4 DU DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING / i Y*\ t i; Kontoradresse: Tungasletta 2 Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 l Hjemmeside: http://www.naturforvaltning.no/ I." Postadresse: 7485 Trondheim v Fylkesmennene Deres ref. d Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2000/5892-1 /AREA/KF 09.10.00 OPPFØLGING AV ST.MELD. NR. 43 (1998-99) VERN OG BRUK I KYSTSONA OG FRAMDRIFT FOR TEMATISKE VERNEPLANER Vi viser til St.meld.nr. 43 (1998-99)"Vern og bruk i kystsona. Tilhøvet mellom verneinteresser og fiskerinæringane", Stortingets behandling av denne jf. Innst. S. Nr. 168 (1999-2000) og tilsendt gjenpart av Milj~verndepartementets (MD) brev av 3. juli 2000 til Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Ved behandlingen av St. meld. nr. 43 (heretter kalt kystmeldinga) har Stortinget lagt til grunn at det i kystsonen er tilstrekkelig areal både til utvikling av n~dvendig næringsaktivitet og til vern av områder på sjø og land. Det vises også til at prinsippene som legges til grunn for behandling av verneplaner skal bidra til å redusere potensielle konflikter mellom verneinteresser og brukerinteresser. Videre oppf~lging av kystmeldinga vil kreve utstrakt samarbeid mellom miljøvern- og fiskerimyndigheter på alle forvaltningsnivåer for verneområder som omfatter sjgarealer eller der det er forslag om dette. I MiljØverndepartementets brev av l6.juni 1998 ble det fastslått at verneplaner som i vesentlig grad berorer sjø ikke skulle sendes på hverken lokal eller sentral h~ring før stortingsmeldingen var behandlet og at det heller ikke ville bli fattet vedtak for denne typen områder i denne perioden. På bakgrunn av dette har en rekke verneplaner både hos fylkesmennene, i DN og i MD blitt lagt til side i påvente av politiske avklaringer. En svært viktig del av oppfølgingen blir å videre- og. sluttføre disse prosessene ut fra Stortingets behandling av meldingen. I Innst. S. Nr. 168 (1999-2000) legger Stortinget til grunn at det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å ivareta naturverdier og næringsressurser i kystsonen avhenger av type interesser og ressurser det er snakk om og at det må foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Stortinget legger videre til grunn at vernet etter naturvernloven ikke skal være strengere og at verneområdet ikke skal ha større utstrekning enn det som er nodvendig for å sikre verneverdiene. Hele verneområdet må oppfylle kravene til den aktuelle vernekategorien i naturvernloven. Det legges vekt på at naturvernloven ikke uthules gjennom så liberale verneforskrifter at natur som er vernet etter naturvernloven i praksis blir forvaltet som alle andre områder i forhold til ulike næringer.
Stortinget viser til at fiske i vernet sjøareal de fleste steder ikke vil være i strid med verneformålet. For taretråling vises det til at behovet for regulering i verneområder skal vurderes på bakgrunn av forvaltningsplan for tare og verneformålet, der foreslåtte verneområder i størst mulig grad samordnes med trålfrie områder i forvaltningsplanen. Det skal også foretas en gjennomgang m.h.t. taretråling i verneområder. For havbruksnæringen vises det til at det skal være mulig å kombinere vern av et sjøareal og bruk av samme areal i havbruksvirksomhet i større grad enn ved tidligere vernevedtak, forutsatt at aktiviteten ikke strider mot verneformålet. Det er næringsutøver eller tiltakshaver som skal sannsynliggiøre at tiltaket ikke vil innebære noen trussel for verneformålet. Føre-var-prinsippet skal legges til grunn. Det vises til det store potensialet for videre utvikling av norsk havbruk og at det i videre planlegging tas hensyn til det behovet denne næringen har for sjøarealer i framtiden. Stortinget viser til at vern etter naturvernloven alltid skal ta utgangspunkt i formålet med vernet, både ved valg av vernekategori og ved utforming av forskrifter. Fylkesmennenes oppfølging av stortingsmeldingen skal ta utgangspunkt i dette ved utforming av verneforslag. Det er svært viktig at en ved formulering av verneformål finner en dekkende beskrivelse; bla. ut fra om verneformålet er knyttet til å ta vare på et referanse-/typeområde eller et område med spesielle forekomster eller funksjoner, evt. en kombinasjon. Avgrensing av området og utforming av forskrifter må deretter være i samsvar med hensynet til verneformålet og føre-var-prinsippet. De hovedprinsippene meldingen trekker opp for bruk av naturvernloven for arealer som omfatter sjø, vil sette store krav til dokumentasjon av verneverdier, tidlig kontakt og løpende samarbeid med berørte interesser og god avveining av verne-, nærings- og brukerinteresser. 1. Oppfølging av konkrete verneplaner 0p~f~lginp;sarbeidet for verneplaner som er under arbeid skal sk-ie etter følgende retningslinjer: Verneforslag som ikke er oversendt DN til faglig giennomgang: Fylkesmannen har ansvar for kontakt med fiskerimyndigheter og -organisasjoner som ledd i ordinær saksbehandling. Supplerende kontakter bør tas på bakgrunn av Stortingets behandling av kystmeldinga og Stortingets behandling dersom dette ikke er gjort tidligere. Verneforslag der lokal høring er gjennomført. men der tilrådinp ikke er oversendt: Fylkesmannen skal ta kontakt med regionale fiskerimyndigheter og Kystverket for å kartlegge om det kan være grunnlag for evt. endringer i arealavgrensninger og verneforskrifter i forhold til havbruk, taretråling og fiske utfra meldingen. DN legger til grunn at det her vil være snakk om tilpasninger i eksisterende verneforslag og at det kun i helt spesielle tilfelle vil være aktuelt med ny lokal høring. Berørte parter skal orienteres om Fylkesmannens tilrådning, jf. saksbehandlingsreglene i rundskriv T- 3/99. Verneforslag der Fylkesmannens tilrådning er oversendt DN, men der verneforslaget ikke er sendt på sentral høring: DN vil vurdere Fylkesmannens tilrådning i forhold til Stortingets behandling av kystmeldinga og ta kontakt med Fiskeridirektoratet for å
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING kartlegge om det kan være grunnlag for evt. endringer i arealavgrensninger og verneforskrifter ut fra meldingen. Aktuelle fylkesmenn vil bli bedt om å redegjøre nærmere for verneformål, verneverdier, registreringsmateriale 0.a. i aktuelle områder og vil også bli bedt om vurderinger i forhold til endringsforslag. Verneforslag som har vært ~å sentral høring, men der DNs tilrådning ikke er oversendt Miliøverndepartementet: DN vil vurdere verneforslaget i forhold til Stortingets behandling av kystmeldinga og ta kontakt med Fiskeridirektoratet for å kartlegge om det kan være grunnlag for evt. endringer i arealavgrensninger og verneforskrifter ut fra meldingen. Aktuelle fylkesmenn vil bli bedt om å redegjøre nærmere for vemeformål, verneverdier, registreringsmateriale 0.a. i aktuelle områder og vil også bli bedt om vurderinger i forhold til endringsforslag. Verneforslag som tidligere er oversendt Miliøvemdepartementet: Miljøverndepartementet vil forelegge forslaget for berørte departementer på vanlig måte før sakene fremmes for kgl.res. og ta kontakt med DN og aktuelle fylkesmenn i forberedelsen av endelig vedtak. 2. Oppfølging av og orientering om andre forhold nevnt i kystmeldinga Evaluering; av vemeområder På oppdrag av Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet har DN og Fiskeridirektoratet utarbeidet forslag til opplegg for evaluering av verneområder som omfatter sjøarealer. Departementene har sluttet seg til dette og bedt direktoratene prøve det ut i ett fylke. Sør- Trøndelag er plukket ut som prøvefylke, og det er opprettet en arbeidsgruppe med representasjon fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fiskeridirektoratet region Tr~ndelag, Fiskeridirektoratet sentralt, Havforskningsinstituttet og DN. Arbeidsgruppen har fått frist til 5. november 2000 for å sende over sin innstilling til departementene. Marin verneplan Stortinget har sluttet seg til Regjeringens ønske om å arbeide videre med en marin verneplan. En ønsker å verne noen områder i hver av de tre biogeografiske regionene som er beskrevet i "Utredning for DN Nr. 1995-3 Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge". Formålet med dette er å ta vare på noen spesielle eller typiske undersjøiske naturverdier. Rapporten nevnt over vil bli lagt til grunn for arbeidet. Verneplanen skal utarbeides på direktoratsnivå, da en her Ønsker å se hele kysten under ett fra starten av prosessen. Det skal opprettes et sentralt rådgivende utvalg med sammensetning fra forvaltninga og berørte parter. Utvalget skal lage et utkast til marin verneplan til miljøvern- og fiskerimyndighetene, som deretter skal utarbeide et verneforslag. Miljøverndepartementet vil ta initiativ til opprettelse av utvalg og oppstart av arbeidet. For øvrig vises det til felles brev fra Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet av 5.desember 1995 m.h.t. håndtering av inngreps- og arealforvaltningssaker som berører områder i kartleggingsrapporten nevnt over. Samarbeidskonferanse For å gi grunnlag for en samordnet oppfølging av kystmeldinga mellom miljøvern- og fiskerimyndigheter på nasjonalt og regionalt nivå, planlegges det en større samarbeidskonferanse i regi av Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet. Det er
nedsatt en egen planleggingsgruppe der DN og en representant fra Fylkesmannen i Troms deltar fra miljøvernmyndighetene. Miljøverndeparternentet vil i løpet av kort tid komme med nærmere informasjon om opplegget for konferansen, inkl. tidspunkt og sted. Forvaltninnsplan tare I forhold til taretråling i eksisterende og foreslåtte verneområder, er oppfølging av kystmeldinga knyttet opp til forvaltningsplanen for tare. Som nevnt viser Stortinget til at behovet for regulering av taretråling i verneområder skal vurderes på bakgrunn av forvaltningsplan for tare og verneformålet. B1.a. skal foreslåtte vemeområder i størst mulig grad samordnes med trålfrie områder i forvaltningsplanen. Arbeidet med å lage en forvaltningsplan har vært ledet av Fiskeridirektoratet, med DN, Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Naturforskning og en representant fra tarenæringen som deltagere i en arbeidsgruppe. Arbeidet i arbeidsgruppa er avsluttet. Forvaltningsplanen forventes vedtatt av Fiskeridepartementet før årsskiftet. 3. Framdriftsplan for tematiske verneplaner Ut fra Stortingets behandling av kystmeldinga og øvrige avklaringer rundt framdriften av tematiske verneplaner, er en oversikt over planlagt framdrift vist i vedlegg 1. Det tas forbehold for endringer i rekkefølge og framdrift. Både utvikling i budsjettsituasjonen og andre forhold kan føre til endringer. Enkelte fylker har et omfattende arbeid foran seg før verneplanene kan sendes over til DN. Også i DN og Miljøverndepartementet vil denne framdriftsplanen kreve stor innsats, og arbeidet med de tematiske verneplanene vil bli prioritert i årene framover. Det er svært viktig at også fylkesmennene prioriterer dette arbeidet. Andre verneplaner enn de som er satt opp i tabellen er utsatt på ubestemt tid. Det vil derfor også være vanskelig å starte opp arbeidet med enkeltområder som naturlig hører hjemme i disse planene. Dersom trusselbildet gjør det Ønskelig å starte opp arbeid med enkeltområder eller verneplaner som ikke er nevnt her, må dette tas særskilt opp med DN før arbeidet evt. settes i gang. Med hilsen Berit Forbord Moen Direktør L& L-i Berit Lein Vedlegg: Kopi: l Miljøverndepartementet Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet Kystdirektoratet
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Framdriftsplan tematiske Verneår Fylke verneplaner Verneplan Status Sept. 2000 2000 2001 2002 Møre og Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Troms 2003 Rogaland Nordland Nordland Aust-Agder Aust-Agder Nord-Trøndelag Vest-Norge Oslo,Akershus, Buskerud Nordland Hedmark Hedmark Oslo Oslo Hedmark Rogaland Møre og Møre og 2004 Vestfold Vestfold Møre og Telemark Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Vest-Agder Revisjon Jærstrendene Rike Iøvskoger Verneplan våtmark (8 omr.) Kvaløya m.fl. Raet Kjenstad Barlind-kristtorn Vest- Norge Verneplan for Oslomarka Kystverneplan Gjessåsjø en Verneplan myr Hovedøya Maridalen Havstrand og elvedelta Verneplan for sjøfugl Verneplan for sjøfugl Verneplan kyst (inkl. Skibotn) Edelløvskog Nord-Talgje Edelløvskog Verneplan for sjøfugl Oslofjordplanen Adalstjern Verneplan for Smøla Oslofjordplanen Verneplan for myr Kvitsanden Slevdalsvann Lokal høring avsluttet Oversendt DN etter lokal hø ring Lokal høring avsluttet (?) På sentral høring Oversendt DN etter lokal høring Lokal høring avsluttet Under oppstart Under oppstart Lokal høring avsluttet (?) Skal oversendes DN for faglig gjennomgang Skal oversendes DN for faglig gjennonmgang Lokal høring avsluttet (?) Faglig gjelinomgått
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Verneår Fylke Verneplan Status 2005 Østfold Buskerud Oslo og Akershus Sogn og Fjordane Finnmark Troms Finnmark Oslofjord planen Oslofjord planen Oslofjordplanen Edelløvskog Rike Iøvskoger Rike Iøvskoger Verneplan for myr