Alta kommune Kultur og landbrukssektoren Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008-2020 Handlingsprogram fram til år 2012 Vedtatt av kommunestyret 23. juni 2008 aaab/12.09.08
Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 3 2.0 Utviklingstrekk i kommunen... 3 3.0 Sammenheng med andre kommunale planer... 4 4.0 Analyse av behov... 5 4.1 Folkehelse... 5 4.2 Barn og unge fysisk aktivitet... 5 4.3 Friluftsliv... 6 4.4 Idrettsanlegg... 6 4.5 Arealbehov... 7 4.6 Drift av det offentlige uterommet... 7 5.0 Kommunens idretts og friluftspolitikk... 8 5.1 Hovedmål for fysisk aktivitet... 8 5.1.1 Delmål for fysisk aktivitet... 8 5.2 Hovedmål for anleggsutbygging... 8 5.2.1 Delmål for anleggsutbygging... 9 6.0 Hvordan nå målene... 10 6.1 Utfordringer innen planlegging... 10 6.2 Utfordringer innen anleggsutbygging og forvaltning... 10 6.3 Utfordringer innen friluftsliv og fysisk aktivitet... 10 7.0 Resultatvurdering av forrige plan... 11 7.1 Endringer i handlingsprogrammet fra gjeldende plan, vedtatt 27.11.06:... 11 7.2 Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg... 11 8.0 Økonomi... 12 8.1 Tilskuddsordninger og annen hjelp til lag/foreninger... 12 8.2 Drift av anlegg for idrett og friluftsliv... 13 9.0 Handlingsprogram 2008-2012... 14 9.1 Handlingsprogram for fysisk aktivitet (herunder friluftsliv).... 14 9.2 Prioritert anleggsplan for utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv... 15 9.2.1 Ordinære anlegg nyanlegg og rehabiliteringer, prioritert liste... 15 9.2.2 Nærmiljøanlegg, prioritert liste... 18 9.2.3 Uprioritert liste over langsiktige behov for idrettsanlegg og friluftsområder i Alta kommune... 20 10.0 Planprosessen... 21 Vedlegg 1. Innspill til planen... 22 Vedlegg 2. Merknader i utleggingsperioden... 24 Vedlegg 3. Saksfremlegg... 25 Vedlegg 4. Kommunestyrets vedtak... 27 2
1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Det er et krav fra Kultur- og kirkedepartementet om at alle kommunene må ha en tematisk kommunedelplan, som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts, nærmiljø- og friluftslivanlegg. Planarbeid er et offentlig ansvar og skal sikre en bred gjennomføring av planprosessen etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Alta kommune har utarbeidet idrettsanleggsplaner siden 1989. Planens handlingsprogram skal rulleres hvert år og hele planen revideres hvert 4. år. En viktig intensjon med denne planen er å synliggjøre behovet for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg og samordne kommunens innsats for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Alta kommune har siden forrige hovedrevidering av Plan for idrett og fysisk aktivitet vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel, Alta vil, 23.03.04. En del bakgrunnsstoff i forhold til Altasamfunnet er derfor tatt ut av denne planen i det man viser til kommuneplanens samfunnsdel. Planen er utarbeidet ved et samarbeid mellom kultur og landbrukssektoren, plan- og utviklingssektoren, drift- og utbyggingssektoren, Barn- og ungesektoren, helsesektoren og Alta idrettsråd. Kultur og landbrukssektoren har hatt sekretariatet. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter. 1.2 Formål Kommunedelplanen er et strategisk plandokument som skal ligge til grunn for videre planlegging av idretts og friluftslivsanlegg og prioritering av tiltak i planperioden. Planen skal også synliggjøre tiltak for tilrettelegging for fysisk aktivitet. Planen skal bidra til: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv som vil sikre et bredt og helsefremmende tilbud Samordne de ulike sektorenes arbeid med fysisk aktivitet Et bredt samarbeid med lag, foreninger og organisasjoner for å sikre arealer for friluftsliv, idrettsaktivitet og lek både sentralt og i nærmiljøet, samt å samordne behovene Å følge opp behovet for arealer og anlegg ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unge En oversikt over kostnader ved bygging av idretts og friluftsanlegg og synliggjøring av behovet for ressurser til drift og vedlikehold av anlegg Synliggjøre behovet for å utvikle gode opplegg for drift og vedlikehold Synliggjøre betydningen av fysisk aktivitet 2.0 Utviklingstrekk i kommunen Alta har opplevd befolkningsvekst siden 1960-tallet. Det stiller kommunen overfor store utfordringer. Pr. 2007 bodde det 18.090 personer i Alta kommune. 3
I 2002 bodde om lag 72 % av befolkningen i Alta kommune i Alta by, Tverrelvdalen og Rafsbotn. (Kilde: Alta vil. Kommuneplanens samfunnsdel 2004-2015). Trenden med sentralisering innad i kommunen har nok ikke avtatt siden 2002. Det gjør at det blir større press på de grønne arealer i sentrums-alta. Det blir derfor viktig å synliggjøre betydningen av å ha areal til idrettsanlegg og friluftsområder i nærheten av der folk bor. 3.0 Sammenheng med andre kommunale planer Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 23.03.04, er kommunens øverste strategidokument og definerer mål og retningslinjer for Alta kommune i årene fremover. Kommuneplanens samfunnsdel har blitt til gjennom et bredt anlagt arbeid der politikere, administrasjon i kommunen, kommunes innbyggere, lag/foreninger og næringsliv har medvirket. Kommuneplanens samfunnsdel har seks hovedmål. To av hovedmålene har direkte sammenheng med kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. Hovedmål 2 Miljø og bærekraftig utvikling Alta vil at aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje innenfor naturens bæreevne, i et rent, ryddig og trivelig nærmiljø Hovedmål 3 Livskvalitet og velferd Alta vil ha et rikt og skapende kulturliv, gode oppvekstvilkår og et samfunn der vi tar vare på hverandre Eksempel på retningslinjer i kommuneplanens samfunnsdel: Sikre allmennheten god tilgjengelighet til natur og nære friområder både for naturopplevelser, fysisk aktivitet, læring og høsting. Motivere barn og unge til allsidig fysisk og kulturell aktivitet. Tilrettelegge for trygge ferdselsårer spesielt mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter Tilrettelegge for idrettsutfoldelse både i bredden og på toppen som helsefremmende, trivselskapende og forebyggende element Tilrettelegge og stimulere til større deltagelse i friluftsliv Støtte opp under den unike ressursen som frivillige lag og foreninger representerer gjennom idealisme, engasjement og dugnadsånd. 4
4.0 Analyse av behov 4.1 Folkehelse Alta kommune har i 2007 skrevet under en partnerskapsavtale med Finnmark Fylkeskommune, om deltagelse i folkehelseprosjektet "Liv og lyst i lys og mørke". Prosjektet Partnerskap for folkehelse er tre årig. Den overordna målsettingen for folkehelsearbeidet i Finnmark er å øke antall leveår med god helse i befolkningen. Alta kommune har fra 2004-2007 vært deltakere i FYSAK- prosjektet, som også var initiert av Finnmark fylkeskommune. Kommunen har i samarbeid med lag/foreninger arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet. FYSAK arbeidet går nå inn som en del av folkehelseprosjektet. Helse er ikke et mål i seg selv, men et middel til å leve et godt rikt og meningsfylt liv. Kunnskapen om at 90 % av vår helse skapes utenfor helsesektoren ligger til grunn for alt folkehelsearbeid. Alta kommune skal være en bidragsyter for å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom. Vi må legge til rette for meningsfylte aktiviteter, at folk lever sunt og at det gis muligheter til fysisk aktiviteter i hele befolkningen. Det er derfor viktig å satse på tiltak som når brede lag av befolkningen, fordi det vil ha størst effekt totalt sett på folks helse. Å redusere sosial ulikhet i helse er også et av resultatmålene. Levekårsindeks (sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, atføringspenger, vold, arbeidsledige, overgangsstønad, lav utdanning) benyttes for å sammenligne kommuner, her scorer Alta dårlig med 8,1 der 10 er det dårligste. Dette er verdt å ta med seg når det gjelder folkehelsesatsingen i kommunen. Det er samtidig mange positive faktorer ved Alta kommune som vi kan være med på å styrke i folkehelsearbeidet. Blant annet er mulighetene for å drive med idrett og friluftsliv svært gode. Kommunen har også mange aktive lag og foreninger som er viktige bidragsytere i folkehelsearbeidet. 4.2 Barn og unge fysisk aktivitet I henhold til Opplæringsloven 9a, er skolene pålagt å ha et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 5
Fysisk aktivitet har betydning for barns motoriske og sosiale utvikling og dermed barnets helse. Den bevegelseserfaring som et barn har fra 3-7 års alder, er avgjørende for den motorisk standard resten av livet og kan ikke tas igjen. Undersøkelser viser også at fysisk aktivitet gir en sosial gevinst, økt utholdenhet, bedre kroppsbeherskelse, økt konsentrasjon og det å mestre utfordringer. Skolen når alle i alderen 6-15 år, derfor er den tilretteleggingen for fysisk aktivitet som den enkelte skole gjør, viktig. Barnehagenes og skolenes innsats for økt fysisk aktivitet, vil være med å bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse. Gjennom prosjektet BLI MED! - Fysisk aktivitet og måltider i skolen, har flere skoler i kommunen satt fokus på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. For at dette skal bli en del av barnas skolehverdag i Alta, må kommunen fortsatt ha dette fokuset. I barnehagene er der også et potensial for å gi barna et mer utfordrende og allsidig aktivitetstilbud gjennom hele året. 4.3 Friluftsliv Mulighet til avkobling, stillhet og ro, naturopplevelser og sosialt samvær med familie og venner, er viktige årsaker til at ca 90 % av befolkningen driver med en eller flere friluftslivsaktiviteter. Det er dokumentert at tidlig erfaring med friluftsliv er viktig for en rekke forhold senere i livet. Friluftsliv gir barn og unge bedre motorisk utvikling, økt energi både fysisk og mentalt, trygghet, bedre humør og selvfølelse (kilde: miljøstatus i Norge). En stor del av Altas befolkning driver med en eller annen form for friluftsliv. For mange er naturopplevelsen selve kjernen i friluftslivet. Begrepet friluftsliv har endret seg fra nyttebetonte aktiviteter som jakt, fangst, fiske og sanking, til spaserturer i nærområdet, rusleturer i fjæra, fotturer og bading. Med en stadig utvikling av fritidsprodukter gis det muligheter for at nye og gamle aktiviteter utøves på en ny måte. I Alta er sykling i nærmiljøet og på fjellet et eksempel på en aktivitet som har blitt mer etterspurt de siste årene. Behovet for tilrettelegging av friluftsområder øker i takt med befolkningsøkningen. Spesielt for å få nye brukergrupper til å benytte seg av våre flotte naturområder krever det tilrettelegging, som merking av stier og klopplegging av myrer og elver. 4.4 Idrettsanlegg Behovet for idrettsanlegg øker i takt med befolkningsøkningen, samt med integreringen av nye idretter i samfunnet. Det stilles stadig større krav til kvaliteten på anlegget. For eksempel vil alle fotballspillere foretrekke kunstgressbanen fremfor grusbaner. Dette gjenspeiler seg i innspillene til planen. Alta kommune eier to idrettshaller, i tillegg kjøper vi timer i Høgskolehallen. Håndballmiljøet i Alta er stort og Alta innebandyklubb har økende aktivitet. I tillegg har for eksempel Alta turnforening et stort behov for flere treningstimer. Hallkapasitet i Alta er dermed sprengt. Spesielt er det et stort behov for idrettshaller som har størrelse som en håndballbane. Rehabilitering av tidligere Lille gymsal ved Alta ungdomsskole og utnyttelse av arealet der svømmehallen var, vil også kunne avhjelpe. 6
Flere av lysløypene i Alta står foran store rehabiliteringer, spesielt i forhold til lysanleggene. Kommunen bør være en pådriver for å bygge nærmiljøanlegg i boligområdet og ved skoler/barnehager. I den grad en har mulighet, bør en også forsøke å rette fokus mot flerbruk av anleggene/alternativ bruk. Rehabilitering av eksisterende anlegg vil være viktig for å møte nye krav fra de ulike idrettene. I takt med klimaendringer vil det for eksempel stilles større krav til lysløypene både for å kunne preparere skiløyper med lite snø og at løypene skal kunne brukes på barmark. 4.5 Arealbehov Behovet for arealer til idretts- og friluftslivanlegg, lekeplasser og gode arealer til skoler/barnehager må sikres gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og andre arealplaner. Spesielt i forbindelse med planlegging av nye boligområder og skoler er det viktig at behovet for områder og anlegg til rekreasjon, idrett og lek blir ivaretatt. Arealene må vurderes ut fra innholds- og brukskvalitet, størrelse, tilgjengelighet og avstand fra boligområde. Større idrettsog friluftslivsanlegg bør være tilgjengelige med buss. Generelt bør løkker og friområder nås innenfor 10 minutters gangavstand. Hensynet til de minst mobile bør være avgjørende. Alle grupper av befolkningen skal ha gode muligheter til å være fysisk aktive i sitt nærmiljø. 4.6 Drift av det offentlige uterommet Miljø, park og idrett i Alta kommune har ansvar for drift og vedlikehold av offentlige uteområder. Dvs. allment tilgjengelige uteoppholdsarealer som eies av kommunen. I plansammenheng er disse områdene normalt regulert til friområder. Og er forutsatt tilrettelagt for rekreasjon, lek og idrett med tilhørende anlegg. Friområdene som brukes til idrettsformål driftes og vedlikeholdes på to ulike måter avhengig av eierform på anleggene. Anlegg som er eid av idrettslagene, driftes og vedlikeholdes av idrettslagene selv gjennom dugnadsinnsats. Idrettslagens arbeid støttes med driftshjelp fra Alta kommune. Driftshjelpa kommer enten i form av penger, eller ved at kommunen stiller med mannskaper og utstyr for å avhjelpe idrettslagene med deres arbeid. Verdien på denne driftshjelpa er på 80 90 000 kr årlig. Kommunale idrettsanlegg driftes og vedlikeholdes av kommunens personell og utstyr. Vinterstid har kommunen 2 tråkkemaskiner i drift, og det går med 1 ½ stilling til å kjøre opp skiløypene i sentrumsnære områder. Om sommeren utføres grunnarbeid i skiløypene, samt at 7
kommunen vedlikeholder flere ballbaner, friluftsområdet, badeplasser med mer. Det er viktig å utbedre skiløypene slik at det blir lettere å tråkke løyper. I og med at både idrettslag, frivillige organisasjoner og kommunen stadig får nye og større anlegg øker ressursbehovet for å oppgradere og vedlikeholde anleggene slik at de er i tilfredsstillende stand. Økt bruk av de nære friområdene gir større slitasje og større krav til tilrettelegging. Det kan være klopplegging, skilting, bålplasser og pleie av underlaget. Dermed er det viktig at det settes av midler til drift av disse områdene. 5.0 Kommunens idretts og friluftspolitikk 5.1 Hovedmål for fysisk aktivitet Hovedmålet er å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen i Alta gjennom en tilrettelegging av helsefremmende aktivitetstilbud for alle befolkningsgrupper. 5.1.1 Delmål for fysisk aktivitet 1. Alta kommune skal motivere til lokal aktivitet hos frivillige lag og foreninger med ulike virkemidler 2. Alta kommune skal medvirke til at barn og unge motiveres til uteaktiviteter fremfor passive inneaktiviter 3. Alta kommune skal medvirke til at det finnes lavterskeltilbud for hele befolkningen med spesielt fokus på inaktive grupper. 4. Alta kommune skal arbeide på tvers av sektorene for å fremme fysisk aktivitet og god helse 5. Elevene i grunnskolen skal ha en time fysisk aktivitet hver skoledag 6. Barnehagene skal øke sin utetid og stimulere barna til variert fysisk aktivitet hele året. 5.2 Hovedmål for anleggsutbygging Alle grupper i befolkningen skal ha rike muligheter til å drive helsebringende idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i lokalmiljøet, sommer og vinter. 8
5.2.1 Delmål for anleggsutbygging 1. Trening og konkurranse Alta kommune skal tilrettelegge for idrettsutfoldelse både i bredden og på toppen som helsefremmende, trivselsskapende og forebyggende element. 1 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge I boområder skal det sikres arealer til anlegg for lek, idrett og friluftsliv som utfordrer barn og unges kreativitet. Det må tas hensyn til trafikksikkerhet, tilgjengelighet (også for funksjonshemmede), forurensing og støy. Arealene skal ha en solrik beliggenhet, være skjermet mot vind og være opplyst i den mørke årstiden. 3. Uteområder ved skoler og barnehager Uteområder ved skoler og barnehager skal være tilrettelagt for variert fysisk aktivitet og læring tilpasset årstidene. Ellers gjelder de samme momentene som i pkt 2. 4. Gi gode forhold for funksjonshemmede Alle idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, som blir finansiert av spillemidlene skal være tilgjengelige for funksjonshemmede. Ved planlegging av lekeplasser må også prinsippet om universell utforming følges. Funksjonshemmede skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv. 5. Allsidig friluftsliv og rik mulighet til rekreasjon Tilrettelegging for friluftsliv skal stimulere til et enkelt og lite ressurskrevende friluftsliv. 6. Variert og trafikktrygt turvei-/løypenett Turveier, -stier og -løyper skal utgjøre et sammenhengende nett hvor natur- og kulturverdiene er viktige element. Nettet bør, sammen med gang-/sykkelveinettet, gi god og trafikktrygg adkomst til utmark, sjø og vassdrag og binde sammen boligområder med idrettsanlegg, skoler og barnehager. På sikt skal lysløyper rustes opp til å bli helårsløyper. 7. Miljøtilpasset anlegg Ved bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv skal det legges vekt på klimatilpassing, landskapsvern, kulturlandskap, lokal byggeskikk, ENØK og andre miljømessige og estetiske forhold ved anlegget. 1 Kommuneplanens samfunnsdel, pkt 3.1.4 9
6.0 Hvordan nå målene For at Alta kommune skal kunne nå sine mål må det utvikles gode samarbeids- og saksbehandlingsrutiner internt i kommunen og eksternt mot lag og foreninger. I idrettsspørsmål er Alta Idrettsråd en viktig samarbeidspartner for Alta kommune. Kommunen har ikke et tilsvarende råd for friluftspørsmål. 6.1 Utfordringer innen planlegging Sikre at hensyn til idrett, friluftsliv og lek inngår i både langsiktig og kortsiktig planlegging Ivareta funksjonshemmede, barn, unge og eldres interesser Sikre allemannsretten og samtidig ta vare på landskap- og naturverdier Sikre at det i utbyggingsavtalene avsettes tilstrekkelig med midler til utvikling av tilfredsstillende nærmiljøanlegg. 6.2 Utfordringer innen anleggsutbygging og forvaltning Tilrettelegge for organisasjoner som bygger og forvalter idrett og friluftslivsanlegg Legge vekt på miljøvern i planleggings- og anleggsperioden og unngå skader på naturen. Alta kommune har en utfordring i å utvikle interne rutiner ved utbygging, drift og vedlikehold av anlegg for fysisk aktivitet ved skoler, barnehager og bomiljøer. Utarbeide rutiner for behovs- og økonomivurdering av nye anlegg Sikre at anlegg som bygges i dag også blir anlegg for framtiden, herunder utarbeide vedlikeholdsplaner Bygge og rehabilitere anlegg som gir optimal utnyttelse og dekker de forskjellige behovene. Opparbeide nærmiljøanlegg som er åpne for alle og ivaretar behovet for utfordringer, glede, undring, spenning og samvær Gi funksjonshemmede mulighet til å delta i tilpassede anlegg, friområder, lekeplasser og naturområder Sikre muligheter for uorganisert aktivitet og spontan lek 6.3 Utfordringer innen friluftsliv og fysisk aktivitet Styrke og befeste det frivillige idretts- og friluftslivsarbeidets betydning og posisjon og finne frem til gode samarbeidsformer Sikre at voksne innen skole og barnehage har kompetanse innen fysisk aktivitet og friluftsliv Alle skal i sin hverdag ha mulighet til å drive et naturvennlig friluftsliv. Det skal legges vekt på lavest mulig ressursbruk og teknifisering. Gi flere inaktive grupper en tilpasset aktivitet La barn oppleve og bli glad i Finnmarksnaturen Gi barn allsidige bevegelseserfaringer gjennom uteaktiviteter Gi barn mestringsopplevelser i naturen 10
7.0 Resultatvurdering av forrige plan 7.1 Endringer i handlingsprogrammet fra gjeldende plan, vedtatt 27.11.06: Følgende anlegg er ikke med i planen lenger på grunn av at anleggene har fått spillemidler: Bossekop UL, kunstgressbane rehabilitering Alta ski- og alpinanlegg, snøproduksjonsutstyr Alta ski- og alpinanlegg, barneskibakken del I Følgende anlegg er flyttet fra prioritert liste til uprioritert liste: Alta snøscooterforening, gokartbane Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, snøproduksjonsutstyr Alta kommune, Kaiskuru nærmiljøsenter, utvidelse til håndballhall Alta IF, hoppbakke K53 Alta IF, hoppbakke K 32,5 Hvis anleggene likevel er aktuelle kan dette meldes inn i utleggingsperioden. Følgende nærmiljøanlegg er tatt vekk fra uprioritert liste: Rafsbotn skole, ballbaner. Tverrelvdalen skole, ballbinge Dette er nærmiljøanlegg som ikke har vært prioritert av skolene og Barn- og ungesektoren. Vi har derfor valgt å ta dem ut av planen. 7.2 Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg med godkjent kostnad mellom kr. 20.000,- og kr. 80.000,- kan falle inn under kategorien mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Det er ingen søknadsfrist for ordningen. Det er heller ikke krav om at anlegget er med i kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. Et nærmiljøanlegg er et utendørs anlegg som ligger ved bo- og/eller oppholdsområder. Anlegget skal inspirere til egenorganisert fysisk aktivitet. Følgende anlegg har fått spillemidler til mindre nærmiljøanlegg i perioden 2004-2007 Alta O-lag, kartet Sandfallet Alta kommune, miljøhytte Kaiskuru skianlegg 11
Alta kommune, sandvolleyballbane Lathari IL Frea, sandvolleyballbane I IL Frea, sandvolleyballbane II Tverrelvdalen IL, ballvegg Alta kommune, Tverrelvdalen skole, sandvolleyballbane Alta kommune, Tverrelvdalen skole, ballbane For andre endringer se vedlegg 1 under de ulike innspillene. 8.0 Økonomi 8.1 Tilskuddsordninger og annen hjelp til lag/foreninger Lag/foreninger har mulighet til årlig å søke på følgende kommunale tilskudd for bygging/drift av idrettsanlegg: 15% tilskudd til bygging/rehabilitering av idretts- og friluftsanlegg som en del av finansieringen av spillemiddelsøknader. Alta kommune yter 15 % tilskudd inntil kr. 300.000,- pr. anlegg ved bygging av idretts-/og friluftsanlegg. Anlegg der 15 % av godkjent kostnad overstiger 300.000,-, må behandles særskilt i kommunestyret. Tilskudd til lys i utendørsanlegg Vedlikeholdsmidler Driftshjelp fra park/idrett Tilskudd til gressbaner Andre tilskuddsordninger i kommunen er: Kulturmidler Midler til frivillige organisasjoner som arbeider med fysisk aktivitet og/eller friluftsliv i regi av Partnerskap for folkehelse. Nærmiljøtilskudd for å bedre det fysiske nærmiljøet Premietilskudd Reisetilskudd Tilskudd til internasjonale/nasjonale mesterskap Beskrivelse av tilskuddsordningene er å finne på www.alta.kommune.no. Barn og unge inntil 17 år trener gratis i kommunens haller og gymsaler. Alta kommuner betaler for timer for barn/unge i Finnmarkshallen. Idrettslagene har fått bruke kommunale skoler til overnatting ved større idrettsarrangement, som Altaturneringen i fotball og håndball, skirenn/samlinger og andre turneringer. På grunn av at Alta kommune har for liten hallkapasitet kjøper kommunen treningstimer i Høgskolehallen. Dermed kan kommunen tilby treningstimer til Alta turnforening og til kampsport. I 2007 betalte vi ca kr.152.000,- til Høgskolen i Finnmark. Alta kommune betaler også for at Alta svømmeklubb skal kunne trene i bassenget ved Alta videregående skole, fordi kommunen er uten basseng i sentral-alta inntil Nordlysbadet står ferdig. 12
8.2 Drift av anlegg for idrett og friluftsliv Miljø, park og idrett har ansvaret for drift og vedlikehold av en rekke anlegg for idrett og friluftsliv, for eksempel lysløyper, ballbaner, badeplasser, turløyper. Årlig bruker avdelingen ca kr. 1 000 000,- på dette arbeidet. Gjennom målrettet arbeid, bl.a. gjennom kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet finansieres og bygges stadig nye anlegg. Utfordringer for miljø, park og idrett er at det ikke følger økte driftsmidler med når avdelingen overtar ansvaret for drift og vedlikehold av de nye anleggene. Fram til nå har avdelingen gjennom bedre organisering og effektivisering greid å vedlikeholde anleggene, men praksisen med å overføre ansvaret for drift og vedlikehold av anleggene til miljø, park og idrett kan ikke fortsette, uten at det følger med økte driftsbudsjett. I vedtak der nye anlegg besluttes bygd, må det legges inn en forutsetning om at driftsbudsjettet til miljø, park og idrett avdelingen styrkes tilsvarende kostnaden for vedlikeholdet av de nye anleggene. Den samme utfordringen står avdelingen for bygg og eiendom overfor. Det vil derfor bli synliggjort årlige driftsutgifter når investeringssaken er oppe til politisk behandling. 13
9.0 Handlingsprogram 2008-2012 Handlingsprogrammet vil bli rullert hvert år, hele planen revideres hvert 4. år. 9.1 Handlingsprogram for fysisk aktivitet (herunder friluftsliv). Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge Tiltak Målgruppe Budsjett Tidsfrist Ansvarlig Diverse/Status Normer for utearealer skoler og b.h Grunnskole og barnehage Innenfor kommunens budsjett 2008 Barn- og ungesektoren og drift og utbygging Uterommet et rom for trivsel og læring Rutiner for vedlikehold av uteareal v/skoler og b.h. Tilrettelegge for lek og fysisk aktivitet i skoler og barnehager Sommertilbud til barn og unge Skoleveg Gå til skolen med foreldre/foresatte Grunnskole og barnehage Grunnskole og barnehage Barn/unge med spesielle behov 11-15 år Innenfor kommunens budsjett Innenfor kommunens budsjett Innen sektorens budsjett 2008 Barn- og ungesektoren og drift og utbyggingsektoren 2008 Barn og ungesektoren og drift og utbyggingssektoren 2008 Barn- og unge sektoren 1.kl. Oppstart 2008 Barn- og unge sektoren Spesielt rettet mot de som har mindre enn 1,5 km til skolen Skoleveg Gåbuss eller lignende Skoleveg Gå /sykle Miljøuka m/ 3 toppers tur Byløyperennet Til topps turer, utvide med flere topper Åpen hall for ungdom Registrering og markedsføring av eksisterende tiltak for fysisk aktivitet, lag/foreninger Rehabilitere naturstiene til Komsa og i Hjemmeluft Partnerskap for folkehelse 2.-4.kl. Oppstart 2008 Barn- og ungesektoren 5.-10.kl. Oppstart 2008 Barn- og ungesektoren Hele befolkningen Hele befolkningen Hele befolkningen Ungdom på videregående skole Hele befolkningen Hele befolkningen Hele befolkningen Innenfor eksisterende rammer Innenfor kommunes budsjett Miljøuka Borealis vinterfestival Miljø, park, idrett Barn- og ungesektoren Kultur og landbrukssektoren/ FYSAK Egne rammer 2008 Kultur og landbrukssektoren/ FYSAK Helsesektoren Miljø,park,idrett Egne rammer 2008 Kultur og landbrukssektoren/ FYSAK Spesielt rettet mot de som har mindre enn 1,5 km til skolen Spesielt rettet mot de som har mindre enn 2 km til skolen Videreføring Videreføring Videreføring og utvikling Videreføring og utvikling Egne rammer 2009 FYSAK Utvikle modeller for registrering, kvalitetsikring og markedføring Miljøavdelingen Prosjektmidler 2007-2010 Helse- og sosialsektoren Eget prosjekt 14
Tiltak Målgruppe Budsjett Tidsfrist Ansvarlig Diverse/Status Lage avtaler og rutiner rundt merking av skiløyper i fjellet Alle som ønsker å gå på ski i fjellet Miljøavdelingen Videreføre og utvikle løypene i Bollo, Reinbukkelv og Sarves Markedsføre sykkel og turløyper på fjellet Registrering av sykkelløyper Alle som ønsker å bruke fjellet til fysisk aktivitet på barmark Barn/unge og voksne som ønsker å sykle Miljøavdelingen Miljøavdelingen 9.2 Prioritert anleggsplan for utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv Kulturdepartementet krever at anleggene i planen skal være kostnadsberegnet og foreløpig finansiering skal fremkomme. De anleggene som er "lagt på is" for kortere eller lengre tid vil bli flyttet til langsiktige behov. Det er da mulig å ønske seg anlegget inn igjen i planen neste år. Anleggene er tatt inn i planen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. Ved prioritering er det tatt hensyn til om anlegget er ferdig eller påbegynt. Det er forsøkt å ha en variasjon av anleggstyper og målgrupper. Noen små anlegg er tatt inn mellom store anlegg. De fleste innspillene er tatt inn i planen, med den konsekvens at det blir lang ventetid på spillemidler. I forhold til behovet får Finnmark for lite spillemidler å fordele. I de siste årene har Alta fått ca 20% av sine søknader innvilget. Det vil si at det kan ta mange år fra en søknad innleveres første gang, til at den blir innvilget. Norsk Tipping sitt overskudd er forventet å bli mindre i årene fremover, slik at situasjonen kan bli verre. På grunn av manglende midler bør idrettslag samarbeid om å bygge anlegg der dette er mulig. For langrenn og skiskyting har Alta nå et konkurranseanlegg i Kaiskuru, der det kan arrangeres større skirenn. Også når det gjelder fotballanlegg, for de øverste divisjonene, bør klubbene i Alta kunne samarbeide om et stadionanlegg. Det er også ventetid på det kommunale 15% tilskuddet. 9.2.1 Ordinære anlegg nyanlegg og rehabiliteringer, prioritert liste 15
9.2.1 Ordinære anlegg nyanlegg og rehabiliteringer, prioritert liste (prioritering i forrige plan i parentes) Anlegg Kostnader (inkl. mva) Spillemidler (foreløpige tall) 15 prosent kommunal støtte Kommunal andel for egne anlegg Årlige driftskostnad for kommunen K-styre vedtak Forhånds- godkj Søkt om spillemidler Status 1 (1)a Nordlysbadet AS, hovedbassenget 170.000.000 15.625.000 Aksjekap: 20 5 mill 73/07 26.10.2007 2008 Påbegynt mill 1 b Nordlysbadet AS, stupbassenget (inkl. i 170.000.000) 3.125.000 26.10.2007 2008 Påbegynt 1c Nordlysbadet AS, overvåkningsutstyr 2.950.000 875.000 11.04.2008 2 (3) Alta kom. Finnmarkshallen, rehabilitering av kunstgress, flytting av friidrettsbanen, kaldlager, utvidelse av inngangsparti 8.819.000 3.674.000 4.145.000 Ingen endring Fsk PS 163/06 22.11.2005 2006, 2007, 2008 3 (5) BUL, lagerbygg I 504.000 210.000 29 845 25.08.2004 2005, 2006,2007, 2008 Snart fullført Sluttregn godkjent 4 (6) Alta IF, rehabilitering av hoppbakken K 75 842.000 350.000 126 300 30.12.2004 2005, Sluttregn under 2006,2007, arbeid 2008 5 (7) Alta kom. Altahallen reh. 14.000.000 5.578.000 8.422.000 Ingen endring 20.12.2004 2005, 2006,2007, 2008 6 (8) Tverrelvdalen IL, grusbane til kunstgress 2.044.000 852.000 306 000 06.06.2006 2006,2007, 2008 7a (9) Alta kom, BUL-hallen reh., del I 11.500.000 4.792.000 6.708.000 Ingen endring PS 123/07 14.11.2007 2005, 2006, 2008 7 b Alta kom., BUL hallen reh, del II 8.750.000 3.646.000 5.104.000 Ingen endring 14.11.2007 Snart fullført Sluttregn godkjent Påbegynt
Anlegg Kostnader (inkl. mva) Spillemidler (foreløpige tall) 15 prosent kommunal støtte Kommunal andel for egne anlegg Årlige driftskostnad for kommunen K-styre vedtak Forhånds- godkj Søkt om spillemidler Status 8 (10) Alta dykkerklubb, hus 1.811.000 755.000 272 000 03.01.2008 2008 9 (11) Alta o-lag, rehab. kartet Kristendalen/ Kuvann 150.000 63.000 22 500 04.01.2006 2007,2008 Påbegynt våren 2007 10 (11) Alta IF, kunstgress m/undervarme, Aronnes ca 46 mill for hele Alta IF har beregnet 5 000 000 PS 7/08 Under planlegging stadion 4.800.000,- til hele prosjektet 11 (13) Alta IF, bygg, tribune Under planlegging 12 (14) Alta jeger- og fiskerforening skytebane i Rafsbotn 485.000 185.000 72 800 02.01.2008 2008 13a (15) BUL, kunstgressbane Breverud 14.500.000 3.125.000 2 018 000 Ikke behandlet Søkt om forhåndsgodkjenning 13 b BUL, undervarme til kunstgress 2.500.000 Særskilt vurdering 375 000 Ikke søkt 14 (17) Alta kommune, Saga skole- og grendehus, volleyballhall 20.510.000 5.000.000 15.510.000 675.000 PS 98/05 08.01.2007 2007, 2008 Påbegynt 15 (18) Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, 2.119.000 875.000 1.136.000 55.000 PS 121/07 21.09.2007 2008 Påbegynt skiskytteranlegg 16 (24) Kviby IL, rehabilitering av skiløype 588.000 294.000 88 200 2008 17 (ny) Alta O-lag, o-kart, rehabilitering Sandfallet, 94.000 39.000 14 100 Komsa 18 (20) Alta rideklubb, ridehall 5.000.000 1.875.000 750 000 Ikke søkt 19 (ny) Nerskogen IL, slalåmbakke for barn 2.500.000 1.042.000 375 000 Ikke søkt Under planlegging 20 (ny) Alta kommune, danserom ved Alta u-skole 2.000.000 Må vurderes i departementet Ingen endring 21 (22) Kunstsnøsameie, kunstsnø Kaiskuru skianlegg 1.215.844 507.000 182 380 Under planlegging 17
Anlegg Kostnader (inkl. mva) Spillemidler (foreløpige tall) 15 prosent kommunal støtte Kommunal andel for egne anlegg Årlige driftskostnad for kommunen K-styre vedtak Forhånds- godkj Søkt om spillemidler Status 22 (21) Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, 913.000 380.000 533.000 Ingen endring rehabilitering 23 (ny) Alta O-lag, rehabilitering o-kart Bollo 151.000 63.000 23 000 24 (ny) Alta golfklubb, golfbane Kvenvikmoen 15.750.000 4.500.000 2 360 000 25 (19) Alta kommune, Kaiskuru skianlegg, 2.250.000 875.000 1.375.000 Ingen endring rulleskiløype 26 (ny) Bossekop UL, turløype 1.500.000 750.000 225 000 27 (ny) Tverrelvdalen IL, sanitæranlegg ved 500.000 208.000 75 000 kunstgressbane I 28 (ny) Tverrelvdalen IL, rehabilitering av skiløypa, 625.000 260.000 94 000 del I 29 (ny) Alta skytterlag, rehab. Skytebane innendørs 513.000 214.000 77 000 30 (ny) Alta jeger og fisk, klubbhus/aktivitetshus 2.130.000 875.000 320 000 31 (ny) Tverrelvdalen IL, rehabilitering av skiløypa del 338.000 141.000 II 32 (ny) Rafsbotn IL, kunstgress 7.660.000 3.125.000 1 164 000 33 (ny) IL Frea, kunstgress på eksisterende grusbane 2.500.000 1.000.000 375 000 SUM 14 345 125 Ikke beh. Ikke søkt Ikke søkt Ikke søkt Under utarbeidelse 9.2.2 Nærmiljøanlegg, prioritert liste (prioritering i forrige plan i parentes) 18
9.2.2 Nærmiljøanlegg, prioritert liste Anlegg Kostnader inkl. mva Spillemidler (foreløpige tall) 15 prosent kommunalt tilskudd Kommunal andel for egne anlegg Årlige driftskostnad for kommunen K-styre vedtak Forhåndsgodkjenning Søkt om spillemidler 1 (2) Alta ski- og alpin, barnebakke, del 2 284.000 142.000 42 600 14.07.2004 2007,2008 Slutt-regnskap godkjent Status 2 (3) IL Frea, hoppbakke i Eiby 446.000 200.000 56 500 10.01.2004 2005,2006, 2007, 2008 3 (4) Alta kom. Komsa skileik del III 419.000 200.000 219 000 Ingen endring Innen budsjett 03.01.2006 2000,2006, 2007, 2008 Påbegynt Påbegynt 4 (5) Alta kom. Ballbinge Kaiskuru 588.000 200.000 388 000 12.000 Innen budsjett 22.05.2007 2008 Planlagt byggestart 08 5 (7) Nerskogen skiløype del I 190.000 95.000 28 500 04.01.2006 2006,2007, 2008 Påbegynt 6 (6) Nerskogen IL, ballbane del I kunstgress 622.000 200.000 87 000 30.01.2006 Planlagt byggestart 08 7 (6) Nerskogen IL, ballbane del II lys 61.000 31.000 9 100 30.01.2006 8(9) Alta kommune, ballbinge Korsfjord oppvekstsenter 495.000 200.000 204 000 12.000 Innen budsjett 09.07.2007 2008 Planlagt byggestart 08 9(8) Nerskogen skiløype del II 400.000 200.000 60 000 04.01.2006 10 (ny) Alta kommune,ballbinge Talvik skole 500.000 200.000 300 000 12.000 11 (ny) Tverrelvdalen IL, skileik ved Gammelsætra 613.000 200.000 pr. byggetrinn 92 000 Bør deles opp i flere byggetrinn 12 (10) Alta IF, K 10 bakke Altabakkene 398.000 200.000 60 000 13 (ny) Alta kommune, ballbinge ved Saga skole og grendehus 500.000 200.000 300 000 12.000 14 (11) Alta IF, K 20 bakke Altabakkene 431.000 200.000 65 000 15 (ny) Kronstad vel, ballbinge 500.000 200.000 75 000 16 (ny) Rafsbotn IL, ballbinge 500.000 200.000 75 000 Jfr. K- 121/07 19
9.2.3 Uprioritert liste over langsiktige behov for idrettsanlegg og friluftsområder i Alta kommune (sortert alfabetisk) Anlegg Foreløpig kostnader Forventet spillemidler Alta IF, rehabilitering av hoppbakke K 53 1.275.000 531.000 Alta IF, rehabilitering av hoppbakke K 32,5 956.000 400.000 Alta kommune skileikanlegg ved barneskolene Alta kommune, Sandfallet lysløype, rehabilitering 887.000 370.000 Alta kommune, Kaiskuru nærmiljøsenter, utvidelse av hall Alta kommune, ombygging/rehabilitering av lokaler ved Alta ungdomsskole 12.000.000 Må vurderes særskilt Ikke kostnadsberegnet Alta ski- og alpin, rehabilitering varmestue Alta ski- og alpinsenter, reh skitrekk og heishus 1.300.000 540.000 Merknader Kaiskuru nærmiljøsenter og Talvik skole har kommet med innspill Danserom er flyttet til prioritert liste. Alta skytterlag søker om ombygging skytebane, er flyttet til prioritert liste. Ombygging av bassengarealet. Ombygging av den andre skytebanen. Alta SSF, gokartbane 3.300.000 875.000 Forhåndsgodkjent 14.09.06. Alta SSF, crossbane, rehabilitering 160.000 67.000 Alta SSF, dragbane Kvenvikmoen 600.000 250.000 Bossekop UL, klubbhus, rehabilitering 1.500.000 625.000 Forhåndsgodkjenningen er gått ut og man må søke på ny. Bossekop UL, rehabilitering av skiløype Bossekop UL, lagerbygg II 1.000.000 417.000 Forhåndsgodkjent 25.08.04 Bossekop UL, utbygging av Breverudmyra 33.000.000 De ulike elementene i Breverudprosjektet kan komme inn i planen etter hvert som de nærmer seg realisering. Kronstad vel, kunstgressbane 2.000.000 830.000 Rafsbotn IL, tilknytningsløype 340.000 170.000 Tverrelvdalen IL, kunstgress II, der gressbanen er 2.690.000 1.100.000
10.0 Planprosessen Vedtak om oppstart av revidering av idrettsanleggsplanen ble vedtatt i kommunestyret 26.02.07. Revidering av plan for idrett og friluftsliv ble annonsert i Altaposten den 15. november 2007. Idrettslag, andre aktuelle lag og foreninger, grunnskolene i Alta, sektorene og Alta idrettsråd ble tilskrevet 31.10.07, med frist til 10.12.07 for å komme med innspill. Førstegangs behandling i hovedutvalgene uke 7, februar. Førstegangs behandling i formannskapet, februar. Møte med Alta idrettsråd 27.03.08. Høring i minimum 30 dager, til april 2008. Planen vil bli sendt til blant andre idrettsråd, ungdomsråd, eldreråd og rådet for funksjonshemmede. Vi vil også oppfordre skolene, i henhold til opplæringsloven 11-2, å gi elevrådene en mulighet til å uttale seg. Andregangs behandling i hovedutvalgene, juni 2008. Andregangs behandling i formannskapet, juni 2008. Sluttbehandling i kommunestyret, juni 2008. 21
Vedlegg 1. Innspill til planen Innspill til handlingsdelen, frist 10. desember 2007. Vurderingene er gitt før planen har vært på offentlig ettersyn. Følgende innspill kom inn: Nerskogen IL, brev av 31.10.07 Aspemyra skianlegg, alpinanlegg for barn inntil 10 år. Vurdering: Planer for anlegget er vurdert av kulturdepartementet. Anlegget er godkjent som et ordinært anlegg. Anlegget vil være et positivt i forhold til fysisk aktivitet for barn og unge. Anlegget er flyttet fra uprioritert liste til prioritert liste. Alta golfklubb, brev av 28.10.07. 9 hulls golfbane på Kvenvikmoen. Vurdering: Alta golfklubb arbeider seriøst med å få etablert golfbane på Kvenvikmoen. Reguleringsarbeidet er snart sluttført. Golf er en voksende idrett og Alta har ikke golfbane fra før. Anlegget er tatt inn på prioritert liste. Rafsbotn IL, brev av 12.11.07. Utvikling av området rundt Rafsbotn grendehus, med blant annet fotballbaner, ballbinge, lek og boligområdet. Vurdering: Vi har i brev av, 07.01.08, bedt om at Rafsbotn IL liste opp hvilke anlegg det er planer om, kostnader for anleggene og sette dem opp i prioritert rekkefølge. Vi må avvente svar fra Rafsbotn. Foreløpig har vi tatt inn en kunstgressbane på ordinære anlegg og ballbinge på nærmiljøanlegg. IL Frea, brev av 07.12.07. Kunstgressbane bygd på eksisterende grusbane i Øvre Alta. Vurdering: Kunstgressbanen er tatt med på prioritert liste. Utviklingen i fotball tilsier at grusbaner ikke lenger er attraktive å spille på. Alta jeger- og fiskerforening, brev av 10.12.07. Aktivitets- og klubbhus ved skytebanene på Kvenvikmoen. Vurdering: Aktiviteten i Alta JFF er stor med ca 700 medlemmer. De er også tildelt NM i jegertrap og leirduesti 2010. Anlegget er flyttet fra uprioritert liste til prioritert liste. Tverrelvdalen IL, brev av 29.11.07. Utvidelse av volleyballhallen ved Tverrelvdalen skole til fullverdig håndballhall. Vurdering: Volleyballhallen i Tverrelvdalen er kommunal. Det er ingen planer om å utvide denne til full håndballhall. Anlegget er ikke tatt med i planen. Sanitæranlegg ved kunstgressbane I. Vurdering: Er tatt med på prioritert liste. Skileikanlegg ved Gammelsætra. Vurdering: Er tatt med på prioritert liste under nærmiløanlegg. Det er viktig med anlegg som inspirerer til fysisk aktivitet for barn og unge. Anlegget er plassert nært boligområdet. Utbedring av skiløypa fra Romsdal til Bælgiouda og fra Isberget til Kaiskuru. Vurdering: 22
Det er viktig å forbedre skiløypene for å kunne ha tidligere oppstart av skisesongen og helårsbruk. Anleggene er tatt med på prioritert liste. Kunstgressbane II der dagens gressbane ligger. Vurdering: En kunsgressbane kan ha flere brukstimer enn en gressbane. Byggestart er antydet til 2012 Anlegget er tatt med på uprioritert liste. Kronstad vel, brev av 07.12.07. Ballbinge på Kronstad. Vurdering: Er tatt med på prioritert liste under nærmiljøanlegg. Kronstad er et området uten nærmiljøanlegg. Kunstgressbane på eksistende grusbane. Vurdering: Utviklingen i fotball tilsier at grusbaner ikke lenger er attraktive å spille på. Anlegget er tatt med på uprioritert liste. Kronstadbanen er kommunalt. Alta kommune har ingen planer om kunstgress. Kronstad vel søke Alta kommune om å få legge kunstgress. Bossekop UL, brev av 07.12.07 (har her tatt med hvilke endringer Bossekop UL ønsker) Tur/rulleskiløype på Breverudmyra Vurdering: Ved forrige revidering av planen ble tur/rulleskiløypa på Breverudmyra tatt ut av planen fordi kommunen ønsker at en rulleskiløype i Alta bør ligge ved Kaiskuru skianlegg. Skiskytterstadion er også flyttet til Kaiskuru og dermed kan skiskytterne også bruke en fremtidig rulleskiløype i Kaiskuru. Tur/rulleskiløype på Breverudmyra er ikke tatt med i planen Alta O-lag, brev av 09.12.07 O-kartene Komsa/Sandfallet og Bollo, rehabilitering. Vurdering: Alta o-lag ønsker å slå sammen kartene Komsa og Sandfallet. Alta o-lag vil være i en kontinuerlig prosess for å ha god nok kvalitet på sine kart. Det skjer endringer hele tiden med bygging av veger, hytter og hus som bør komme med på kartene. Rehabilitering av kartene er tatt med på prioritert liste. Kartet Bollo flyttes fra uprioritert liste til prioritert liste. Alta kommune, Talvik skole, brev fra oppvekstsektoren 27.07.07 Ballbinge på skolens uteområdet. Vurdering: Ballbinge ved Talvik skole har stått på uprioritert liste. Skolen ønsker nå at anlegget blir flyttet til prioritert liste. Anlegget tas med. Alta kommune, Saga skole- og grendehus, epost 17.10.07. Ballbinge som en del av skolens uteområdet. Byggestart høsten 2008. Vurdering: Anlegget tas med som en del av opparbeidelse av skolens uteområdet og er tatt med på prioritert liste for nærmiljøanlegg. Alta kommune, rapport 20.02.06 Ombygging av Lille gymsal ved Alta ungdomsskole til danserom. Vurdering: Alta kommune leier nå danserom ved Høgskolen i Finnmark. Både Alta ungdomsskole, Alta kulturskole, Ungdommens hus Huset og Alta videregående skole har behov for et danserom. Anlegget vil også gi et tilbud til jenter. Det er usikkert om anlegget vil utløse spillemidler. Prosjektet må vurderes i departementet. Anlegget er med på prioritert liste. Finnmark fotballkrets, brev av 07.12.07. Ballbinger/gode fotballøkker ved Sandfallet ungdomsskole, Alta ungdomsskole og Gakori skole. Vurderinger: Uteområder ved skoler er en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet for barn og unge. Hvilke uteområder som prioriteres er en intern prosess i kommunen. Anleggene tas foreløpig ikke med i planen. Alta skytterlag, brev av 28.01.08. Rehabilitering av skytebanen i kjelleren ved Alta ungdomsskole. Elektronikkskytebane på 15 meter. Vurdering: Skytebanen ble bygd i 1968 og det har vært et stort behov i mange år å få rehabilitert anlegget. Dette er et viktig tiltak for rekrutteringsarbeidet til Alta skytterlag. Anlegget er med på prioritert liste. 23
Vedlegg 2. Merknader i utleggingsperioden Merknader til planen, kommet inn i perioden for offentlig ettersyn, frist 1. april: Rådet for funksjonshemmede, saksprotokoll i sak 14/08, innstemplet 28.03.08. Rådet for funksjonshemmede mener dokumentet er godt. Revidering av plan tas til orientering. Bossekop UL, brev av 31.03.08 Tar til etterretning at rulleskiløypa legges til Kaiskuru. Søker om å få inn en turløype uten asfalt. Ønsker å legge til rette for undervarme på kunstgressbanen på Breverud. Vurdering: Turløypa er forslått inn på 26 plass på ordinære anlegg. Kostnadene synes høye og Bossekop UL forklarer det med at de ønsker å bygge opp løypa slik at det er mulig å asfaltere den senere. En kan få 50% spillemiddeltilskudd av godkjent kostnad til turløyper. Undervarme er forestått tatt inn på prioriteringslista nr. 13 b. Rafsbotn IL, brev mottatt hos oss 31.03.08 Kostnadene på kunstgressbanen er beregnet til 7.660.000,-. Planlagt byggestart høsten 2009 eller våren 2010. Vurdering: Anlegge er forslått tatt inn på 32 plass. Kunstsnøsameie, brev datert 01.04.08 Alta IF, Tverrelvdalen IL, Alta skiskytterlag, BUL ski- og skiskyting samarbeider om å få realisert kunstsnøanlegg i Kaiskuru. De ønsker anlegget inn på prioritert liste. Sameiet vil søke om at Alta kommune forskutterer spillemidlene og sørger for at grøfter og kommer blir gravd ut sommer 2008 i forbindelse med sluttførelsen av skiskytteranlegget. Dette i tillegg til den ordinære 15 % kommunalt tilskudd. Vurdering: Anlegget er forslått inn på 21 plass. Det er positivt at klubbene går sammen om å få realisert et anlegg. Snøforholdene de siste vintrene har vist at det er behov for et kunstsnøanlegg, spesielt i forhold til rekrutteringsarbeidet. Sameiet må søke særskilt i forhold til kommunal medvirkning. Alta idrettsråd, e-post sendt 01.04.08 Med bakgrunn i at hallkapasiteten i Alta er forliten, ber Alta idrettsråd kommunen om å utvide gymsalen ved Saga skole til en fullverdig håndballhall. Alternativt ber idrettsrådet kommunen ta kontakt med Tverrelvdalen IL eller Alta IF med tanke på å utvide volleyballhallene i Tverrelvdalen eller Alta. Alta idrettsråd mener at Alta kommunes egne prosjekter i stadig større grad opptar de øverste plassene i Plan for idrett og fysisk aktivitet. Idrettslagene får dermed store rentekostnader i påvente av spillemidlene. Alta idrettsråd ber om at sluttførte anlegg med godkjent sluttregnskap blir prioritert. Vurdering: Saga skole- og grendehus er under oppføring. Større hall var diskutert i planleggingsperioden, men ikke mulig å få gjennomført. Alta kommune har ikke planer om å bygge en ny håndballhall og anlegget settes ikke inn i prioriteringslisten. Det er ikke tvil om at det er behov for større hallkapasitet i Alta. Spesielt for en hall på størrelse med en håndballbane. Alta kommune prioriterer ikke sine egne anlegg foran idrettslagenes anlegg. Vi forsøker å ha en blanding av ulike anlegg slik at Altasamfunnet skal ha et bredt spekter av idrettsanlegg. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert 01.04.08 Fylkesmannen hadde ingen merknader til forslag for kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert 01.04.08 Sektoren trekker spesielt fram tema som går på folkehelse, barn/unge og fysisk aktivitet. De har ingen merknader til planen. 24
Vedlegg 3. Saksfremlegg Saksfremlegg Saksnr.: 08/1650-8 Arkiv: 144 Sakbeh.: Sakstittel: Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for drift og miljø Hovedutvalg for kultur og næring Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Aase-Kristin H. Abrahamsen REVIDERING AV PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2008 Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5 vedtar kommunestyret revideringen av handlingsdelen i Plan for idrett og fysisk aktivitet 2008-2020, datert 21.05.08. Saksopplysninger: Vedlegg: 1. Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008-2020. Handlingsprogram fram til år 2012. Datert 21.05.08.Eget vedlegg. Andre saksdok.: Dokumenter i mappene 07/314 og 08/1650. Bakgrunn: Det er et krav fra kultur- og kirkedepartementet om at alle kommunene må ha en tematisk kommunedelplan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Planen skal revideres hvert 4. år med sluttbehandling i kommunestyret. Den kortsiktige delen med handlingsprogramment skal rulleres hvert år med sluttbehandling i planutvalget. Planen ble sist revidert/rullert 27.11.06. Formannskapet vedtok i møte den 13.02.08 at forslag til revidering av planen skulle legges ut på offentlig ettersyn i 30 dager. Frist for tilbakemelding var 1. april 2008. Høring/merknader: Forslag til plan ble lagt ut på kommunens hjemmeside, det ble annonsert i Altaposten, berørte parter, politiske partier og offentlig instanser fikk planen tilsendt.. Administrasjonen var på et styremøte i Alta idrettsråd og orienterte om planen og planprosessen. Det kom inn innspill fra Rådet for funksjonshemmede, Bossekop ungdomslag, Rafsbotn IL, Alta IF skigruppe på vegne av snøkanonsameiet, Alta idrettsråd, Fylkesmannens miljøvernavdeling og helse- og sosialsektoren. Innspillene og endringer er beskrevet i vedlagte plan. Planen er utarbeidet ved et samarbeid mellom kultursektoren, plan- og utviklingssektoren, drift- og utbyggingssektoren, oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren. Kultursektoren har hatt sekretariatet. Alta idrettsråd har vært invitert til å være med i arbeidsgruppa og var med på siste møte. Økonomiske konsekvenser: I vedtak der nye idrettsanlegg blir vedtatt bygd, må det legges inn en forutsetning om at driftsbudsjettet styrkes tilsvarende kostnaden for vedlikeholdet av de nye anleggene. Dette gjelder både Alta kommune og lag/foreninger som bygger anlegg. Tiltakene for fysisk aktivitet under pkt 9.1 i planen er finansiert innenfor eksisterende rammer. Prosjektet Partnerskap for folkehelse har fått fylkeskommunalt tilskudd. 25
Kommunestyret vedtok i sak 29/98 at idrettslag som bygger anlegg vil få 15 % kommunalt tilskudd inntil kr. 300.000,-. Hvis den kommunale andelen overstiger dette beløpet må saken fremmes for kommunestyret. Det er da opptil kommunestyret om de vil bevilge mer enn kr. 300.000,-. Hittil har alle som har søkt om kommunalt tilskudd fått innvilget 15 %. På kultur- og landbruksssektorens budsjett er det i 2008 satt av kr. 470.000,- til tilskuddet. Det er pr. dato ca 1 års ventetid på det kommunale tilskuddet. Hvis alle anleggene som står på prioriteringslisten skal få 15% kommunalt tilskudd og at det skal dekkes inn under posten på kr. 470.000,- pr. år, så vil det ta mange år før alle anleggene har fått tilskuddet. Den kommunale støtten til Alta IF sitt stadionanlegg er bevilget særskilt og går ikke over den ordinære posten til 15 % tilskudd. Alta kommune, kultur- og landbrukssektoren gir tilskudd til drift av idrettslagseide anlegg, ca 100.000,- pr. år etter søknad. Park/idrett gir driftshjelp til idrettslag etter søknad. I pkt 9.2.1 og 9.2.2 i vedlagte Plan for idrett og fysisk aktivitet fremstår de økonomiske konsekvensene for hvert anlegg. Vurdering: Det at Alta har aktive idrettslag som bygger og rehabiliterer idrettanlegg gjør at vi generelt har bra anleggsdekning. Der presset er størst er på idrettshaller. Alta har et stort håndballmiljø, samtidig som for eksempel innebandy og turn er voksende idretter. Alta har et godt utbygd lysløypenett som blir bundet sammen av Byløypa. Det å holde vedlike og rehabilitere lysløypene er en ufordring for både Alta kommune og idrettslagene. Anleggene for idretts- og friluftsliv er tatt inn i handlingsdelen på bakgrunn av innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. Ved prioritering er det tatt hensyn til om anlegget er ferdig eller påbegynt. Det er forsøkt å ha en variasjon av anleggstyper og målgrupper. Noen små anlegg er tatt inn mellom store anlegg. De fleste innspillene er tatt inn på prioritert liste i planen, med den konsekvens at det blir mange som kan søke om spillemidler og dermed blir det lang ventetid på midler. I forhold til behovet får Finnmark for lite spillemidler å fordele. Det er i Finnmark flere store anlegg som nå er i posisjon for å få tildelt spillemidler, der i blant er 4 svømmehaller. De neste 5-6 årene vil derfor ventetiden for spillemidler i Finnmark øke. Anleggseiere som starter bygging av idrettsanlegg før spillemidlene er innvilget, må ta høyde for lang ventetid på spillemidlene. I de siste årene har Alta fått ca 20 % av sine søknader innvilget pr. år. Norsk Tipping sitt overskudd er forventet å bli mindre i årene fremover, slik at situasjonen kan bli verre. På grunn av manglende midler bør idrettslag samarbeide om å bygge anlegg der dette er mulig. For langrenn og skiskyting har Alta nå et konkurranseanlegg i Kaiskuru, der det kan arrangeres større skirenn. Også når det gjelder fotballanlegg, for de øverste divisjonene, bør klubbene i Alta kunne samarbeide om ett stadionanlegg. Alta kommune har fra 2004-2007 vært deltakere i FYSAK- prosjektet, som var initiert av Finnmark fylkeskommune. Kommunen har i samarbeid med lag/foreninger arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet. FYSAK arbeidet går nå inn som en del av folkehelseprosjektet, Partnerskap for folkehelse. Tiltakene i handlingsplanen for FYSAK er tatt inn i pkt 9.1 Handlingsprogram for fysisk aktivitet. Det er viktig at Alta kommune i samarbeid med lag/foreninger fortsetter arbeidet med tilrettelegging for fysisk aktivitet. 26