KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar Matmerk 2017
Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er markert med grøn bakgrunnsfarge. (* IA = ikkje aktuelt) Dei fleste av krava som gjeld potetproduksjon ligg i sjekkliste 1 Generelle krav til garden. Dette gjeld mellom anna krav til gjødsling og bruk av plantevernmiddel. Det er eit krav at det ikkje skal brukast genmodifisert plantemateriale. Leverandørane av settepotet er ansvarlege for at dette kravet blir følgt. Kravet byggjer på ei avtalt haldning i norsk landbruk om ikkje å bruke genmodifiserte organismar. 4.1 PLANTEHELSE 4.1.1 Blir Nasjonal bransjestandard for PCN følgt i potetproduksjonen? Nasjonal bransjestandard for PCN har som hovudmål å beskytte potetproduksjonen mot smitte av potetcystenematoder (gul PCN og kvit PCN), og minimere produsentane sine og samfunnet sitt tap som følgje av PCN. Heimelsgrunnlag for bransjestandarden ligg i forbodet mot å spreie potetcystenematoder, jf. forskrift om plantehelse og Mattilsynet si retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller kvit potetcystenematode (PCN). Les meir om PCN på mattilsynet.no. Du som eigar/brukar er ansvarleg for å ta PCN-prøver av jord frå skifter der det er dyrka potet. Etter at PCN-status på eigendomen er kartlagt bør det innførast regelmessig prøvetaking, minimum kvart 4. potetår på potetareal. Sjå alle anbefalingane i punkt 4.2 i bransjestandarden. Uttak av prøver skal skje i tråd med bestemmingane i Mattilsynet sin rettleiar. Som eigar/brukar har du plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av PCN. Mattilsynet har sett saman alle PCN-funn til eit felles PCN-register for heile landet. Dette ligg på Mattilsynet sine nettsider, og må takast i bruk av alle potetprodusentar. Registeret er eit viktig verktøy ved dyrking av poteter, spesielt der jordleie inngår i produksjonen. Sjå Nasjonal bransjestandard for PCN for detaljane i dette. 4.1.2 Har du gjort deg kjent med aktuelle planteskadegjerarar i potetproduksjonen og tiltak for å hindre smitte? I nokre kulturar er risikoen for introduksjon og spreiing av karanteneskadegjerarar vurdert som spesielt stor. For desse kulturane er det i vedlegg 4B i forskrift om plantehelse (jf. 5) lista opp ei rekke spesielle krav som, i tillegg til dei generelle krava i forskrifta, må vere oppfylt før varene kan omsetjast. Mattilsynet sin rettleiar til forskrift om plantehelse finn du på mattilsynet.no. 4.1.3 Blir aktuelle analyseresultat arkivert? Resultat av analysar som gjeld mattryggleik eller kvalitet skal arkiverast. Dette er viktig for å kunne dokumentere kva for prøver som er tekne og kva for resultat prøvene har gitt. Regelverket som dette kravet byggjer på er med på å sikre mattryggleiken. 2 4 - Potet
Ja Nei IA Lover og forskrifter: --Forskrift om settepoteter --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) 4.2 SETTING 4.2.1 Er sort og partinummer for innkjøpt settepotet eller bruk av eigne settepoteter registrert? For innkjøpte settepoteter skal partinummer dokumenterast. Rekneskapsvedlegg påført partinummer og sort er tilstrekkeleg som dokumentasjon. Kravet dokumenterer kva som er sett ved eventuelle reklamasjonar. Vidare skal det kunne dokumenterast sort ved sortsavhengig betaling av potetene. Oppformeiring av settepotet til eige bruk må kunne dokumenterast. Dette kan dokumenterast med innkjøpsår, sort og partinummer. Utskifting av settepotet er viktig for å hindre oppformeiring av plantesjukdommar på potet. 4.2.2 Fordi det er forskjell på sortane med omsyn til resistens er det viktig å notere kva for sortar som er dyrka på dei enkelte skifta. Har du skiftenotering som viser kva for sorter som er brukt på dei enkelte skifta? Fordi det er forskjell på sortane med omsyn til resistens er det viktig å notere kva for sortar som er dyrka på dei enkelte skifta. Dersom det er påvist PCN på brukseininga er dette eit bransjekrav. 4.2.3 For å unngå problematisk og sein innhausting med mellom anna mekaniske skader er det viktig med god planlegging av driftssesongen. Blir det gjort tiltak for å sikre at potetene kan haustast ved så gunstige forhold som mogleg? Valg av sort, dyrkingstiltak som lysgroing, valg av skifte/jordtypar og kapasitet ved opptak er faktorar som påverker moglegheitene for å kunne hauste under mest mogleg optimale tilhøve med høve til temperatur og råmen i jorda. Lover og forskrifter: --Forskrift om settepoteter 4.3 HAUSTING, LAGRING OG TRANSPORT 4.3.1 Er transportutstyr reingjort slik at potetene ikkje blir forureina når dei blir transportert? Transportutstyret skal vere reint slik at potetene ikkje blir forureina under transport. Dette er også viktig for å hindre spreiing av PCN. 4.3.2 Blir lager reingjort og kontrollert før sesongen startar? I lagerrommet skal det ikkje oppbevarast produkt som kan forureine potetene, som til dømes gjødsel, plantevernmiddel, kjemikaliar eller liknande. Årleg reingjering er eit bransjekrav dersom det er påvist PCN på brukseininga. 4.3.3 God og høg kvalitet på potetene utover i lagringssesong avheng av riktig innlagring og lagring. Blir potetene innlagra og nedkjølt riktig etter hausting, og blir dei lagra mørkt ved riktig temperatur og luftråme (sjå rettleiar)? Riktig innlagring, nedkjøling og riktig temperatur ved lagring er viktig for kvaliteten på potetene. Det er ulike krav til lagring avhengig av sort og kva potetene skal brukast til. Varemottakar kan gi informasjon om dette. Nyttige råd for innlagring av potet: Ta opp poteten skånsamt ved så tørre og varme tilhøve som mogleg. Ikkje utset poteten for direkte sollys. 4 - Potet 3
Ja Nei IA Ein grov peikepinn på sårheling er; ca. 3 veker på 12 C under mørke og luftige tilhøve (men ikkje for tørt) for å få danna korklag på poteten. Men det er temperaturen på potetknollen ved start av innlagringsperioden som avgjer lengda på sårhelingsperioden og temperaturen. Knolltemperaturen bør vere høgare enn lagertemperaturen for å unngå kondens på knollane. Er knollane varmare enn lagerlufta, stig temperaturen og den relative luftråmen synk slik at vi får ein opptørkingseffekt på knollen. Slike tilhøve er best, særleg dersom det er mistanke om tørråte og stengelråte. Senk temperaturen på lageret gradvis i takt med temperaturen ute. Dersom du ikkje har kjøleanlegg og vitesystem kan ein ein styre dette med å ha dører/porter opne om natta og stengt om dagen. Etter sårhelingsperioden skal temperaturen ideelt sett senkast gradvis ned mot ein lagringstemperatur på 4-5 C med god råme, dvs. så høg relativ luftråme som mogleg utan å gi kondensvatn på knollane. Er hausten varm kan det vere vanskeleg å kome ned i ønskt lagertemperatur dersom ein ikkje har kjøleanlegg. Ved sortering utover i lagringssesongen, bør knolltemperaturen hevast til 10-12 C for å tåle handteringa betre. 4.3.4 Er det rutinar ved innlagring som sikrar at potetene kan sporast til det enkelte skiftet som dei er dyrka på? For potet skal det vere mogleg å spore leveransane ned på skiftenivå. Gjelder produksjon til industri 4.3.5 Kan eventuell bruk av antigromiddel dokumenterast? Antigromiddel er berre lov å bruke på industripoteter. Bruk av antigromiddel skal dokumenterast med dato for bruk, kva for middel, kor stor mengde som er brukt og kva for operatør/firma som har gjort jobben. Lover og forskrifter: --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om matpoteter --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) 4.4 SORTERING OG PAKKING AV EIGNE POTETER I EMBALLASJE/KASSAR DIREKTE TIL OMSETNAD/FORBRUKAR Gå til punkt 4.5 dersom du ikkje sorterer og pakkar eignepoteter i emballasje/kassar direkte til omsetnad/ forbrukar. Det er ulike regelverk som gjeld for primærproduksjon og vidare foredling av råvarer. I nokre tilfelle kan det vere vanskeleg å seie om noko er primærproduksjon eller om det er foredling. Er du usikker på om produksjonen din også omfattar vidareforedling, bør du ta kontakt med Mattilsynet for å avklare dette. Du kan ta utgangspunkt i følgande: Primærproduksjon: produksjon, hausting, lagring, vasking og pakking av eigne poteter Foredling: skrelling og deling av poteter, både eigne og andre sine pakking av poteter frå andre produsentar For foredling gjeld eit meir omfattande regelverk. KSL-standarden dekkjer primærproduksjon, ikkje foredling. 4.4.1 Har du gjennomført ei risikovurdering knytt til produktkvalitet og hygiene ved pakking/emballering av potet? Alle trinn knytt til hausting og pakking skal gjennomgåast for å finne faktorar som kan utgjere ein potensiell risiko knytt til produktkvalitet og hygiene. 4 4 - Potet
Ja Nei IA Ei risikovurdering omfattar ein gjennomgang av: kva som kan gå galt med produktet ved hausting og pakking kva vi kan gjere for å hindre dette kva vi kan gjere for å redusere konsekvensane dersom dette skjer slik at det ikkje fører til redusert produktkvalitet og/eller helseskade Gjennomgangen vil gje deg ein oversikt over dei punkta og prosessane som krev spesiell kontroll og ettersyn. På ksl.no er det lagt ut eit skjema med eksempel på aktuelle trinn og sjekkpunkter ved pakking på jordet og i pakkeri. Dette kan du bruke som eit utgangspunkt i ei risikovurdering av din produksjon. 4.4.2 Har verksemda rutinar for reingjering av pakkerom? For at potetene ikkje skal bli forureina under sortering, pakking og lagring, er det viktig å ha gode rutinar for reingjering av rom og utstyr som blir brukt i arbeidet. 4.4.3 Skjer arbeidet med vasking, sortering, pakking og utlasting av potetene ved ein temperatur som er optimal for bevaring av potetkvaliteten? Temperaturen ved vasking, sortering og pakking må tilpassast det enkelte produktet for å avgrense skadar ved handtering, og for å sikre haldbarheita. Lover og forskrifter: --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om matpoteter --Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskrifta) --Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevassforskrifta) --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen 4.5 KRAV FRÅ VAREMOTTAKAR 4.5.1 Blir eventuelle tilleggskrav frå varemottakar følgt? Har ein spesielle krav frå varemottakarane sine, skal desse følgjast. Dette kan vere knytt til utskifting og oppformeiring av frømateriale, eller andre krav som gjeld spesielle kvalitetar eller produkttypar. 4 - Potet 5
6 4 - Potet
4 - Potet 7
Tiltaksplanar KRAV NR. FORBETRINGAR/TILTAK ETTER EIGENREVISJON Frist dato Utført dato MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 83 00 ksl@matmerk.no ksl.no