Analyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6)

Analyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6) 10. august 2010

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Gjeldende regulering... 6 1.3 Ny Anbefaling... 7 2 Historikk og markedsutvikling... 8 3 Markedsavgrensing... 11 3.1 Generelt om markedsavgrensing... 11 3.2 Markedsavgrensningen i forrige analyse... 12 3.3 Avgrensing av markedene... 13 4 Tre-kriterie-test... 14 4.1 Første kriterium: Høye og varige etableringshindre... 14 4.1.1 Strukturelle etableringshindre... 15 4.1.2 Regulatoriske etableringshindre... 17 4.1.3 Konklusjon første kriterium... 17 4.2 Konklusjon av tre-kriterie-testen... 18 5 Vedtak... 18 5.1 Opphevelse av forpliktelser... 18 5.2 Virkningstidspunkt... 19 5.3 Konsekvenser av å oppheve forpliktelser... 19 5.4 Behov for overgangsperiode... 20 6 Klage... 20 Vedlegg 1 Oppsummering av høringen av PTs varsel om vedtak i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. Vedlegg 2 ESAs kommentarer til PTs utkast til vedtak. 2

Sammendrag I Post- og teletilsynets (PT) vedtak 21. april 2006 ble Telenor ASA (Telenor) utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni (tidligere marked 1-6). Utgangspunktet for tilsynets markedsdefinisjoner i markedsanalyser og vedtak fra 2006 var de seks sluttbrukermarkedene for fasttelefoni som utgjorde markedene 1-6 i ESAs Anbefaling over relevante produktmarkeder for forhåndsregulering fra 2004. Utgangspunktet for PTs revisjon av markedsreguleringen av sluttbrukermarkedene for fasttelefoni er EFTA Surveillance Authority (ESA) sin gjeldende Anbefaling om relevante markeder, som trådte i kraft 5. november 2008. I den reviderte Anbefalingen er de to abonnementsmarkedene for fasttelefoni (tidligere marked 1 og 2) slått sammen til ett marked, som er definert til å inneholde abonnement til både husholdninger og ikkehusholdninger. Dette markedet for tilgang til faste elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig telefontjeneste utgjør marked 1 i ESAs gjeldende Anbefaling. I gjeldende Anbefaling er videre de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk, som utgjorde markedene 3-6 i forrige Anbefaling, tatt ut. Disse markedene regnes derfor ikke lenger som kvalifiserte for sektorspesifikk forhåndsregulering. Dette dokumentet inneholder PTs vurdering av om de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk (tidligere marked 3-6), på bakgrunn av nasjonale forhold, likevel er kvalifisert for sektorspesifikk forhåndsregulering. De fire trafikkmarkedene er: Markedet for fast nasjonal/lokal offentlig telefontjeneste for husholdninger Markedet for fast internasjonal offentlig telefontjeneste for husholdninger Markedet for fast nasjonal/lokal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger Markedet for fast internasjonal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger For at nasjonale tilsyn skal kunne definere markeder som avviker fra de forhåndsdefinerte markedene i Anbefalingen, må følgende tre kumulative vilkår (tre-kriterie-test) være oppfylt: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke beveger seg mot virksomkonkurranse. 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer. Kapittel 2 inneholder en kort beskrivelse av overordnede utviklingstrekk i fasttelefonimarkedene generelt. Kapittel 3 inneholder PTs avgrensing av de relevante markedene. Markedsavgrensingene tar utgangspunkt i PTs forrige markedsavgrensinger, og tilsynet fastholder markedsdefinisjonene i analysene fra 2006 både med hensyn til produktmarked og geografisk marked. Kapittel 4 inneholder tre-kriterie-test av de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. Etter PTs vurdering foreligger det ikke høye og varige etableringshindre i markedene. Hovedårsaken til at tilsynet vurderer etableringsbarrierene som lave er at det ikke nødvendig med egen fysisk infrastruktur i form av aksessnett for å tilby fasttelefonitrafikk. Indirekte aksess til PSTN/ISDN-nettet ved kjøp av fast forvalg eller forvalg ved bruk av prefiks fra Telenor, eventuelt kombinert med videresalg av abonnement, samt muligheten til å tilby 3

aksessuavhengig bredbåndstelefoni, reduserer etableringsbarrierene. Telenors tilbud om fast forvalg og forvalg ved bruk av prefiks vil fortsatt være regulert og gi regulatorisk forutsigbar tilgang, jf. PTs vedtak i marked 1 10. august 2010. Det er et krav at alle de tre vilkårene må være oppfylt for at et marked skal kvalifisere for sektorspesifikk forhåndsregulering. PT har konkludert med at det første vilkåret ikke er oppfylt for de fire trafikkmarkedene. Tilsynet har derfor ikke sett behov for å foreta en vurdering av de to øvrige kriteriene. PT finner på denne bakgrunn at tidligere marked 3-6 ikke oppfyller tre-kriterie-testen, jf. Anbefalingen artikkel 2. Av kapittel 5 fremgår PTs vedtak. Ettersom vilkårene for å anvende sektorspesifikk forhåndsregulering ikke lenger er tilstede, trekker PT tilbake utpekingen av Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling i de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. Videre opphever tilsynet gjeldende forpliktelser på Telenors sluttbrukertilbud i trafikkmarkedene. PT har vurdert om tilsynet bør utsette avviklingen av gjeldende regulering i en overgangsperiode av hensyn til berørte aktørers behov for å tilpasse seg til markeder uten sektorspesifikk forhåndsregulering. PT har kommet til at det ikke er behov for en slik overgangsperiode, og av kapittel 5.2 fremgår det at vedtaket trer i kraft umiddelbart etter fastsettelse. Klageadgang fremgår av kapittel 6. 4

1 Bakgrunn 1.1 Innledning 1. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 3-2 og 3-3 er PT pålagt å analysere de ulike markedene for elektronisk kommunikasjon og identifisere tilbydere med sterk markedsstilling. Dersom det upekes én eller flere tilbydere med sterk markedsstilling, skal det pålegges minst én forpliktelse utover de generelle forpliktelser som følger av ekomloven med forskrifter. 2. I PTs vedtak 21. april 2006 ble Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni (tidligere marked 1-6). 3. Den 24. februar 2010 varslet PT om at tilsynet ville trekke tilbake utpekingen av Telenors som tilbyder med sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk (tidligere marked 3-6). Videre varslet tilsynet om opphevelse av Telenors gjeldende forpliktelser i vedtak 21. april 2006 kapittel 9.3-9.6. PT mottok høringssvar fra Konkurransetilsynet, Telenor ASA, Tele2 Norge AS og TDC AS. PTs vurdering av høringsinnspillene som omhandler tidligere marked 3-6 fremgår av vedlegg 1. 4. På bakgrunn av varselet og høringssvar utarbeidet PT utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. Utkastet ble oversatt til engelsk og notifisert ESA 28. juni 2010, jf. ekomloven 9-3, rammedirektivet art 7 og ESAs artikkel 7-anbefaling 1. ESA avga sine kommentarer til PTs notifikasjon 22. juli 2010. 2 5. ESA påpekte at alle vilkårene i den påkrevde tre-kriterie-testen bør vurderes, selv om tilsynet finner at det første vilkåret ikke er oppfylt for sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. ESA hadde for øvrig ingen kommentarer til tilsynets konklusjoner i trafikkmarkedene. 6. PT har vurdert ESAs kommentar og mener at tilsynets vurdering av om trafikkmarkedene kvalifiserer for sektorspesifikk forhåndsregulering er tilstrekkelig, idet alle de tre vilkårene må være oppfylt for at slik regulering skal kunne anvendes på et marked som ikke fremkommer av ESAs Anbefaling. En vurdering av kriterium 2 og 3 ville derfor uansett ikke endre tilsynets konklusjon. 7. Det endelige vedtaket vil på vanlig måte kunne påklages av aktører med rettslig klageinteresse i tråd med forvaltningslovens regler, jf. forvaltningsloven 28, 29 og ekomloven 11-6. 1 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 14 July 2004 on notifications, time limits and consultations provided for in Article 7 of Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services 2 Se vedlegg 2. 5

1.2 Gjeldende regulering 8. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU). 3 Direktivene trådte i kraft for Norge 1. november 2004. Ekomloven og tilhørende forskrifter implementerer direktivene i norsk rett. 9. Rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØSområdet, begrense etableringshindringer og legge til rette for virksomkonkurranse til det beste for brukerne. 10. PT skal foreta markedsanalyser med utgangspunkt i de forhåndsdefinere markedene som fremkommer av ESAs Anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen) 4. Slike markedsanalyser danner grunnlaget for vurderingen av om det eksisterer tilbydere med sterk markedsstilling i det relevante markedet. I sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk ble Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling, og PT påla Telenor særskilte forpliktelser i alle de fire markedene. PTs markedsdefinisjoner av de fire trafikkmarkedene tok utgangspunkt i ESAs Anbefaling 14. juli 2004 og var identiske med markedene 3-6 i denne Anbefalingen. Markedene var: Marked 3: Fast nasjonal/lokal offentlig telefontjeneste for husholdninger Marked 4: Fast internasjonal offentlig telefontjeneste for husholdninger Marked 5: Fast nasjonal/lokal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger Marked 6: Fast internasjonal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger 11. Telenor ble i medhold av ekomloven 4-10 pålagt følgende forpliktelser i alle fire markeder: Forbud mot å koble bredbåndstelefoni med andre elektroniske kommunikasjonstjenester på en slik måte at sluttbrukeren ikke kan velge å kjøpe tjenestene enkeltvis. Forbudet gjelder med unntak av kobling mellom bredbåndstelefoni og Telenors bredbåndsaksesstjeneste. Eventuelle avvik i priser og vilkår mellom enkelttjenester og pakketilbud skal være transparente, objektivt begrunnet og reflektere underliggende kostnadsforskjeller, både i forhold til PSTN/ISDN-trafikk og bredbåndstelefoni. Forbud mot prisdiskriminering som innebærer at Telenor tilbyr rabatterte trafikkpriser for PSTN/ISDN til avgrensende kundegrupper, som ikke er tilgjengelige for alle kunder, med mindre prisforskjellene er objektivt begrunnet og basert på underliggende 3 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 4 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 5 November 2008 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with the Act referred to at point 5cl of Annex XI to the EEA Agreement (Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services), as adopted by Protocol 1 thereto and by the sectoral adaptations contained in Annex XI to that Agreement. 6

kostnadsforskjeller. For Telenors tilbud i privatmarkedene (tidligere marked 3 og 4) skal i tillegg prisforskjellene være transparente. 12. I tidligere marked 3 og 4 ble Telenor i tillegg til overnevnte forpliktelser pålagt å offentliggjøre alle midlertidige rabatter med tilhørende vilkår for PSTN/ISDN-trafikk. 1.3 Ny Anbefaling 13. ESAs gjeldende Anbefaling som relevante markeder trådte i kraft 5. november 2008. ESAs Anbefaling tilsvarer EU-kommisjonens Anbefaling 5 fra 17. desember 2007. I den gjeldende Anbefalingen er antallet relevante markeder for forhåndsregulering redusert fra 18 til 7. De fire sluttbrukermarkedene fasttelefonitrafikk (tidligere marked 3-6) var noen av de markedene som ble fjernet fra Anbefalingen. 14. Formålet med Anbefalingen er å identifisere de produkt- og tjenestemarkeder hvor forhåndsregulering kan være berettiget 6. For at et marked som avviker fra Anbefalingen 7 skal være berettiget for sektorspesifikk forhåndsregulering, må tre kumulative vilkår (tre-kriterietest) angitt i Anbefalingens artikkel 2 flg. være oppfylt. De tre kriteriene er: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke beveger seg mot virksomkonkurranse. 8 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 15. Dette medfører at for nasjonale markeder som ikke fremgår av Anbefalingen, og som ikke oppfyller tre-kriterie-testen, er nasjonale myndigheter avskåret fra å anvende sektorspesifikk forhåndsregulering. I Kommisjonens Explanatory Note 9 heter det: It will only be possible for NRAs to regulate markets which differ from those identified in this Recommendation where this is justified by national circumstances in the sense that the three cumulative criteria referred to in recital four of this Recommendation are met, 16. Kapittel 4 inneholder tre-kriterie-test av de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. PT har foretatt en slik tre-kriterie-test som grunnlag for å avgjøre om gjeldende forpliktelser i disse markedene skal oppheves eller om det er grunnlag for å foreta 5 Commission Recommendation of 17 December 2007 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services. 6 Anbefalingens fortale punkt 3 og Rammedirektivet artikkel 15 7 Jf. vedlegget til Anbefalingen. 8 Anbefalingen benytter begrepet effective competition, som best kan oversettes med virksom konkurranse. ESAs Retningslinjer 14. juli 2004 definerer dette til å være et marked hvor aktører med sterk markedsstilling er fraværende, jf. punkt 19. Dette kan ikke tolkes antitetisk, det vil si slik at tilstedeværelse av en aktør med sterk markedsstilling er til hinder for at markedet beveger seg mot virksom konkurranse. I Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) s. 99 heter det Dersom ingen av tilbyderne har sterk markedsstilling så antas det å være bærekraftig konkurranse i markedet. Begrepene har ikke nøyaktig samme meningsinnhold, men PT antar likevel at begrepene vil være sammenfallende for dette formålet. 9 Side 4 i Kommisjonens Explanatory Note SEC(2007)1483. ESAs Anbefaling, fortalens punkt 26, inkluderer Explanatory Note som relevant i tolkningen av ESAs Anbefaling. 7

nye markedsanalyser av markedene i henhold til gjeldende regelverk for elektronisk kommunikasjon. 2 Historikk og markedsutvikling 17. Fasttelefoni til sluttbrukere kan beskrives som tilgang til offentlig fastnettsbasert telefonitjeneste med formål om at kunden skal kunne foreta utgående anrop/motta samtaler. Fastnettsbasert telefonitjeneste tilbys således vanligvis som en samlet pakke som inneholder både tilgang og bruk. Fremstillingen nedenfor omfatter begge disse elementene i telefonitjenesten. 18. Markedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste ble liberalisert i 1998, og liberaliseringen muliggjorde utvikling av konkurrerende tilbud til Telenors ved at av nye tilbydere etablerte seg i markedet. 19. Sommeren 1999 ble fast forvalg og nummerportabilitet innført. Fast forvalg bidro til at Telenors konkurrenter kunne tilby all fasttelefonitrafikk som et samlet produkt, mens nummerportabilitet var med på å bedre konkurransevilkårene for Telenors konkurrenter som baserte sitt tilbud på direkte aksess (hovedsakelig til bedriftskunder). 20. De første konkurrerende tilbud etter liberaliseringen ble i hovedsak basert på prefikstrafikk og direkte tilknytning, dvs. abonnement og trafikk via egne og/eller leide aksesser. Mens det har vært tilbud om tilgang til offentlig fastnettbasert telefonitjeneste til bedriftskunder fra Telenors konkurrenter siden liberaliseringen, var situasjonen en annen når det gjaldt tilbudet til privatkunder. 21. Flere av Telenors konkurrenter etterspurte kort tid etter liberaliseringen et tilgangs- /abonnementsprodukt i grossistmarkedet, slik at de kunne tilby et helhetlig telefoniprodukt der både abonnement og trafikk inngikk. Høsten 2001 påla PT Telenor å tilby et slikt produkt, og Telenor lanserte sitt tilbud ved årsskiftet 2002/2003. PTs vedtak ble imidlertid opphevet av Samferdselsdepartementet 10. juni 2003 grunnet manglende hjemmel for et slikt pålegg. Telenor valgte likevel å fortsette å tilby produktet videresalg av abonnement. Telenor var tilnærmet alene om å tilby tilgang til offentlig fastnettbasert telefonitjeneste til privatkunder frem til grossistproduktet videresalg av abonnement ble lansert av Telenor i 2003. 22. I begynnelsen av 2004 kom det første tilbudet om bredbåndstelefoni til husholdninger. I bedriftsmarkedet hadde det eksistert et slikt tilbud i noen år før dette, men i et begrenset omfang. Bredbåndstelefoni tilbys i dag både av tilbydere med og uten eget aksessnett. Antall bredbåndstelefoniabonnement til privatkunder ved utgangen av 2009 var 500.985 og antall bedriftsabonnement var 18.306. De fleste av disse abonnementene er etablert som erstatning for PSTN/ISDN-abonnement. På samme tidspunkt var totalt antall PSTN/ISDN-abonnement 1.258.830 og totalt antall fasttelefoniabonnement 1.783.426. PSTN/ISDN og bredbåndstelefoni utgjorde således hhv. 70,6 % og 29,1 % av totalmarkedet for fasttelefoniabonnement. 23. Figur 1 og 2 viser utviklingen i etterspørselen etter fasttelefoni for henholdsvis abonnement/tilknytninger og trafikk. Figur 3 viser utviklingen i etterspørselen etter bredbåndstelefoni isolert sett, målt etter antall abonnement. 8

Millioner minutter Årlig endring Antall abonnement i 1000 Årlig endring Vedtak om opphevelse av forpliktelser i tidligere marked 3-6 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 1971 1970 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % PSTN ISDN 30B+D ISDN 2B+D Bredbåndstelefoni og annet Figur 1: Totalt antall tilknytninger i tusen per 31/12. Årlig prosentvis endring i antall tilknytninger totalt. Kilder: Teledirektoratet og Televerkets Sentraladministrasjon 1970-1993, Post- og teletilsynet fra 1994. 30 000 0 % 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Trafikkminutter per halvår -5 % -10 % -15 % -20 % 0-25 % Figur 2: Trafikkvolum fra fasttelefon og årlig volumendring i prosent. Kilde: PT. 9

2. halvår 2009 1. halvår 2009 2. halvår 2008 1. halvår 2008 2. halvår 2007 1. halvår 2007 2. halvår 2006 1. halvår 2006 2. halvår 2005 1.halvår 2005 2. halvår 2004 1.halvår2004-20 000 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 Figur 3: Veksten i antall private bredbåndstelefoniabonnement. Kilde: PT. 24. Utviklingen på etterspørselsiden viser at både antall fasttelefoniabonnement og trafikkvolum er stadig synkende. Samtidig har veksten i antall bredbåndstelefoniabonnement avtatt siden 2006. 25. Figur 1 viser antall fasttelefoniabonnement i perioden 1970 til 2009. Frem til 1997 var det en jevn vekst i etterspørselen etter tilgang til fasttelefoni. Nedgangen siden forrige analyse 10 er imidlertid betydelig. Ved utløpet av 2009 var om lag 36 % av alle norske husstander uten abonnement på fasttelefon. Husstander uten abonnement på fasttelefon basert på halvårstall for 2005 var 17 %. Andelen av bredbåndskunder med bredbåndstelefoni har økt fra 13 % i juni 2005 til 33 % ved utgangen av 2009. Idet veksten når det gjelder bredbåndstelefoni har avtatt, vokser nå antall bredbåndskunder sterkere enn antall bredbåndstelefonikunder. Andelen bredbåndskunder med bredbåndstelefoni er således synkende. 26. Figur 2 viser utviklingen i trafikkvolum fra fasttelefon i perioden 2001 til 2009. Etter 2001 har det vært en klar nedgang i trafikkvolum. Det har også vært en betydelig reduksjon siden forrige analyse, og trafikken er mer enn halvert siden 2005 (ca. 54 % reduksjon). 27. Reduksjonen i antall fasttelefoniabonnement skyldes i hovedsak at flere velger å kun benytte mobiltelefoni. Dette gjelder spesielt for den yngre delen av befolkningen. Utbredelsen av mobiltelefoni er nær 100 % i den voksne delen av befolkningen, og etter hvert som samtalepriser for mobiltelefoni har blitt redusert, ser mange ikke lenger behov for å ha fasttelefoni. En forholdsvis høy fast abonnementspris for fasttelefoni påvirker beslutningen om å si opp fasttelefoniabonnementet. 28. Tilsvarende har økt overgang til bruk av mobiltelefoni medført redusert trafikkvolum for fasttelefoni. I tillegg har også den kraftige reduksjonen i bruk av oppringt Internett ført til en betydelig reduksjon av trafikkvolumet for fasttelefoni. 10 Markedsanalyse 21. april 2006 er basert på halvårstall 2005. 10

29. Når det gjelder utviklingen i aktørenes markedsandeler i trafikkmarkedene samlet sett, har Telenors markedsandel målt etter både antall trafikkminutter og omsetning blitt noe redusert siden forrige markedsanalyse. Ved forrige analyse var Telenors markedsandel for trafikkmarkedene samlet sett 65 % målt etter antall trafikkminutter og 66 % målt etter omsetning. Ved utgangen av 2009 er Telenors markedsandel redusert til henholdsvis 58 % og 63 %. Fire konkurrerende aktører har oppnådd markedsandeler mellom 5-10 % 11. 3 Markedsavgrensing 3.1 Generelt om markedsavgrensing 30. Som angitt ovenfor, må PT vurdere om ESAs forhåndsdefinerte markeder passer for norske forhold, herunder vurdere om allerede regulerte markeder som ikke lenger er i Anbefalingen, likevel kvalifiserer for ex-ante regulering på bakgrunn av nasjonale forhold. 31. Det skal gis en beskrivelse av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. Avgrensningen av relevante markeder skal benytte samme fremgangsmåte som markedsavgrensing innenfor konkurranseretten. I enkelte tilfeller kan likevel markeder definert av konkurransemyndighetene avvike fra markeder definert i ESAs Anbefaling eller av nasjonale tilsynsmyndigheter i henhold til artikkel 15 nr. 3 i Rammedirektivet 12. 32. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 33. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. Det geografiske markedet kan defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. 13 Geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon har tradisjonelt sett blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet 14. 34. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, Bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det til fastlands-norge/norsk landterritorium. 11 Samlet markedsandel i trafikkmarkedene ved utgangen av 2009 målt etter antall trafikkminutter: Telio Telecom AS 10 %, Tele2 Norge AS 7 %, TDC AS 7 % og Ventelo AS 7 %. 12 ESAs Retningslinjer 14. juli 2004, punkt 26. 13 Retningslinjene punkt 57. 14 Retningslinjene punkt 60. 11

3.2 Markedsavgrensningen i forrige analyse 35. Utgangspunktet for PTs markedsavgrensning av de fire trafikkmarkedene i markedsanalysene 21. april 2006 var beskrivelsen av disse markedene i den opprinnelige Anbefalingen. PT vurderte hvorvidt disse forhåndsdefinerte markedene passet for norske forhold. Tilsynet kom til at det ikke var nødvendig å foreta andre avgrensinger enn de som fulgte av Anbefalingen fra 2004. Markedet for fast nasjonal eller lokal offentlig telefontjeneste for husholdninger (marked 3), markedet for fast internasjonal offentlig telefontjeneste for husholdninger (marked 4), markedet for fast nasjonal eller lokal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger (marked 5) og markedet for fast internasjonal offentlig telefontjeneste for andre enn husholdninger (marked 6) ble nærmere definert som følger: Marked 3: Marked 4: Marked 5: Marked 6: Markedet omfatter all telefonitrafikk fra husholdninger som originerer i et fast elektronisk kommunikasjonsnett i Norge og som terminerer i et fastnett eller mobilnett i Norge. Telefonitrafikk til mobilabonnenter tilknyttet et norsk mobilnett, men som befinner seg i utlandet, defineres i denne sammenheng som terminering i mobilnett i Norge, og er således en del av dette markedet. Motsatt er telefonitrafikk til mobilabonnenter tilknyttet et utenlandsk mobilnett, men som befinner seg i Norge, ikke en del av dette markedet. Markedet omfatter all telefonitrafikk fra husholdninger som originerer i et fast elektronisk kommunikasjonsnett i Norge og som terminerer i utlandet. Trafikk som formidles via telefonkort for utenlandssamtaler er inkludert i markedet. Telefonitrafikk til mobilabonnenter tilknyttet et norsk mobilnett som befinner seg i utlandet defineres i denne sammenheng som terminering i mobilnett i Norge, og er således ikke en del av dette markedet. Motsatt er telefonitrafikk til mobilabonnenter tilknyttet et utenlandsk mobilnett, men som befinner seg i Norge, en del av dette markedet. Markedet omfatter all telefonitrafikk fra ikke-husholdninger som originerer i et fast elektronisk kommunikasjonsnett i Norge og som terminerer i et fastnett eller mobilnett i Norge. Telefonitrafikk til mobilabonnenter tilknyttet et norsk mobilnett som befinner seg i utlandet defineres i denne sammenheng som terminering i mobilnett i Norge, og er således en del av dette markedet. Motsatt er telefonitrafikk til mobilabonnenter tilknyttet et utenlandsk mobilnett, men som befinner seg i Norge, ikke en del av dette markedet. Markedet omfatter all telefonitrafikk fra ikke-husholdninger som originerer i et fast elektronisk kommunikasjonsnett i Norge og som terminerer i utlandet. Telefonitrafikk til mobilabonnenter tilknyttet et norsk mobilnett som befinner seg i utlandet defineres i denne sammenheng som terminering i mobilnett i Norge, og er således ikke en del av dette markedet. Motsatt er telefonitrafikk til mobilabonnenter tilknyttet et utenlandsk mobilnett, men som befinner seg i Norge, en del av dette markedet. 36. Det relevante geografiske markedet for de fire trafikkmarkedene er avgrenset til Norge. 12

3.3 Avgrensing av markedene 37. I avgrensingen av de relevante markedene har PT tatt utgangspunkt i markedsavgrensingen av de fire trafikkmarkedene i markedsanalysene 21. april 2006. Både den tidligere og den gjeldende Anbefalingen legger til grunn et skille mellom markeder for tilgang til fasttelefoni og markeder for fasttelefonitrafikk. Selv om abonnement og bruk som oftest kjøpes som en samlet tjeneste, vil tilbud om fast forvalg/prefiks gjøre det forholdsvis enkelt for sluttbrukerne å benytte seg av ulike tilbydere for henholdsvis tilgang og trafikk. Det fremgår videre av Kommisjonens Explanatory Note 15 at en vurdering av tilbudssidesubstitusjon tilsier at abonnement og utgående trafikk bør defineres som ulike markeder. PT legger således fortsatt til grunn at fasttelefoniabonnement og -trafikk i større grad er komplementære enn substituerbare produkter. 38. I tråd med Anbefalingen fra 2004 konkluderte PT i forrige analyse med at sluttbrukermarkedene for fasttelefoni måtte differensieres mellom markeder for husholdninger og ikke-husholdninger. Det var både vurderinger av etterspørselside- og tilbudssidesubstitusjon som trakk i retning av et skille mellom markeder for husholdninger og ikke-husholdninger. Samtidig påpekte tilsynet at det i utgangspunktet ikke er et klart skille mellom tilbud av offentlig fastnettsbasert telefonitjenester rettet mot henholdsvis husholdninger og ikke-husholdninger. Dette gjaldt med hensyn til både tilgang og bruk av fastnettsbasert telefonitjeneste. 39. PT har valgt å ikke gå ytterligere inn på om dette skillet bør fjernes i forbindelse med ny vurdering av de fire trafikkmarkedene. Idet disse markedene ikke lenger fremgår av vedlegget til Anbefalingen som inneholder markedene som anses som relevante for sektorspesifikk forhåndsregulering, må PT som nevnt legge til grunn en annen metodisk tilnærming. Fordi tilsynet ikke anser at en nærmere vurdering av skille mellom privat- og bedriftsmarkeder vil kunne ha materiell betydning for vurderingene i en tre-kriterie-test, samt at det som nevnt i utgangspunktet ikke er et klart skille mellom disse delmarkedene, har tilsynet valgt å fastholde de tidligere markedsdefinisjonene i forrige analyse av trafikkmarkedene på dette punkt. 40. I Anbefalingen er det skilt mellom markeder for offentlig fastnettbaserte telefonitjenester og offentlig mobilbaserte telefonitjenester. Det innebærer at mobiloriginert telefonitrafikk i utgangspunktet ikke er å anse som en del av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. I analysen 21. april 2006 konkluderte PT med at det ikke var tilstrekkelig grad av substituerbarhet mellom telefonitrafikk som originerer i henholdsvis faste og mobile nett til at mobiloriginert trafikk skulle inngå i de fire trafikkmarkedene for fasttelefoni. 41. Mobiltrafikk står for en stadig økende andel av samlet minuttaksert trafikk. I 2009 utgjorde mobiloriginert trafikk 61 % av den totale trafikken fra fast- og mobiltelefoner, mens den på tidspunktet for forrige analyse utgjorde 27 %. Ved utgangen av 2009 er andelen av husholdninger som har fasttelefon på 64 %. De fleste av disse har i tillegg mobiltelefoni idet den reelle mobiltelefoniutbredelsen ved utgangen av 2009 er på 96 %. 42. Tilsynet mener at selv om andelen sluttkunder som har begge produktene er synkende, er likevel andelen fremdeles så høy at det gir holdepunkt for at et flertall av kundene fortsatt ser på telefonitjeneste via mobile nett mer som et supplement enn som et substitutt til telefonitjeneste via fastnettet. Tilsynet mener videre at det fortsatt foreligger relativt store forskjeller i produksjonen av mobiltelefoni og fasttelefoni. PT har derfor kommet til at det ikke i tilstrekkelig grad er substituerbarhet mellom telefonitrafikk som 15 Side 23, avsnitt 2. 13

originerer i faste og mobile nett til at mobilbasert trafikk inngår i de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. 43. PT har ikke sett behov for å foreta en nærmere vurdering av andre forhold som ble vurdert i forbindelse med avgrensningen av markedene i forrige analyse, herunder skillet mellom nasjonal og internasjonal trafikk, skillet mellom trafikk som terminerer i henholdsvis faste eller mobile nett, avgrensning mot datatrafikk og geografisk avgrensning. Tilsynet kan ikke se at det har skjedd vesentlige endringer siden forrige analyse når det gjelder disse vurderingstemaene. 44. Når det gjelder inkludering av bredbåndstelefoni i markedsdefinisjonene, viser PT til vurdering som fremgår av analysen av marked 1 10. august 2010. Vurderingene i kapittel 3.3.2 i overnevnte analyse vil også være relevant for trafikkmarkedene. 45. Oppsummert kan PT således ikke se grunner som taler for å fravike konklusjonene fra forrige analyse. PT anser at vurderingene og konklusjonene som fremkommer i analyse 21. april 2006 kapittel 2 når det gjelder avgrensningen av produktmarkedene, samt kapittel 12, 16, 20 og 24 når det gjelder geografisk avgrensing, fremdeles gir utrykk for tilsynets synspunkter. På bakgrunn av dette legger PT til grunn samme avgrensninger av trafikkmarkedene som i analysen av 21. april 2006, som gjengitt i kapittel 3.2 over. 4 Tre-kriterie-test 46. PT vil i det følgende vurdere hvorvidt de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk er berettiget for sektorspesifikk ex-ante regulering. Som nevnt i kapittel 1.3, er det tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at markedene fremdeles kvalifiserer for slik forhåndsregulering. Disse er som følger: 1. Det foreligger høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante markedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke beveger seg mot virksomkonkurranse. 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 47. I vurderingen av hvorvidt de tre vilkårene er oppfylt, skal utgangspunktet være en såkalt Modified Greenfield Approach. Dette innebærer at man skal vurdere vilkårene under en forutsetning om at de aktuelle relevante markeder ikke er underlagt ex-ante regulering. Regulering i tilstøtende markeder skal likevel hensyntas. 48. Siden det er en nær sammenheng mellom de ulike trafikkmarkedene, har PT funnet det mest hensiktsmessig å foreta tre-kriterie-testen samlet for alle fire markeder. 4.1 Første kriterium: Høye og varige etableringshindre 49. Etableringshindre kan være av ulik natur og forekomme av ulike årsaker. Etableringshindre begrenser konkurransen ved å redusere nye tilbyderes muligheter for å etablere seg i markedet. Dette kapittelet inneholder en vurdering av strukturelle og regulatoriske etableringshindre. 14

4.1.1 Strukturelle etableringshindre 50. I Anbefalingen omtales strukturelle etableringsbarrierer som følger: Structural barriers to entry result from original cost or demand conditions that create asymmetric conditions between incumbents and new entrants impeding of preventing market entry of the latter. For instance, high structural barriers may be found to exist when the market is characterised by absolute cost advantages, substantial economies of scale and/or scope, capacity constraints and high sunk cost. 51. PT har i vurderingen av det første kriteriet analysert følgende strukturelle etableringshindre: Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler 4.1.1.1 Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar 52. Dersom en aktør kontrollerer infrastruktur som er vanskelig å duplisere, og denne infrastrukturen representerer en viktig innsatsfaktor i det relevante markedet, vil dette kunne utgjøre en vesentlig etableringsbarriere for potensielle konkurrenter. 53. Uten å ta stilling til om den aktuelle infrastrukturen i de berørte markedene kan ses på som en essential facility i konkurranserettslig forstand, har PT vurdert om kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar kan betraktes som en etableringsbarriere i disse relevante markedene. 54. Det er ikke nødvendig å eie eller kontrollere fysisk infrastruktur i form av aksessnett for å tilby lokal/nasjonal og/eller internasjonal trafikk til sluttbrukere. Indirekte aksess, via fast forvalg eller prefiks, er et alternativ for aktører som ønsker å etablere seg i disse markedene. Fast forvalg og prefiks har til nå vært regulert ettersom Telenor har hatt sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedene for fastnett abonnement (tidligere marked 1 og 2). PT har i sin nye vurdering av marked 1 kommet til at Telenor fortsatt anses å ha sterk markedsstilling i dette markedet. Dette medfører at Telenors plikt til å tilby fast forvalg og forvalg ved bruk av prefiks vil bli videreført 16. 55. Fast forvalg, kombinert med videresalg av abonnement, har bidratt til å øke konkurransemuligheten for Telenors konkurrenter. Videre krever ikke tilbud om bredbåndstelefoni eierskap til eget aksessnett. Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar representerer derfor ikke et etableringshinder av betydning i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. 4.1.1.2 Ugjenkallelige kostnader 56. Ugjenkallelige kostnader ( sunk costs ) er faste kostnader som skyldes en irreversibel investering, dvs. at en tilbyder ikke kan forvente å få tilbake investeringen når denne først er gjort, for eksempel gjennom salg av investeringsobjektet dersom tilbyderen ønsker å gå ut av markedet. Ugjenkallelige faste kostnader innebærer at en potensiell nykommer står overfor høyere beslutningsrelevante kostnader enn den eller de allerede 16 Se PTs vedtak i marked 1 10.08.2010. 15

etablerte aktøren(e). Denne kostnadsforskjellen utgjør et etableringshinder for den potensielle nykommeren. 57. I disse markedene kan ugjenkallelige kostnader utgjøre betydelige beløp for nye tilbydere som vurderer å tilby trafikk ved å etablere alternativ fysisk infrastruktur helt frem til den enkelte husstand eller bedriftskunde. Det er imidlertid ikke nødvendig å bygge alternativt aksessnett for å tilby telefonitrafikk til husholdninger eller bedriftskunder. Muligheten for å tilby trafikk via fast forvalg eller prefiks, eventuelt kombinert med videresalg av abonnement, samt muligheten for å tilby aksessuavhengig bredbåndstelefoni, bidrar til at ugjenkallelige kostnader ikke kan sees på som en etableringsbarriere av betydning i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. 4.1.1.3 Stordrifts- og samproduksjonsfordeler 58. Stordriftsfordeler foreligger når en økning i produksjonen medfører fallende gjennomsnittlig enhetskostnad. Dette er karakteristisk for produksjon basert på teknologi med relativt høye faste kostnader og lave variable kostnader. 59. Samproduksjonsfordeler er reduksjon i gjennomsnittlig enhetskostnad når mer enn én tjeneste produseres ved hjelp av felles produksjonsmidler, for eksempel felles infrastruktur eller felles administrative systemer. 60. Stordrifts- og samproduksjonsfordeler kan virke både som en etableringsbarriere for nye, potensielle aktører og som et konkurransefortrinn for etablerte konkurrenter i markedet. 61. PT legger til grunn av Telenor har vesentlige stordriftsfordeler i produksjonen av trafikk i fastnett som følge av sitt landsdekkende tilbud og et betydelig antall kunder. Selv om øvrige tilbydere realiserer stordriftsfordeler i eget nett, vil fordelene være lavere grunnet begrenset omfang av øvrige tilbyderes nett. For internasjonal trafikk kan det tenkes at andre utenlandske selskaper har muligheter til å dra fordel av stordriftsfordeler som overgår Telenors. Stordriftsfordelene er imidlertid av mindre betydning for vurderingen av etableringsbarrierene i trafikkmarkedene, ettersom tilbudet fra Telenors konkurrenter i stor utstrekning baseres på bruk av Telenors svitsjede nett gjennom kjøp av samtrafikk (indirekte aksess via fast forvalg eller prefiks). Andre tilbydere kan således nyte godt av de samme stordriftsfordelene. For tilbud av bredbåndstelefoni er omfanget av tilbyderens nett av mindre betydning for realisering av stordriftsfordeler. 62. Deler av en teleoperatørs infrastruktur og støttesystemer kan benyttes til produksjon og leveranse av forskjellige tjenester. PT legger til grunn at Telenor, som følge av sin brede produktportefølje og store kundebase innen flere markeder for elektronisk kommunikasjon, har noe større samproduksjonsfordeler i disse markedene enn konkurrentene. Samtidig har den teknologiske og markedsmessige utviklingen de siste årene medført at Telenors konkurrenter i sluttbrukermarkedet nå i større grad enn tidligere har mulighet for å tilby koblede produkter, for eksempel i form av triple play (telefoni, bredbånd og TV) eller kobling mellom fasttelefoni og mobiltelefoni. Etter PTs mening kan Telenors samdriftsfordeler derfor ikke anses som en etableringsbarriere for nye aktører i trafikkmarkedene. 4.1.1.4 Tilgang til finansielle ressurser 63. Tilgang til finansielle ressurser er viktig for en aktørs mulighet til å etablere seg i markeder som krever store initielle investeringer. Uten nødvendig tilgang til finansielle ressurser vil aktørene stå overfor en vesentlig etableringshindring. 16

64. Det vil være svært kapitalkrevende å etablere fullverdige alternativer til Telenors aksessnett for tilgang til offentlig fastnettbasert telefonitjeneste. Det er imidlertid ikke nødvendig med eget aksessnett for å tilby fasttelefonitrafikk i noen av de fire trafikkmarkedene. Etableringskostnadene for fast forvalgstilbydere og for aksessuavhengige tilbydere av bredbåndstelefoni er relativt begrensede, og kan neppe sies å representere en etableringsbarriere av betydning. Tilgang til finansielle ressurser kan derfor ikke sies å representere en betydelig etableringshindring i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. 4.1.1.5 Tilgang til distribusjons- og salgskanaler 65. I markeder hvor de etablerte aktørene har et velutbygd distribusjons- og salgsnett vil dette kunne fungere som en etableringsbarriere for potensielle nye aktører. Dette gjelder særlig i markeder hvor det er store kostnader forbundet med etablering av distribusjons- og salgskanaler, eller hvor de etablerte aktørene har inngått eksklusivitetsavtaler med de største/viktigste distribusjonskanalene i markedet. 66. Internettsalg, telefonsalg og adressert reklame er de mest brukte salgskanalene rettet mot husholdningene (tidligere marked 3 og 4). I tillegg selges avtaler om telefonitrafikk sammen med telefonapparater gjennom noen elektronikkbutikker /-kjeder. 67. Den første tiden etter liberaliseringen av markedene eksisterte det ulike former for bindinger mellom Telenor og enkelte av elektronikk-kjedene, som begrenset de nye tilbydernes distribusjonsmuligheter. Dette er ikke et like stort problem i dag. 68. Tilbydere av forhåndsbetalte telekort for utenlandstrafikk benytter ofte utsalgssteder som kiosker, videobutikker og dagligvareforretninger. Samtidig er distribusjon via kredittkjøp på internett også utbredt. 69. For bedriftssegmentet (tidligere marked 5 og 6) er den mest utbredte distribusjonsformen direktesalg gjennom egen salgsstyrke eller gjennom eksterne partnere. Forhandlersalg og telefonsalg er utbredt ved salg til små og mellomstore bedrifter (SMB). 70. Tilgang til distribusjons- og salgsnett anses ikke å være en faktor av betydning i vurderingen av om det eksisterer høye og varige etableringshindre for sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk. 4.1.2 Regulatoriske etableringshindre 71. Regulatoriske etableringshindre eksisterer når markedsadgangen begrenses av regulatoriske forhold, for eksempel krav om offentlige tillatelser, ressursbegrensninger eller begrensninger av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet (direkte regulatoriske begrensninger). Videre kan ulike former for prisregulering også ha etableringshindrende virkninger, jf. Anbefalingens fortale punkt 11. 72. De tidligere absolutte direkte regulatoriske etableringshindringene i disse markedene ble fjernet som en del av liberaliseringen av telefonimarkedet i1998. Frem til årsskiftet 2002/2003 eksisterte det en maksimalprisordning for Telenor som tok utgangspunkt i en kurv av abonnements- og trafikkpriser. Etter PTs oppfatning er det ingen regulatoriske etableringshindringer i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk i dag. 4.1.3 Konklusjon første kriterium 73. Etter PTs oppfatning foreligger det ikke høye og varige etableringshindre i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk i dag, og det forventes heller ikke å oppstå nye etableringshindre i årene som kommer. Hovedårsaken til at tilsynet vurderer etableringsbarrierene som lave er at det ikke nødvendig med egen fysisk infrastruktur i form 17

av aksessnett for å tilby fasttelefonitrafikk. Indirekte aksess til PSTN/ISDN-nettet ved kjøp av fast forvalg eller forvalg ved bruk av prefiks fra Telenor, eventuelt kombinert med videresalg av abonnement, samt muligheten til å tilby aksessuavhengig bredbåndstelefoni, reduserer etableringsbarrierene. 74. Konklusjonen er samtidig basert på at tilgang til Telenors PSTN/ISDN-nett vil være tilgjenglig under likeverdige betingelser som i dag, det vil si en fortsatt regulering som omfatter plikter for Telenor til å levere fast forvalg, forvalg ved bruk av prefiks samt videresalg av abonnement. 4.2 Konklusjon av tre-kriterie-testen 75. Det fremgår eksplisitt av Anbefalingen artikkel 2 at tre-kriterie-testen er kumulativ. For markeder som ikke fremgår av listen over relevante markeder i vedlegget til Anbefalingen er det således et krav at alle de tre overnevnte vilkår skal være oppfylt for at et avvikende marked skal kunne kvalifisere for sektorspesifikk forhåndsregulering. Idet PT i kapittel 4.1 har konkludert med at vilkåret om at det må foreligge høye og varige strukturelle eller regulatoriske etableringshindringer i det relevante markedet ikke er oppfylt for de fire sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk, mener tilsynet at det ikke er behov for å foreta en vurdering av de to øvrige kriteriene. På denne bakgrunn er ikke tre-kriterie-testen oppfylt når det gjelder de fire trafikkmarkedene. Markedene kvalifiserer således ikke lenger for sektorspesifikk forhåndsregulering, og tilsynet vurderer konsekvensene av dette i kapittel 5 nedenfor. 5 Vedtak 5.1 Opphevelse av forpliktelser 76. Som nevnt i kapittel 1.3 er formålet med Anbefalingen å identifisere de produkt- og tjenestemarkeder hvor ex-ante regulering kan være berettiget. Nasjonale myndigheter er avskåret fra å anvende sektorspesifikk forhåndsregulering i markeder som ikke fremgår av Anbefalingen og som ikke oppfyller tre-kriterie-testen, jf. Anbefalingen artikkel 1 og 2. 77. Etter PTs oppfatning oppfyller ikke de fire trafikkmarkedene tre-kriterie-testen, jf. kapittel 4.2. Idet de fire trafikkmarkedene ikke lenger kvalifiserer for bruk av sektorspesifikk forhåndsregulering, er det ikke grunnlag for å gjennomføre nye markedsanalyser av de fire trafikkmarkedene med henblikk på om noen tilbyder har sterk markedsstilling. På samme måte er det heller ikke grunnlag for å videreføre konklusjonen i PTs vedtak 21. april 2006 kapittel 2, hvor Telenor utpekes som tilbyder med sterk markedsstilling i disse markedene. 78. PT har vurdert om tilsynet bør utsette avviklingen av gjeldende regulering i en overgangsperiode av hensyn til berørte aktørers behov for å tilpasse seg til ikke-regulerte markeder. PT har kommet til at det ikke er behov for en slik overgangsperiode, jf. kapittel 5.4 nedenfor. 79. På denne bakgrunn trekker PT tilbake utpekingen av Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk, jf. tilsynets vedtak 21. april 2006 kapittel 2. Videre opphever PT vedtak 21. april 2006 om særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedene for fasttelefoni, kapittel 9.3-9.6. De gjeldende forpliktelsene som påligger Telenor og som oppheves er: 18

Forbud mot å koble bredbåndstelefoni med andre elektroniske kommunikasjonstjenester på en slik måte at sluttbrukeren ikke kan velge å kjøpe tjenestene enkeltvis. Forbudet gjelder med unntak av kobling mellom bredbåndstelefoni og Telenors bredbåndsaksesstjeneste. Eventuelle avvik i priser og vilkår mellom enkelttjenester og pakketilbud skal være transparente, objektivt begrunnet og reflektere underliggende kostnadsforskjeller, både i forhold til PSTN/ISDN-telefoni og bredbåndstelefoni. Forbud mot prisdiskriminering som innebærer at Telenor tilbyr rabatterte trafikkpriser for PSTN/ISDN til avgrensende kundegrupper, som ikke er tilgjengelige for alle kunder, med mindre prisforskjellene er transparente 17, objektivt begrunnet og basert på underliggende kostnadsforskjeller. Plikt til å offentliggjøre alle midlertidige rabatter med tilhørende vilkår for PSTN/ISDN-trafikk til privatkunder. 5.2 Virkningstidspunkt 80. Vedtaket trer i kraft umiddelbart etter fastsettelse. 5.3 Konsekvenser av å oppheve forpliktelser 81. De gjeldende forpliktelsene som Telenor er underlagt i trafikkmarkedene i dag skal avbøte konkurranseproblemer knyttet til konkurranseskadelig koblingssalg/kryssubsidiering og utnyttende adferd i form av prisdiskriminering for å kapre kunder. Etter PTs oppfatning er betydningen av konkurranseproblemene redusert sammenliknet med tidligere. Se tilsynets vurdering i kapittel 7 i vedtak i marked 1 10. august 2010. Etter PTs oppfatning vil dereguleringen av Telenors sluttbrukertilbud ha begrensede konsekvenser. Tilsynet kan ikke se at konkurransen i trafikkmarkedene påvirkes negativt i særlig grad, all den tid konkurranseproblemene som dagens regulering er ment å motvirke, har blitt vesentlig redusert siden forrige vedtak. 82. Ettersom konkurranseproblemene i markedene er blitt mindre, mener PT også at alminnelig konkurranserett i større grad enn tidligere vil være tilstrekkelig effektiv til å motvirke eventuelle konkurranseproblemer knyttet til koblingssalg/kryssubsidiering og utnyttende adferd i form av prisdiskriminering som likevel skulle oppstå i trafikkmarkedene. På denne bakgrunn mener PT at manglende sektorspesifikk forhåndsregulering ikke vil medføre negative konsekvenser for konkurransen i markedet selv om konkurranseproblem potensielt sett fremdeles kan oppstå. 83. For øvrig vil ekomregelverket fremdeles legge visse begrensninger på Telenors adferd med hensyn til mulighet for koblingssalg og prisdiskriminering 18. 17 Tidligere marked 3 og 4. 18 Begrensninger i Telenors mulighet for koblingssalg i ekomforskriften 5-10 og den generelle trasparentsforpliktelsen i ekomloven 2-4, jf. ekomforskriften 1-7. 19