2/2010 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5 Valstad Holtan Dyrstadtjønna Dyrstad Skardaunet
Arealressurskart AR5 klassifikasjonssystem produktet AR5 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000. AR5 er avledet fra digitalt markslagskart (DMK) og deler inn landarealet etter arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Denne inndelingen er beskrevet i klassifikasjonssystemet for AR5. Det er kommunene som har ansvar for kontinuerlig ajourhold av AR5, mens Skog og landskap foretar periodisk ajourhold. AR5 inngår som fagdatalag i felles kartdatabase (FKB). Markslagsklassifikasjon i ØK produktet DMK Førstegangskartlegging av markslag ble utført i tidsrommet 1960 1990 i henhold til markslagsklassifikasjonen i Økonomisk kartverk (ØK). Produktet av denne kartleggingen kalles DMK. DMK er nå et historisk datasett. Ajourføring av markslag skjer i AR5. Det er fortsatt aktuelt å bruke noe informasjon fra DMK, for eksempel opplysninger om dyrkbar jord og mer detaljert informasjon om myr. Markslag Markslag er en betegnelse som brukes når man omtaler areal i marka, uten å knytte dette spesifikt til klassifikasjons system eller produkt. Markslag defineres som areal som er relativt ensarta for jordbruk og skogproduksjon. AR5 deler inn landarealet etter arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Produktene AR50 og AR250 Produktene AR50 og AR250 er laget ved en forenkling av AR5, satellittbildetolking i fjellområder samt informasjon fra andre kartkilder. AR50 og AR250 er kart som viser Norges arealressurser. AR50 gir informasjon om arealressurser tilpasset bygde- og kommunenivå. AR250 er mer for enklet og egner seg først og fremst til bruk på region- og fylkesnivå. Tilgang til kart og data På www.skogoglandskap.no kan du se på og laste ned ulike tema kart basert på AR5, AR50, AR250 og DMK. Her finner du også statistikk basert på AR5 for hver kommune i Norge. Du kan også se på og laste ned andre temakart, blant annet kart som viser jords monn, beitebruk og landskap. Nedlasting av AR5 og DMK krever passord, mens innsyn er fritt tilgjengelig. Øvrige temakart kan du fritt se på og laste ned. 2
Klassifikasjonssystem for AR5 Klassifikasjonssystemet for AR5 beskriver arealressurser, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Klassifikasjonen i AR5 bygger på en inndeling av landarealet etter: Arealtype Treslag Skogbonitet Grunnforhold Av disse fire egenskapene utgjør arealtype hovedinndelinga i AR5. Alt areal må klassifiseres som en areal type. De andre egenskapene klas sifiseres i den grad de er relevante for arealtypen. Dersom en egenskap ikke er relevant, eller ikke er registrert, oppgis dette med egne egen skaps verdier. En markslags figur i AR5 vil derfor alltid inneholde opp lysninger om alle disse fire egen skapene. På kart tegnes en AR5-signatur satt sammen av AR5-symboler for de fire egenskapene. Signaturen tegnes i rekkefølgen arealtype, treslag, skog bonitet og grunn forhold. Symbol for ikke relevant og ikke registrert tegnes normalt ikke ut på kartet. Barskog med middels bonitet på jorddekt. Fulldyrka jord på myr. For denne arealtypen er ikke treslag og bonitet relevant. Symbol for ikke relevant er utelatt. Eksempel på AR5-signaturer Arealene i terrenget må være av en viss størrelse for at de tas med som egne markslagsfigurer i AR5. Areal mindre enn 2 dekar blir vanligvis ikke skilt ut som egen figur. Jordbruksareal skilles ut ned til 0,5 dekar. Hvert objekt i AR5 har såkalte metadata. Dette er opplysninger om hvilken metode som er brukt i kartlegginga, hvilken nøyaktighet sted festinga har, når kartlegginga er gjort, og av hvem. AR5 forenklet kartlegging Arealer som ikke er dekket av økonomisk kartverk (ØK) har i AR5 arealtypen ikke kartlagt. Disse områdene kan kartlegges fullstendig i henhold til AR5, eller det kan utføres en for enklet kartlegging. Ved forenklet kartlegging er det tilstrekkelig å bare bestemme arealtype. Det er eksempelvis mulig å bare avgrense jord bruks areal fra et flybilde, uten å ta stilling til grunnforhold. Rettigheter til AR5 AR5 er landbrukets bidrag i den nasjonale infrastrukturen gjennom Geovekst og Norge digitalt. Nedlasting av AR5 krever derfor passord. De som har rettigheter gjennom Geovekst og Norge digitalt, kan laste ned og bruke AR5 videre. Innsynsløsingene er åpne for alle. Mer informasjon om AR5 På www.skogoglandskap.no finner du veiledningsmateriell om ajourføring av AR5, regler for minste areal og om klassifisering av innmarksbeite. Skog og landskap har definert veiledende farger for temakart basert på hver enkelt egenskap i AR5. 3
Klassifikasjon av arealtype Alt areal i AR5 er klassifisert som en av 11 arealtyper: fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite, skog, myr, åpen fastmark, vann, snøisbre, samferdsel, bebygd, ikke kartlagt. Arealtypene fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarks beite er areal som er sterkt kulturpåvirka, med permanent vege tasjonsdekke (eng/beite) eller periodisk vegetasjons dekke (åker). Alt jord bruksareal skal klassifiseres etter grunnforhold. I tillegg kan inn marks beite klassifiseres etter treslag. Lovlige verdier for treslag, bonitet og grunnforhold for alle arealtypene framgår av tabellene. Fulldyrka jord Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde og kan benyttes til åkervekster eller eng, og som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite Innmarksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Arealet skal ha tydelig kulturpreg. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter. Arealet må være rydda for kratt og hogstavfall slik at beitedyra har tilgang. Arealet kan ha enkelttre, mindre treklynger og skog. Skogen skal ha glissen tre setting og være oppkvista, og uten nevneverdig busksjikt. Tre slag kan angis når tresettingen er minst tre meter høy og krone dekningen er minst 10 %. Dersom tresettingen ikke holder dette kravet, brukes verdien ikke tresatt for treslag. Innmarksbeite skal normalt ha inngjerding eller naturlig avgrensning. Skog Skog er areal med minst seks trær per dekar som er eller kan bli fem meter høye. Disse bør være jevnt fordelt på arealet. I fjellskog eller kystskog der trærne på grunn av naturgitte forhold ikke når en høyde på fem meter, er kravet tre meter og minimum 10 % kronedekning. Areal som holder kravene til både skog og innmarksbeite skal ha areal type innmarksbeite, med mindre skogen er plantet og har normal tetthet. Areal, unntatt myr, som er tilplanta med skogstrær skal ha arealtype skog, uten hensyn til alder på plantene. Hogst felt regnes som skog. Areal som holder krav ene til både skog og myr skal ha areal type myr, uav hengig av om skogen er plantet eller ikke, se Myr. 4
Myr Myr er areal med myrvegetasjon og minst 30 cm tykt torvlag. Kravet om torvlag på minst 30 cm kan fravikes, spesielt i høyereliggende områder og i hellende terreng nær kysten. Grøfta og skogkledd myr skal klassifiseres som myr, inntil at arealet eventuelt har mista sitt myr preg. På ei myr med produktiv skog kan myr vege ta sjonen forsvinne gradvis over tid. Vi klassifiserer vanlig vis arealet som skog når myrvegeta sjonen tilnærmet er borte, trærne er 2-3 m høye og bestandet er sluttet. o Åpen fastmark Åpen fastmark er areal som ikke er jordbruksareal, skog, bebygd eller samferd sel. Om fatter også delvis tre satte areal, som ikke opp fyller kravene til skog. Denne arealtypen dekker en rekke naturlige og kulturpåvirka areal. Ofte vil snaufjell og golfbaner høre hjemme i åpen fastmark. Bebygd Areal som er utbygd eller i betydelig grad opparbeida, samt tilstøtende areal som i funksjon er nært knytta til bebyggelsen. Avgrensning av be bygd skal følge arealtilstanden. Dette er ikke nødvendigvis det samme som eiendomseller plangrenser. Kirke- og gravplasser samt villahager som ligger inntil hverandre, hører hjemme i denne arealtypen. Areal som jordbruksareal, skog, mv. som ligger inne i bebygde områder, skal klassifiseres etter vanlige regler for arealtype, minsteareal, mv. Samferdsel Samferdsel omfatter veg, jernbane og lufthavn. Arealtypen omfatter også opparbeidet driftsveg i landbruket. Vann Vann omfatter hav, innsjø, elv og bekk. Snøisbre Snø eller isbre som ikke smelter om sommeren. Ikke kartlagt Areal som ikke er kartlagt. 5
Klassifikasjon av treslag Inndeling etter treslag. Det er fordelingen av kronedekke mellom bar- og lauvtrær som avgjør hvilket treslag vi setter for et areal. Med krone dekke menes den delen av et bestand som er dekt av trekroner. Kronedekke: Ved å tenke seg en sylinder som tres ned over trekrona, finner vi arealet på bakken som trekrona dekker. Barskog Minst 50 % av skog dekt areal er dekt av bartrær. Areal med bartrær under skjerm av lauvtrær regnes som bar skog. Hogst flater med foreløpig oppslag av lauvtrær regnes som barskog. Figuren illustrerer skog hvor mer enn 50 % av skog dekt areal er dekt av bartrær. Lauvskog Mindre enn 20 % av skogdekt areal er dekt av bartrær. Blandingsskog Mellom 20 og 50 % av skogdekt areal er dekt av bartrær. ~ Ikke tresatt Det er frivillig om man ønsker å angi treslag på innmarksbeite. I tilfellene der man angir treslag på et innmarksbeite velger man mellom verdiene bar-, lauv-, blandingsskog eller ikke tresatt. Verdiene ikke registrert brukes i tilfellene hvor man ikke ønsker eller kan angi treslag på innmarksbeite. Klassifikasjon av skogbonitet Inndeling etter arealets evne til å produsere trevirke. Det er potensiell bonitet for barskog som registreres. Med potensi ell bonitet menes den produksjon som kan forventes ved rett treslag, normal tetthet og vanlig skogskjøtsel. Unntaket er på ugrøfta eller utilstrekkelig grøfta myr, hvor det er den aktuelle boniteten som kartlegges. ~ I AR5 angis bonitet etter det opp rinnelige sy stemet i ØK. De områdene som er kartlagt etter H 40 systemet i DMK, er i AR5 omgjort i henhold til tabellen under. Bonitetsklasse Produksjonsevne (m 3 ) per dekar og år Tilsvarer i H 40 -systemet Særs høg Mer enn 1,0 23 - Høg 0,5-1,0 17-20 Middels 0,3-0,5 11-14 Lav 0,1-0,3 6-8 Impediment Mindre enn 0,1 Impediment 6
Klassifikasjon av grunnforhold Inndeling etter type og tykkelse av jorddekket. Organiske jordlag Areal som har et organisk jordlag tykkere enn 30 cm. Brukes på skog areal (torvmark) og myr, samt på jordbruksareal (dyrka myr). På jord bruks areal er kravet til tykkelse 20 cm. Jorddekt Fastmark der mer enn 50 % av arealet har større jorddybde enn 30 cm. Grunnlendt Areal der mer enn 50 % har mindre jorddybde enn 30 cm, men som ikke kan klassifiseres som fjell i dagen. ~ Fjell i dagen Areal der mer enn 50 % er bart fjell og øvrig areal er grunnere enn 30 cm. Inntil 10 % av arealet kan være dypere enn 30 cm. Blokkmark Areal der overflata i hovedsak er dekt med steinblokker. Omfatter ned rast fjell, stein- og blokkrike avsetninger, steinrøyser og steintipper. Skjematisk fremstilling av fordelingen av dype jordlag, grunne jordlag og bart fjell for grunnforholdene jorddekt, grunnlendt og fjell i dagen. Dersom et areal for eksempel har en blanding av jordlag dypere enn 30 cm og jordlag grunnere enn 30 cm, vil det være reglene for minsteareal som bestemmer om hele arealet skal fremstå som en markslagsfigur, eller om arealet skal deles opp i flere markslagsfigurer. Bruk av ikke relevant og ikke registrert Ikke relevant For egenskapene treslag, skogbonitet og grunnforhold kan verdien ikke relevant brukes. Ikke relevant brukes når opp lysninger om egenskapen ikke gir noen mening. Når det er riktig å bruke ikke relevant, framgår av tabellene for klassifikasjon av arealtype. Ikke registrert I DMK er det ikke registrert treslag for innmarksbeite. Første utgave av AR5 vil derfor ha treslag ikke registrert. Ved ajourføring av AR5 er det frivillig om man ønsker å angi treslag eller ikke. 7
Bruk av AR5 Datasettet inneholder detaljert informasjon om landets arealressurser. Kartet viser blant annet hvor vi finner fulldyrka jord og innmarksbeite, hvor det er skog med ulike treslag og hvilket produksjonspotensial skogen har. Informasjonen om markslag brukes på mange måter: direkte som temakart eller statistikk, i avledede kart- og statistikkprodukter, i kombinasjon med annen kart- og registerinformasjon og som bakgrunns kart for annen informasjon. Eksempler på bruksområder: Dokumentasjon av arealressurser Arealplanlegging Konsekvensutredning Jordvern Næringsutvikling Lovsaker (som eksempel Jordlov og Konsesjonslov) Tilskuddsforvaltning i landbruket AR5 gir viktig grunnlagsinformasjon for jordvern og konsekvensutredninger. Ved endringer er det viktig at kartet blir oppdatert. Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet forsker og fremskaffer informasjon om jord, skog, utmark og landskap. Pb. 115, 1431 Ås Tlf.: 64 94 80 00 Fax.: 64 94 80 01 E-post:post@skogoglandskap.no www.skogoglandskap.no