HVA ER EN LOKAL SENTRUMSORGANISASJON OG HVILKE UTFORDRINGER FINNES? Hvorfor og hvordan? Vi må fylle igjen gapet mellom offentlig og privat sektor på enkelte områder slik at vi oppnår det som de fleste ønsker skal skje med sentrum. Slik praksis er i dag i de fleste Norske sentrum blir mange planer og gode forslag fremmet og en del blir til og med godkjent som reguleringsforslag eller bebyggelsesplaner, men de blir lagt i skuffen fordi noen parter bare delvis har vært med i prosessen underveis. Det kan vi ikke holde på med lengre!!! Det er meget stor enighet blant partene om hvordan sentrum ønskes videreutviklet. Det som det stopper på er samhandling og forpliktende samarbeid.
En sentrumsorganisasjon skal sørge for at det er aktivitet i sentrum og at det tilbudet er satt opp i en markedsplan som er godkjent av partene. Et slikt tilbud vil som regel ikke komme opp av seg selv og det koster penger og mannskap for å drifte ordningene. I en felles organisasjon er det viktig å finne løsninger sammen og se på både finansiering og mannskap til drift. Det er i flere byer i UK laget ordninger med egne uniformerte vakter som både driver turistinfo, er vakter på ordenssiden med radio til politiet, plukker søppel, kjører Lilleputt tog, er vakter ved Taxistoppene, og deltar der det er behov. De er alle ansatt i sentrumsorganisasjonen som fordeler jobbene og ser til at det fungerer. Gode byrom hvor folk trives og vil oppholde seg i er viktig å utvikle i sentrum. Sentrum består av både offentlig og privat eiendom, slik at uenigheten kan til tider bli stor for å se en samlet plan for sentrum. Det oppstår f, eks uenighet om disponering av området i sentrum som brukes til veg eller parkering. Ved å se på hele sentrum samlet og med behandling og tilslutning fra impliserte aktører får en resultat som gagner sentrum. En slik problemstilling vil måtte tas opp til diskusjon før oppstart av planarbeid med de det gjelder og ikke satse på at folk kan få lov til å mene noen i et høringsnotat. Da er svaret som regel nei. Når da både kommunen og grunneier samt nærliggende næring er med i samme sentrumsorganisasjon faller en slik diskusjon lettere å få til og som regel med et bedre resultat. Sentrum i våre byer og tettsteder brukes mer og mer som et flerbruksområde. Det urbane livet i sentrum fyller rollen som plass for hele familien og gir en del utfordringer som må være der for at folk skal trives i sentrum. Opplevelse, kultur, dekor, sikkerhet, orden, bilfrie områder, handel og service, gallerier og utstillinger, kafeer og spisesteder, markeder og bodsalg, offenlige tilbud som kino og Bibliotek, parkanlegg og lekeområder. Den viktigste enkeltfaktoren i sentrum er handel og service og lykkelig er det sentrum som har en god bransjemix og tilbud på alle felter til alle aldre. En av oppgavene til en felles sentrumsorganisasjon er å ha et oppegående nett av kontakter til de foretak i Europa som spør om hvor de kan få lov til å etablere seg i Norge. Samtidig må en vite hvor det finnes muligheter for etablering. I dag er det bare større kjøpsentra og deres organisasjon som er tilstede på messer og utstillinger i Europa hvor kontakter knyttes og avtaler gjøres. Tradisjonelt har det vært et flertall av private enkeltbutikker med kvalitet som har dominert sentrum og det er bra. Men etter hvert ønsker vi at nye kjeder kan få tilbud om å kunne etablere seg i sentrum fordi vi mener at det har de store fordeler av i årene som kommer. Det må skje noe i byen og gjerne noe for familien. Kultur, kunst og arrangement i sentrum er av meget stor betydning. Det bygges kulturhus i sentrum mange steder og settes opp kulturforestillinger i stor scala som gjør at folk trives i sentrum og bruker den slik vi ønsker. Kulturhusene er viktige i seg selv, og det som frembringes er til glede og forlystelse for folket. Selve den finansielle driften av et kulturhus kan godt legges til en sentrumsorganisasjon som har de beste forutsetninger for å sikre driften fordi de sitter med de beste kontaktene til private eksterne investeringer. Vi må nå se på nye ordninger i sentrum hvor det ikke bare er kulturkontoret som har ansvar for kulturen men alle parter i sentrum har felles ansvar også for total kultursatsning.
Rent, Pent og ryddig i sentrum er forutsetningen for å lykkes som sentrum på alle områder. Det kan ikke sies for ofte at vil vi at folk skal bruke byen må det være toppstandard i gater, på torver, i parker, hele byen må være Ren, Pen og Ryddig alltid. Det er den viktigste enkeltfaktoren for å være en attraktiv by at det aldri forefinnes søppel og skrot som ikke skal være der. I en del byer har en organisert det via sentrumsorganisasjonen og fått til et korps av ansatte som går på den oppgaven med glød hver dag hele uken, også i helgene er behovet stort. Det disponeres sopebiler og vogner med kost og spade samt at de samme folkene også i en del tilfeller tar vanning av blomster i sentrum. Markens i Kristiansand er et flott eksempel på stor tilstrømning av kunder og gjester. Her er det et variert bransjespekter kombinert med kafeer og spisesteder. Attraktive gater trekker folk. Sentrumsorganisasjonen må lage en norm for hvordan gata eller området skal være, fordi for mange kontorforetak etter hverandre stopper trafikken av kunder. Kanskje en egen kontorgate er tingen. Utebyen med opplevelse er viktig faktor. Det er kommet i de siste årene en stor satsning på områder i sentrum som er gode til å sitte ned og slappe av sammen med venner eller familie. Uteservering på brygga eller i en travel gate i sentrum er populære steder som syder av folk. Faktoren se og bli sett er stor og folk vil være der som det er folk fra før av, eller bare sitte og kikke på folk som passerer forbi på gata. Det som skjer er at folk etter hvert bor i byen og flere vil etter hvert bruke byen både dagtid og kveldstid slik at effekten blir at folk trives i byen og bruker den slik vi ønsker. Sentrumsorganisasjonen tar ansvar sammen med gårdeiere for å få på plass de serveringsetableringene som vi ønsker i tillegg til de som allerede er der. Det er bra med Pizza, men sentrum ønsker seg størst mulig variasjon av innhold på steder som etablerer seg. Lag noe for Barna så er det garantert suksess for hele byen. Barna er viktige i sentrumsutvikling sammenheng og de ting som gjøres med og for barn og familier er av stor betydning. Det er kulturskoler, barnehager og foreninger i hopetall som alle ønsker å vise seg fram. Forutsetningen er at en sentrumsorganisasjon setter opp en plan for hvordan det skal skje og ha et oppegående arrangementskontor
som sitte med alle mulighetene på scene, telt, lyd, lys, elektrisk tilkobling, stengning av område, annonsering, tillatelser, servering osv. Målsettingen må være at alt det tekniske er på plass og fungerer uten at det koster noe for barnehagen eller kulturskolen. Utradisjonelle arrangement i sentrum har stor appell. Ta vare på byen og videreutvikle den. Det er mange byer som har et unikt bymiljø med både gammelt og nytt av bygninger, gater og byrom. Det som er viktig for en sentrumsorganisasjon er i samarbeid med eierne å ta vare på det unike og revitalisere det som treng å fornyes. Det finnes i flere tilfeller areal på baksiden av bygårder som kunne blitt noen perler ved riktig bruk og en god arkitekt kunne sett muligheter som ville blitt meget gode for eier og fellesskapet i sentrum. Når alle er medlem i samme organisasjon er det vesentlig enklere å spille på samme lag og se muligheter sammen, i stedet for bare å se problemer. Det jobbes fra mange på arrangement som finner sted i sentrum. Ved å ha en sentrumsorganisasjon som er eid av partene i sentrum kan denne organisere latter alt som skal til og få aksept for de som skal skje. Forutsetningen for arrangement i sentrum er selvfølgelig at området tilbakestilles slik det var etter bruken og da trengs det folk til å rydde og sope. Et felles program for benker og skilter i gatesammenheng er etterlengtet og bør være et typisk samarbeidsprosjekt for sentrumsorganisasjonen. Det lages regler og politivedtekter for skilter og ting som har sin plass i sentrumsgatene, men fra tid til annen dukker det opp ting som verken er pene eller tjenelige for noen. Det må ryddes opp i sentrum på løsfotreklamen og lages ordninger med felles topp likt utstyr som godkjennes til bruk i sentrum.
Det er ikke meningen å fjerne muligheten til å gjøre kunder og gjester oppmerksom på et budskap, men det kan gjøres på en slik måte at det ivaretar de estetiske hensyn og på plasseringer som ikke hindrer gående eller svaksynte. Masse Skryt skal gis til alle som jobber i sentrum i diverse kommunale etater, enten de heter grønn etat, park etat, bydrift eller annet som tilkjennegir at de jobber med og i sentrums miljøet for å gjøre det bra for oss andre. Vi har møtt så mange greie og dyktige folk i Norske sentrum som virkelig setter sin ære i å gjøre det best mulig innenfor de rammene som de har fått tildelt. Det som angår en sentrumsforening er å fi nne løsninger på hvordan en skal planlegge og gjennomføre miljøtiltak i sentrum og finne løsninger sammen også økonomisk slik at effekten av det som gjøres kan bli til en meget god PR sak for hele byen. Her snakker vi om goodwill i bøtter og spann, bokstavelig talt. Gågater og gode byrom for folk uten trafikk er et satsningsområde fremover. Gjester, kunder og sentrumsbrukere forventer at de kan oppholde seg i deler av sentrum hvor det kun er for gående. Det som er den store utfordringen er å finne balansegangen mellom bilfrie soner, parkeringsdekning og kollektivtrafikk til/fra sentrum. Det er kun de 4 største byene som har passelig dekning på kollektivtrafikk, slik at god parkeringsdekning for privatbilen i de fl este Norske sentrum er et være eller ikke være for næringen fremover. Gjerne da under bakken. Poenget er at sentrum konkurrerer med eksterne handle sentra som har ubegrenset med gratis parkering og vil ikke gi fra seg dette konkurransefortrinn. Sentrumsorganisasjonen sitter med alle aktørene som medlemmer og har den beste mulighet til å finne løsninger som er gode for sentrum. Det bygges mange flotte boliger i sentrum for tiden og de er attraktive for mange å bosette seg i. Svært mange vil nå ha en enklere tilværelse og kunne ta heisen ned og gå ut døra og være i sentrum med alle tilbud i gangavstand. Det er glimrende for sentrum og få tilvekst av boliger, delvis fordi det representerer kunder og gjester, men kanskje enda mer fordi de fyller opp i sentrum både dag og kveldstid og de trenger ikke verken bil eller annet transportmiddel for å nå det meste. Boligene som nå bygges i sentrum er flotte å se på og glir godt inn i sentrumsmiljøet på en god måte. Samtidig ser vi at utbyggere og kommunen tar ansvar for uteområdet rundt byggene på en flott måte og på det vis skaper nye byrom for opphold og rekreasjon.
Hotell, servering og overnatting er viktig for sentrum. Alle sentrum som har gode steder for overnatting og servering har en stor fordel. Det betyr at sentrum kan tilby et godt utvalg for de som besøker sentrum enten tilfeldig eller planlagt som en del av en reise. Det er også viktig i forbindelse med kurs og konferanser å ha et godt tilbud slik at sentrum tiltrekker seg et marked som betyr flere folk til sentrum. Noen byer har en oppegående Visit organisasjon som jobber med tilbudet for gjester og turister til sentrum. En sentrumsorganisasjon kunne hatt dette som en av områdene som var integrert i formålet og fått til mer slagkraftige planer og gjennomføring sammen. Varelevering og tungtransport i og gjennom sentrum på smale gater må det gjøres noe med. Det er selvfølgelig slik at varelevering må finne sted og i den senere tid har lastebilene som brukes blitt større og større. I en del byer er det full stopp i diverse gater fordi varelevering skjer og det er ikke mulig å stoppe andre steder enn midt i gata. Det er en metode som er uheldig for sentrum. I enkelte byer som vi har besøkt har det faktisk blitt innført varelevering før kl 1100 og etter sier skiltet stopp for varelevering. Det er muligheter fra 1700 til 2000 for varelevering, og i de gatene som da brukes til utebyen på kvelden er det igjen stopp for leveranser av varer etter kl 2000. Sentrumsorganisasjonen kan få til avtaler med partene som er til å leve med for levering, alternativt opprette felles lager nær sentrum med mottak hvor kunden henter selv senere sine varer. Det skjer litt av hvert i sentrum hele året En sentrumsorganisasjon har til en hver tid svært mange jern i ilden En av de er å legge til rette for dekor og aktiviteter til Jul og andre sesonger. Som regel er det et spleiselag mellom de som nyter godt av at sentrum er pyntet og at det skjer nissetog, musikk i gatene og generell juleaktivitet. For mange sentrumsorganisasjoner er dette en periode med travel planlegging og aktivitet. Det er trivelig å gå i sentrum i Juleperioden og handelen er for mange bransjer oppimot 50 % av årets omsetning. Forståelsen blant andre partnere i sentrum for å være med på julespleiselaget slik at næringen er enda bedre leietagere og skatteytere er noe en sentrumsorganisasjon må jobbe med framover.
Fra utdeling av Det Blomstrende Norge i Molde. og støy kan være så enkelt som å sette seg ned i forkant med bydrift og avtale fremdrift og hva som skjer til hvilken tid. En sentrumsorganisasjon har daglig kontakt med de som står for anleggsjobbene i sentrum og kan se til at informasjon blir gitt til alle det berører og skynde på slik at ferdigstillelsen blir som avtalt. Fra Narvik Bymiljøpriser, Sentrumspriser, Det blomstrende Norge, Beste sentrum på lysbruk, Byggeskikkprisen, Pris for god opplæring. Miljøprisen, Osv Osv. Felles sentrumsorganisasjon har store muligheter til å fremheve de som fortjener en honnør for spesiell innsats på ett eller annet område. Det vil være slik at personer i NSO får som prioritert oppgave å besøke byene og får på den måten en stor kompetanse på mange områder som respektive sentrum skal suge til seg. Hva er suksessfaktoren andre steder og hvordan få til det samme her. Samtaler med styrene i respektive sentrumsorganisasjon og gjerne med andre sentrale aktører er en prioritert oppgave som gir mye begge veier. Skilting og oppmerking for tilreisende og gjester til sentrum og vedlikeholde av disse er en fl ott oppgave for en sentrumsorganisasjon. De fleste kan fortelle at de ikke har funnet frem dit de skulle ved besøk i flere byer og dessuten er selv innbyggere i kommunen eller regionen litt i villrede hvor de mest elementære funksjonene ligger i sentrum. Her kan vi lære av Danskene som er mye mer fl inke enn oss til å sette opp på sentrale punkter veiledende skilter som forteller hvor jeg skal gå i sentrum. Det er ikke vanskelig men trenger en sentrumsorganisasjon til å finne løsningene og få de satt ut i livet. Fra Porsgrunn Stengning av gater og fortau må gjøres, men negative konsekvenser kan minimaliseres ved å planlegge og informere. Det foregår arbeide i sentrum omtrent hele tiden og det er bra at ting blir bygget,utbedret og reparert. Imidlertid er det til dels stor interesse blant aktørene i sentrum å vite hva som skjer og når arbeidet blir ferdig. Det er det dessverre sjeldent at en vet, slik at å fjerne en stor frustrasjon over manglende fremkommelighet Fra Porsgrunn Aktiv påvirkning og deltagelse i Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i sentrum er av overordnet betydning for en sentrumsorganisasjon å være part i.
Det viser seg i praksis at en bruker gamle metoder som bare delvis fungerer når en kjører planlegging etter ordinære modeller. Gamle Metoden er at eier utvikler sine planer og fremmer disse for godkjenning av kommunale myndigheter. Kommunen legger planene ut på høring og skal følge lover og regler for hvordan saken behandles og godkjennes eller ikke. Den modellen som vil være benyttet framover er å finne løsninger sammen i sentrum for partene uten at det går ut over hva eier selv måtte ønske å fremme av planer. Det er slik at større reguleringsplaner har stor innvirkning på resten av sentrum og for å finne løsninger som er gode å vedta vil en samhandling på planene være av stor verdi. Det er svært mye å hente på å legge forholdene til rette for båtfolket i sentrum og viderefører en sjøfartstradisjon som mange av disse sentrum står for historisk. Trapper og amfier er populære hos mange til opphold i sentrum. Enten det er aktivitet eller forestilling som skjer, eller det rett og slett er bare for å sette seg ned og beskue livet og vannet, så er trapperom en sak som i den senere tid har blitt meget populære oppholdssted. Slike ting må planlegges og gjør seg ikke selv, slik at en plan for byrom må fremmes og riktig sted må finnes i sentrum. Det å innlemme det i en Reguleringsplan for et område av sentrum er sannsynligvis fornuftig og det må som regel en del politisk håndverk til og oppbakking av en sentrumsorganisasjon for å få det til. Mange Norske sentrum ligger ved vann enten som fjord, elv, innsjø eller kyst. Det finnes svært mange som kunne tenke seg å gjeste disse sentrum med egen båt og tilrettelegging for båtfolket er en prioritert oppgave for en sentrumsorganisasjon. Det bør prioriteres å tilrettelegge havnemulighetene og fasilitetene slik at tilreisende trives i sentrum og vil være der noen dager. Noen sentrum har gjort det med stor suksess. Slik som gode kaianlegg, havnebetjenter, strøm, søppeltømming, serviceanlegg med vaskemuligheter og med informasjon som er relevant på oversikter på hva som tilreisende kan gjøre i området men de er der. De som driver en eller annen form for næring i sentrum har helt spesielle utfordringer å håndtere hver eneste dag. De må være konkurransedyktig og ha gode foretak som er kundevennlige på alle måter. I tillegg skal de kunne fremvise god varekunnskap og topp service på den beste måten. Mange foretak i sentrum holder en høy standard på disse områdene.
Det som er usikkerheten for næringen i byen er at så mange offentlige vedtak gjøres kun for å skape trivsel i byen. Næringen er avhengig av en ting og det er kunder og gjester. De kan ikke leve av folk som bare rusler rundt og har det hyggelig i sentrum. Derfor er næringen opptatt av gode vedtak som legger forholdene til rette for de som skal til sentrum med lommeboka og at disse har størst mulig grad av tilgjengelighet og parkeringsmuligheter. Servering i alle former er et stort pluss for sentrum og mange flotte foretak har etablert seg langsmed hovedgate eller brygga. Sentrumsorganisasjonen bruker serveringsstedene til PR for byen og markedsfører tilbudet med stor fordel. Vi har en helt annen måte å bruke sentrum på nå og fremover, enn tidligere tider, fordi både på dag og kveldstid er det mye folk ute i sentrum og de bruker serveringsstedene som samlingspunkt eller sted for å hygge seg med venner eller familie. Det er mange som skal på diverse forestillinger og bruker serveringsstedene før og etter dette, eller rett og slett tar seg en tur på byen og hygger seg sammen. En del foretak legger inn dager med sang og musikk eller byr på quiz kvelder hvor folk svarer på spørsmål som lag. Vi blir mer kontinentale etter hvert også i Norge. Bondens Marked, torvsalg, boder og stands i sentrum er meget bra for attraktiviteten og gjør at folk trives. Det å lage til spesielle dager med salg og boder gjør at ting oppleves på en annen måte enn vanlig og mange tiltrekkes av slike arrangement i sentrumsbildet. Det å sette opp ordninger som regulerer hvor og når en kan sette opp boder og sørge for å få tilknyttet de som trenger det til strøm, vann og andre fasiliteter er en oppave for et sentrumskontor som har de fleste grunn og gårdeiere som medlem og kan fremskaffe tillatelser til bruk av areal. Det å lage til en plan og noen som skal godkjenne boder og stands i sentrum viser seg å være påkrevet, fordi noen vil ta seg til rette og etablere seg der de selv vil. Alle enheter som bygges i sentrum må/bør ha næring i første etasje, det er viktig for oppfattelsen av sentrum. Det bygges boliger og kontorer i stor grad i nær sagt alle sentrum og det er flott, men vi har registrert at det på noen steder tillates å ha bolig eller kontorer på grunnplanet mot gata. Det kan være spesielle grunner til at det gjøres, men generelt må det hevdes med styrke at for å få folk til å bevege seg videre i sentrum, må det prioriteres å ha næring som leietagere på flest mulig steder i første etasje. Sentrumsorganisasjonen har tilgang til potensielle leietagere og vet hvilke areal som blir ledige. De vil også få fra hovedorganisasjon spørsmål om mulig areal nå eller senere som nye foretak kan flytte inn i.
Fra Stavanger til gode byrom som er aktive og brukes til noe. Byrom som bare er der for å være fine er mindre brukt og bruksbyrom er det vi bør satse på fremover. Sentrumsorganisasjonen kan ta ansvar for driften av slike skøyebaner og i hvert fall sørge for at driftsdelen blir et spleiselag med kommunen. Statens Vegvesen kan hvis de vil. Innfartsveiene til stort sett de fleste Norske sentrum er ikke pene og det er i de fleste tilfeller enten kommunen eller statens vegvesen som har ansvaret. Tenk så flott det kunne blitt ved innfartsveiene til alle Norske byer og da spesielt på riksveiene, hvis de etatene som har ansvaret ville bruke noen få kroner på å pynte opp med f, eks blomster. I Stavanger har de nå fått til en ordning hvor kommunens parketat tar jobben med å plante og vanne og Statens Vegvesen bidrar i spleiselaget. STAS har kontaktene til alle impliserte medlemmer og er pådriver for en fortsatt flott dekor ved innfartsveiene. Du verden hvor flott det ser ut, det er en nytelse å komme dit og sannsynligvis kjører noen rundt i rundkjøringen flere ganger bare for å nyte synet. Fra Drammen Skøytebane i sentrum er bare topp og de som har fått til en slik aktivitet for hele familien ser at her tiltrekkes det folk i hopetall. Det gjør at foreldre og besteforeldre tar turen til sentrum for å se på og bruker byen samtidig slik vi alle ønsker. Det blir en sosial samlingsplass som gjør noe meget positiv med sentrum. Vi peker på virkningen av å rigge Felles Åpningstider/Kjernetider i sentrum som kunder og gjester kan greie å forholde seg til og vite om 100% er en meget viktig jobb for en sentrumsorganisasjon å få aksept for og markedsføre. I en del sentrum er det dessverre så mange ulike åpningstider gjennom hele uken at kundene ikke tar sjansen på å reise til sentrum etter kl 1600. Slik kan det ikke forstette. En del av våre byer i NSF har allerede innført ordninger som går lengre og er dristigere enn tidligere, ved å innføre felles ordninger for åpningstid alle dager til kl 1800 eller 1900. De har fått aksept fra næringen i byen at det er et smart trekk og næringen sier selv de høster store fordeler ved en slik ordning med flere kunder og gjester som vet at sentrum er åpen. Uansett tidspunkt som et sentrum bestemmer må det være felles ordninger som alle følger 100%. Da vil det være noen dager som noen foretak ikke har store fordeler av en slik ordning, men prinsippet som kjøpesentra har benyttet i mange år virker først når alle følger de ordningene som fellesskapet setter. En sentrumsorganisasjon kommer opp med forslag til alle og diskuterer med næringen i sentrum inntil en får et flertall for et forslag. Det som bestemmes må da markedsføres i minst ett år før det gir den forventede effekt og tilstrømningen til sentrum tiltar på ettermiddagene.
Suksess for Norske Sentrum eller hvordan få til stor økning i nærings- og boareal, antall foretak og arbeidsplasser i Norske sentrum. Handlingsplan, dokumentasjoner og forslag for et enda bedre sentrum med forpliktende samarbeid mellom partene.
NORSK SENTRUMSFORUM (NSF) www.norsk sentrumsforum.no post@norsk sentrumsforum.no Lars Iver Larsen. Styreleder. larsil@online.no Tel 91190620 NORSK SENTRUMS UTVIKLING MÅLSETTINGER 1. Skape nye kreative plattformer for samhandling mellom medlemmene, henvende seg til aktører i norske sentrum og gi merverdier tilbake til medlemmene fra et felles sentrumsforetak som de skal ha felles interesse, glede og nytte av. 2. Fronte sentrum i norske byer og tettsteder som det beste og naturlige sted for revitalisering, sentrumsutvikling, næringsutvikling, kulturopplevelser, aktiviteter, miljø og boligbygging. 3. Drive aktiv lobbyvirksomhet mot politikere på riks, fylkes og kommunalt nivå slik at sentrums muligheter og fordeler blir synliggjort, samt inngå samarbeidsavtaler og delta i prosjekter som kan gi sentrum et løft. 4. Initiere sentrumsprosjekter sammen med medlemmene som vil gi sentrum fordeler slik at dette fortsatt vil være det naturlige sted for trivsel for mennesker, og øke tilstrømningen av gjester og kunder til sentrum. Det skal organiseres gruppesamlinger for å ivareta de ulike interessene blant medlemmene. Videre skal foretaket tilby varer og tjenester på forretningsmessige vilkår til medlemmene til gunstige betingelser gjennom utnyttelse av dets stordriftsfordeler. 5. Sette fokus på gode byrom i sentrum, og skape forståelse for bærekraftig utvikling med miljøfokus. Modellen Fremtidsbyen skal utvikles videre og tilpasses hvert enkelt bysentrum.
6. Videreføre sentrumskonferansene i samarbeid med medlemmene, og gi kvalitativt gode faglige og sosiale tilbud gjennom møter, samlinger og studieturer. Foretaket skal tilegne seg oversikt over potensielle fordragholdere, og gi støtte og veiledning til hvert bysentrum som ønsker innspill på saker under arbeid. 7. Skape nye kreative plattformer slik at hvert sentrum er i stand til best mulig kommunikasjon til og mellom medlemmene, overfor sentrumsutviklere, utbyggere, sentrumsbrukere, kunder, gjester, næringslivet, politikere, offentlig administrasjon og lokal- og rikspressen. 8. Arbeide for å knytte til seg gode samarbeidspartnere og få en tilstrekkelig god økonomi til å kunne gjennomføre de tiltak som medlemmene ønsker at foretaket skal utføre på deres vegne. 9. Være tilknyttet andre lands organisasjoner gjennom medlemskap i Europeisk Sentrums Organisasjon. Foretaket skal prioritere å være med på messer hvor nye foretak kan påvirkes til å etablere seg i norske sentrum.
SJEKK UT SIDENE TIL ATCM atcm.org Der ligger det mye nyttig stoff for et forpliktende samarbeid mellom sentrumsaktørene som ønsker sentrumsutvikling. ATCM has four principal areas of activity. We work: with our members to make places better - not just town and city centres but the urban areas and indeed the regions and nations they are part of as a result with our partners to develop the people who work in all aspects of town centre management to ensure they have the wide range of knowledge and skills to do a great job. with stakeholders to create effective partnerships that are both accountable and sustainable and are able make change happen with governments and other bodies to ensure a supportive policy framework for town and city centres in planning, transport, housing, policing and security, tourism, investment, competition, taxation and funding We have developed an extensive knowledge bank of good practice initiatives in town and city centres that have made a difference to that centre and these are accessible to our members on line, through publications and through our events programme. We run training programmes in both personal and technical skills for those engaged in the management of centres and in partnership with universities and others we offer access to academic and vocational qualifi cations. We support partnership creation, development and review through a wide range of programmes that can involve large or small groups and through various publications and we work closely with policy makers to ensure the critical role town and city centres play in society is never underestimated.