifisere endringer i så vel de langsiktige som de mer kortsiktige trendene. Grunnfilosofien i teknisk analyse er å investere i markeder, bransjer og aksjer som utvikler seg positivt og samtidig viser styrke relativt til andre markeder, bransjer og aksjer. Vi vil her gi en innføring i teknisk analyse og gi forklaring til noen av de mest populære tekniske analysemodeller som Candlestick, RSI, Stochastics, MACD, Glidende gjennomsnitt m.fl Side 3 Innledning
Del 1 - Candlestick Teknisk analyse har sine røtter i Japan hvor man startet å bruke teknisk analyse ved handel med ris tilbake på 1700-tallet. Candlestick metoden ble tatt i bruk en gang etter 1850. Mye av æren for candlestick metoden går til den legendariske ris traderen Homma fra byen Sakata. Et Candlestick diagram gir mulighet for å vise flere verdier i ett diagram. Diagrammet er veldig populært innen teknisk analyse og anvendes for å vise volatilitet og kurssvingninger for de enkelte børsdager. Et candlestick diagram består av såkalte kropper som er hvite eller svarte (andre farge kombinasjoner forekommer men er alltid en lys og en mørkere farge) samt en øvre og nedre skygge. Skyggen viser den høyeste og laveste omsatte kursen for den aktuelle perioden, som regel en børsdag. Kroppen viser kursverdiene ved åpning og stengning for den aktuelle perioden, som regel også en børsdag. Hvis aksjen slutter høyere enn den åpnet så er kroppen hvit (el. annen lys farge) og hvis aksjen slutter lavere enn den åpnet så er kroppen svart (el. annen mørk farge). Avhengig av hvordan aksje kursen har utviklet seg gjennom dagen så trenger ikke candlesticken for en børsdag alltid å ha noen kropp eller skygge. Hvis for eksempel kursen slutter på akkurat samme nivå som den åpnet så vil candlesticken for den børsdagen ikke ha noen kropp. Side 4 Del 1: Candlestick
Analyseskolen Oppbygging av Candlestick diagram Candlestick anvender seg av tidsserier. For å konstruere et candlestick diagram må man ha tilgang til både høyeste, laveste, åpnings- og sluttkurs. Et candlestick diagram består av smale hvite og svarte rektangler. Disse kalles Kropper. Toppen og bunnen av Kroppen bestemmes av åpnings og sluttkurs. Dersom sluttkursen er høyere enn åpnings kursen så tegnes Kroppen hvit. Er sluttkursen lavere enn åpningskursen så tegnes Kroppen svart. De vertikale linjer, som går gjennom Kroppene, kalles for Skygge. Deres topp og bunn representerer høyeste og laveste kurs. I de tilfeller Kroppen ikke har noen Skygge så tilsvarer høyeste og laveste kurs samme nivå som åpnings og sluttkursen. Lange versus korte kropper Lange hvite kropper tyder på stor kjøpsinteresse. Desto lengre den hvite kroppen er, desto høyere er sluttkursen over åpningskursen. Dette indikerer at kursen har løftet seg betydelig fra åpning til børsslutt den dagen og at det har vært stor kjøpsinteresse. Lange hvite kropper er generelt bullish, men det avhenger også mye av deres posisjon i det større tekniske bildet. Etter en periode med nedgang indikerer en lang hvit kropp et mulig vendepunkt oppover og det gir også signal om et mulig fremtidig støttenivå. Lange svarte kropper tyder på stort salgspress. Desto lengre den svarte kroppen er, desto lavere er sluttkursen under åpningskursen. Dette indikerer at kursen har falt betydelig fra åpning til børsslutt den dagen og at det har vært stort salgspress. Etter en periode med bra kursoppgang signaliserer en lang svart kropp at en korreksjon gjerne er nær forestående. Det indikerer også et mulig fremtidig motstandsnivå. Marubozu White Marubozu Black Marubozu Et enda sterkere signal enn bare lange hvite eller svarte kropper er de såkalte Marubozu brothers, Black and White. Marubozu har ikke skygge over eller under kroppen og høyeste og laveste kurs er altså tilsvarende åpnings og sluttkursen. En White Marubozu etableres når åpningskursen er tilsvarende dagens laveste kurs og sluttkursen er tilsvarende dagens høyeste kurs. Dette indikerer at kjøperne har kontrollert kursutviklingen fra første handel til siste handel. Det har altså vært et kjøpspress gjennom dagen. En Black Marubozu etableres når åpningskursen er tilsvarende dagens høyeste kurs og sluttkursen er tilsvarende dagens laveste kurs. Dette indikerer at selgerne har kontrollert kursutviklingen fra første handel til siste handel. Det har altså vært et salgspress gjennom dagen. Lang versus kort skygge Øvre og nedre skygge i candlestick kan gi verdifull informasjon om handelsdagen. Toppen på skyggen representerer dagens høyeste kurs, og laveste punkt på skyggen representerer dagens laveste kurs. Candlesticks med liten skygge under kroppen og stor skygge over kroppen (eks. 1) indikerer at det var kjøpspress tidlig på dagen men at selgerne tok overhånd og presset prisen ned mot slutten av dagen. Dette er et bearish signal og indikerer at det er fare for videre fall på kort sikt. Candlesticks med liten skygge over kroppen og stor skygge under kroppen (eks. 2) indikerer at selgerne dominerte handelen i begynnelsen av dagen mens kjøperne tok mer og mer overhånd mot slutten av dagen og presset kursen oppover. Dette er et bullish signal og indikerer at det gjerne kan komme videre oppgang på kort sikt. Spinning Tops Candlesticks med en lang øvre skygge og en lang nedre skygge og en liten kropp kalles Spinning Tops. I motsetning til de candlesticks hvor det er enten en lang øvre skygge eller en lang nedre skygge og som indikerer et reversal signal (tegn på vending), så indikerer spinning tops usikkerhet. Den korte skyggen (enten den er Side 5 Del 1: Candlestick
Analyseskolen hvit eller svart) viser at det har vært lite bevegelse i kursen fra åpning til børsslutt, men den høye skyggen over og under kroppen indikerer at både kjøperne og selgerne har vært aktive under handelen. Selv om kursen sluttet nær åpningskursen så har kursen beveget seg mye opp og ned gjennom dagen. Spinning Tops En Spinning Tops etter en periode med kursoppgang, eller etter en lang hvit candlestick, indikerer svakhet i den stigende trenden og signaliserer at en korreksjon ned kan være nær forestående. Etter en periode med kursnedgang eller etter en lang svart candlestick vil en Spinning Tops signalisere at en vending opp kan være nær forestående. Doji Doji er en viktig candlesticks som både gir informasjon i seg selv og som del av formasjoner. Doji etableres når åpningskursen og sluttkursen er tilnærmet like. Lengden på skyggen over og under kroppen kan variere noe og candlesticken ser ut som et kors eller et plusstegn. Doji gjenspeiler en markedssituasjon preget av usikkerhet. Prisen beveger seg både over og under åpningskursen, men slutter omtrent på samme nivå som den åpnet. Verken kjøperne eller selgerne klarte å ta kontroll og dette gir ofte et signal om en mulig trendendring på kort sikt. Alene er Doji et nøytralt signal. Et bullish eller bearish signal avhenger kursutviklingen etter Doji signalet eller neste candlesticks. Etter en periode med kursoppgang, eller etter en lang hvit candlestick, signaliserer en Doji at kjøpspresset begynner å avta, og at kursen gjerne kan komme til å få en korreksjon ned snart. Etter en periode med nedgang, eller etter en lang svart candlestick, signaliserer en Doji at salgspresset begynner å avta og at en vending opp i kursen kan være nær forestående. Doji Side 6 Del 1: Candlestick
Del 2 - Volum Volum anvendes som teknisk indikator i teknisk analyse. Volum sier noe om størrelsen på omsetningen i en aksje i beløp eller i antall. Høyt volum i en aksje ved kursoppgang innebærer at oppgangen kan anses være troverdig. Med høyt volum menes at volumet er høyere enn hva som er normalt for aksjen. Når aksjekursen er i en stigende trend skal volumet øke i oppgangsfasene mens det skal minske under korreksjonene. Om det er lavt volum i oppgangsfasene kan det tyde på at aksjekursoppgangen er usunn og at den stigende trenden gjerne går mot sin slutt. Volum Side 7 Del 2: Volum
Analyseskolen Vi kan gjennom å studere volumutviklingen få en indikasjon på styrken i den aktuelle kursutviklingen. Det er svært viktig å studere volumutviklingen i tilknytning til kursutviklingen og også i tilknytning til trender og formasjoner. Ved å studere volumutviklingen får man blant annet en indikasjon på om et kjøps eller salgssignal vil oppfylles. For at et signal om kursoppgang skal bekreftes og forsterkes så må kursoppgangen følges av en volumoppgang. Et kjøpssignal som ikke blir bekreftet med volumoppgang er det grunn til å være skeptisk til. AKSJEKURS VOLUM STYRKE STIGER STIGER STERK STIGER FALLER NØYTRAL FALLER STIGER SVAK FALLER FALLER NØYTRAL Høyt og stigende volum ved kursoppgang er positivt. Vitner om en sunn kursoppgang og indikerer at den stigende trenden gjerne vil vedvare videre fremover i tid. Fallende og lavt volum er positivt ved korreksjoner ned i aksjekursen. Indikerer at det ikke er noe stort salgspress i aksjen og at det trolig bare er snakk om en sunn og normal korreksjon i en stigende trend. Høyt og stigende volum ved kursnedgang er negativt. Indikerer salgspress i aksjen og gir tegn på at aksjekursen gjerne kan bli satt under press nedover i tiden fremover Lavt og fallende volum ved kursoppgang er negativt. Vitner om at kursoppgangen gjerne ikke er sunn og at den stigende trenden kanskje går mot sin slutt. For salgssignaler gjelder at signalet forsterkes om volumet øker når kursen faller og utløser salgssignal Når vi bruker uttrykk som høyt og lavt volum så mener vi høyt og lavt i forhold til hva som er normalt for den aktuelle aksjen. Eksempel på en aksje hvor kursoppgang følges av volumoppgang og kursnedgang med volumnedgang. Dette er slik vi ønsker å se det, altså at kursoppgang følges av volumoppgang og at volumet faller tilbake når aksjen konsoliderer og har korreksjoner ned. Generelt gjelder at volumet bør stige når aksjekursen stiger og så bør volumet falle tilbake når aksjekursen faller. Nedenfor følger en oppstilling som viser hva som er positivt og negativt når det gjelder sammenhengen mellom utvikling i aksjekurs og størrelsen på volum: Side 8 Del 2: Volum
Del 3 - Støtte/Motstand Støtte og motstand er to viktige begrep innen den tekniske analysen, og hvis man kan få en god forståelse av de psykologiske reaksjoner i forbindelse med disse nivåer så har man også et godt utgangspunkt for å forstå hvorfor teknisk analyse fungerer som den gjør. Et motstandsnivå er en horisontal trendlinje tegnet fra en eller flere tidligere aksjekurstopper som aksjekursen har etablert tidligere. En aksjekurs har vanskelig for å bryte opp gjennom et motstandsnivå og når aksjekursen klarer å passere et motstandsnivå så gis signal om videre kursoppgang. Et støttenivå er en horisontal trendlinje tegnet gjennom en eller flere tidligere aksjekursbunner etablert tidligere. En aksjekurs har vanskelig for å bryte ned gjennom et slikt støttenivå og om den gjør det så gis et signal om at aksjen gjerne kan komme til å falle videre i tiden fremover. Motstandsnivå Støttenivå Tidligere topper representerer motstand når kursen nærmer seg dette nivået nedenifra. Bryter aksjen opp gjennom motstandsnivået går det over til å bli et støttenivå ved korreksjoner ned i aksjen. Tidligere bunner representerer et støttenivå når kursen faller ned mot dette nivået. Bryter kursen ned gjennom støttenivået så går det over til å bli et motstandsnivå ved senere rekyler opp mot det nivået. Side 9 Del 3: Støtte/Motstand
Analyseskolen Støtte/motstandsnivåer Støtte og motstandsnivåer er viktige hjelpemiddel både ved langsiktige og ved kortsiktige investeringer. Disse nivåene forteller oss når vi kan forvente oss at en kursbevegelse gjerne stopper opp og endrer retning. Men hva er det som gjør at en kursbevegelse forventes å stoppe opp og endre retning ved disse nivåene? tjent på den senere kursoppgangen og gjerne kan være interessert i å kjøpe aksjen igjen om den kommer ned mot det nivået de gjorde et godt kjøp tidligere. Dermed kommer det gjerne mange kjøpere på banen og det gir støtte for aksjen ved dette nivået. Kommer aksjekursen opp mot et kursintervall hvor det tidligere har vært høy omsetning så representerer dette kurs intervallet et motstandsnivå. Dette fordi det gjerne er mange av dem som har kjøpt aksjer på det nivået, og så har tapt penger når aksjen senere har falt, gjerne vil selge seg ut når aksjen kommer opp mot det nivået de kjøpte igjen. Her må vi gå litt i oss selv og tenke litt på psykologien når vi og andre handler aksjer. Når en aksje for eksempel kommer ned til et nivå hvor den har vendt opp igjen før så er det gjerne mange som tenker at det kanskje kan være et godt kjøpsnivå for den snur jo kanskje opp igjen herifra denne gangen også? Dermed kommer det gjerne mange kjøpere på banen rundt dette nivået hvor aksjen har bunnet ut tidligere og slik fungerer altså tidligere bunner som støttenivå når kursen kommer ned mot et slikt nivå. Fig 3a Motstandsnivå Støttenivå På tilsvarende måte vil det gjerne komme mange selgere på banen når en aksje er kommet opp til et nivå hvor den har toppet ut og falt ned igjen tidligere. Psykologien sier oss da at her kan det kanskje være lurt å sikre en gevinst for her har aksjen vendt ned ifra tidligere og kanskje den gjør det denne gangen også? Mange selgere kommer altså gjerne på banen og legger press nedover på aksjen. (Se fig. 3a). Støtte/ Motstandsdiagram. Det er vanlig å bruke en sikkerhetsmargin på for eksempel 3% når det gjelder salgssignaler og kjøpssignaler ved brudd på en støtte eller motstandslinje. Med det menes at signal ikke utløses for aksjen slutter en dag 3% eller mer under et støttenivå eller over et motstandsnivå. Dette fordi vi ser at det kan være tilfeldige mindre utslag over og under støtte og motstandsnivåene. Fig 3b På figur 3b vises et såkalt Støtte/ Motstandsdiagram. De horisontale stolpene angir, omsetningen i det aktuelle kurs intervallet for den tidsperioden som vises i diagrammet. Man får altså informasjon om hvilke kursintervall det tidligere har vært høy eller lav omsetning. Hvis kursen faller ned mot et kursintervall hvor det tidligere har vært stor omsetning så vil dette kursintervallet representere et støttenivå. Dette fordi mange som har kjøpt aksjer ved dette nivået tidligere har Side 10 Del 3: Støtte/Motstand
Del 4 - Trender Trenden er viktig innen området teknisk analyse da en av de grunnleggende reglene innen teknisk analyse er at man skal handle med trenden. Trenden er den retning som aksjekursen har for øyeblikket. Trenden kan være stigende, fallende eller horisontal. Trenden avhenger av hvilket tidsperspektiv man studerer, trenden kan for eksempel være stigende for en dag men kanskje fallende for en uke. Innen teknisk analyse er det viktig å identifisere trenden men også å finne ut hvor sterk trenden er. For å identifisere trenden kan man anvende seg av trendlinjer og glidende gjennomsnitt. Styrken i trenden kan måles ved hjelp av ADX-indikatoren. Trender klassifiseres etter hvilket tidsperspektiv man studerer. Den primære trenden strekker seg over flere måneder til flere år, mens den sekundære trenden går over flere uker til flere måneder. Den tertiære trenden går over flere dager til flere uker, mens den subtertiære trenden går over flere timer til flere dager. Eksempel på en stigende trend. Topper og bunner ligger på stadig høyere nivåer. Øvre trendlinje representerer motstandslinje i trenden og nedre trendlinjer representerer støttelinje i trenden. Trender har altså en tendens til å vedvare over lengre tid og dette kan investor dra nytte av ved å sitte med aksjer som viser stigende trender og så selge seg ut om aksjen bryter ned og ut av den stigende trenden. Kortsiktige investorer kan utnytte svingningene innenfor trenden og kjøpe på korreksjoner ned mot nedre trendlinje og selge opp mot motstandslinje (øvre trendlinje) Side 11 Del 4: Trender
Hva er en trend? Analyseskolen Stigende trend En stigende trend kan defineres som en kursutvikling, der bunnene ligger på stadig høyere og høyere nivå. Motsatt kan en fallende trend defineres som en kursutvikling der toppene ligger på stadig lavere og lavere nivå. Men med den definisjonen kan man få en kursutvikling der trenden både er stigende og fallende samtidig. En slik utvikling kalles for en triangel formasjon. Kravet for stigende trender er derfor at både bunner og topper skal ligge på stadig høyere og høyere nivå. For fallende trender gjelder at både topper og bunner skal ligge på stadig lavere og lavere nivå. Da blir trendene entydige. Trendlinjene fungerer som støtte og motstandslinjer for kursen. Når en trendlinje brytes, og da bruker man gjerne en en margin på for eksempel 3 prosent, så gis kjøps og salgssignaler. En alternativ måte å identifisere trender er å bruke glidende gjennomsnitt metoden. Hvis det glidende gjennomsnittet er stigende så er trenden stigende og vise verca. Man kan da bruke ulike lengde på det glidende gjennomsnittet avhengig av om det er den langsiktige eller den mer kortsiktige trenden man ønsker å identifisere. Det er vanlig å bruke for eksempel 100 og 200 dagers glidende gjennomsnitt for å identifisere den langsiktige trenden og 20 og 30 dagers glidende gjennomsnitt for å identifisere den mer kortsiktige trenden. Fallende trend Rektangel formasjon - Sidelengs trend. Side 12 Del 4: Trender
Analyseskolen Tegning av trendlinjer Triangel formasjon (Kombinasjon av stigende og fallende trend) Når man skal tegne trendlinjer så skal man legge mest vekt på de seneste tydelige topper og bunner. Det er disse som er med og avgjør hvilken trend en aksje beveger seg innenfor nå. For stigende trender så begynner man med å tegne nedre trendlinje gjennom de seneste tydelige bunner og så parallell-forskyver man denne opp til de seneste topper. For fallende trender så starter man med å tegne øvre trendlinje på de seneste tydelige topper og så parallell-forskyver man denne ned til de seneste tydelige bunner. Det er ikke slik at en aksje alltid har en tydelig trend og i slike tilfeller bør man generelt avvente å gjøre noe handel i aksjen. Man bør ha heller ha fokus på aksjer med tydelige trender. Trender: Hvordan dra nytte av dem? Hvorfor er trender så viktige? Jo fordi trender har en tendens til å vedvare over lengre perioder og dermed kan vi tjene på å handle med trenden og kjøpe aksjer i stigende trender. Det første vi må gjøre er å fastslå hvilken trend vi har med å gjøre, stigende, fallende eller horisontal. Videre så bør man fastslå styrken i trenden, for eksempel ved å se på årlig tilvekst i trenden. Man kan på den måten plukke ut de aksjene som viser sterkest utvikling. Er man kortsiktig så kan man utnytte svingningene innenfor trenden og kjøpe ved korreksjoner ned mot nedre trendlinje og selge ved rekyler opp mot øvre trendlinje. Videre bør man være på vakt for typiske formasjoner som ofte opptrer i slutten av en trend og i forbindelse med trend endringer. Man kan på den måten få et tidlig varsel om mulig trendendring. Noen vanlige slike formasjoner er Hode-skulder formasjon, dobbel topp, omvendt hode-skulder formasjon, dobbel bunn og rektangel formasjoner Side 13 Del 4: Trender
Del 5: Formasjoner Tekniske formasjoner er mønster i aksjekursen som indikerer trendbrudd eller horisontale trender eller konsolideringer. kursstatistikk og gjennom å identifisere disse formasjoner kan man få indikasjoner om trendbrudd eller konsolideringer. Tekniske formasjoner anvendes innen området teknisk analyse for å generere kjøps Det finnes en del veldefinerte formasjoner som har blitt definert utifra historisk aksjeog salgssignaler. Eksempel på formasjoner er: hodeskulder formasjon, dobbel topp w formasjon, fallende og stigende kile formasjoner, rektangel og triangel formasjoner m.fl. Eksempel på en omvendt-hode-skulder formasjon Side 14 Del 5: formasjoner
Analyseskolen I den tekniske analysens språkbruk forekommer et antall mønster, kalt formasjoner, som har fått spesielle navn, som for eksempel: Hodeskulder, kile, dobbel topp m.fl. En formasjon består av en spesiell sammensetning av topper og bunner i kursgrafen. Det vi er spesielt interessert i er de mønster/formasjoner som ofte avslutter en trend eller som ofte etterfølges av en betydelig oppgang eller nedgang i aksjekursen. formasjonen (jf. stiplet linje i grafen til høyre). Dobbel Topp En dobbel topp formasjon består som navnet tilsier av to topper. Formasjonen utvikles gjerne over et par uker til noen måneder. Man trekker en støttelinje gjennom den mellomliggende bunnen mellom de to toppene (jf. graf under). Bryter aksjen ned igjennom denne støttelinjen så utløses salgssignal. Kursnedgangen blir ofte minst tilsvarende avstanden fra toppene og ned til den mellomliggende bunnen (jf. stiplet linje i grafen til høyre). Dersom den siste toppen er lavere enn den første så gir det ytterligere negative signaler. Vi ønsker også å kunne identifisere slike formasjoner på et så tidlig tidspunkt som mulig for dermed å kunne unngå mest mulig av en kursnedgang eller få ta del i mest mulig av en kursoppgang. Det er også viktig å studere volumutviklingen i tilknytning til de forskjellige formasjoner. For eksempel så vil et kjøpssignal fra en formasjon forsterkes om det er høyt og tiltagende volum når kursen stiger og utløser kjøpssignal. Eksempel på en rektangel formasjon som også representerer en horisontal trend. Motstandslinje Støttelinje Vi skal på de neste sidene her nå se litt nærmere på noen av de vanligste formasjonene. Rektangel Rektangel formasjoner utmerker seg ved at kursen beveger seg sidelengs og danner en rektangel lignende formasjon. Eksempel på en dobbel toppformasjon. Kjennetegnes ved at et antall topper ligger på omtrent samme nivå og et antall bunner ligger på omtrent samme nivå. Topp 1 Topp 2 Den øvre, horisontale trendlinjen tegnet gjennom toppene utgjør en motstandslinje og den nedre horisontale trendlinjen utgjør en støttelinje. Støttelinje Dersom det skjer et brudd opp gjennom motstandslinjen eller ned gjennom støttelinjen så utløses henholdsvis et kjøpssignal eller salgssignal. Potensialet ved et signal er ofte tilsvarende høyden i rektangel Side 15 Del 5: formasjoner
Analyseskolen Dobbel Bunn Eksempel på en dobbel bunn formasjon. En dobbel bunn formasjon består som navnet tilsier av to bunner. Formasjonen utvikles gjerne over et par uker til noen måneder. Man trekker en motstandslinje gjennom den mellomliggende toppen mellom de to bunnene (jf. graf til høyre). Bryter aksjen opp gjennom denne motstandslinjen så utløses kjøpssignal. Kursoppgangen blir ofte minst tilsvarende avstanden fra bunnene og opp til den mellomliggende toppen (jf. stiplet linje i grafen til høyre). Dersom den siste bunnen er høyere enn den første så gir det ytterligere positive signaler. Hode-skulder formasjon. Motstandslinje Bunn 1 Bunn 2 Hode-skulder Hode-skulder formasjoner gir som regel veldig pålitelige signaler. En hode-skulder formasjon består av en topp (skulder) med høyt volum, etterfulgt av en høyere topp (hode) med gjerne noe lavere volum, og så en tredje topp (skulder) hvor volumet gjerne er enda mindre. Ved den nedgang som følger etter den tredje toppen, så forsterkes signalet om volumet øker når kursen bryter ned gjennom halslinjen og utløser salgssignal. Kursfallet blir ofte minst tilsvarende avstanden fra den høyeste toppen (hode) ned til halslinjen (jf. stiplet linje i grafen til høyre). skulder halslinje hode skulder Side 16 Del 5: formasjoner
Analyseskolen Omvendt Hode-skulder Omvendt-hode skulder formasjoner gir som regel veldig pålitelige signaler En omvendt hode-skulder formasjon består av en bunn (skulder) med gjerne høyt volum, etterfulgt av en lavere bunn (hode) med ofte lavere volum og deretter ytterligere en bunn (skulder) som er høyere enn den forrige og gjerne med enda lavere volum Eksempel på en omvendt hode-skulder formasjon. Dette er en formasjon som ofte avslutter en fallende trend. Motstandslinje Ved den oppgang som følger etter den tredje bunnen, så bør volumet øke når kursen bryter igjennom den motstand som halslinjen gir. Halslinjen er den linjen som dras gjennom de to toppene. Bunn 1 Bunn 2 Kursoppgangen blir ofte minst tilsvarende avstanden fra hode og opp til halslinjen (jf. stiplet linje i grafen til høyre) Eksempel på en symmetrisk triangel formasjon. Her bryter kursen ut på nedsiden av triangel formasjonen og utløser dermed et salgssignal. Potensialet er ofte minst tilsvarende høyden i starten på formasjonen (høyden mellom første bunn og første topp i formasjonen, jf. stiplet linje i grafen). Triangel Kursoppgangen blir ofte minst tilsvarende avstanden fra hode og opp til halslinjen (jf. stiplet linje i grafen til høyre) Triangler etableres av to eller flere topper og bunner, der avstander i høyden mellom topp og bunn stadig blir mindre. Når aksjen bryter ut av triangel formasjonen gis kjøps eller salgssignal. Utbruddet fra triangel formasjoner skal helst inntreffe før man har kommet lenger enn ¾ deler inn i triangelformasjon. Triangelformasjoner opptrer ofte som konsolideringsformasjoner, og kursen fortsetter gjerne i samme retning som den kom ifra før formasjonen ble etablert. Side 17 Del 5: formasjoner
Rettvinklet stigende triangel Analyseskolen Triangler forekommer i tre ulike typer: Symmetrisk, Rettvinklet stigende og Rettvinklet fallende triangel. Eksempel på en rettvinklet stigende triangel formasjon. Her bryter kursen ut på oppsiden av triangel formasjonen og utløser dermed et kjøpssignal. Potensialet er ofte minst tilsvarende høyden i starten på formasjonen (høyden mellom første bunn og første topp i formasjonen, jf. stiplet linje i grafen over). For rettvinklet stigende triangel formasjoner er det mest vanlig med et brudd opp fra formasjonen. Triangler etableres av to eller flere topper og bunner, der avstander i høyden mellom topp og bunn stadig blir mindre. Når aksjen bryter ut av triangel formasjonen gis kjøps eller salgssignal. Utbruddet fra triangel formasjoner skal helst inntreffe før man har kommet lenger enn ¾ deler inn i triangelformasjon. Triangelformasjoner opptrer ofte som konsolideringsformasjoner, og kursen fortsetter gjerne i samme retning som den kom ifra før formasjonen ble etablert. Rettvinklet fallende triangel Eksempel på en rettvinklet fallende triangel formasjon. Her bryter kursen ut på nedsiden av triangel formasjonen og utløser dermed et salgssignal. Potensialet er ofte minst tilsvarende høyden i starten på formasjonen (høyden mellom første bunn og første topp i formasjonen, jf. stiplet linje i grafen over). For fallende triangel formasjoner er det mest vanlig med et brudd ned som vi ser eksempel på i grafen her. Triangler forekommer i tre ulike typer: Symmetrisk, Rettvinklet stigende og Rettvinklet fallende triangel. Triangler etableres av to eller flere topper og bunner, der avstander i høyden mellom topp og bunn stadig blir mindre. Når aksjen bryter ut av triangel formasjonen gis kjøps eller salgssignal. Utbruddet fra triangel formasjoner skal helst inntreffe før man har kommet lenger enn ¾ deler inn i triangelformasjon. Triangelformasjoner opptrer ofte som konsolideringsformasjoner, og kursen fortsetter gjerne i samme retning som den kom ifra før formasjonen ble etablert. Side 18 Del 5: formasjoner
Stigende kile Analyseskolen Kileformasjoner forekommer i to typer: Fallende kile og Stigende kile. En horisontal kile er en formasjon vi allerede har studert, en såkalt symmetrisk triangel formasjon. Eksempel på en stigende kile ormasjon. Formasjonen er en typisk konsolideringsformasjon og etableres gjerne som en konsolidering i en fallende trend. Det mest vanlige er at aksjen bryter ned fra den stigende kile formasjonen (som i grafen over her) og utløser salgssignal og fortsetter videre nedover. Potensialet er som regel minst tilsvarende høyden mellom første topp og bunn i formasjonen (jf. stiplet linje i grafen her). En kile formasjon etableres typisk over alt fra noen uker til noen måneder. Det er mest vanlig med et brudd ned fra en stigende kileformasjon og ved et slikt brudd ned så utløses salgssignal. Potensialet er ofte minst tilsvarende høyden mellom første topp og bunn i starten av formasjonen. Fallende kile Kileformasjoner forekommer i to typer: Fallende kile og Stigende kile. En horisontal kile er en formasjon vi allerede har studert, en såkalt symmetrisk triangel formasjon. Eksempel på en fallende kileformasjon. Formasjonen er en typisk konsolideringsformasjon og etableres gjerne som en konsolidering i en stigende trend. Det mest vanlige er at aksjen bryter opp fra den fallende kile formasjonen (som i grafen over her) og utløser kjøpssignal og fortsetter videre oppover. Potensialet er som regel minst tilsvarende høyden mellom første topp og bunn i formasjonen (jf. stiplet linje i grafen her). En kile formasjon etableres typisk over alt fra noen uker til noen måneder. Det er mest vanlig med et brudd opp fra en fallende kileformasjon og ved et slikt brudd opp så utløses et kjøpssignal (jf. graf til høyre). Potensialet er ofte minst tilsvarende høyden mellom første topp og bunn i starten av formasjonen. Side 19 Del 5: formasjoner
Flagg Analyseskolen En Flagg formasjon kjennetegnes ved: En betydelig og bratt oppgang før formasjonen etableres Eksempel på en flagg formasjon. Formasjonen ligner en liten fallende trend, men kjennetegnes av at den er liten og kompakt og etablert over en kort tidsperiode (typisk 1-2 uker). Potensialet er gjerne minst like stort som den foregående oppgangen i forkant av etablering av formasjonen. Navnet på formasjonen kommer av at det ofte er en kraftig oppgang før formasjonen og formasjonen kan minne om et flagg på en flaggstang. En kompakt formasjon som minner om en liten fallende trend. Formasjonen skal utvikles i løpet av noen få dager til høyst et par uker Potensialet fra en flagg formasjon er ofte tilsvarende høyden på den forutgående kursbevegelsen før formasjonen ble etablert. Det er gjerne avtagende volum under utviklingen av formasjonen, mens volumet gjerne øker igjen når kursen bryter ut av formasjonen. Vimpel En Vimpel formasjon kjennetegnes ved: En betydelig og bratt oppgang før formasjonen etableres En kompakt formasjon som minner om en bitteliten symmetrisk triangel formasjon eller en liten fallende kile formasjon Eksempel på en vimpel formasjon. Formasjonen ligner en symmetrisk triangel formasjon eller en liten fallende kile formasjon, men kjennetegnes av at den er liten og kompakt og etablert over en kort tidsperiode (typisk 1-2 uker). Potensialet er gjerne minst like stort som den foregående oppgangen i forkant av etablering av formasjonen. Navnet på formasjonen kommer av at det ofte er en kraftig oppgang før formasjonen og formasjonen kan minne om en vimpel på en flaggstang. Formasjonen skal utvikles iløpet av noen få dager til høyst et par uker Potensialet fra en vimpel formasjon er ofte tilsvarende høyden på den forutgående kursbevegelsen før formasjonen ble etablert. Det er gjerne avtagende volum under utviklingen av formasjonen, mens volumet gjerne øker igjen når kursen bryter ut av formasjonen. Side 20 Del 5: formasjoner
Del 6 - Glidende Gjennomsnitt Glidende gjennomsnitt metoden er en av de mest populære teknisk analyse indikatorene. Glidende gjennomsnitt er en trendindikator og hjelper oss å identifisere trender og endringer i disse trendene. Ved hjelp av glidende gjennom snitt metoden kan man få signaler om trendendringer og bekreftelse på trendbrudd. Hvilken lengde (antall dager som det glidende gjennomsnittet beregnes over) avhenger av om det er den kort siktige eller langsiktige trenden man ønsker å identifisere og studere. I det korte bildet brukes ofte 20 og 30 dagers glidende gjennomsnitt, mens 100 og 200 dagers glidende gjennomsnitt ofte brukes for å studere den mer langsiktige trenden. Glidende gjennomsnitt Side 21 Del 6: Glidende Gjennomsnitt
Analyseskolen Et glidende gjennomsnitt er rett og slett et gjennomsnitt av kursen for en viss periode (for eksempel 30 dager). Ved hjelp av glidende gjennomsnitt metoden kan man få signaler om trendendringer og bekreftelse på trendbrudd. Her ser vi et eksempel på kjøps og salgssignaler etter glidende gjennomsnitt metoden på Marine Harvest. Kjøpssignaler gis når aksjen bryter opp gjennom sitt glidende gjennomsnitt (her har vi brukt et 30 dagers glidende gjennomsnitt) Salgssignaler gis når aksjen bryter ned gjennom snitt glidende gjennomsnitt. Vi ser at glidende gjennomsnitt metoden kan hjelpe oss å unngå mye av de største nedturene og bidra til at vi kan få med oss mye av de større oppturene. Hvis for eksempel en aksje bryter opp gjennom sitt glidende gjennomsnitt så gis signal om et trendbrudd. Dersom det glidende gjennomsnittet har en stigende tendens når aksjekursen bryter opp gjennom det så forsterkes det positive signalet. Når en aksje bryter ned igjennom sitt glidende gjennomsnitt så gis det også signal om et trendbrudd. Her gjelder at dersom det glidende gjennomsnittet har en fallende tendens når aksjen bryter ned gjennom det så forsterkes det negative signalet. Hvilken lengde man skal bruke på det glidende gjennomsnittet avhenger av om det er den kortsiktige eller langsiktige trenden man søker å identifisere. For kortsiktige trender brukes ofte20 eller 30 dagers glidende gjennomsnitt mens det er vanlig med 100 og 200 dagers glidende gjennomsnitt når man studerer den mer langsiktige trenden. Grafen nedenfor her viser en gevinsttest ved kjøp og salg av aksjen etter glidende gjennomsnitt metoden og i dette eksempelet her så ville man i denne perioden hatt en avkastning på +186% mens aksjen i samme tidsrom er +21%. Den store forskjellen skyldes at man med glidende gjennomsnitt metoden ville ha unngått mye av den store nedturen i Q3 og Q4 i 2008. Generelt så gjelder at jo færre antall dager man beregner glidende gjennomsnitt over jo flere falske signaler (tilfeldige brudd opp og ned gjennom det glidende gjennomsnittet) inntreffer. For å unngå for mange falske signaler så velger man derfor gjerne et glidende gjennomsnitt beregnet over flere dager, men man benytter seg også av to glidende gjennomsnitt kurver som vi ser et eksempel på i grafen her. Når man bruker to glidende gjennomsnitt som her så er det når disse to glidende gjennomsnittene krysser hverandre at man får kjøps og salgssignaler. Og altså ikke når kursgrafen krysser gjennom det glidende gjennomsnitt. Grafen nedenfor her viser altså en gevinsttest ved bruk av glidende gjennomsnitt metoden og aksjen og tidsrommet vi her studerer er nøyaktig det samme som på forrige side men vi ser at vi ved å benytte to glidende gjennomsnitt her (20 og 50 dager) istedenfor bare ett (30 dager) som på forrige side, så har vi fått færre falske signaler og avkastningen ville nå vært på ca +254% mens den i forrige eksempel var på +186%. Aksjen er fortsatt bare +21% i samme tidsperiode. Side 22 Del 6: Glidende Gjennomsnitt
Analyseskolen Foruten at man ser på krysninger mellom aksjekursen og ett glidende gjennomsnitt og på den måten får kjøps og salgssignaler. Eventuelt at man bruker to glidende gjennomsnitt og får signaler når disse krysser hverandre. Så ser man også på retningen til det glidende gjennomsnittet. For eksempel vil et 30 dagers glidende gjennomsnitt som har en stigende tendens fortelle oss at trenden for aksjen i det korte bildet er stigende, og motsatt om det 30 dagers glidende gjennomsnitt er fallende, da er den kortsiktige trenden for aksjen fallende. Er det den langsiktige trenden man søker å identifisere så bruker man gjerne å se på et 100 eller 200 dagers glidende gjennom snitt og hvis det da viser en stigende tendens så bekrefter det at aksjen har en positiv trend i det lange bildet. Viser for eksempel et 30 dagers glidende gjennomsnitt en stigende tendens så bekrefter det at den kortsiktige trenden for aksjen er positiv. Og viser for eksempel et 100 dagers glidende gjennomsnitt en fallende tendens så bekrefter det at den langsiktige trenden for aksjen er negativ. Side 23 Del 6: Glidende Gjennomsnitt
Del 7 - RSI (Relative Strength Index) RSI er en såkalt momentumindikator og viser den relative styrken og svakheten i en kursutvikling, men ikke utviklingen for et objekt sammen lignet med et annet. RSI prøver istedenfor å måle den individuelle styrken og svakheten i kursutviklingen for det enkelte objekt. Stigende RSI verdier indikerer styrke, synkende RSI verdier indikerer svakhet. Høye verdier indikerer overkjøpte situasjoner, lave verdier oversolgte situasjoner. Divergens mellom RSI og kursutviklingen gir signaler om kommende kursomslag. RSI verdiene kan variere mellom +100 ved ekstremt overkjøpte situasjoner, og 0 ved ekstremt oversolgte situasjoner. Side 24 Del 7: RSI
Analyseskolen RSI (Relative Strength Index) RSI måler den relative styrken og svakheten i en kursutvikling men ikke utviklingen for et objekt sammen lignet med et annet RSI måler istedenfor den individuelle styrken og svakheten i kursutviklingen for den enkelte aksjen I RSI inngår summen av størrelsen på oppgangene, og summen av størrelsen på nedgangene for et objekt under en serie dager (ofte de siste 14 handelsdager) Man kan finne støtte og motstandsnivåer og trender i RSI-diagrammene også og ved divergens (motsatt trend) mellom RSI kurven og kursgrafen gis signaler om kommende kursomslag RSI verdiene kan variere mellom +100 ved ekstremt overkjøpte situasjoner og 0 ved ekstremt oversolgte situasjoner Stigende RSI verdier indikerer styrke og synkende RSI verdier indikerer svakhet. Høye verdier indikerer overkjøpte situasjoner (fare for korreksjon ned), mens lave verdier indikerer oversolgte situasjoner (mulig kursoppgang i vente) RSI: formel Formelen for RSI er : meres disse sammen med eventuelle andre dager med kursnedgang siste 14 handelsdager Eksempel på utregning av RSI Et eksempel på utregning av RSIverdi : Formel: RSI = 100 * RSIopp/(RSIopp + RSIned) Dag Kurs Endr. 1 78,00 0 2 79,00 +1,00 3 80,50 +1,50 4 82,00 +1,50 5 80,00-2,00 6 81,00 +1,00 7 84,00 +3,00 8 86,00 +2,00 9 85,00-1,00 10 84,50-0,50 11 85,50 +1,00 12 87,50 +2,00 13 90,00 +2,50 14 88,00-2,00 RSIopp: (1 + 1,5 + 1,5 + 1 + 3 + 2 + 1 + 2 + 2,5) = 15,50 RSIned: (2 + 1 + 0,50 + 2) = 5,50 RSI = 100 * 15,50/(15,50 + 5,50) = 73,80 Merk: Ved RSI verdier over 70 sier man at aksjen er i et overkjøpt område og man skal i slike situasjoner være ekstra på vakt for mulig kursendring nedover og salgssignaler Ved RSI verdier under 30 sier man at aksjen er i et oversolgt område og man skal i slike situasjoner være ekstra på vakt for mulig kursendring oppover og kjøpssignaler RSI = 100 * RSIopp/(RSIopp + RSIned) - Hvor: RSIopp: er summen av alle kursoppganger i den aktuelle perioden (for eksempel siste 14 handelsdager). Hvis en aksje er for eksempel +2 kroner en dag og +4 kroner neste dag så summeres disse sammen med de andre dagene med kursoppgang RSI + Positiv divergens. RSI viser stigende bunner mens kurskurven viser fallende bunner. Signal om mulig positiv vending for aksjen. Overkjøpt område. Indikerer at aksjen gjerne kan få korreksjon ned snart. Oversolgt område. Indikerer at aksjen gjerne kan få en vending opp snart. RSIned: er summen av alle kursnedganger (absolutte tall) i den aktuelle perioden (for eksempel siste 14 handelsdager). Hvis en aksjen for eksempel er ned 3 kroner en dag og ned 2 kroner en annen dag så sum- Side 25 Del 7: RSI
Del 8 - Stochastics Stochastic er en forkortning for Stochastic Oscillator Technical Indicator og måler aksjekursens pris i forhold til det prisspenn den har hatt under en gitt tid. I Stochastics inngår to linjer, den ene er selve stochastic kurven (rød graf i diagrammet til høyre her) som beregnes i henhold til en formel og den andre (grønn graf i diagrammet til høyre her) er et glidende gjennomsnitt beregnet på stochastic kurven. Kjøpssignaler gis når Stochastic kurven bryter opp gjennom sitt glidende gjennom snitt og dette skjer på et lavt nivå, gjerne under 20. Salgssignalene gis når Stochastic kurven bryter ned gjennom sitt glidende gjennom snitt og dette skjer ved høye verdier, gjerne over 80. Side 26 Del 8: Stochastics
Analyseskolen Stochastics er en momentum-indikator og måler i likhet med RSI den relative styrken og svakheten i kursutviklingen for et objekt, men ikke utviklingen for et objekt sammenlignet med et annet. Stochastics måler istedenfor den individuelle styrken og svakheten i kursutviklingen for den enkelte aksjen. I Stochastics formelen anvendes høyeste, laveste og siste betalte kurs i en gitt. Stochastics beregnes på en funksjon som omfatter en viss periode. Stochastics verdiene kan variere mellom +100 ved ekstremt overkjøpte situasjoner og 0 ved ekstremt oversolgte situasjoner. Stigende Stochastics verdier indikerer styrke og synkende stochastics verdier indikerer svakhet. Høye verdier indikerer overkjøpte situasjoner (fare for korreksjon ned), mens lave verdier indikerer oversolgte situasjoner (mulig kursoppgang i vente). Salgssignaler gis når den raske stochastics kurven bryter opp gjennom den trege stochastics kurven og i tillegg dette skjer på et lavt nivå (gjerne under 20). Kjøpssignaler gis når den raske stochastics kurven bryter ned gjennom den trege stochastics kurven og på et høyt nivå (gjerne over 80). Viser for eksempel et 30 dagers glidende gjennomsnitt en stigende tendens så bekrefter det at den kortsiktige trenden for aksjen er positiv. Og viser for eksempel et 100 dagers glidende gjennomsnitt en fallende tendens så bekrefter det at den langsiktige trenden for aksjen er negativ. Side 27 Del 8: Stochastics
Del 9 - MACD (Moving Average Convergence-Divergence) MACD ble utviklet av Gerald Appel på slutten av 70-tallet, og er en av de enkleste og mest populære momentumindikatorene som er tilgjengelig. MACD grafen bygger på to glidende gjennomsnitt som brukes til å lage en momentum-indikator ved å trekke verdien på det lengste (26 dager) glidende gjennomsnittet fra verdien på det korteste glidende gjennom snittet (12 dager). Som et resultat av dette tilbyr MACD det beste fra begge verdener, trendindikatorer og momentum indikatorer. MACD svinger over og under en null linje, alt ettersom det korteste glidende gjennomsnittet krysser over og under det lengste glidende gjennomsnittet. Man får signaler fra MACD grafen utifra krysninger med signallinjen (9-dagers glidende gjennomsnitt på MACD grafen), krysninger av MACD og null-linjen og divergenser mellom MACD og kursgrafen for det underliggende objekt. Gerald Appel Side 28 Del 9: MACD
Beregning: Analyseskolen MACD: (12-dagers EMA minus 26-dagers EMA) SignalLinje: 9-day EMA på MACD MACD Histogram (stolpediagram): MACD minus SignalLinjen Standard MACD er differansen mellom et 12-dagers eksponensielt glidende gjennomsnitt (EMA) og et 26-dagers eksponensielt glidende gjennomsnitt. Det brukes sluttkurser for å beregne de glidende gjennomsnitt så MACD er altså beregnet på bakgrunn av sluttkurser. Et 9-dagers glidende gjennomsnitt beregnes på verdien på differansen mellom dette 12 og 26 dagers glidende gjennomsnitt. Det er dette 9 dagers eksponensielt glidende gjennomsnitt på MACD som kalles signallinjen. Videre så presenteres et MACD histogram (stolpediagram) som representerer forskjellen mellom MACD og dets 9-dagers glidende gjennomsnitt (signallinjen). Histogrammet er positivt når MACD er over sitt 9-dagers eksponensielle glidende gjennomsnitt og negativt når MACD er under sitt 9-dagers eksponensielle glidende gjennomsnitt. Dette indikerer igjen at momentumet for det underliggende objektet øker. Negative MACD verdier betyr at 12-dagers glidende gjennomsnitt er lavere enn 26-dagers glidende gjennomsnitt. Negative MACD verdier øker hvis det korte 12-dagers glidende gjennomsnittet faller videre enda lenger ned under det lengre 26-dagers glidende gjennomsnittet. Dette indikerer på sin side at det negative momentumet i det underliggende objektet øker. Oppbygning I eksemplet i figur 9a viser det gule området MACD i negativ territorium hvor 12-dagers eksponensielt glidende gjennomsnitt (EMA) er lavere enn Figur 9a 26-dagers glidende gjennomsnitt. Den første krysningen oppstod på slutten av september 2009 (svart pil) og MACD beveget seg videre inn i negativt territorium og 12-dagers EMA beveget seg lengre fra 26-dagers EMA. Det oransje området fremhever en periode av positive MACD, som er når 12-dagers EMA ligger over 26-dagers EMA. Legg merke til at 12-dagers EMA forble under 1 i denne perioden (rød, prikket linje). Dette betyr at avstanden mellom 12-dagers EMA og 26-dagers EMA var mindre enn 1 punkt (her: 1 dollar), som ikke er en stor forskjell. Tolkning Som navnet antyder, handler MACD om konvergens og divergens av to glidende gjennomsnitt. Konvergens oppstår når de glidende gjennomsnitt beveger seg mot hverandre. Divergens oppstår når de glidende gjennomsnitt beveger seg bort fra hverandre. Det korteste glidende gjennomsnittet (12-dagers) er raskere og ligger til grunn for de fleste av MACDs bevegelser. Det lengre glidende gjennomsnittet (26- dagers) er tregere og mindre følsomt for prisendringer i det underliggende objektet. Positive MACD verdier betyr at 12- dagers glidende gjennomsnitt ligger over 26-dagers glidende gjennomsnitt. Positive verdier på MACD øker dersom 12-dagers glidende gjennomsnitt stiger videre høyere over det 26-dagers glidende gjennomsnitt. Side 29 Del 9: MACD
Analyseskolen SignalLinje krysninger SignalLinje krysninger er de vanligste MACD signalene. Signal-linjen er et 9 dagers EMA (Eksponensielt glidende gjennomsnitt) på MACD. En Bullish krysning oppstår når MACD vender opp og krysser over signal-linjen. En Bearish krysning oppstår når MACD vender ned og krysser under signal-linjen. Slike krysningssignaler fra MACD og SignalLinjen kan typisk vare fra noen få dager, til et par uker, det hele avhenger av styrken til bevegelsen som forårsaker krysningen. SignalLinje krysninger er ganske vanlige, og derfor bør signalet bekreftes av andre tekniske indikatorer og signaler for å kunne stole på disse signalene. Diagrammet til høyre viser IBM med 12-dagers EMA (grønn), 26-dagers EMA (rød) og MACD (12,26,9) i feltet under. Det var åtte signal linje krysninger iløpet av seks måneder: fire opp og fire ned. Det var noen gode signaler og noen dårlige signaler. Det gule området fremhever en periode når MACD klatret over 2 for å nå et positivt ekstremområde (kan variere fra objekt til objekt). Det var to bearish signal-linje krysninger i april og mai, men IBM fortsatte å trende høyere. Den tredje bearish signallinje krysningen i mai resulterte i et godt signal. Side 30 Del X: XXX