BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG 5.10 Vurdering av bekkeåpninger og vannspeil, datert 5.10.17 Dok nr. 3747266. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Kommunegården Arnold Haukelands plass 10 Org. nr: 974553686 Bank: Telefon: 67 50 44 63 Faks: 67 50 43 15 KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

Blågrønnstruktur Bekkeåpninger og overvannshåndtering Bakgrunn Bekkeåpninger og lokal overvannshåndtering er i stadig større grad blitt aktualisert ut fra økologiske aspekter og økt nedbørsintensitet. EUs vanndirektiv gir minimumsrammer for en helhetlig vannforvaltning i EU. Gjennom EØS-samarbeidet er Norge forpliktet til å følge opp dette direktivets målsetninger. Dette innebærer at en rekke bekker skal vurderes gjenåpnet i Norge. På 60- og 70-tallet ble bekker og elver lagt i rør for å hindre flom og for å skjule forurensning. De siste 10 til 20 årene har forutsetningene endret seg, og bekker og vann blir oftere og oftere sett på som en ressurs for rekreasjon og flomdemping, og som leveområde for planter, dyr, fugler og fisk. Positive effekter av bekkeåpninger er: Flomdempende tiltak og naturlig avledning av overvann. Bidrar til biologisk mangfold i urbane områder og tilrettelegge for økosystemtjenester. Akvatiske økosystemer er med på å rense forurenset vann, sammenlignet med et lukket vassdrag uten plante- eller dyreliv. Åpne vassdrag i byen med grønne omgivelser gir mulighet til opplevelser, stressreduksjon og estetiske tjenester som bidrar til stedsidentitet. Bevisstgjøring slik at innbyggere vil ta et aktivt ansvar for å unngå forurensing og forsøpling. Positiv betydning for fiskebestanden, spesielt sjøørreten som går opp i bekkene for å gyte for å komme unna laksen i elven. Samt for å få tilbake ålen i Ståvivannet osv. Til KP 2015-2030 kom det flere innspill fra organisasjonene om behovet for å satse på bekkeåpninger, ikke minst fra Bærum Elveforum. Kommunen har allerede fokus på bekkeåpning og har i inneværende planperiode bestemmelser som vektlegger betydningen av dette. Kommunen har for øvrig i gangsatt et arbeid med å digitalisere historiske bekker til Bærumskart. Hensynssone H540 Grønnstruktur områder for vanndisponering I forslag til ny arealdel til kommuneplanens (KPA 17 35) styrkes satsingen på bekkeåpninger ved bruk av hensynssone-verktøyet i plan- og bygningsloven (PBL) knyttet til konkrete arealer hvor det er vurdert å være et bekkeåpningspotensial. Det foreslås at Bærum kommune innfører Hensynssone H540 Grønnstruktur, der det er vurdert å være aktuelt med bekkeåpning. I NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder» foreslås det at områder for vanndisponering inntas som underformål til arealplaners grøntområder, dette vil bli vurdert i neste rullering. Vurdering av og oversikt over aktuelle arealer/bekker Vurderingene og oversikten er utarbeidet på bakgrunn av en gjennomgang av Vann og avløp sammen med vassdragsforvalter i Natur og idrett, og omfatter bekker/bekkestrekninger som har størst åpningspotensial. Dette utelukker imidlertid ikke at det kan være andre bekker/bekkestrekninger som kan gjenåpnes. Side 2 av 13

Vannspeil/dam Rud idrettspark Vannforekomsten i området er en del av Løxabekken. Bekken drenerer området vest for Kolsåstoppen. Området er i dag regulert til park, jf. reguleringsplan for Bærum idrettspark Hauger Tørrhaller ikraft 29.9.2011, og er en del av den kommunale eiendommen - gnr 80 bnr 1. På grunn av at store deler av området er utbygget etter at bekken ble lagt i rør, så vurderes en gjenåpning av bekken som lite sannsynlig. Imidlertid er det mulig å åpne opp et vannspeil rett sør for Bærum Idrettspark. Et stadig varmere klima gir hyppigere og mer kraftig nedbør. I tillegg til det gir økt boligbygging og tetting av flater i byene store utfordringer knyttet til overvannshåndteringen. Kommunen har identifisert dette området for mulig åpning av vannspeil. Vannspeilet kan fungere som en fordrøyningsdam/vannmagasin. Dammen skal bidra med å fordrøye vannmassene i dets ferd mot fjorden. På denne måten kan man redusere flomskader. Vannspeilet/dammen vil også være med på å gi området et estetisk løft, samt at det fremmer det biologiske mangfoldet i området. Bærum kommune mener det er klart behov for å etablere vannmagasiner innenfor nedbørsfeltet, slik at flomtoppene, og dermed også flomskadene, kan reduseres. Arealet er godt egnet for formålet. Det er parkpreget og kommunen er grunneier. Tiltaket anbefales. Side 3 av 13

Levrebekken V/Dønski videregående Levrebekken drenerer dalen mellom Nedre Gjettum, Levre, Helgerud og Dønski. Levrebekken har sitt utløp i Dælibekken. Dælibekken vil bli gjenåpnet i 2018/2019. Det aktuelle området for gjenåpning består av et grøntdrag med en turvei. Det er avsatt til turvei i reguleringsplanen Rud Hauger, søndre del m/ Brynsv/Bærumsv. ikraft 18.12.1974 og grønnstruktur i kommuneplanen 2015-2030. Arealet er en del av gnr 86 bnr 475 og er eid av Bærum kommune. En gjenåpning av Levrebekken bør vurderes når Dælibekken er blitt gjenåpnet. Sidebekker er viktige som oppvekstområder for sjøørret og fungerer også som genbanker dersom det skjer fatale utslipp i hovedvassdraget. Dessuten vil alle bekkeåpninger bidra til å redusere vannhastigheten, samt at bekken vil gi økt kapasitet til å lede vann. En gjenåpning av Levrebekken på strekningen ned mot tilløpet til Dælibekken anbefales. Side 4 av 13

Solbergjordet Solbergbekken Bekkeåpning Solbergbekken var et større bekkesystem mellom Øverlandselva og Sandvikselva, med utløp i Sandvikselva gjennom Skytterdalen. Det tidligere bekkeløpet rant over jordet noe vest for Løkeberg skole og følger i stor grad den nedgravde overvannsledningen. Det aktuelle området er regulert til framtidig og nåværende grønnstruktur i kommuneplanen 2015-2030 ikraft 17.6.2015. Solbergbekken gjenåpnes i disse dager opp til Solbergbekken boligsameie. Det foreligger gode muligheter til å fortsette gjenåpning over Solbergjordene gnr 5 bnr 1. Grunneier er Oslo Universitetssykehus. Området egner seg godt til evt. fordrøyning av overvann/etablering av vannmagasin. Tidligere var det fisk i Solbergbekken, bekkeørret. En gjenåpning av bekken vil bidra til å øke det biologiske mangfoldet i området. I dag benyttets arealet som til aktiv jorbruksvirksomhet. En evt. bekkeåpning vil ha negativ effekt på bruken av jordet som landbruksareal, siden bekken vil medføre arealbeslag og dårligere arrondering. Det bør derfor vurderes å legge bekken, slik at man reduserer disse ulempene. Det anbefales å gjenåpne strekningen fra gjenåpning av Solbergbekken (2016), over Solbergjordene og opp mot Bærumsveien. Det anbefales også å vurdere etablering av vannspeil/fordrøyningsdam. Side 5 av 13

Ballerud/Store stabekk -grensebekk Den aktuelle bekkestrekningen som foreslås gjenåpnet, er en del av Stabekkvassdraget og har navnet Skallumbekken. Hoveddelen av nedbørsfeltet har sitt utspring fra østre del av Øvrevoll-området. Vassdraget går via Jarmyra og Skallum, og gikk tidligere over jordene på Store Stabekk. Arealet har jord-og skogbruksformål i reguleringsplanen Store Stabekk ikraft 26.11.1980. I kommuneplanen er det avsatt til LNRF-areal. Den aktuelle strekningen ligger på grensen mellom gnr 12 bnr 1 og gnr 13 bnr 1, og er begge i privat eie. Arealbruken på førstnevnte eiendom er golfbane, mens det på sistnevnte er aktiv jordbruksdrift. Bærum kommune gjenåpnet en del av Skallumbekken i 2011. Det foreligger muligheter til å gjenåpne videre over jordet. Arealmessig ligger det også til rette for å etablere vannspeil/fordrøyningsdam. Etter planlagte separeringstiltak fra Jarmyra og ned mot Skallumdammen er gjennomført, så vil vannføringen i Skallumbekken øke. En forlengelse av tidligere gjenåpning av Skallumbekken (2011) anbefales. Det anbefales også å vurdere etablering av vannspeil/fordrøyningsdam. Side 6 av 13

Gjønnesparken - bekk Hoslebekken, Nadderudbekken og Gravsbekken gikk tidligere over gården. Det foreligger et forprosjekt over planlagt opparbeidelse av jordet som omgir Gjønnes gård, til offentlig park; Gjønnesparken. Prosjektet foreslår en gjenåpning av bekk/åpne vannspeil som et viktig element i parken. Foreløpig er det ikke bevilget nok penger til at man kan gå videre med gjenåpningsprosjektet. Området egner seg svært godt til gjenåpning av bekk og som et mulig fordrøyningsområde/magasinering av overvann. Det anbefales at man går videre med planene om åpne overvannsløsninger gjennom parken. Side 7 av 13

Nadderudbekken Hosleveien Britisk skole Muligheter for gjenåpning i grøntdraget fra Hosleveien til Bekkestua skole aktuelt med delt løsning med å lede noe av overvannet i åpen bekk. Regulert til Park i reguleringsplanen Nadderud ikraft 9.1.1953 og samme formål i reguleringsplanen for Nadderud gård ikraft 15.03.1974. De aktuelle eiendommene - gnr 19 bnr 1364 og gnr 19 bnr 1213 er eid av Bærum kommune. Bekkelukkingen går gjennom et grøntdrag med en tursti. I forbindelse med utbyggingen av Bekkestua barne- og ungdomsskole er det vedtatt at overvann fra skoleområdet skal ledes i åpen løsning. En gjenåpning av bekken ble vurdert i saken, men ble avslått. Natur og idrett uttalte seg om at utbyggingen ikke skulle hindre en evt. framtidig gjenåpning av bekken. Det er mulig å gjenåpne bekken, men det må forventes motstridende interesser i området. Det anbefales å vurdere gjenåpning av bekken, samt evt. etablering av vannspeil/fordrøyningsdam. Side 8 av 13

Nadderudbekken Dyrefaret Østliveien Den aktuelle strekningen for gjenåpning av del av Nadderudbekken går gjennom et grøntdrag regulert til turvei i reguleringsplan Grav ikraft 14.2.1951. Muligheter for gjenåpning mellom Dyrefaret og Østliveien. Her går det en fellesledning (avløp og overvann). Ved en fremtidig separering vil overvannet kunne ledes i en åpen bekk. En gjenåpning av Nadderudbekken på strekningen mellom Dyrefaret og Østliveien anbefales. Side 9 av 13

Eiksbekken Øvrevoll vest Nordterrassen Eiksbekken - fra bekkeinntak ved General Fleischers vei til Lijordveien. Gnr 20 bnr 190 eier Øvrevoll veddeløpsbane AS. Det aktuelle området for bekkeåpning er avsatt til Turvei i reguleringsplan Nordterrassen ikraft 21.06.1989 og grønnstruktur i Kommuneplanen (2015-2030). Ledningen ligger i en naturlig bekkedal hvor det ifølge kartet synes mulig å gjenåpne bekken. Bekkelukkingen består av en DN800 OV betongledning anlagt i 1968, i felles grøft med separat SPledning. Strekningen går gjennom privat eiendom, men reguleringsformålet tilsier at området ikke kan benyttes til utbygging. En privatrettslig avtale bør derfor være mulig å oppnå. En gjenåpning av aktuell delstrekning av Eiksbekken anbefales. Side 10 av 13

Eiksbekken Slettstien Niels Lechs vei Langs Bråtestien nedstrøms Eiksmarka skole. Åpning av strekningen mellom dagens to åpne bekkestrekninger, SID16372 15634, bør vurderes. Strekningen ligger i stor grad på grøntareal. Eiendomsforholdene kan vise seg kompliserende. Bekkelukkingen består av en DN500-600 betongledning anlagt i 1972. Det aktuelle området for gjenåpning av bekkestrekning omfattes av reguleringsplanene Eiksmarka, grendehus ikraft 24.11.1986, Eiksmarka sentrum ikraft 29.8.1952 og Eiksmarka, søndre del av område F ikraft 15.5.1953. Reguleringsformålene er Park og Turvei. Åpning av strekningen mellom dagens to åpne bekkestrekninger, SID16372 15634 bør vurderes. Strekningen ligger i stor grad på grøntareal. Eiendomsforholdene kan vise seg å være kompliserende. Bekkelukkingen består av en DN500-600 betongledning anlagt i 1972. Bekker som er lagt i rør skaper kapasitetsproblemer ved kraftige nedbørshendelser sammenlignet med åpne bekker. Åpne bekker er mer robuste og utgjør en del av løsningen for å transportere overvann bort fra utsatte områder. En gjenåpning av aktuell delstrekning av Eiksbekken anbefales. Side 11 av 13

Tjernsrudbekken Foreligger forslag om gjenåpning av bekken fra Tjernsrud til Jarmyra (vis a vis barnehage) i forbindelse med separeringsprosjekt i regi av Bærum kommune. NB! I dette området er det hydrotekniske utfordringer. Tjernsrudbekken er en del av Stabekkvassdraget. Det aktuelle området er regulert til Park i reguleringsplanen for Jarmyra ikraft 23.4.1957. Området er i dag et grøntområde og eies av Bærum kommune. Bærum kommune har planer om å separere VA-ledningen, og i den forbindelse er mulig med bekkeåpning. Strekningen er vurdert å ikke komme i konflikt med idrettsområdet. Det foreligger hydrotekniske utfordringer i og med at det er ustabile grunnforhold og usikre dreneringsforhold. Tjernsrudbekken på vist strekning anbefales gjenåpnet. Bekkeåpningene er satt opp i prioritert rekkefølge med særlig vekt på biologisk mangfold og overvannshåndtering. Det tas forbehold om at økonomiske forhold, privatrettslige avklaringer og at oppstart av prosjekter/tiltak kan medføre endringer i rekkefølgen. Side 12 av 13

1- Prioriteringer Det er mulig å etablere en prioriteringsliste over bekkene som skal åpnes, men siden det er flere forhold som skal tas i betrakting, er det vanskelig om slå fast en streng rekkefølge. Noe er bestemt i ferdig behandlete planer og dette skal prioriteres, men siden bekker berører flere eiendomer og flere andre forhold er det nødvendig å overveie alle faktorer som tilsier at tiltaket lar seg gjennomføre. Viktige spørsmål i den sammenheng kan være; Finnes det en områdeplan, reguleringsplan eller byggesak som er i gang i nærheten, er grunneiere enige, er alle ressursene avklart og er det installert infrastruktur som er vanskelig å endre/flytte? Diette er bare noen forhold som spiller en rolle for prioriteringen og gjennomføring. 1. Stovibekken Natur og idrett har igangsatt arbeidet med å vurdere mulighetene for gjenåpning av Stovibekken. Det tas utgangspunkt i et forprosjekt fra 2010. En gjenåpning av Stovibekken er inntatt i bestemmelsene til kommunedelplanen for Isi- og Sandvikselva, jf. 3.1; «I område N4 skal Stovibekken åpnes». Denne gjenåpningen anser Natur og idrett som klart viktigst i forhold til biologisk mangfold og flomutfordringer. 2. Nadderudbekken (Dyrefaret-Østliveien) En delstrekning av Nadderudbekken mellom Dyrefaret og Østliveien er besluttet gjenåpnet i løpet av 2018. Prosjektet omfatter separering av en fellesledning (overvann og spillvann) og i den forbindelse er det valgt å la overvannet renne i en åpen løsning. Prosjektet gjennomføres av BK Vann og avløp i samarbeid med Prosjektenheten. Natur og idrett bistår dette arbeidet. 3. Nadderudbekken/Hoslebekken gjennom Gjønnesparken En gjenåpning av bekken gjennom Gjønnesparken prioriteres høyt, særlig med tanke på at det her er tilgjengelig areal for å kunne etablere fordrøyningsdammer med den hensikt å redusere faren for flomskader. Dette er også iht. skybruddsplanen. 4. Solbergbekken - Solbergjordet Solbergbekken er nylig gjenåpnet opp til Solbergjordet. En forlengelse av bekkeåpningene uten at arronderingen av jordet forringes i vesentlig grad vil være positivt for nærmiljøet og artsdiversiteten langs bekkestrekningen. 5. Eiksbekken - Øvrevoll vest - Nordterrassen 6. Eiksbekken - Slettstien - Niels Leuchs vei Disse bekkestrekningene går gjennom grøntdrag og anses som viktige for biologisk mangfold, samt generell forbedring av overvannshåndteringen. 6. Nadderudbekken - Hosleveien - Britisk skole, Tjernsrudbekken, Skallumbekken - Ballerud/Store Stabekk, Levrebekken - v/dønski videregående Disse bekkestrekningene anses som noe viktige for biologisk mangfold, samt for generell forbedring av overvannshåndteringen. 7. Rud idrettspark - vannspeil/dam Området fungerer i dag som et fordrøyningsområde for overvann, men man bør se på om dette evt. kan optimaliseres. Side 13 av 13