Vedlegg 1 Sak Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2-3)

Transkript

1 Vedlegg 1 Sak Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2-3) 1. august 2011

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Bakgrunn og rammer for markedsanalysen Bakgrunn Rettslige rammer for markedsanalysen Overblikk og markedsutvikling Generell utvikling, samt utvikling i sluttbrukermarkedet Samtrafikk Oversikt over markedsaktører Avgrensning av de relevante markedene Generelt om markedsavgrensing Produktmarkedet Det geografiske markedet Markedsavgrensningen i forrige analyse Avgrensning av produktmarkedene Anbefalingens avgrensning av origineringsmarkedet Anbefalingens avgrensning av termineringsmarkedene Avgrensning av de norske produktmarkedene Mobiltelefoni Bredbåndstelefoni Intern bruk kontra eksternt tilbud Indirekte samtrafikk og trafikk for videresalg Anrop til verdiøkende tjenester (VØT) Anrop til ISP Tilknytningstjenester m.v Anrop til/fra andre nett Konklusjon avgrensning av produktmarkedene Analyse av markedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett Innledning Avgrensning av det relevante geografiske markedet for originering Markedsandeler Lønnsomhet og prisutvikling Innovasjon Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar og ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon

3 4.9 Konklusjon om sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling innen origineringsmarkedet Analyse av markedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett Innledning Avgrensning av det geografiske markedet for terminering Markedsandeler og prisutvikling Etableringshindringer og potensiell konkurranse Forhold på etterspørselsiden Generelt om kjøpermakt i en vurdering av sterk markedsstilling Faktorer av generell betydning for utøvelse av kjøpermakt i det relevante markedet PTs vurdering av hvorvidt de konkrete tilbyderne er utsatt for kjøpermakt Oppsummert om kjøpermakt Konklusjon om sterk markedsstilling og utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling innen termineringsmarkedene

4 Sammendrag Post- og teletilsynet (PT) fattet 24. mars 2006 vedtak i grossistmarkedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3 i ESAs siste Anbefaling over relevante produktmarkeder for forhåndsregulering, samt tidligere marked 10 i den forrige Anbefalingen fra 2004). Dette dokumentet inneholder PTs oppdaterte markedsanalyse av de relevante markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2 og 3). Dokumentet utgjør vedlegg 1 til vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i nevnte markeder. Markedsanalysen legges til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i markeder der det utpekes tilbyder(e) med sterk markedsstilling. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysen. Kapittel 2 inneholder en kort beskrivelse av overordnede utviklingstrekk i fasttelefonimarkedene generelt. Kapittel 3 inneholder PTs avgrensing av de relevante markedene. PT har også denne gangen funnet det hensiktsmessig å samordne analysene av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett i ett dokument 1. Markedsavgrensingene tar utgangspunkt i PTs forrige markedsavgrensinger, samt den reviderte Anbefalingen. Etter en ny vurdering fastholder PT sine vurderinger av markedsavgrensningene i forrige analyse. Origineringsmarkedet er definert til å omfatte formidling av alle typer anrop fra sluttbruker som er tilknyttet faste elektroniske kommunikasjonsnett til laveste punkt for utveksling av samtrafikk, mens termineringsmarkedene er definert til å omfatte formidling av taleanrop fra laveste punkt for utveksling av samtrafikk til sluttbruker som er tilknyttet faste elektroniske kommunikasjonsnett. Kapittel 4 inneholder analysen av om det finnes tilbyder med sterk markedsstilling i grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2). PT har funnet at Telenor ASA fortsatt har sterk markedsstilling i dette markedet. PT har, som ved forrige analyse, lagt spesielt vekt på selskapets store markedsandel, at det eksisterer store etableringshindringer (bl.a. som følge av avhengighet av aksessnettet) og at valgmuligheter for sluttbrukere i stor grad er begrenset til tilbud basert på originering fra Telenor. Kapittel 5 inneholder analyse av grossistmarkedene for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 3). I likhet med forrige analyse har PT funnet at alle tilbydere som tilbyr slik tjeneste og har innflytelse over egen termineringspris, har sterk markedsstilling for terminering av anrop til egne sluttbrukere. Av dette følger at Altibox AS, Hafslund Telekom AS, Intelecom Group AS, Network Norway AS, NextGenTel AS, Orange Business AS, TDC AS, Tele2 Norge AS, Telenor ASA, TeliaSonera Norge AS, Telio Telecom AS, Ventelo AS og Verizon Norway AS har sterk markedsstilling i sine respektive markeder for terminering av tale i fastnett. PT har lagt spesielt vekt på at etableringshindringene innenfor de enkelte relevante markeder er absolutte og at det ikke finnes andre forhold, f.eks. kjøpermakt, som i tilstrekkelig grad virker disiplinerende på utøvelsen av markedsmakten. 1 Grossistmarkedet for transitt av offentlig telefontjeneste er ikke inkludert i ESAs nye Anbefaling om relevante markeder fra PT har derfor foretatt en separat analyse av dette markedet, se PTs analyse og vedtak 1. august

5 1. Bakgrunn og rammer for markedsanalysen 1.1 Bakgrunn 1. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU) 2. Direktivene trådte i kraft for Norge 1. november Direktivene er implementert i norsk rett gjennom lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende forskrifter. 2. Rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØSområdet, begrense etableringshindringer og legge tilrette for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne. 3. PT skal foreta markedsanalyser med utgangspunkt i de forhåndsdefinerte markedene som fremkommer av EFTAs overvåkingsorgans (ESA) Anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen) 3. Slike markedsanalyser danner grunnlaget for vurderingen av om det eksisterer tilbydere med sterk markedsstilling i det relevante markedet. Om tilsynet finner grunnlag for å utpeke tilbyder(e) med sterk markedsstilling i et relevant marked, skal tilsynet pålegge én eller flere særskilte forpliktelser som følger av ekomloven kapittel I PTs vedtak 24. mars 2006 ble Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett. I samme vedtak ble også Get AS (tidligere SmartCall AS og UPC Norge AS), Hafslund Telekom AS (tidligere Priority Telecom Norway AS), Intelecom Group ASA (tidligere Consorte AS), NextGenTel AS, Orange Business Norway AS (tidligere Equant Norway AS), TDC AS (tidligere TDC Song AS), Tele2 Norge AS, TeliaSonera Norge AS (tidligere NetCom AS) Telio Telecom AS (tidligere Telio AS), Ventelo Norge AS og Verizon Norway AS (tidligere MCI WorldCom AS) utpekt som tilbydere med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i markedet for terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett. 5. Altibox AS (tidligere Lyse Tele AS) inngikk avtale med Telenor om direkte samtrafikk i mai PT foretok etter dette en egen analyse av selskapets tilbud om terminering, og Altibox ble 8. april 2008 utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i eget termineringsmarked. 6. Disse vedtakene baserte seg på PTs markedsanalyser av samme datoer, se vedlegg 1 til vedtakene. Utgangspunktet for tilsynets markedsdefinisjoner i markedsanalyser og vedtak fra 2 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 3 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 5 November 2008 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with the Act referred to at point 5cl of Annex XI to the EEA Agreement (Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services), as adopted by Protocol 1 thereto and by the sectoral adaptations contained in Annex XI to that Agreement. 5

6 2006 og 2008 var de tre grossistmarkedene for fasttelefoni som utgjorde markedene 8-10 i ESAs Anbefaling over relevante produktmarkeder for forhåndsregulering fra ESAs gjeldende Anbefaling om relevante markeder 5 trådte i kraft 5. november ESAs Anbefaling tilsvarer EU-kommisjonens Anbefaling 6 fra 17. desember I den gjeldende Anbefalingen er antallet relevante markeder for forhåndsregulering redusert fra 18 til 7. Grossistmarkedet for transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (tidligere marked 10) var ett av markedene som ble fjernet fra Anbefalingen. I den videre fremstillingen benevnes de to gjenværende markedene som hhv. origineringsmarkedet og termineringsmarkedet, alternativt grossistmarkedene for originering og terminering i fastnett. 8. Som det er redegjort for i dokumentet Metode for markedsanalyse 7 (metodedokumentet), kan arbeidet med markedsanalysene naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense markedene geografisk. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å avdekke om det finnes tilbyder(e) i markedet som har sterk markedsstilling. 3. Utpeke tilbyder med sterk markedsstilling i hvert av de relevante markedene samt fatte vedtak om særskilte forpliktelser på tilbydere som er utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling. 9. Dette dokumentet inneholder PTs vurderinger i fasene 1) og 2) for grossistmarkedene originering og terminering av fasttelefoni. Analysen er vedlegg 1 til vedtak om særskilte forpliktelser overfor tilbydere med sterk markedsstilling i ovennevnte markeder. 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysen 10. Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling i 3-1 lyder: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 11. Vilkåret om sterk markedsstilling er i ekomloven lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av ESA under Rammedirektivet for elektroniske kommunikasjonstjenester. Disse er: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 8 4 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 14 July EFTA Surveillance Authority Recommendation 5 November 2008 med Kommisjonens Explanatory Note. 6 Commission Recommendation of 17 December 2007 on relevant product and service markets within the electronic communications sector susceptible to ex ante regulation in accordance with Directive 2002/21/EC of the European Parliament and of the Council on a common regulatory framework for electronic communications networks and services. 7 Metode for markedsanalyse 11. juni 2009, PT. 6

7 Anbefaling om relevante markeder 12. I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling. Vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke uttømmende, og PT har derfor i metodedokumentet utdypet kriteriene for markedsanalysen på enkelte punkter. I den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret, vil PT løpende oppdatere det nevnte dokumentet. Det til enhver tid gjeldende metodedokumentet viser det metodiske utgangspunktet for markedsanalysene PT foretar. Denne analysen er basert på metodedokumentet datert 11. juni Markedsanalysene vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. I markeder med hyppige og omfattende endringer vil slike revurderinger måtte gjennomføres relativt ofte. Markedsanalysene er derfor begrenset fremadskuende, jf. Retningslinjene punkt 20. Denne analysen har en tidshorisont på to til tre år. 14. I henhold til ekomloven skal ex-ante regulering av tilbydere med sterk markedsstilling kun benyttes der dette er nødvendig for å oppnå bærekraftig konkurranse i det aktuelle eller tilstøtende markeder. I det norske markedet kan regulatoriske forpliktelser bare ilegges tilbydere med sterk markedsstilling i de markedene ESA eller PT har avgjort at sektorspesifikk regulering er nødvendig. I hvert av disse relevante markedene må PT vurdere hvorvidt det eksisterer bærekraftig konkurranse. 15. Metode for markedsanalyse utarbeidet av PT er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene vil derfor bli foretatt i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Dersom det skulle vise seg å være uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. 16. Metode for markedsanalyse legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Selv om PTs vurderinger etter metodedokumentet i stor grad vil bygge på konkurranserettslig metode, vil PTs vurderinger ta utgangspunkt i behovet for generell ex-ante regulering. Konkurransemyndighetenes vurderinger vil som hovedregel gjøres ex-post i forbindelse med konkrete saker. PTs og Konkurransetilsynets vurderinger etter de to regelverkene vil derfor kunne være avvikende innenfor samme eller overlappende markeder. 2. Overblikk og markedsutvikling 2.1 Generell utvikling, samt utvikling i sluttbrukermarkedet 17. Markedene for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste ble liberalisert i 1998, og liberaliseringen muliggjorde utvikling av konkurrerende tilbud til Telenors ved at av nye tilbydere etablerte seg i markedet. 8 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14 July

8 18. Sommeren 1999 ble fast forvalg og nummerportabilitet innført. Fast forvalg bidro til at Telenors konkurrenter kunne tilby all fasttelefonitrafikk som et samlet produkt, mens nummerportabilitet var med på å bedre konkurransevilkårene for Telenors konkurrenter som baserte sitt tilbud på direkte aksess (hovedsakelig til bedriftskunder). 19. De første konkurrerende tilbud etter liberaliseringen ble i hovedsak basert på prefikstrafikk og direkte tilknytning, dvs. abonnement og trafikk via egne og/eller leide aksesser. Mens det har vært tilbud om tilgang til offentlig fastnettbasert telefonitjeneste til bedriftskunder fra Telenors konkurrenter siden liberaliseringen, var situasjonen en annen når det gjaldt tilbudet til privatkunder. 20. Flere av Telenors konkurrenter etterspurte kort tid etter liberaliseringen et tilgangs- /abonnementsprodukt i grossistmarkedet, slik at de kunne tilby et helhetlig telefoniprodukt der både abonnement og trafikk inngikk. Høsten 2001 påla PT Telenor å tilby et slikt produkt, og Telenor lanserte sitt tilbud ved årsskiftet 2002/2003. Vedtaket ble imidlertid opphevet av Samferdselsdepartementet 10. juni 2003 grunnet manglende hjemmel for et slikt pålegg. Telenor valgte likevel å fortsette å tilby produktet videresalg av abonnement. 21. I begynnelsen av 2004 kom det første tilbudet om bredbåndstelefoni til husholdninger. I bedriftsmarkedet hadde det eksistert et slikt tilbud i noen år før dette, men i et begrenset omfang. Bredbåndstelefoni tilbys i dag både av tilbydere med og uten eget aksessnett. Ved utgangen av 2010 var det om lag bredbåndstelefoniabonnement fordelt på privatabonnement og bedriftsabonnement. 9 De fleste av disse abonnementene er etablert som erstatning for PSTN/ISDN-abonnement. På samme tidspunkt var totalt antall PSTN/ISDN-abonnement og totalt antall fasttelefoniabonnement nesten PSTN/ISDN og bredbåndstelefoni utgjorde således hhv. 68,7 % og 31,1 % av totalmarkedet for fasttelefoniabonnement ved utgangen av Figur 1 og 2 viser utviklingen i etterspørselen etter fasttelefoni for henholdsvis abonnement/tilknytninger og trafikk. Figur 3 viser utviklingen i trafikk fra hhv. fastnett og mobilnett. Tabell 1 viser utviklingen i etterspørselen etter bredbåndstelefoni isolert sett, målt etter antall abonnement. 9 Antall bredbåndstelefoniabonnement i bedriftsmarkedet er usikre. Flere tilbydere rapporterer antall talekanaler/linjer og ikke abonnement. 8

9 Millioner minutter Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett % % % -2 % -4 % -6 % Andre typer Bredbåndstelefoni PSTN og ISDN Årlig vekst - -8 % Figur 1: Totalt antall tilknytninger for fasttelefoni. Årlig prosentvis endring i antall tilknytninger totalt. Kilde: PT % % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % -10 % -15 % -20 % Trafikk fra bredbåndstelefoni Trafikk oppringt internett Trafikk fra fastnett (PSTN, ISDN etc) Årlig vekst % Figur 2: Trafikkvolum fra fasttelefon og årlig volumendring i prosent. Kilde: PT. 9

10 Millioner minutter Analyse av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett % % Trafikk oppringt internett % 40 % Trafikk fra fastnett (PSTN, ISDN etc) % Trafikk fra mobilnett % 10 % Trafikk fra bredbåndstelefoni % Andel trafikk fra mobilnett Figur 3: Totalt trafikkvolum fra fastnett og mobilnett. Kilde: PT halvår halvår Bredbåndstelefoni Telefoni via kabel-tv Tabell 1: Utviklingen i antall abonnement for bredbåndstelefoni og telefoni over kabel-tv for privatmarkedet 23. Utviklingen på etterspørselsiden viser at både antall fasttelefoniabonnement og trafikkvolum er stadig synkende. Samtidig har veksten i antall bredbåndstelefoniabonnement avtatt siden 2006 og var, som det fremgår av tabell 1, negativ i 2009 og 2010 (ut fra tabellen kan det imidlertid se ut som antall abonnement har stabilisert seg fra første til andre halvår 2010). Antall telefoniabonnement over kabel-tv har, som det fremgår av samme tabell, også vært klart synkende de siste seks årene. 24. Figur 1 viser antall fasttelefoniabonnement i perioden 1993 til utgangen av Nedgangen siden forrige analyse 10 er betydelig. Ved utgangen av 2010 var ca. 41 % av alle norske husstander uten abonnement på fasttelefon. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra utgangen av Andelen husstander uten abonnement på fasttelefon ved utgangen av første halvår 2005 var 17 %. Andelen av bredbåndskunder med bredbåndstelefoni har økt fra 19 % ved utgangen av 2005 til 31 % ved utgangen av 2010 (i 2009 var denne andelen 33 %). 25. Figur 2 viser utviklingen i trafikkvolum fra fasttelefon i perioden 1998 til utgangen av Etter 2001 har det vært en klar nedgang i trafikkvolum. Det har også vært en betydelig reduksjon siden forrige analyse, og trafikken er mer enn halvert siden 2005 (59 % reduksjon). 26. Reduksjonen i antall fasttelefoniabonnement skyldes i hovedsak at flere velger kun å benytte mobiltelefoni. Dette gjelder spesielt for den yngre delen av befolkningen. Utbredelsen av mobiltelefoni er nær 100 % i den voksne delen av befolkningen, og etter hvert som samtalepriser for mobiltelefoni har blitt redusert, ser mange ikke lenger behov for å ha fasttelefoni. En forholdsvis høy fast abonnementspris for fasttelefoni kan bidra til å påvirke beslutningen om å si opp fasttelefoniabonnementet. 10 Markedsanalyse 24. mars 2006 er basert på halvårstall

11 27. Attraktive tilbud fra mobiltilbyderne vil også bidra til å aktualisere overgang fra kombinert bruk av fasttelefoni og mobiltelefoni til kun mobiltelefoni. Et eksempel på dette er TeliaSonera Norges lansering av tjenesten NetCom Hjemme i Denne tjenesten lar kunden beholde fasttelefonnummeret, men innkomne samtaler vil viderekobles til ulike familiemedlemmer gjennom en automatisert sentralbordløsning. Dersom anropende sluttbruker ringer fra en annen fasttelefon, så vil samtalen prises lik øvrige samtaler i fastnettet og dermed kunne være kostnadsbesparende ettersom samtaler fra fastnett til mobil normalt prises høyere enn samtaler fra fastnett til fastnett. Disse samtalene vil bli ansett som trafikk til fastnett og dermed inngå i marked Figur 3 viser at økt overgang til bruk av mobiltelefon har medført redusert trafikkvolum for fasttelefoni. Den mobiloriginerte trafikken utgjorde 65 % av den totale trafikken i 2010, 61 % i 2009 og 55 % i Den kraftige reduksjonen i bruk av oppringt Internett har også ført til en betydelig reduksjon av trafikkvolumet for fasttelefoni. 2.2 Samtrafikk 29. Ofte er to eller flere nett involvert i formidlingen av telefonsamtaler. Trafikk som formidles mellom nett betegnes som samtrafikk, mens stedene der trafikken overføres fra et nett til et annet nett betegnes som samtrafikkpunkter. 30. Samtrafikk kan forekomme i en rekke varianter avhengig av hvilke tilbydere sluttbrukerne er kunde hos. 31. De fleste sluttbrukere innen fasttelefoni er fortsatt tilknyttet Telenors nett, og dette medfører at andre tilbydere vil være avhengige av å ha samtrafikk med Telenor, enten direkte eller indirekte via annen tilbyder som har inngått samtrafikkavtale med Telenor. De fleste samtaler i fastnett i Norge vil originere og/eller terminere i Telenors nett, og de fleste tilbyderne av en viss størrelse har derfor etablert direkte samtrafikk med Telenor. Telenors sentrale posisjon i markedet gjør også at mange av tilbyderne benytter Telenor for overføring av trafikk seg i mellom (transitt). Telenor er den eneste tilbyderen med et landsdekkende aksessnett. Kjernenettet som formidler samtrafikk er inndelt i 12 samtrafikkområder med til sammen 13 samtrafikkpunkter. 32. Det er i dag Telenors standard samtrafikkavtale (Samtrafikkavtalen) som legges til grunn for samtrafikk mellom Telenor og øvrige tilbydere. Samtrafikkavtalen inneholder tre basistjenester relevant for fasttelefonimarkedene: originering, terminering og transitt. Telenor slo i 2009 sammen forretningsområdene for fast- og mobilnett slik at Samtrafikkavtalen nå også omfatter tilknytning og trafikkutveksling til selskapets mobilnett. 33. Originering i fastnett kjøpes av tilbydere som benytter fast forvalg eller prefiks for å hente ut trafikk fra Telenors nett som grunnlag for tilbud om trafikk til sluttbrukere. Terminering i fastnett kjøpes av tilbydere som skal formidle trafikk som terminerer hos sluttbrukere i Telenors nett. Transitt kjøpes av tilbydere som skal formidle trafikk til en tredje tilbyder som vedkommende ikke har direkte samtrafikk med. Sammenslåingen av Telenors samtrafikkavtaler medfører at Telenor ikke lenger behandler samtaler fra andre tilbyderes fastnett til Telenors mobilnett som transitt. Dette medfører at tilbyderne dermed slipper å betale for denne transitten, men i stedet betaler termineringspris lik den regulerte prisen i markedet for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7). 11

12 34. Samtrafikk i Telenors fastnett tilbys i dag på to nivåer, henholdsvis lokal og nasjonal (i Samtrafikkavtalen betegnet som hhv. innenfor og utenfor samtrafikkområde). I de fleste andre europeiske land tilbys samtrafikk på tre nivåer, hhv. lokal, regional og nasjonal. 35. På tidspunktet for den forrige markedsanalysen var det så vidt PT kjente til ikke etablert direkte samtrafikk mellom øvrige tilbydere. Denne situasjonen er nå endret. PT har fått informasjon fra flere av tilbyderne om at de i løpet av de siste årene har inngått direkte samtrafikkavtaler seg i mellom. I hovedsak benyttes disse avtalene for utveksling av samtrafikk på mobilområdet, men avtalene gir også mulighet for utveksling av samtrafikk fra fastnett. I enkelte tilfeller utveksles også trafikk fra fastnett via disse nye samtrafikkgrensesnittene, men ikke nødvendigvis begge veier (enkelte tilbydere velger å sende trafikk tilbake i transitt via Telenor). 2.3 Oversikt over markedsaktører 36. Tilbyderne av fasttelefoni i sluttbrukermarkedet benytter seg i dag av ulike forretningsmodeller for å realisere sine tjenester, og mange har ikke egne tilbud om samtrafikk. Av 75 tilbydere av fasttelefoni (hvorav 68 tilbydere av bredbåndstelefoni) ved utgangen av 2010 er det kun følgende 13 som har egne tilbud om terminering: 11 Altibox AS, Hafslund Telekom AS, Intelecom Group AS, Network Norway AS, NextGenTel AS, Orange Business AS, TDC AS, Tele2 Norge AS, Telenor ASA, TeliaSonera Norge AS, Telio Telecom AS, Ventelo AS og Verizon Norway AS. Dette innebærer at brorparten av tilbyderne har inngått indirekte avtaler om samtrafikk og i større eller mindre grad overlater tjenesteproduksjonen til andre tilbydere. Altibox, Hafslund Telekom, TDC og Ventelo er eksempler på tilbydere som også forestår produksjon av telefonitjenester og håndterer samtrafikk på vegne av andre. 37. Graden av kontroll med aksessnettet varierer også mellom tilbyderne. I den ene enden av skalaen har man Telenor med sitt landsdekkende kobberaksessnett som brukes både til å tilby PSTN/ISDN og bredbåndstelefoni. Flere tilbydere benytter Telenors aksessnett som grunnlag for å tilby PSTN/ISDN gjennom fast forvalg/prefiks og kjøp av originering fra Telenor (indirekte tilknytning). Dette gjelder for eksempel TDC, Tele2 og Ventelo. For trafikk som skal terminere hos sluttbrukere som benytter fast forvalg/prefiks, vil Telenor stå for termineringen av samtalen siden sluttbrukeren er fysisk tilknyttet Telenors nett. TDC, Tele2 og Ventelo har etter det PT kjenner til også bedriftskunder på egen aksess (direkte tilknytning, gjerne realisert via et leid samband). I slike tilfeller vil disse selskapene selv stå for terminering av samtaler til de aktuelle sluttbrukerne. 38. Videre finnes det mange tilbydere av bredbåndstelefoni. Den største av disse er Telio Telecom, som leverer sin bredbåndstelefonitjeneste via bredbåndsforbindelsen til sluttkunden og således fremstår som en aksessuavhengig tilbyder. Partnerne i Altibox-samarbeidet leverer også bredbåndstelefoni, men da basert på egen utbygd fiberaksess. NextGenTel og Ventelo tilbyr også bredbåndstelefoni til sine bredbåndskunder. 39. TeliaSonera Norge tilbyr fasttelefoni i kombinasjon med mobiltelefoni, for eksempel gjennom produktet NetCom Hjemme. TeliaSonera Norge tilbyr også slike kombinasjonsløsninger i bedriftsmarkedet. Det samme gjør Network Norway. 11 PT forholder seg i denne sammenheng til samtrafikkavtaler vedrørende terminering av tale, og ser i så måte bort fra tilbud om terminering av trafikk til ISP, jf. kapittel og

13 40. Blant tilbyderne som omfattes av denne markedsanalysen, er det flere som kun tilbyr sine fasttelefonitjenester i bedriftsmarkedet. Intelecom Group, Orange Business Norway, TDC og Verizon Norway er eksempler på slike selskaper. De to sistnevnte er spesialisert mot internasjonale bedrifter/organisasjoner og er tilknyttet hhv. France Telecom Group og Verizon. 41. De fleste av Telenors konkurrerende tilbydere har vært representert i det norske telemarkedet de siste 10 årene. Flere av Telenors konkurrenter tilbyr såkalte triple play - løsninger 12 i sluttbrukermarkedet (eksempelvis Altibox-partnerne og NextGenTel), basert på egne kundeaksesser eller kjøp av operatøraksess fra Telenor. Flere av disse tilbudene kan også kombineres med mobiltelefonitjenester. 42. PTs innhentede tall for 2009 viser at det totalt ble solgt ca. 3,1 milliarder terminerte minutter tale i fastnett dette året. Tilsvarende tall for 2010 viser ca. 3,2 milliarder minutter. Figur 4 nedenfor viser fordelingen av terminerte trafikkminutter mellom tilbyderne som kontrollerer terminering, basert på tallene for Tilbydere med mindre enn 1 % av terminert trafikk er ikke inkludert i figuren. 2 % 6 % 19 % 5 % 5 % 3 % 61 % Telenor TDC Telio Telecom Hafslund Telekom Altibox Ventelo NextGenTel Figur 4: Tilbydernes andel av det totale antall fastnetterminerte minutter Tilbydere med mindre enn 1 % markedsandel er ikke inkludert i figuren. Kilde: PT Med triple-play menes at en kan tilby Internettilgang, bredbåndstelefoni og TV/filmleie i samme aksesslinje. 13 Tallene er beheftet med en viss usikkerhet som følge av mangelfull rapportering fra enkelte tilbydere. Usikkerheten vil imidlertid ikke ha betydning for konklusjonene PT trekker i analysen ettersom avvikene antas å utgjøre en marginal andel av totalt antall terminerte minutter i fastnett. 13

14 3. Avgrensning av de relevante markedene 3.1 Generelt om markedsavgrensing 43. Arbeidet med markedsanalysene tar som nevnt utgangspunkt i Anbefalingen, og PT må videre vurdere om ESAs forhåndsdefinerte markeder passer for norske forhold. Det skal gis en beskrivelse/avgrensning av produktmarkedene og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. 44. Avgrensningen av relevante markeder skal benytte samme fremgangsmåte som markedsavgrensing innenfor konkurranseretten. I enkelte tilfeller kan likevel markeder definert av konkurransemyndighetene avvike fra markeder definert i ESAs Anbefaling eller av nasjonale tilsynsmyndigheter i henhold til artikkel 15 nr. 3 i Rammedirektivet Produktmarkedet 45. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester (begrepene nyttes om hverandre i det følgende uten meningsforskjell) som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 46. Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter sluttbrukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 47. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikke-substituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 48. En anerkjent metode for å analysere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP) 15, hvor man søker å finne det mest avgrensede marked der en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. Ved denne testen vurderes effekten av en marginal, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig prisøkning på det aktuelle produktet. Vurderingen foretas med utgangspunkt i det antatte prisnivået i et marked med virksom konkurranse. Alle andre priser forutsettes uendret. Deretter vurderer man prisøkningens effekt i det aktuelle markedet og totaleffekten på produsentens omsetning. Det sentrale er å fastslå hvorvidt prisøkningen vil være lønnsom for produsenten. 49. Metoden betinger et betydelig omfang av data som ofte vil være vanskelig å fremskaffe. Anbefalingen stiller ikke absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensning for markedsanalysene. Beskrivelsen av SSNIP-testen i Anbefalingen forstås som en beskrivelse av en fremgangsmåte og et sett begreper for å vurdere markedsavgrensning. Tilsvarende metoder vil derfor også kunne anvendes. 50. Den hypotetiske vurderingen bør suppleres med faktiske opplysninger om adferd på tilbuds- og etterspørselssiden, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. På etterspørselssiden bør blant annet sluttbrukernes informasjonstilgang, byttekostnader og 14 Retningslinjene punkt Small but Significant Non-transitory Increase in Price. Se Retningslinjene pkt

15 andre innelåsningsmekanismer tas i betraktning. På tilbudssiden bør man ta med i betraktning de faktiske mulighetene en tilbyder har til å endre produksjonen, samt eventuelle regulatoriske forhold som hindrer en rask etablering av konkurrenter i markedet. 51. Et ytterligere vurderingskriterium ved markedsavgrensning er om det er felles prisingsbegrensning mellom produkter. 16 I slike tilfeller kan en vente at både tilbyder og de som etterspør produktene i betydelig grad ser prising av produktene samlet, og at det derfor er den samlede prisen som er av betydning for etterspørselen. Slik felles prisingsbegrensning kan tilsi at produktene er i samme marked, selv om i utgangspunktet verken etterspørselseller tilbudssidesubstitusjon tilsier dette Det geografiske markedet 52. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. I henhold til Retningslinjene pkt. 57 kan det geografiske markedet defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. Det følger imidlertid av Retningslinjene pkt. 60 at geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett har blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. 53. Det relevante geografiske marked er det området hvor de aktuelle produkter og tjenester tilbys på tilstrekkelig like eller homogene konkurransemessige betingelser. Ved vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden bør man ta i betraktning preferanser og geografisk kjøpemønster, dersom slik informasjon er tilgjengelig. Med dette utgangspunktet kan markedene avgrenses regionalt innenfor landegrensene, nasjonalt eller transnasjonalt. PT kan imidlertid bare definere regionale eller nasjonale markeder. Kompetansen til å definere grenseoverskridende markeder ligger hos ESA. 54. For noen produktmarkeder kan det være naturlig å dele inn markedet i mindre geografiske markeder enn nasjonalstaten som følge av at det eksisterer lokale tilbydere av de elektroniske kommunikasjonstjenestene som omfattes av det relevante produktmarkedet. 55. ERG publiserte Common Position on Geographic Aspects of Market Analysis (definition and remedies) 17 (ERG CP) i oktober ERG anbefaler her at geografisk avgrensning av markedet gjøres i en trinnvis prosess. Første trinn i denne prosessen er å identifisere om det er nødvendig å foreta en detaljert geografisk analyse. I ERG CP fremgår det av punkt 1 Preliminary analysis på side 2: Before going into the details of geographic analysis, NRA s should look at a number of criteria which are easily accessible and indicate whether competitive conditions are such that a national approach to market definition, market analysis and the implications of remedies is justified. Indicators pointing in this direction are: - The hypothetical monopolist test suggests that there is sufficient demand- and/or supply-side substitution between different areas. - Competitive conditions are sufficiently homogenous: 16 EFTA Surveillance Authority Guidelines, 14 July 2004, punkt

16 Alternative networks either have small coverage and market shares or have (close to) national coverage with similar prices; There is a uniform price of the incumbent operator and similar prices of alternative operators; There are no significant geographical differences in product characteristics. 56. I kapittel 4.2 og 5.2 vurderer PT på bakgrunn av kriteriene ovenfor hvorvidt det er behov for en detaljert geografisk analyse i originerings- og termineringsmarkedene. 57. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig avhengig av om vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av geografiske markeder ex-ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen må basere seg på tildels andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 58. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven også for Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, Bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. 59. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det til fastlands- Norge/norsk landterritorium. 3.2 Markedsavgrensningen i forrige analyse 60. Utgangspunktet for markedsavgrensningen i PTs analyse av markedene for originering, termininering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett 24. mars 2006 var beskrivelsen av de aktuelle markedene i de opprinnelige Anbefalingene fra ESA 18 og Kommisjonen 19. PT vurderte hvorvidt de forhåndsdefinerte markedene passet for norske forhold og konkluderte med at produktmarkedene omfattet følgende: Grossistmarkedet for originering av fasttelefoni: Formidling av alle typer anrop (taleanrop til faste og mobile nett og til utlandet, anrop til ISP og anrop til VØT) fra sluttbruker som er tilknyttet faste elektroniske kommunikasjonsnett til laveste punkt for utveksling av samtrafikk. For anrop som foregår utelukkende innenfor én tilbyders nett, vil den originerende delen av anropet innenfor et samtrafikkområde inngå i markedet. 20 Grossistmarkedene for terminering av fasttelefoni: 18 EFTA Surveillance Authority Recommendation of 14 July Commission Recommendation of 11 February Ved formidling av anrop i eget fastnett kan originering slutte på lavere nivå i nettet enn samtrafikkpunkt, f.eks. dersom både A- og B-abonnent er tilknyttet samme endesentral. 16

17 Formidling av taleanrop fra laveste punkt for utveksling av samtrafikk til sluttruker som er tilknyttet faste elektroniske kommunikasjonsnett. For anrop som foregår utelukkende innenfor én tilbyders nett, vil den terminerende delen av anropet innenfor et samtrafikkområde inngå i markedet (dette har liten praktisk betydning for analysen). Terminering av tale hos tilbydere som tilbyr slik tjeneste i eget nett og som har innflytelse over egen termineringspris, utgjør egne markeder. For begge markeder: Trafikk med grunnlag i bredbåndstelefoni som er tilrettelangt for alle-til-allekommunikasjon inngår. Samtrafikkrelaterte tjenester inngår. Etterspørsel etter originering og terminering fra egen virksomhet sidestilles med etterspørsel etter tilsvarende eksternt tilbud. Anrop til telefaks betraktes på samme måte som taleanrop. 61. Etter PTs vurdering inngikk følgende tjenester 21 ikke i markedene: Mobiltelefoni Tilbud om Internett Tilgang til Internett basert på bredbånd eller dedikert forbindelse Leide samband VØT-tjenester 62. Det geografiske markedet for originering ble avgrenset til Norge, mens tilsvarende avgrensning for terminering ble fastslått til utbredelsen av den enkelte tilbyders nett. PT skilte her mellom Telenor, øvrige tilbydere med eget aksessnett og bredbåndstelefonitilbydere uten eget aksessnett. For Telenor innebar dette at hele Norge utgjorde det geografiske markedet. For bredbåndstelefonitilbydere uten eget aksessnett ble det geografiske markedet avgrenset til Norge (PT likestilte den potensielle dekningen for disse nettene med den totale nasjonale bredbåndsdekningen). 3.3 Avgrensning av produktmarkedene 63. Definisjonen av markedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett i ESAs Anbefaling fra 2008 er uendret fra Anbefalingen fra Det er heller ingen vesentlige endringer med hensyn til de føringer Kommisjonen gir for disse markedene i Explanatory Note. 22 PT oppsummerer i kapittel og de viktigste føringene fra ESA og Kommisjonen vedrørende avgrensning av de relevante produktmarkedene. 21 Trafikk til mobile nett, ISP og VØT vil inngå i marked 2 som angitt over. 22 Kommisjonen vedtok 17. desember 2007 revidert Anbefaling av relevante marked med ny Explanatory Note. ESA har ikke laget tilsvarende Explanatory Note til sin Anbefaling, men henviser til Kommisjonens Explanatory Note. 17

18 3.3.1 Anbefalingens avgrensning av origineringsmarkedet 64. Anbefalingen tar utgangspunkt i sluttbrukermarkedene for tilgang og utgående samtaler ved faste lokasjoner. Det fremheves at i utgangspunktet foreligger det flere måter disse tjenestene kan tilbys på i sluttbrukermarkedene. Etablering, kjøp og leie av elektroniske kommunikasjonsnett nevnes som eksempler, men anses for å være både tidkrevende og kostbart. En stor del av kostnadene vil i tillegg være knyttet til ugjenkallelige investeringer, mens den tidligere monopolisten for eksempel vil nyte godt av stordriftsfordeler. Det legges således til grunn at det eksisterer høye etableringsbarrierer i markedet. Utilstrekkelig antall nyetableringer tilsier også at markedet ikke går mot virksom konkurranse. 65. Konkurranselovgivningen anses heller ikke tilstrekkelig til å avhjelpe tilgangsproblematikken, og markedet anses derfor å være relevant for forhåndsregulering. 66. I Anbefalingen gis det ellers uttrykk for at oppringt Internett inngår i origineringsmarkedet, på tross av at oppringt Internett og tale i liten grad kan regnes for å være substitutter på etterspørselsiden 23. I sin vurdering har EU-kommisjonen lagt avgjørende vekt på at sluttbrukere i all hovedsak bruker den samme leverandøren for oppringt Internett som for tale. Dette innebærer at sluttbrukerne som ønsker oppringt Internett ser tale og oppringt Internett som en pakke (selv om det er teknisk mulig å ha ulike leverandører for disse to tjenestene). 67. Ut fra dette konkluderer Anbefalingen at det relevante markedet for originering består både av originering av tale og originering av anrop til ISP Anbefalingens avgrensning av termineringsmarkedene 68. Kommisjonen tar utgangspunkt i at terminering av tale i fastnett er den minst dupliserbare innsatsfaktoren i produksjonen av telefontjeneste i sluttbrukermarkedet. Det trekkes frem at det gjerne er mulig å velge tilgang til ulike nivåer i nettet for å skaffe seg terminering, men at det er det laveste samtrafikknivået som anses relevant når det gjelder avgrensning av termineringsmarkedet. Grunnen til dette er substitusjonsmulighetene på etterspørselssiden mellom de ulike samtrafikknivåene i nettet. 69. Kommisjonen vurderer videre om det er grunnlag for å utvide markedsdefinisjonen i forhold til den første Anbefalingen, men kommer frem til samme markedsdefinisjon som i den første Anbefalingen. 70. Kommisjonen vurderer fortsatt markedet dit hen at det i liten grad foreligger alternativer (substituerbarhet) til terminering av tale for tilbydere i sluttbrukermarkedet. Dette skyldes at det ved de fleste aktuelle steder kun er én aksesslinje, og fordi det per i dag ikke er teknisk mulig for tilbydere å terminere samtaler til bestemte sluttkunder/lokasjoner i andre tilbyderes nett. Tilbyder av terminering har derfor i praksis monopol på terminering av anrop (tale) til sine sluttbrukere. 71. Vedrørende substituerbarhet i sluttbrukermarkedet påpekes det at alternativer finnes, for eksempel gjennom terminering i mobilnett, telefonsvarertjenester, ring-tilbake-tjenester osv. 23 Det er her verd å merke seg at oppringt Internett, på tross av veksten i bredbånd, fortsatt er et viktig sluttbrukerprodukt i mange EU-land. 18

19 Disse alternative tjenestene vil imidlertid ikke virke tilstrekkelig disiplinerende på termineringtilbudet. 72. Tilbyder av terminering har derfor i praksis monopol på terminering av anrop (tale) til sine sluttbrukere. Ut fra dette konkluderes det med at hver enkelt tilbyder av terminering av tale i grossistmarkedet representerer et eget relevant marked. Det påpekes imidlertid at det likevel ikke er gitt at tilbyderne vil ha en sterk markedsstilling. Dette vil bero på en vurdering av om det i tilstrekkelig grad foreligger kompenserende kjøpermakt som i praksis begrenser markedsmakten. 73. I følge Anbefalingen er konkurranseforholdene helt annerledes for terminering av anrop til ISPer enn for originering av anrop til disse. ISPene er riktignok på samme måte som tilbydere av telefontjeneste i sluttbrukermarkedet avhengige av tilbud om terminering, men til forskjell fra tilbydere av telefontjeneste i sluttbrukermarkedet kan ISPer velge blant ulike tilbydere av terminering i det offentlige fastnettet, herunder bytte mellom ulike tilbydere. ISP har samtidig insitament til å velge tilbyder med lavest termineringspris. Ut fra dette hevdes det i Anbefalingen at markedet for terminering av anrop til ISPer kjennetegnes av bærekraftig konkurranse. Følgelig konkluderes det med at terminering av anrop til ISP ikke er et relevant marked for forhåndsregulering, bortsett fra tilfeller der ISPer i liten grad har mulighet til å velge mellom ulike tilbydere av terminering. 3.4 Avgrensning av de norske produktmarkedene 74. Ved fastleggelsen av markedsavgrensningen i denne analysen har PT tatt utgangspunkt i markedsavgrensningene som ble lagt til grunn 24. mars I den sammenheng har PT vurdert hvorvidt det er behov for oppdatering og endring av markedsavgrensningene på bakgrunn av endrede markedsforhold. 75. Det gis utdypende kommentarer der hvor tilsynet mener det er behov for oppdatering og endring. Det bemerkes at fremstillingen knyttes opp mot det relaterte sluttbrukermarkedet for fasttelefontjenester (marked 1), jf punkt 5 i Anbefalingen Mobiltelefoni 76. PT konkluderte i forrige analyse at substituerbarheten mellom fasttelefoni og mobiltelefoni ikke var tilstrekkelig stor til at de burde inngå i samme marked. Etter PTs oppfatning har tekniske forhold knyttet til terminering ikke endret seg vesentlig siden forrige analyse. Innenfor samme tidsperiode er det imidlertid skjedd markedsmessige endringer som gjør at forutsetningene som ble lagt til grunn for den forrige substituerbarhetsvurderingen mellom fasttelefoni og mobiltelefoni bør nyanseres noe. 77. Ved forrige analyse hadde 81 % av alle husholdningene fasttelefon, mens tilsvarende tall ved utgangen av 2010 var om lag 59 %. Samtidig er nå utbredelsen av mobiltelefoni nær 100 % i den voksne delen av befolkningen. Andelen mobiloriginert trafikk er nå også større enn den fastnettoriginerte trafikken. 78. Prisregulering av mobiltrafikk på grossistnivå har bidratt til å redusere prisene i sluttbrukermarkene, og fremveksten av mobilabonnement med inkluderte ringeminutter eller flere abonnementer knyttet sammen der det er gratis å ringe hverandre (f.eks. FriFamilie fra Telenor, Trådløs Familie fra TeliaSonera Norge eller Mobil Familie fra Tele2) er videre 19

20 med på å bidra til at det blir mer attraktivt å benytte mobiltelefon i stedet for kun å la den være et supplement til fasttelefoni. 79. På den annen side er det fortsatt billigere å ringe mellom fasttelefoner og fra fasttelefoner til utlandet enn å foreta tilsvarende samtaler mellom mobiltelefoner og fra mobiltelefoner til utlandet. PTs statistikk for 2010 viser i så måte at andelen trafikk til utlandet fra fasttelefoni i privatmarkedet har økt fra ca. 6 % til ca. 11 % av den totale trafikken 24. Det finnes fortsatt kundegrupper som vil holde fast på fasttelefoni til tross for reduksjonene i kostnadene for bruk av mobiltelefoni. Tradisjonell fasttelefoni vil fortsatt oppfattes som et sikkert alternativ til andre kommunikasjonsløsninger, i tillegg til fordelene ved at man kan nå flere brukere på samme lokasjon. 80. Til tross for at antall abonnement og bruk av fasttelefoni viser en nedadgående trend, så er det likevel ikke gitt at de to telefonitjenestene vil være substituerbare innenfor den perioden denne analysen er ment å gjelde. Dette underbygges av at underkant av 1,3 millioner husholdninger fortsatt hadde fasttelefonabonnement ved utgangen av 2010 til tross for den høye mobilpenetrasjonen. I tillegg kommer bedriftsmarkedet, der nedgangen i antall abonnement har vært lavere enn for privatmarkedet. 81. Etter PTs vurdering er det tvilsomt om en marginal, men signifikant, varig prisøkning på fastnett tilgang i dag vil føre til at et betydelig antall telefonikunder erstatter fasttelefoni med mobiltelefoni. 82. En vurdering av tilbudssidesubstitusjonen trekker i samme retning. Det foreligger fremdeles relativt store forskjeller i produksjonen av mobiltelefoni og fasttelefoni. Dersom man ser bort fra tilbud om bredbåndstelefoni som baserer seg på andre tilbyderes aksessnett, og videresalg av abonnement, representerer relativt høye investeringskostnader i nødvendige innsatsfaktorer vurdert opp mot reduksjon i antall abonnement/trafikk en ikke uvesentlig etableringsbarriere for mobiloperatører som eventuelt vurderer å begynne å tilby fasttelefoni. Dette tilsier at det også er tvilsomt om en marginal, men signifikant varig prisøkning på fasttelefoni vil medføre at mobiloperatører etablerer seg i markedet for fasttelefoni. 83. PT opprettholder derfor standpunktet om at mobiltelefoni ikke inngår i sluttbrukermarkedet for fasttelefoni eller i de tilhørende grossistmarkedene Bredbåndstelefoni 84. PT konkluderte i forrige analyse at bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-allekommunikasjon (kategori 3) 25 inngikk i de relevante markedene. PT ser det ikke som hensiktsmessig å gjennomgå på nytt samtlige av vurderingstemaene som man la til grunn ved forrige analyse, men viser til vurderingene som ble gjort i kapittel 3.5 i den analysen. Nedenfor gis derfor en forholdsvis kort vurdering av grunnlaget for fortsatt å inkludere bredbåndstelefoni i markedet, herunder en oppdatert beskrivelse av markedsutviklingen for bredbåndstelefoni tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon. 85. Bredbåndstelefoni kategori 3 har et samtrafikkgrensesnitt mot PSTN/ISDN-nett og benytter nummer i henhold til nasjonal nummerplan på samme måte som tradisjonell telefoni. Den enkelte tilbyder skiller heller ikke mellom originert trafikk fra bredbåndstelefoni og 24 Se tabell 8 i rapporten. 25 Bredbåndstelefoni kategori 3 er nærmere beskrevet i PTs prinsippnotat Regulering av bredbåndstelefoni etter lov om elektronisk kommunikasjon av 14. juni