NY NORSK VANN RAPPORT OM SLAMTØMMING

NY NORSK VANN RAPPORT OM SLAMTØMMING Willy Røstum Thelin, seniorforsker SINTEF Norsk Vann FAGTREFF, Gardermoen 24. - 25. oktober 2017

Bakgrunn for prosjektet qdrøyt 330 000 registrerte avløpsanlegg i Norge som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett ü De aller fleste av disse har behov for tømming av slam qkommunen er i hht. forurensingsloven ansvarlig for å sørge for slamtømming qkvaliteten på slamtømmetjenester er viktig for å unngå unødig forurensing og skade på anlegg ü kommunene må ha kompetanse på slamtømming og slamtømmeteknologi for å kunne stille hensiktsmessige krav i konkurransegrunnlag, og at de kan følge opp slamtømmer på en tilfredsstillende måte. q Generelt mangel på kunnskap om mobil avvanning 2

Målsetning med prosjektet qhovedmålsettingen med prosjektet er å utarbeide en rapport som vil øke kunnskapen om slamtømming generelt, og mobil avvenning spesielt qkonkrete mål: ü Bidra til økt kunnskap rundt slamtømming hos kommunens saksbehandlere ü mal/sjekkliste for utarbeidelse av konkurransegrunnlag for slamtømming. ü Gi beskrivelse av prinsipper og teknologi for mobil avvanning ü Sammenstille kunnskap om konsekvenser ved bruk av mobil avvanning ü Gi en vurdering av miljøpåvirkning og økonomi knyttet til valg av slamtømmeteknologi ü Gi anbefalinger for utførelse av slamtømming med mobil avvanning som sikrer at en unngår unødig negativ påvirkning på renseanlegg og vannmiljø ü Beskrive manglende kunnskap og FoU-behov knyttet til mobil avvanning 3

Hovedtemaer som behandles i rapporten qkonsekvenser ved bruk av mobil avvanning qvurdering av miljøpåvirkning og økonomi knyttet til slamtømmeteknologi q Innkjøp av slamtømmetjenester 4

Slamtømmeteknolgi qmobil avvanningsteknologi ü Slam fra slamavskiller pumpes over på bil med påbygg for avvanning ü Gravitasjonsdrevet avvanning der polymer tilsettes for å øke tørrstoffinnhold til ca 20 % Reduserte fraktvolumer! ü Grovt anslag tilsier at mobil avvanning benyttes i om lag halvparten av landets kommuner 5 qkonvensjonell teknologi ü Alt innhold i slamavskilleren suges over på slamsugebil ved hjelp av vakuumpumping og fraktes til renseanlegg

Usikkerhet vedrørende konsekvenser ved bruk av mobil avvanning qbehov for avklaringer ved bruk av mobil avvanning ükan utslipp av restpolymer fra mobil avvanning ha uheldig effekt på helse og miljø? ükan tilbakeføring av rejektvann medføre at renseanlegget ikke overholder rensekravene? ükan tilbakeføring av rejektvann medføre driftsproblemer for henholdsvis minirenseanlegg og påfølgende rensetrinn etter slamavskiller? 6

Giftighet av polymer qpolyakrylamider har i utgangspunktet høy akutt toksisitet i rent vann ü skyldes fysiske effekter pga. av høy ladningstetthet og adsorptive effekter medfører f.eks. blokkering av gjeller på fisk qgiftigheten reduseres betydelig i naturlige vannkilder og avløpsvann pga. at polymeren inaktiveres når den binder seg til kolloidalt og partikulært materiale ü Standardprotokoller for akutt giftighet har liten relevans for vannbehandling og avløpsrensing, Murgrtroyd et al 1996 8

Giftighet av polymer qflere studier vurderer potensielle skadelige effekter på vannresipienter knyttet til bruk av polyakrylamider for avvanning av slam ved sentrale renseanlegg ü NEC/PEC studier viser at det kun i resipienter med svært begrenset vanngjennomstrømning er funnet å være en liten risiko for uheldig påvirkning på vannlevende organismer, bl.a Stowa 1995, Murgrtroyd et al 1996 qpolymeren har meget lav bioakkumulerbarhet ü pga. høy molekylvekt og høy ladningstetthet medfører at polyakrylamider ikke kan passere gjennom cellemembraner og tas opp i organismer. qen svensk studie av miljøpåvirkningen fra bruk av polymere til avløpsrensing konkluderer med at det ikke finnes indikasjoner på at bruk av polyakrylamid vil ha negativ innvirkning på resipienten Wahlberg & Paxeus 2003 9

Giftighet av akrylamid (monomer) q Akrylamid er generelt mer giftig enn polymeren (sannsynlig kreftfremkallende) ü Polymere som benyttes til mobil avvanning inneholder mindre enn 0,1% akrylamid q Akrylamid er vannløselig og vil følge vannfasen ü Brytes hurtig ned i vann ü Målt akrylamid ut fra slamavskiller ett døgn etter tilbakeføring av rejektvann ble i en norsk studie funnet å være 2-8 μg/l, Norconsult 2012 qpolyakrylamid benyttes også som flokkuleringsmiddel for drikkevannsrensing ü Maksimal konsentrasjon av akrylamid i hht. drikkevannsforskriften er 0,1 μg/l. ü Fortynningseffekter og hurtig nedbrytning i resipient gjør at det ikke er sannsynlig at grunnvann kan tilføres akylamid i konsentrasjoner som er helseskadelig 10

Usikkerhet vedrørende konsekvenser ved bruk av mobil avvanning qkan utslipp av restpolymer fra mobil avvanning ha uheldig effekt på helse og miljø? ü Konklusjon: Ingen indikasjon på at bruk av polyakrylamid til avvanning av avløpsslam har negativ effekt, men vær oppmerksom på resipienter med meget liten vanngjennomstrømning qkan tilbakeføring av rejektvann medføre at renseanlegget ikke overholder rensekravene? qkan tilbakeføring av rejektvann medføre driftsproblemer for henholdsvis minirenseanlegg og påfølgende rensetrinn etter slamavskiller? 11

Karakteristikk på rejektvann - Næringsstoffer qnorske, svenske og danske feltundersøkelser - målt konsentrasjonen av næringsstoffer i rejektvann fra avvanning av slam fra slamavskillere ü Fosfor i rejektvann fra slamavskillere er typisk 2-3 ganger høyere enn i typisk avløpsvann fra husholdninger ü 2-5 ganger høyere N tot i rejektvann fra slamavskillere enn i typisk avløpsvann fra husholdninger ü Høyeste måling for organisk stoff er drøyt 2 ganger høyere enn i typisk avløpsvann fra husholdninger Karakteristikk på avløpsvann fra husholdninger 1 Spesifikk stoffbelastning per pe. ihht. Norsk Vann rapport 168 (2009). 2 Forutsatt spesifikt vannforbruk på 150 l/(pe døgn). KOF BOF 5 N total P total SS Utslipp [g/(pe døgn)] 1 120 60 12 1,8 70 Konsentrasjon, [mg/l] 2 800 400 80 12 467 13

Vurdering av forurensingsmessig betydning ved utslipp av rejektvann fra slamavskiller 14 q Beregningseksempel: Kvantifisering av ekstra forrurensingsbelastning på resipienten som skyldes tilførsel av rejektvann fra mobil avvanning ü Worst case betraktning ved tilbakeføring av rejektvann med henholdsvis 3 ganger høyere konsentrasjoner av fosfor og organisk stoff enn normalutslipp, og 5 ganger høyere konsentrasjon av nitrogen ü Antar i beregningene ingen renseeffekt av næringsstoffer i slamavskilleren Normal innløpskons, [mg/l] maks kons rejektvann, [mg/l] Akkumulert årlig normalutslipp 5 pe [kg] Ekstrautslipp pga rejektvann, [kg] Relativ betydning av merutslipp [%] KOF 800 2400 292 9,6 3,3 P 12 36 4,4 0,14 3,3 N 80 400 29,2 1,6 5,5 qdet vurderes lite sannsynlig at merutslippet av næringsstoffer i direkteutslipp fra slamavskiller har vesentlig betydning annet enn for spesielt sårbare resipienter

Vurdering av forurensingsmessig betydning ved tilbakeføring av rejektvann til minirenseanlegg q Dansk studie av renseeffekt for Minikube minirenseanlegg etter tømming med mobil avvanning ü Tilbakeføring av rejektvann har lite å si for anleggets renseeffekt, med unntak av forhøyede verdier for nitrogen en ukes tid etter tømming Ø Skyldes høyere nitrogenbelastning etter tilbakeføring av rejektvann ü Renseeffekt av organisk materiale og fosfor påvirkes ikke negativt ved tilbakeføring av rejektvann fra mobil avvanning ü Konsentrasjonen av fosfor i rejektvann fra minirenseanleggene (7 mg/l) var vesentlig lavere enn fra slamavskillere (24 mg/l). Ø Dersom en tilbakefører rejektvann fra slamavskillere til minirenseanlegg vil en i tillegg kunne forvente forhøyde utslippsverdier for fosfor 15

Vurdering av forurensingsmessig betydning ved utslipp til følsomt område q Ikke funnet noe som indikerer at utslipp fra minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg, etc. vil gi en vesentlig økt forurensingsmessig belastning på resipienten som følge av tilførsel av rejektvann fra mobil avvanning qberegningseksempel: Betydning av midlertidig økt fosforutslipp ü Som eksempel kan en tenke seg at et anlegg renser 360 dager i året med en renseeffekt for fosfor på 90,5%, mens anlegget i 5 dager etter slamtømming i snitt kun klarer 60% renseeffekt for fosfor. Dette anlegget vil likevel ha en renseeffekt for fosfor på 90,0% beregnet som årsmiddel qkonklusjon: lite sannsynlig at mobil avvanning kan medføre negative forurensingsmessige konsekvenser med mindre resipienten er spesielt sårbar 16

Utslipp av suspendert stoff (Mobil avvanning med polymer) 18 q Norsk undersøkelse - Mobil avvanning av slam fra slamavskillere (med polymer) ü Tilbakefylling av rejektvann til 80% ü Blandprøve tatt av rejektvann, øvrige prøver tatt ved utløp ett døgn etter tømming q Ca 40% reduksjon i SS ett døgn etter tømming. qss lavere en typisk normalutslipp q Kun 10% skyldes fortynning, resten skyldes aggregering og sedimentering i slamavskilleren q Konklusjon: Lite sannsynlig med høyere SS ut fra slamavskiller enn i en normalsituasjon ü Forutsetter god kvalitet på utførelse, og at slamavskilleren ikke har vesentlige mangler!

Utslipp av suspendert stoff (Mobil avvanning uten polymer) q Tømming av 15 slamavskillere med mobil avvanning uten polymer i regi av Avfall Sverige. 19 SS, [mg/l] 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1900 6300 7400 1700 12000 1500 1200 1200 1100 1000 930 880 710 670 470 510 480 390 300 170 210 200 85 95 120110 35 6089 110 140 68 110 3,5 3361 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Før tømming 3 dager 14 dager q Vesentlig høyere konsentrasjon av SS både i rejektvann og i utslipp i tiden etter tømming qindikerer at bruk av polymer er avgjørende for å unngå høy SS konsentrasjon ut fra slamavskiller

Undersøkelse av feilfunksjon på infiltrasjonsanlegg 20 q Flere konsulent- baserte utredninger, samt undersøkelser i forbindelse med FoU aktivitet i Norge ü Oppgraving og undersøkelse av anlegg med feil ü Konstatert feil dimensjonering og/eller utførelse på samtlige undersøkte anlegg som årsak til feilfunksjon Ø Bruk av uegnede fordelingsmasser, lite egnede infiltrasjonsmasser, underdimensjonering i forhold til infiltrasjonskapasitet, manglende tykkelse på fordelingslag, manglende T-rør på slamavskiller ü Det ble konkludert med at tilbakeføring av rejektvann kan forsterke funksjonsfeil ved anlegg som er feil dimensjonert/bygget ü Ikke gjort forsøk på å påvise polymer i fordelingsmasser eller infiltrasjonslag qpilotstudie med undersøkelse av infiltrasjonskapasitet og vannoppstuving for infiltrasjonsanlegg som ble tilført rejektvann, NAT-programmet (1994-1997) ü Sammenligning mot referanseanlegg som ble tilført normalt avløpsvann viste ikke signifikante forskjeller

Utslipp av restpolymer qnoe av restpolymeren i rejektvannet vil binde seg til partikler og tas ut som slam i slamavskilleren. Det samme gjelder restpolymer i flytslam som skal suges opp av slamtømmer etter tilbakeføring av rejektvann ü Hvor mye polymer som slippes ut fra slamavskiller og faktisk tilføres nedstrøms rensetrinn er ikke kjent q Polymeren har lav mobilitet i jord, og lav nedbrytbarhet ü Kan ikke utelukke at polymer vil kunne akkumulere i infiltrasjonsmasser/sandfiltre og gradvis redusere infiltrasjonshastighet på sikt 21

Usikkerhet vedrørende konsekvenser ved bruk av mobil avvanning qkan utslipp av restpolymer fra mobil avvanning ha uheldig effekt på helse og miljø? ü Konklusjon: Ingen indikasjon på at bruk av polyakrylamid til avvanning av avløpsslam har negativ effekt, men vær oppmerksom på resipienter med meget liten vanngjennomstrømning qkan tilbakeføring av rejektvann medføre at renseanlegget ikke overholder rensekravene? ü Konklusjon: Vurderes å ha ubetydelig forurensingsmessig effekt 22 qkan tilbakeføring av rejektvann medføre driftsproblemer for henholdsvis minirenseanlegg og påfølgende rensetrinn etter slamavskiller? ü Konklusjon: Ikke funnet at tilbakeføring av rejektvann vil medføre driftsproblemer for nedstrøms rensetrinn. Dette forutsetter korrekt tømming. ü Konklusjon: Restpolymer kan akkumulere i nedstrøms rensetrinn. Langtidseffekten er ikke kjent

Vurdering av miljøpåvirkning og økonomi 23 q Viktigste driver for mobil avvanning er miljømessige og økonomiske besparelser knyttet til mindre transportbehov q Innebærer redusert drivstofforbruk og således reduserte utslipp av klimagasser og NOx q Andre positive effekter q Redusert belastning på renseanlegg som mottar slam, og på veinettet Våtvolum TS slamavskiller TS etter Volum avvannet Volum Avvanningseffekt [m 3 ] [%] avvanning, [%] slam, [m 3 ] rejektvann, [m 3 ] [ %] 4 1,5 5 1,20 2,80 70,0 4 1,5 10 0,60 3,40 85,0 4 1,5 15 0,40 3,60 90,0 4 1,5 20 0,30 3,70 92,5 4 1,5 25 0,24 3,76 94,0 4 1,5 30 0,20 3,80 95,0

Vurdering av miljøpåvirkning og økonomi qdiskusjon basert hovedsakelig på beregningsmodell som er utviklet i prosjektet ü Gevinsten i form av økonomiske besparelser og mindre utslipp vil i stor grad avhenge av lokale forhold, og vil variere fra kommune til kommune ü Valgt inngangsvariabler som tar høyde for lokale forutsetninger ü Beregnes for 2 ulike case, mobil avvanning og konvensjonell tømming 24 Variabel Beskrivelse Enhet Referansnivå V1 Gjennomsnittsavstand mellom anlegg innenfor tømmeområdet km 0,1 V3 Gjennomsnittelig t/r kjøredistanse fra anlegg til oppstillingsplass for trekkvogn km 8 V5 Gjennomsnittshastighet innenfor tømmeområdet km/t 30 V6 Gjennomsnittshastighet utenfor tømmeområdet km/t 65 V7 Antall anlegg i tømmeområdet - 100 V8 Gjennomsnittsvolum per anlegg m 3 4 V10 Tørrstoffinnhold i avvannet slam % 20 V12 t/r kjøriedistanse fra oppstillingsplass for henger til kompostering/biogassanlegg km 100

Vurdering av miljøpåvirkning og økonomi 25 Øvrige inngansparametere som holdes konstante Enhet Input-verdi Drivstofforbruk kun bil uten last l/km 0,29 Drivstofforbruk kun bil med last l/km 0,31 Drivstofforbruk vogntog uten last l/km 0,41 Divstofforbruk vogntog med last l/km 0,44 Divstofforbruk ved pumping/spyling l/time 18 Divstofforbruk ved tomgang l/time 2 Gjennomsnittelig drivstofforbruk ved tomgang/pumping /spyling l/time 7,7 Kapasitet bil (konvensjonell tømming) m 3 9,5 Kapasitet henger (konvensjonell tømming) m 3 18,5 Antall overpumpinger fra bil til henger (konvensjonell tømming) - 2 Kapasitet bil + henger (konvensjonell tømming) m 3 28 Kapasitet bil (mobil avvanning) m 3 5 Kapasitet henger (mobil avvanning) m 3 18 Kapasitet bil + henger (mobil avvanning) m 3 23 Kapasitet på vogntog med krokbil for transport til slammottak m 3 28 Antall overpumpinger fra bil til henger (mobil avvanning) - 8 Gjennomsnittelig tørrstoffinnhold i råslam % 1,5 Tidsforbruk per 4 m 3 slamavskiller (mobil avvanning) min 40 Tidsforbruk per 4 m 3 slamavskiller (konvensjonell tømming) min 25 Tidsforbruk per 10 m 3 slamavskiller (mobil avvanning) min 64 Tidsforbruk per 10 m 3 slamavskiller (konvensjonell tømming) min 40 Tidsforbruk avalsting fra bil til henger min 20 Tidsforbruk avlasting ved renseanlegg min 45 Tidsforbruk avlasting ved slammottak min 45 CO 2 -utslipp g CO 2 / liter drivstoff 2700 NO X -utslipp (Euro 6) g NO x / liter drivstoff 1,04 NO X -utslipp (Euro 5) g NO x / liter drivstoff 5,78 Respons Beskrivelse Enhet R1 Tilbakelagt kjøredistanse (mobil avvanning) km R3 Tidsforbruk (mobil avvanning) timer R5 Drivstofforbruk (mobil avvanning) liter R7 CO 2 utslipp (mobil avvanning) kg R9 NO X -utslipp (Euro 6) (mobil avvanning) g R11 NO X -utslipp (Euro 5) (mobil avvanning) g

Beregning av responser Referansebetingelser 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Kjøreavstand [km] Tidsforbruk [timer] Drivstofforbruk [liter] CO2-utslipp [kg] NOx (Euro 6) [g] NOx (Euro 6) [g] 26 Mobil avvanning Konvensjonell tømming

Beregning av responser relative verdier 27 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 4,11 Kjøreavstand [km] 1,08 Tidsforbruk [timer] Referansebetingelser 1,31 1,31 1,31 1,31 Drivstofforbruk [liter] CO2-utslipp [kg] NOx (Euro 6) [g] Respons Konvensjonell tømming/ respons mobil avvanning NOx (Euro 6) [g]

Differensiering av kjøredistanser 1000 900 800 700 Alle variabler satt til referansenivå 867 Kjøredistanse, [km] 600 500 400 300 200 100 0 429 343 211 94 107 86 10 10 Mobil avvanning Konvensjonell tømming 28 Kjøring mellom anlegg Kjøring t/r trekkvogn Kjøring t/r slammotak Kjøring t/r renseanlegg Sum

Differensiering av tidsforbruk Tidsforbruk, [Timer] 100 80 60 40 20 0 Alle variabler satt til referansenivå 71 76 20 5 Mobil avvanning Konvensjonell tømming Kjøretid Øvirg tidsforbruk Sum 63 82 29

Økonomiske vurderinger Forutsetniger Base case konv tømming Timepris konv tømming 1400 Drivstofforbruk [l] 817 Timepris mobil avvanning 1600 Totalt tidsforbruk [timer] 82 Drivstoff pris [kr/l] 13 Kostnad drivstoff 10621 Kostnad tidsforbruk 114800 Råslam til renseanlegg [m 3 ] 0 Base case mobil avvanning Kostnad levering av råslam 0 Drivstofforbruk [l] 626 Total kostnad 125421 Totalt tidsforbruk [timer] 76 Kostnad drivstoff 8138 Kostnad tidsforbruk 121600 Total kostnad 129738 Prosentvis høyere kostnad formobil avvanning 3 30

Økonomiske vurderinger Forutsetniger Base case konv tømming Timepris konv tømming 1400 Drivstofforbruk [l] 817 Timepris mobil avvanning 1600 Totalt tidsforbruk [timer] 82 Drivstoff pris [kr/l] 13 Kostnad drivstoff 10621 Kostnad levering av råslam [Kr/m 3 ] 200 Kostnad tidsforbruk 114800 Råslam til renseanlegg [m 3 ] 400 Base case mobil avvanning Kostnad levering av råslam 80000 Drivstofforbruk [l] 626 Total kostnad 205421 Totalt tidsforbruk [timer] 76 Kostnad drivstoff 8138 Kostnad tidsforbruk 121600 Total kostnad 129738 Prosentvis høyere kostnad for konvensjonell tømming 58 31

Innkjøp av slamtømmetjenester q Kvaliteten på utførelsen av slamtømmetjenester viktig både for å unngå mulig skade på renseanlegg, og for å unngå unødig forurensing ü Med mobil avvanning er det viktig å påse korrekt utførelse ved dosering av polymer, og at tilbakeføring av rejektvann foregår på en slik måte at utslipp av restpolymer fra slamavskillere minimeres etter tømming ü Med konvensjonell tømming er det viktig å påse at alt innholdet i slamavskilleren tømmes, samt at tømmingen foregår til riktig tid q Slamtømmeentreprenørens kompetanse og prosedyrer/rutiner for utførelse av tømming er avgjørende for kvaliteten på tjenesten qkommunens rolle som innkjøper av slamtømmetjenester og for oppfølging av slamtømmerens arbeid er også avgjørende 32

Kvalifikasjonskrav q Rapporten gir anbefalinger vedrørende kvalifikasjonskrav som bør stilles til leverandøren i konkurransegrunnlaget, blant annet ü Krav til kvalitetssystem ü Kontroll av kvalitet på gjennomføring ü Tekniske og faglige kvalifikasjoner ü Internkontroll (HMS) og miljøbelastning 33

Faktaopplysninger og teknisk kravspesifikasjon q Rapporten diskuterer viktige forhold og krav som bør belyses i konkurransegrunnlaget for konkrete slamtømmeoppdrag ü Tekniske krav som bør stilles til slamtømmeentreprenøren ü Hvilke opplysninger kommunen må gi i konkurransegrunnlaget for at leverandøren skal ha tilstrekkelig underlag til å levere inn tilbud 34

Faktaopplysninger og teknisk kravspesifikasjon 35 8.2.1 Beskrivelse av oppdraget... 59 8.2.2 Tømmeperiode og tidspunkt for tømming... 60 8.2.3 Valg av slamtømmeteknologi og utstyr... 60 8.2.4 Tømmeintervall... 61 8.2.5 Tømmeplan... 62 8.2.6 Tømmeinstrukser... 62 8.2.7 Utførelse av slamtømming... 63 8.2.8 Kartinnmåling av anlegg... 64 8.2.9 Tilbakeføring av rejektvann... 64 8.2.10 Anlegg med begrenset fremkommelighet... 65 8.2.11 Mottak av slam... 65 8.2.12 Beredskap og ekstra tømminger... 66 8.2.13 Varsling og kvittering om tømming... 66 8.2.14 Bruk av digitale løsninger for datautveksling og rapportering... 66 8.2.15 Rapportering fra slamtømmer og nytteverdi for kommunen... 67 8.2.16 Krav til administrasjon og mottak av kundehenvendelser... 68 8.2.17 Krav til slamtømmeutstyr... 68 8.2.18 Miljøhensyn... 68

Teknologi for et bedre samfunn

Behov for FoU q Det bør undersøkes hvor mye av restpolymeren i rejektvannet fra mobil avvanning som vil bindes til partikulært materiale ved tilbakeføring til slamavskiller. Vurdere betydningen av: ü Tilbakefyllingsgrad av rejektvann og oppholdstid for rejektvann i slamavskilleren etter tilbakefylling ü Ulike typer avvanningsteknologi ü Optimal dosering i forhold til TS av slam og type slam qdet bør undersøkes i hvilken grad evt. akkumulering av restpolymer i infiltrasjonsmasser påvirker infiltrasjonskapasiteten i infiltrasjonsanlegg over tid 37

Behov for FoU, forts. q Behov for dokumentasjon av konsekvenser ved tilbakeføring av rejektvann til minirenseanlegg ü De fleste leverandører av minirenseanlegg tillater ikke tilbakeføring av rejektvann ü Det ikke funnet spesielle forhold som tilser at tilførsel av rejektvann fra mobil avvanning skal medføre uheldige konsekvenser for minirenseanlegg, foruten at en kan forvente kortere perioder med dårligere rensing av nitrogenparametere, og evt. fosfor ü Noen leverandører rapporterer om tilstopping av f.eks luftpumper og fordelingsrør. Bør dokumentere hvrovidt tilfeller av dette beror på dårlig utførelse med utslipp av flytslam og forhøyede konsentrasjoner av suspendert stoff og restpolymer 38

Anbefalte retningslinjer mobil avvanning q Operatøren skal vurdere riktig startdosering og visuelt kontrollere flokkuleringsegenskapene til slammet for hver tank som tømmes q Det skal kun tilbakeføres rejektvann tilsvarende maksimalt 75-80% av våtvolum i slamavskilleren for å sikre tilstrekkelig oppholdstid før det slippes ut vann q Etter tilbakeføring av rejektvann skal alt flytslam som dannes suges tilbake til slamtank/vakuumtank. Dette gjelder flytslam som dannes i alle kamre. q Ved tømming av slamavskillere som mangler velfungerende T-rør som hindrer utslipp av flytslam skal rejektvann IKKE tilbakeføres til salmavskilleren der det finnes nedstrøms rensetrinn, eller dersom utslippet er ukjent. 39