Venstres svar på spørsmål fra LO Spm. nr. 1. Forsterke arbeidsmarkedspolitikken? 2. Øke dagpengesatsen for de ledige? 3. Arbeide for en heltidskultur i arbeidslivet ved å støtte og sikre vedtaket om at deltidsansatte har krav på ansettelse etter hvor mye de faktisk har arbeidet i det siste året? 4. Sikre at alle under 25 år får tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en ledighetsperiode på 3 måneder? 5. Garantere at staten fortsatt skal være med på spleiselaget i den tariffestede AFPordningen? 6. Beholde dagens sykelønnsordning uendret? Svar Upresist spørsmål. Venstre ønsker et fortsatt tett samarbeid mellom myndigheter og organisasjonene i arbeidslivet, både på arbeidsgiversiden og arbeidstagersiden. Venstre ønsker et godt sikkerhetsnett for de som blir rammet av ufrivillig arbeidsløshet. Samtidig er vi opptatt av å få flere i arbeid og færre på stønad, og ulike velferdsytelser i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det alltid lønner seg å være i inntektsgivende arbeid. Venstre har derfor ingen umiddelbare planer om å øke dagpengesatsen. Venstre ønsker å gjøre mer enn å arbeide for en «heltidskultur» i arbeidslivet for å få ned ufrivillig deltid. Venstre ønsker at flest mulig som ønsker det bør få mulighet til å arbeide heltid. I noen yrkesgrupper er det fornuftig med mer fleksible turnuser slik at flere kan jobbe heltid. Der det er mulig og hensiktsmessig å gjøre om deltidsstillinger til heltidsstillinger, og der den enkelte arbeidstager også ønsker dette, bør dette selvsagt tilstrebes. Det er litt uklart hva LO sikter til. Hvis LO mener at alle under 25 år skal få en lovbestemt rett til dette, er svaret nei. Men Venstre vil kontinuerlig arbeide for at alle som ønsker å jobbe eller studere skal få muligheten til dette. Venstre vil derfor øke kapasiteten ved universiteter og høyskoler og innenfor yrkesopplæringen, og vil redusere skatt på arbeid. Venstre har dessuten foreslått både å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke lærlingtilskuddet for å sikre at flere under 25 år får tilbud om lærlingeplass. Venstre vil gradvis avvikle de statlige bidragene til avtalefestet pensjon (AFP). Venstre vil gi incentiver til at folk skal jobbe lenger, ikke kortere. Men Venstre vil utrede en modell som vil kunne innebære redusert kompensasjon ved korttidssykefravær (inntil 12 mnd) og økt kompensasjon ved langtidssykefravær og varig uførhet.
7. Videreføre og forsterke IAavtalen? 8. Si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester? 9. Si nei til OPS (offentlig privat samarbeid) ved utbygging av vei, jernbane, sykehus mv? 10. At alle anbudsutsettelser skal omfattes av reglene for virksomhetsoverdragelse? 11. Motvirke at bruk av anbud i offentlig sektor svekker ansattes pensjonsvilkår? 12. Forsterke dagens arbeidsmiljølov, slik at vernet mot natt- og helgearbeid også vil omfatte varehandelen? Venstre vil dessuten bedre sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende, gravide og kreftpasienter. I tillegg vil Venstre vurdere å gjøre endringer i finansieringsperioden mellom arbeidsgiver og det offentlige slik at arbeidsgiverne får større incitament til å følge opp og få arbeidstakere tilbake i arbeid etter de første 17 dagene. En forutsetning for en slik endring er imidlertid at arbeidsgiverne ikke for økt økonomisk ansvar for sykelønnsordningen. Ja, men Venstre er opptatt av bedre måloppnåelse når det gjelder IA-avtalen. Venstre vil gjøre flest mulig av IA-avtalens positive virkemidler som for eksempel tilretteleggingstilskudd fra NAV og kostnadsrefusjon knyttet til bedriftshelsetjeneste tilgjengelig for alle arbeidstagere, og ikke bare for dem som i dag er ansatt i IA-virksomhet. Nei. Venstre vil ikke si nei til alle private alternativer når det gjelder velferdstjenester. Private klinikker og sykehus kan være fornuftig for å avlaste det offentlige. Men for Venstre er det viktig at det offentlige helsevesenet tilbyr så god kvalitet og har så god ressurstilgang at det ikke oppstår et klasseskille når det tjelder helsetjenester. Vi ser det for eksempel som en trussel dersom private alternativer innen sykehus blir så attraktive som arbeidsplasser at de flinkeste fagfolkene heller vil jobbe der enn på offentlige sykehus. En effektiv offentlig sektor i kombinasjon med noe bruk av private og ideelle løsninger er nødvendig for å sikre velferden i fremtiden. Venstre er åpen for å benytte OPS på enkelte samferdselsprosjekt der dette framstår hensiktsmessig. Nei. Venstre vil ha et arbeidsliv hvor pensjonsordninger er mest mulig lik i offentlig og privat sektor slik at denne type problemstilling i realiteten blir uaktuell. Venstre vil endre deler av arbeidsmiljøloven. På noen områder ønsker vi å forsterke arbeidstakers rettigheter og på andre områder ønsker en oppmykning av arbeidsmiljøloven. I dag er det et generelt forbud mot natt- og helgearbeid. Det finnes visse unntak, men utgangspunktet er altså at arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600 og i helgedager ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Venstre mener det er fornuftig med generelle regler om arbeidstid, men mener
13. Sikre arbeidsmiljølovens bestemmelser, som forutsetter at de mest avvikende arbeidstidsordningene krever avtale med fagforeninger med innstillingsrett? 14. Utvide ordningen med regionale verneombud? 15. Beholde dagens vilkår for adgangen til midlertidige tilsettinger? 16. At norske lønns- og arbeidsforhold legges til grunn for alt arbeid som utføres i Norge, herunder i luftfarten, på norsk sokkel og i norsk territorialfarvann? 17. Videreføre bransjeprogrammene for å bekjempe sosial dumping? 18. Støtte ordningen med solidaransvar? 19. Nei. det må være mulig å avtale noe unntak uten tariffavtale. Mange arbeidstagere og mange brukere av offentlige tjenester ønsker økt fleksibilitet. Det må bli lettere å inngå avtaler om turnusordninger som både er ønsket av arbeidstagerne og som er til beste for brukerne. Ulike arbeidsplasser er forskjellige og opplegg for skift- og turnusarbeid må løses best mulig ut i fra behovene på det enkelte arbeidssted i et samarbeid mellom ledelse og ansatte. Dagens arbeidsmiljølov reflekterer en annen tid, og bør moderniseres slik at den sikrer noe mer fleksibilitet. Nei. Venstre ønsker sterkere grad av lokal medbestemmelse i spørsmål om avvikende arbeidstid enn i dag. Vi ønsker selvsagt en lov som setter maksgrenser, men vi mener det bør være noe større muligheter for å avtale avvik lokalt og individuelt. For Venstre er det viktig at stillingsvern og regler for arbeidstid og arbeidsmiljø skal gjelde for alle, uavhengig av om man er fagorganisert eller ikke, og om man jobber i en bedrift med tariffavtale eller ikke. Ordningen med regionale verneombud må gjerne utvides, men bør finansiere av partene i arbeidslivet og ikke over statsbudsjettet. Nei. Venstre vil endre reglene for midlertidige ansettelser og likestille regelverket i kommunal og privat sektor med statlig sektor. Samtidig må maksimal varighet for midlertidige ansettelser reduseres fra 4 til 2 år. Veien til å få flere i arbeid går gjennom større grad av fleksibilitet, ikke det motsatte. Alle som er omfattet av norsk lovgivning skal følge norsk lov og norske lønns- og arbeidsvilkår. Anstendig lønn skal være uavhengig av fast ansettelse, vikariat eller sesongarbeid. Norge må for øvrig følge EØS-avtalens bestemmelser. Venstre vil innføre en nasjonal minstelønn som sikrer alle som jobber i Norge gode lønnsvilkår. Dette er den enkleste måten å oppnå de mål både Venstre og LO ønsker. Treparts samarbeid for å få bukt useriøsitet i arbeidslivet er svært fornuftig. Venstre mener imidlertid at ett av de mest virkningsfulle tiltakene for å bekjempe sosial dumping er å innføre nasjonal minstelønn. Venstre har stemt mot enkelte av forslagene om solidaransvar fordi de er svært byråkratiske og har som konsekvens at en rekke mindre bedrifter ekskluderes fra å konkurrere om oppdrag. Vi har også registrert at regjeringen selv har reversert flere av ordningene med solidaransvar av den enkle grunn at de ikke virker og/eller ikke er mulig å gjennomføre i praksis.
Støtte ordningen med kollektiv søksmålsrett? 20. Forsvare allmenngjøringsordningen? 21. At dokumentasjonskravene for allmenngjøring må gjøres enklere? 22. At allmenngjøringsvedtakene må få lengre varighet enn to år om gangen? 23. Si nei til nasjonal minstelønn? 24. Forsterke godkjenningsordningen for bemanningsselskaper? 25. Innføre strengere kontroll med bemanningsselskaper? 26. At bemanningsselskaper som gjentatt eller grovt bryter reglene, skal slettes fra registeret? 27. Ytterligere styrke Husbankens rolle som et virkemiddel i den sosiale boligbyggingen? 28. Forsvare landsomfattende tariffavtaler? 29. Forsvare den sentrale lønnsdannelsen? 30. Gå imot begrensninger i streikeretten? Nei. Nei. Venstre vil innføre nasjonal minstelønn som virkemiddel mot sosial dumping. 31. Nei. Det er ikke noe vi har foreslått, men vi er enig i at det kan være fornuftig. Alle selskaper som gjentatt eller grovt bryter arbeidsmiljøloven må på en eller annen måte få en negativ sanksjon eller straff. Venstre har ikke tatt stilling til om de bør slettes fra registeret. Venstre vil styrke Husbanken og øke lånerammene. Husbanken skal være et sentralt virkemiddel for å bygge flere boliger, og spesielt boliger tilpasset dem som i utgangspunktet står svakt i det ordinære boligmarkedet. Venstre vil bygge flere utleieboliger, flere studentboliger, flere boliger for ungdom og flere boliger tilpasset eldre. Venstre er ikke imot landsomfattende tariffavtaler, men ønsker at de viktigste reglene i arbeidslivet skal lovfestes i arbeidsmiljøloven. Venstre støtter frontfagsmodellen som en retningsgivende modell for lønnsoppgjør og lønnsdannelse, men ønsker sterkere grad av lokal lønnsfastsettelse. Venstre vil vurdere utvidede kriterier for når myndighetene kan vedta tvungen lønnsnemnd.
Utvide fagforeningsfradraget? 32. Beholde dagens privatskolelov og styrke den offentlige fellesskolen? 33. Støtte kravet om lovfestet rett til læreplass? 34. Støtte kravet om bedre studiefinansiering? 35. Ikke innføre ordninger for direkte statlig stykkprisfinansiering ved kommersielle, private sykehus? 36. Styrke kommuneøkonomien? 37. Sikre folkevalgt innflytelse lokalt og regionalt på sykehusene? 38. Styrke kommunehelsetjenesten? a) Styrke den offentlige fellesskolen: Venstre vil styrke den offentlige skolen, og ønsker en mangfoldig offentlig fellesskole. Skolen må bli mer tilpasset den enkelte elevs utfordringer og det må satses målrettet på lærerne, blant annet gjennom økt bruk av etter- og videreutdanning. b) Beholde dagens privatskolelov: Nei. Friskoler kan bidra med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer. Venstre vil derfor tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag og øke den offentlige finansieringen av friskoler til 90 %. For Venstre er det imidlertid viktig at friskoler ikke skal ha anledning til fortjeneste til eierne gjennom direkte eller indirekte utbytte. I tillegg må det settes klare grenser for hvor mye skolepenger den enkelte elev skal betale. Venstre vil stimulere til flere lærlingeplasser og opplæringsplasser blant annet ved å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, men er blitt nedstemt av den rødgrønne regjeringen. Aldersgrensen for retten til videregående opplæring må fjernes. Det er behov for økonomiske stimuli som virker, ikke lovfestinger som vanskelig lar seg gjennomføre i praksis. Venstre vil prisregulere studiestøtten og foreslå en innfasing av 11 måneders studiestøtte i løpet av kommende stortingsperiode. Formuesgrensen må fjernes og taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte må heves. Studievilkårene for norske studenter i utlandet og for studenter med barn må bedres. Venstre ønsker en tydeliggjøring og synliggjøring av det politiske ansvaret for sykehusene. Primærhelsetjenesten må styrkes. Venstre vil innføre en kommunereform der færre, større og sterkere kommuner overtar flere oppgaver innenfor helse- og
39. Opprettholde det statlige eierskapet på dagens nivå? 40. Sikre det sterke offentlige eierskapet til vannkraften og 100 prosent statlig eie av Statnett og Statskraft? 41. Beholde statens eierandel i Statoil? 42. Støtte etablering av et nytt statlig strategisk eierskapsinstrument som kan bidra til å sikre norsk eierskap i eksisterende bedrifter? 43. Forsvare og forsterke nettolønnsordningen for sjøfolk for å hindre utflagging? 44. Støtte innføring av en ny lov om god handelsskikk i varehandelen? 45. Støtte klimaforliket? velferdsområdet. Nei. Det statlige eierskapet i næringslivet bør reduseres. Venstre mener at staten skal selge seg ned i og på sikt ut av andre selskaper enn de som er nødvendige for å sikre strategisk tilgang til norske naturressurser og nødvendig infrastruktur. Venstre er for et spredt norsk eierskap i norsk næringsliv og norske bedrifter. Derfor mener vi på sikt at det er riktig å fjerne formuesskatten, nettopp fordi den favorisere utenlandsk eierskap framfor det norske. Venstre vil videre styrke den delen av det offentlige virkemiddelapparatet som bidrar til at nye norske bedrifter kan vokse og bli store og konkurransedyktige. Derfor har Venstre tatt til orde for å fristille og dele Innovasjon Norge og derfor vil Venstre styrke SIVA. Dessuten har Venstre fokus på innovasjon og etablering av nyskapende vekstbedrifter. Hovedgrepet må være tilgang til risikovillig og kompetent kapital for gründere både gjennom offentlige virkemidler, herunder skattestimuleringsordninger og risikokapitalfond. Foretak med færre enn fem ansatte skal slippe arbeidsgiveravgift de første tre årene og skjemaveldet må kuttes. Venstres skattepolitikk innebærer overgang fra rød til grønn skatt, som både er bra for næringslivet og for miljøet. Nei. Det har vi ikke tatt stilling til ennå. Ja, men klimaforliket er bare en forsiktig start. Venstres mål er at Norge skal bli en ledende nasjon på fornybar energi, klimateknologi og arbeide aktivt for ny teknologi som reduserer CO2-utslipp. Norge må legge FNs anbefalinger om klimakutt til grunn, og vil stille strengere krav til utslippskutt i Norge samtidig som støtten til klimatiltak i fattige land økes. Norge må også bli en pådriver internasjonalt i arbeidet for en ny klimaavtale etter Kyoto. Statens pensjonsfond utland
(oljefondet) må i større grad investere i utslippsreduserende og fornybare prosjekter i utlandet, og må trekke seg ut av bransjer og bedrifter som aktivt motarbeider norske miljømål.