Svar på spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11. september 2017

Transkript

1 Landsorganisasjonen i Norge Torggata Oslo Vår ref.: [Referanse] Deres ref.: 17/1193-1/OIHA Dato: Svar på spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11. september 2017 Start teksten her Svar fra FrP 1. Nei, nivået på dagpenger er på et riktig nivå. 2. Ja, muligheten til kompetanseheving og til etablering av egen virksomhet har allerede blitt utvidet av sittende regjering, og ytterligere utvidelser vil bli gjennomført der de kan gi god effekt. 3. Ja, Fremskrittspartiet mener fagskolenes egenart og nærhet til arbeidslivet er svært viktig. Fagskolene må ikke akademiseres, men det skal være gode ordninger for fleksible overganger mellom relevante høyskoler og fagskoler. Dette er blant tiltakene i Fagskolemeldingen som kom i vinter, der Fagskolesektoren får et vesentlig løft. Etterog videreutdanningsmuligheter skal styrkes. 4. Ja, Fremskrittspartiet arbeider for å styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, for å sikre mulighetene for verdiskapende kompetanseutvikling. Her vil vi blant annet nevne Kompetansepluss og den store etterutdanningssatsingen på lærere som konkrete tiltak som Fremskrittspartiet har vært med på å gjennomføre. Disse og lignende tiltak vil vi styrke. 5. Ja, Fremskrittspartiet vil styrke den tidlige innsatsen i skolen. Derfor satser vi på kvalitets- og statusheving av lærerutdannelsen, blant annet gjennom klare kompetansekrav og skjerpede opptakskrav. Angående lærernorm: Skolepolitikk må være forsknings- og kunnskapsbasert. Det pågår nå forskningsprosjekter for å undersøke effekten av ulike former for økt lærertetthet i barneskolen. Konklusjonene fra dette arbeidet vil ikke være klare før prosjektene avsluttes skoleåret Fremskrittspartiets stortingsgruppe Stortinget Postboks 1700 Sentrum NO-0026 OSLO Tlf frp.postmottak@stortinget.no 1/3

2 FrP mener det vil være klokt å vente på resultatet av prosjektevalueringen før man eventuelt bestemmer seg for innføring av kostbare tiltak som lærertetthetsnorm. Vi forventer at skoleeier setter inn resurser etter klassens behov, uansett antall elever i klassen. 6. Ja, Fremskrittspartiet mener det bør legges mer vekt på praktisk kompetanse og tverrfaglighet i skolen. 7. Ja, Fremskrittspartiet mener at også staten er ansvarlig for at fremtidens pensjonssystem blir bedre, mer forutsigbart og gir mer pensjon for pengene. Det får vi med langsiktighet og forutsigbarhet, i et system med kombinasjon av private pensjonsordninger i tillegg til den offentlige. Innskudd til slike ordninger bør være skattefrie, mens uttak beskattes. 8. Ja, Fremskrittspartiet vil at offentlig tjenestepensjon og private pensjonsordninger gjøres mest mulig like. At det er to ulike system er en unødvendig terskel til mobilitet i arbeidslivet. 9. Ja, men AFP bør bli mer fremtidsrettet slik at den når dem som virkelig trenger den. Det betyr at den også bør utvides til dem som ikke er omfattet av en tariffavtale. 10. Ja, vi ønsker å sikre og forbedre dagens ordning, slik at det stimuleres til lavest mulig sykefravær til nytte for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet. 11. Ja, det er nyttig hvis flest mulig virksomheter får del i de tiltak i IA-avtalen som gir lavere sykefravær. 12. Nei, fordi Fremskrittspartiet mener konkurranseutsetting er viktig for å sikre at innbyggere har tilgang til de beste tilbudene som er tilgjengelig. Vi ønsker private aktører velkommen til å konkurrere med de offentlige aktørene og vi ser at for eksempel private barnehager bidrar til å øke dekningsgraden og til å styrke kvaliteten. 13. Nei, for OPS er i mange tilfeller en god måte å få bygget mer til samme pris og kvalitet. Leverandører i OPS-kontrakter er underlagt de samme krav fra AML og andre lover, og det kan selvfølgelig stilles krav om antall underleverandørsledd og annet som sikrer gode arbeidsforhold og motvirker konkurransevridning. 14. Ja, Fremskrittspartiet er tilhenger av anbudskonkurranser og det er en rekke momenter som gir grunnlag for god konkurranse, som logistikk eller grad av innovasjon. Virksomhetsoverdragelser skal ikke gå på bekostning av ansattes lønnsog pensjonsvilkår. 15. Nei. Private tilbydere med gode helsetilbud av høy kvalitet til lavere pris må gjerne ta ut profitt. 16. Ja, Fremskrittspartiet vil endre AML slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer og gir rom for lokal tilpasning. 2/3

3 17. Nei, for AML er tilpasset virksomheter på land. Oljearbeidere og alle andre på flerbruksfartøy er sikret med andre lover og regler som er tilpasset virksomheten de driver. 18. Nei, Fremskrittspartiet ønsker at det skal være opp til de ansatte lokalt å inngå eventuelle avtaler om avvikende arbeidstidsordninger. Dagens regelverk gjør at mange virksomheter taper konkurransen mot utenlandske virksomheter. 19. Nei, Fremskrittspartiet ønsker at det skal være lettere å drive butikker på de tider der kundene ønsker det og arbeidstakerne er villige til å jobbe. 20. Nei, for de regionale verneombudene gir lite nytte i forhold til kostnaden. Det er bedre å styrke de offentlige tilsynene. 21. Nei, for adgangen har ikke blitt evaluert ennå. Det er mye som tyder på at den virker etter hensikten, som er å gi folk utenfor arbeidslivet en mulighet til å få prøve seg. Mange virksomheter melder at folk som tas inn på midlertidige kontrakter får fast jobb. 22. Nei, for innleie er en naturlig del av mange virksomheter. 23. Regjeringen med Fremskrittspartiet og Høyre har endret loven om statens ansatte som skal ivareta og forene viktige hensyn som tilliten til forvaltningen og statsansatte, god og effektiv virksomhetsstyring og et godt stillingsvern for statlig ansatte. Den nye loven gir innstramminger i adgangen til midlertidig ansatte. Lovendringen innebærer forenklinger og forbedringer sammenlignet med gjeldende tjenestemannslov fra Ja, da arbeid som utføres i Norge er i utgangspunktet godt beskyttet av gjeldende lovgiving. 25. Nei, men dagens strategi mot arbeidslivskriminalitet bør oppdateres, og det gode arbeid for arbeidslivet videreføres og forsterkes. 26. Nei, det er lite som tyder på at en utvidelse vil forhindre arbeidslivskriminalitet, da ordningen allerede er god. 27. Nei, for ordningen strider mot gode rettsprinsipper der enkeltmennesker kan misbrukes som saksøkere mot sin vilje. 28. Nei, Fremskrittspartiet mener andre grep er viktigere enn allmenngjøring, slik som etablering av minstelønn. 29. Ja, hvis det betyr at det blir enklere for arbeidstakere og arbeidsgivere. 30. Nei, da vi er mot allmenngjøring. 31. Nei, at arbeidslivet er organisert må arbeidslivets parter selv ta ansvaret for. 3/3

4 32. Nei, slik kontrakter kan være nyttige i noen tilfeller, men basert på enighet mellom arbeidslivets parter. 33. Ja, vi har innført en ny regel hvor det stilles krav til lærlinger i offentlige anbud, med visse unntak. Fremskrittspartiet mener det er en selvfølge at vi skal handle med seriøse aktører. 34. Ja, Husbanken er et viktig sosialpolitisk virkemiddel for at mennesker med begrenset inntekt har mulighet til å skaffe seg bolig. 35. Nei, fordi tariffavtaler er avtaler mellom arbeidslivets parter. 36. Nei, fordi lønnsdannelsen er et forhold mellom arbeidslivets parter. 37. Nei, det er fornuftig med begrensninger i streikeretten for å sikre liv, helse og personlig sikkerhet. 38. Nei, skattefradrag for medlemskap i fagforening bør reduseres og avvikles. 39. Nei, men Fremskrittspartiet vil ha en sterk offentlig skole. Skolepolitikk skal være kunnskapsbasert og ha fokus på kvalitet. Vi mener friskoler og rene privatskoler spiller en viktig og positiv rolle som supplement til den offentlige skolen, og vil ikke iverksette tiltak for å hindre utvikling av private alternativer. 40. Nei, men Fremskrittspartiet har vært med på å øke lærlingtilskuddet med kr pr lærling siden vi kom med i regjering. Vi vil i tillegg fjerne arbeidsgiveravgiften og ytterligere styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv for å få flest mulig lærlingplasser. Vi vil derimot ikke rettighetsfeste noe krav om lærlingplass. 41. Nei. Denne ordningen er viktig for bedrifter og innovatører som ønsker å levere tjenester til det offentlige og likebehandling av offentlige og private tilbydere. Som følge av ordningen kan tjenestetilbyderne fokusere på kvalitet - med et likt økonomisk utgangspunkt for konkurransen. 42. En styrking av kommuneøkonomien er viktig politikk for Fremskrittspartiet. Kommunene leverte i 2016 det beste økonomiske resultatet siden 90 tallet. Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) har publisert tall som viser at kommunene leverer det beste økonomiske resultatet siden 90-tallet. Også i 2015 var kommuneøkonomien sterkere enn på lenge. Da leverte kommunene det beste driftsresultatet siden resultatet er det beste for kommune-norge i dette århundret. Det skyldes satsing på kommuneøkonomi fra regjeringen og stortingsflertallet kombinert med gode skatteinntekter og god innsats av kommunene selv. 43. Vi har ingen god erfaring med å ha mange politikere med i de regionale helseforetakenes styrer. I forrige regjeringsperiode var flere styremedlemmer politikere uten særskilt kompetanse innen de saker og områder de skulle jobbe med. Med bakgrunn i foretakenes kompleksitet vil det være viktig og nødvendig at 4/3

5 styremedlemmer har kompetanse innen områder som jus, økonomi, helse og ledelse. Vi trenger ekspertise ikke bare ideologi. Viktig er det også at ansatte og pasienter er representert. 44. Nei, Fremskrittspartiet mener at vi må redusere det offentlige eierskapet. 45. Nei, Fremskrittspartiet mener at Statskog skal fortsette med sine arronderingssalg. Salget gir Statskog bedre arronderte og mer driftseffektive eiendommer, samtidig som lokale skogeiere får mulighet til å styrke sine driftsgrunnlag. 46. Nei, som nevnt i spørsmål 1 er Fremskrittspartiets standpunkt at vi vil redusere det offentlige eierskapet med hensyn til at det kan føre til misbruk av markedsmakt og skape usikkerhet om hensikten er politisk eller økonomisk gevinst. Vi aksepterer heller ikke at kommunale og regionale myndigheter, direkte eller indirekte, bruker sin forvaltnings- og myndighetsposisjon i konkurranse med andre markedsaktører. 47. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om å redusere statens eierskap i Statoil ASA til 51 pst. uten at det går ut over statens eierstrategi i selskapet. 48. Fremskrittspartiet vil styrke det norske private eierskapet gjennom økonomiske incentiver (fjerne formueskatt, arveavgift etc) samt gjennom oppmyking av regelverk som forskjellsbehandler norske eiere i forhold til utenlandske. Når det gjelder det statlige eierskapet vil vi at dette skal samles og koordineres av færre departement, samt gjennomgå eierskap og vurdere nedsalg i selskap til ett nivå som ikke vil gå ut over eierstrategi for det respektive selskap. Vi vil gi fullmakt til nedsalg de som forvalter eierskapet på statens vegne, men at det er de som foretar vurderingen om når det vil være mest gunstig å selge seg ned. 49. Fremskrittspartiet mener at norske sjøfolk trenger en lovfestet nettolønnsordning som er på linje med den vi for eksempel ser i Danmark. Ordningen bør også gjelde for norske sjøfolk på NIS-registrerte skip. 50. Fremskrittspartiet har vært mot dette og senest i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen tidligere i vår. Det blir for mye symbolpolitikk da vi er opptatt av en effektiv konkurransepolitikk. Vi er imidlertid opptatt av å forenkle regler. 51. Det er viktig å sikre en god styringsstruktur for jernbanen med klare ansvarsforhold. Jernbanereformen bidrar til at jernbane kan utvikles til et enda mer konkurransedyktig transportalternativ med søkelys på togkundenes behov. Aktører i både offentlig og privat sektor må gis mulighet til å bidra til å videreutvikle persontogtilbudet. 52. Nei. Fremskrittspartiet ønsker én felles likestillings- og diskrimineringslov. Dagens lovstruktur med fire nesten likelydende lover gjør lovverket uoversiktlig og utilgjengelig for allmennheten. Vårt syn er derfor at én felles lov vil gi et styrket og mer effektivt vern mot diskriminering. 53. Ja. Fremskrittspartiet ønsker selvstendig opptjenings- og uttaksrett for begge foreldre. 5/3

6 54. Nei, det er riktig at de som ønsker heltid bør kunne jobbe slik, men det er samtidig mange virksomheter som er avhengig av deltid for å få riktig dekning av arbeidskraft. 55. Fremskrittspartiet ønsker et flatere skattesystem med store bunnfradrag. Vi er opptatt av at hele befolkningen skal få glede av skattelettelser. En vanlig familie betaler nå omtrent 8000 kroner mindre i skatt enn de gjorde i Skattelettelser er viktig både for bedrifter som skaper arbeidsplasser og for folk flest som får beholde en større del av inntekten sin. I fremtiden ønsker vi å kutte skattene ytterligere både for både lønnsmottakere og bedrifter. Vi ønsker også å fjerne kommunenes rett til å kreve inn eiendomsskatt. Eiendomsskatten er svært usosial og tar ikke hensyn til folks inntekter. 56. Formuesskatten bør fjernes. På den ene siden er det en særskatt som norske eiere må betale, mens utenlandske eiere slipper. Formuesskatten som bedriftseiere betaler tar heller ikke hensyn til om bedriften går med overskudd eller ikke og kan føre til at selskapet tappes for kapital noe som er svært uheldig. Formuesskatten rammer også vanlige folk som har levd nøysomt og har klart å opparbeide seg hus, hytte og litt penger på bok. 57. Nei, Fremskrittspartiet er sterk tilhenger av trepartssamarbeidet, men mener at klimaloven ikke er riktig sted å adressere disse spørsmålene. 6 i lovforslaget omhandler regjeringens årlige redegjørelse for Stortinget vedrørende tekniske beregninger av utslippsframskrivninger, klimatilpasning, sektorvise utslippsbaner for ikke-kvotepliktig sektor og status for Norges karbonbudsjett. Redegjørelsen skal baseres på et faglig grunnlag. Tilføyelse av rapportering av trepartssamarbeid, sosial dialog og involvering av sivilsamfunnet hører ikke hjemme her. Det er allerede en god tradisjon for involvering av sivilsamfunnet og gjennomføring av sosial dialog ved behandling av politiske forslag og beslutninger i Norge, noe behandlingen av klimaloven er et godt eksempel på. 6/3