finner dere registreringsskjema for elektronisk svaroverføring.

Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Datastans I forbindelse med en oppgradering av laboratoriedatasystemet i uke 10 fikk vi en lengre stans enn det som var planlagt. Vi beklager dette og håper det ikke medførte alt for store ulemper. Elektronisk svaroverføring fra Oslo Universitetssykehus SI har tatt på seg oppgaven med å videresende prøver på spesialanalyser fra primærhelsetjenesten til laboratorier utenfor SI. Svarene kommer ikke tilbake til SI, men sendes direkte til rekvirent. De fleste prøvene sendes til Oslo universitetssykehus. Det er nå mulighet for å få svarene sendt elektronisk direkte til journal. Dersom dere ønsker elektroniske svar må dere ta kontakt med OUS. På deres nettsider, http://www.oslouniversitetssykehus.no/omoss/avdelinger/medisinsk-biokjemi/sider/elektronisksvarformidling.aspx. finner dere registreringsskjema for elektronisk svaroverføring. Påminnelse til legekontor som har hente-tjeneste: Vennligst ikke bruk ferdig frankerte konvolutter til prøver. Disse er kun beregnet til bruk i vanlig postgang. Vitamin D Ved mistanke om vitamin D-mangel skal man kun rekvirere 25-hydroksy-vitamin D, og ikke den biologisk aktive metabolitt 1,25-dihydroksy-vitamin D. Bestemmelse av 1,25-dihydroksy-vitamin D er en komplisert og ressurskrevende analyse. Denne analysen er sjelden indisert. Den kan benyttes ved utredning av forstyrrelser i kalsium- og fostfatstoffskiftet som ikke kan forklares ved måling av PTH og 25-hydroksy-vitamin D. Gentest for påvisning av arvelig laktasemangel Hos flertallet av jordens befolkning reduseres laktaseaktiviteten i tynntarm i løpet av barne- og ungdomsårene til 5-10 % av spebarnsnivået. Dette vil gi laktosemalabsorbsjon, og mange vil få diare, magesmerter og luftplager ved inntak av laktose. Forholdene hos nordeuropeere er imidlertid helt annerledes, idet det her er vanligst at voksne har beholdt sin laktaseaktivitet (såkalt laktasepersistens). Undersøkelser i Skandinavia har vist laktasepersistens hos 82-99 %. Laktasepersistens skyldes en enkeltnukleotidpolymorfisme (13910 C/T). Tilstedeværelse av T i ett allel er tilstrekkelig for adekvat laktaseekspresjon i tynntarmslimhinnen. Avdeling for patologi. Side 1

C/T-heterozygoti og T/T-homozygoti er ikke relatert til genetisk betinget laktasemangel. C/C-homozygoti hos voksne tilsier laktasemangel. C/C-homozygoti hos barn medfører gradvis utvikling av laktasemangel. Laktoseintoleranse gentest utføres bl.a. ved OUS. Prøvemateriale: EDTA-blod. Sekundær (ikke genetisk betinget) laktasemangel kan ses ved ulike tarmsykdommer. Sekundær laktasemangel forekommer hyppig ved cøliaki. Inflammatoriske tarmsykdommer kan gi laktasemangel hvis de affiserer større deler av tynntarmen. Akutte gastroenteritter kan gi en vanligvis forbigående laktasemangel. Sekundær laktasemangel fanges ikke opp av gentesten. Dersom man ønsker å påvise eller utelukke arvelig laktasemangel bør man benytte gentest som førstevalg. Hvis man mistenker sekundær laktasemangel bør det utføres laktosebelastning. Er MCH bedre egnet enn MCV til vurdering av anemier i tilsendte prøver? Ved henstand av blodprøver øker MCV (5-10% i løpet av 24 timer i værelsestemperatur). MCHC vil falle tilsvarende. MCH forblir derimot uendret. Ved å benytte MCV til inndeling av anemier i tilsendte ( gamle ) prøver, risikerer man således å feilklassifisere en mikrocytær anemi som normocytær, eller en normocytær anemi som makrocytær. I tilsendte prøver vil derfor MCH kunne være bedre egnet til å vurdere anemier enn MCV. Falskt forhøyet S-Kalium ved trombocytose Det er vel kjent at erytrocytter har høy konsentrasjon av kalium, og at plasma/serum derfor må separeres fra blodlegemene så snart som mulig for å forhindre lekkasje av kalium ut i plasma/serum. Mindre kjent er det at også trombocytter har høy konsentrasjon av kalium. Under koagulering av blodprøver destrueres trombocyttene, og kalium kommer ut i serum. Ved normal trombocyttkonsentrasjon vil kaliumkonsentrasjonen i serum bli omtrent 0,2 mmol/l falskt forhøyet. Ved uttalt trombocytose vil kaliumkonsentrasjonen i serum kunne bli betydelig forhøyet. Måling i plasma vil derimot gi korrekt svar. S-Digoksin I forbindelse med overgangen fra behandling med digitoksin til digoksin har vi startet opp med analysering av S-digoksin. Inntil videre vil vi beholde S-digitoksin på vårt analyserepertoar. Digoksin har samme virkningsmekanisme som digitoksin, men kinetikk, interaksjoner og dosering er forskjellig. De viktigste ulikhetene i kinetikk er knyttet til utskillelse og halveringstid. Digitoksin metaboliseres i leveren og har en halveringstid på ca. en uke. Legemiddelverket anbefaler derfor en pause på 7 dager før oppstart med digoksin. Digoksin utskilles hovedsakelig uendret via nyrene og har en halveringstid på 1,5-2 døgn ved normal nyrefunksjon. Redusert nyrefunksjon gir lengre halveringstid. Avdeling for patologi. Side 2

Ved overgang fra digitoksin til digoksin vil det være fare for feilbruk eller dobbeltbruk av gamle og nye tabletter. I den forbindelse er det allerede rapportert dødsfall. Ved mistanke om forgiftning/overdosering eller evt. manglende terapeutisk effekt bør serumkonsentrasjonen kontrolleres. Analysen S-digoksin betraktes som en øyeblikkelig hjelp-analyse (liksom S-digitoksin). Analysen vil være tilgjengelig 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Prøvetaking bør foretas like før neste dose skal gis; dvs. at vi måler bunnkonsentrasjonen for å kunne relatere svaret til veiledende terapeutisk område. Prøvetakingsmateriale: serum eller heparin-plasma. Veiledende terapeutisk område: 0,6 1,2 nmol/l. Nyttig informasjon til hjelp ved overgangen fra digitoksin til digoksin kan finnes bl.a. på www.legemiddelverket.no og www.helsebibliotteket.no. OBS! Digoxin står dessverre ikke på vår rekvisisjon, den må rekvireres under andre analyser. Evt endring/overskrivinger på den trykte rekvisisjonen fører til feil fordi denne skannes og overføres elektronisk. Fra Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin: Fra Immunologisk seksjon: Immunologisk seksjon, Lillehammer vil i påskeuka (mandag - onsdag) IKKE utføre analysen HLA B27. Dette pga lavere bemanning. Pga kort holdbarhet på prøvematerialet, bør prøvetaking til denne analysen vente til etter påske. Fra Avdeling for medisinsk mikrobiologi: Medisinsk mikrobiologi påsken og pinsen 2011 Telefontider: Onsdag før skjærtorsdag, påske og pinseaften: Kl. 08.00-15.00 Tlf: 61050200 Søn- og helligdager: Kl.09.00-15.00. Tlf:61272965 Utenom disse tider ingen vakt. Håndbok i medisinsk mikrobiologi: Oppdatert versjon av Håndbok i medisinsk mikrobiologi er nå lagt ut på Internett (EK Viewer). Informasjon om undersøkelse av underlivsprøver fra kvinner: Avdeling for patologi. Side 3

Diagnosene soppvaginitt, trikomonasinfeksjon og bakteriell vaginose (BV) kan i mange tilfeller stilles av primærlege basert på følgende kriterier: Sykehistorie inklusive risiko for seksuelt overførbar infeksjon (SOI), eventuell bruk av antikonsepsjon og hormoner, graviditet, immunsuppresjon, diabetes Inflammasjon i vulva-vagina-cervix? Sår, fissurer, erosjoner? Beskrivelse av fluor ph-måling av materiale tatt fra vaginalvegg Våtpreparat med NaCl: Se etter clueceller, leukocytter og Trichomonas vaginalis og sopphyfer Snifftest og mikroskopi med 10% KOH: Se etter soppceller og hyfer. (KOH løser opp annet materiale/celler og øker sensitivitet for soppmikroskopi) Gardnerella vaginalis kan finnes i vaginalflora hos om lag 50% eller mer av friske kvinner. Dyrkning av Gardnerella er derfor uegnet til å stille diagnosen bakteriell vaginose og utføres av den grunn ikke mer. Bakteriell vaginose diagnostiseres best med Amsels kriterier (3 av 4 kriterier): 1) Karakterisering av fluor (homogen, gråhvit) 2 )Lukt (snifftest fiskelukt, øker ved tilsetting av 10% KOH) 3) ph (>4,5) i vaginalvegg 4) Mikroskopi av NaCl våtpreparat (clueceller, fravær av leukocytter). Undersøkelse på Neisseria gonorrhoeae utføres ved klinisk og / eller epidemiologisk mistanke, for eksempel opplysninger om risikoatferd / mistanke om seksuelt overført sykdom. Utføres ikke når ingen relevante kliniske eller epidemiologiske opplysninger. Vanlig bakteriologisk dyrkning av fluor hos kvinner i fertil alder er ofte av liten verdi. Normalflora i vagina består av mange ulike aerobe og anaerobe bakterier. Vanlig aerob dyrkning utføres ved følgende indikasjoner. Dersom ikke noen av disse kriteriene foreligger, vil aerob dyrkning ikke bli utført: 1) Fluor vaginalis hos barn (Gruppe A streptokokker (GAS), pneumokokker, Haemophilus influenzae) 2) Fluor vaginalis etter operative inngrep, nylig gjennomgått abort/fødsel, nylig spiralinnsetting. 3) Gr.A-streptokokk dyrkning ved residiverende genital fluor/problemer, eventuelt ved uttalte symptomer/slimhinneforandringer 4) Dyrkning på gr.a-streptokokker og gule stafylokokker ved sår/erosjoner i genitalia og ved mistanke om toksisk sjokk syndrom (TSS) Postmenopausalt er østrogenmangel vanligste årsak til fluor, og floraen domineres ofte av tarmbakterier. Bakteriologisk us er sjelden indisert. Fluor kan være et tidlig symptom på cancer Gjærsopp dyrkning vil bli utført når rekvirenten har bedt om det / anført klinisk mistanke. Særlig aktuelt når klinisk mistanke om soppinfeksjon tross negativ mikroskopi eller ved residiverende soppinfeksjoner etter adekvat behandling. Det er ingen endring når det gjelder indikasjonsstilling og prøvetaking for Chlamydia trachomatis. Avdeling for patologi. Side 4

Indikasjoner for bakteriologisk undersøkelse av urinprøver: Antimikrobiell behandling ved urinveisinfeksjoner (UVI) iverksettes som regel før resultatet av bakteriologisk undersøkelse foreligger. Valg av antibiotikum blir derfor basert på kunnskap om hvilke urinveispatogene bakterier som oftest forekommer og om hvilke antimikrobielle midler disse vanligvis er følsomme for. Akutt cystitt eller cystouretritt hos ellers friske kvinner i fertil alder er den hyppigst forekommende form for UVI hos pasienter i allmennpraksis. Bakteriologisk undersøkelse av urinen er ikke indisert hos ikke-gravide kvinner (15-55 år) med asymptomatisk bakteriuri eller klinisk mistanke om ukomplisert cystitt eller cystouretritt. Dersom det foreligger mistanke om behandlingssvikt, recidiverende cystitt / cystouretritt eller komplisert UVI anbefales det dyrkning av urin med påfølgende resistensbestemmelse av signifikante funn. Det er spesielt viktig å utføre bakteriologisk undersøkelse ved: Mistanke om øvre UVI / pyelonefritt Mistanke om UVI hos barn Asymptomatisk bakteriuri eller mistanke om UVI hos gravide Mistanke om UVI hos menn Mistanke om UVI hos diabetikere Mistanke om UVI hos pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar Mistanke om UVI ved stenoser i urinveier Mistanke om UVI hos pasienter med inneliggende kateter Mistanke om UVI etter urinveisinstrumentering Mistanke om UVI ervervet på sykehus Utredning av hematuri av ukjent årsak Utredning av uklar klinisk problemstilling Residiverende UVI og behandlingssvikt Residiverende UVI kan defineres som mer enn to infeksjoner per halvår, eller som mer enn tre infeksjoner per år. Der det foreligger indikasjon for bakteriologisk undersøkelse av urin, vil kontrollprøver bli analysert ved behov. Dette må da anføres på remissen. Det er avgjørende at rekvirenten gir relevante kliniske opplysninger til å analysere innsendte prøver på en faglig og ressursmessig hensiktsmessig måte. Ved mangelfulle kliniske opplysninger eller manglende indikasjon vil bakteriologiske undersøkelser av urinprøver fra kvinner i alder 15-55 år ikke bli utført. Det er tilstrekkelig med et kortfattet notat i stikkordform i feltet for kliniske opplysninger på rekvisisjonen. Hvis rekvirenten finner andre indikasjoner enn de som er angitt ovenfor må dette begrunnes mer fullstendig eventuelt ved en telefon til avdelingen. Avdeling for patologi. Side 5

Serologiske undersøkelser mht. antistoffer mot Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae Avdeling for medisinsk mikrobiologi vil heretter justere kriteriene for analyser mht. antistoffer mot Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia (Chlamydophila) pneumoniae. Omleggingen vil være som følger: Når det mottas en akuttfaseprøve, vil denne bli oppbevart i påvente av en rekonvalesentfaseprøve tatt to til tre uker etter den første. De vil så analyseres sammen for å kunne påvise en eventuell titerstigning; dette for å kunne bekrefte/avkrefte diagnosen. Verdien av enkeltprøver i diagnostisk øyemed er liten. Enkeltprøver mht. Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae vil ikke lenger bli undersøkt. Testene som benyttes har sitt bruksområde innefor påvisning av akutte infeksjoner ved hjelp av testing av parsera (akuttfase + rekonvalesensserum), og er ikke validert for testing av kroniske infeksjoner eller utredning av andre tilstander. Prøver for bestemmelse av antistoffer mot Bordetella pertussis (kikhostebakterien) går som før. Endringene vil tre i kraft fra 1. mai 2012 Rekvisisjoner til Avdelingen for medisinsk mikrobiologi gjelder fra dagens dato Ved utfylling av rekvisisjoner til Avdelingen for medisinsk mikrobiologi ber vi våre rekvirenter både i inn- og utenfor sykehusene være veldig nøye. Hvem skal stå som rekvirent? Rekvirent på poliklinisk pasient: Behandlende lege med arbeidsadresse/aktuelle sykehuspoliklinikk Dette er viktig for laboratoriet for å få korrekt behandling av de ulike prøver, både administrativt, men ikke minst mht. pasienten. Polikliniske og inneliggende prøver blir adskilt på laboratoriet, slik at hver gruppe kan bli undersøkt på en optimal måte Pasientopplysninger: Fødselsnummer og navn er obligatorisk på rekvisisjonen, og må stemme overens med opplysningen på prøven. Er ikke opplysningene i samsvar kan dette medføre at prøven av pasientsikkerhetshensyn blir forkastet. Prøvetakningsdato: Er viktig for å kunne vurdere kvalitet av prøvemateriale. Det er begrenset holdbarhet på materiale innsendt il vårt laboratorium, og for å kunne levere god kvalitet må det angis når prøven er tatt. Kliniske opplysninger/problemstilling: Kort og presis problemstiling, aktuell sykehistorie, sykdomsvarighet, evt. antibiotikabruk/annen behandling er HELT VESENTLIG for prøvebehandling på laboratoriet. I noen tilfelle kan manglende opplysninger føre til direkte feilbehandling av prøven på laboratoriet, og vi vil der velge å ikke utføre den rekvirerte analysen. Ved problemstilling rundt seksuell overførbare sykdommer/andre meget private problemstilinger kan det i enkelte tilfelle være riktig å være tilbakeholdende med utførlige opplysninger og vi anmoder rekvirentene å vurdere hvilken informasjon er viktig for å få et pålitelig resultat. Avdeling for patologi. Side 6

Fra Avdeling for patologi: Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Det er innført et nytt, regulatorisk system for HPV-testing i sekundærscreening med virkning fra 1.1.2012. Her reguleres det blant annet hvilke krav som stilles til HPV-testene som skal brukes i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Det er Helsedirektoratet etter forslag fra Rådgivningsgruppen og Styringsgruppen for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft og Nasjonalt referanselaboratorium for HPV, som avgjør hvilke tester som tilfredsstiller disse kravene. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft bruker to ulike flytdiagram når en kvinnes celleprøve viser lavgradige eller usikre funn (ASC-US og LSIL). Kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta HPV-test som sekundærscreening, mens kvinner som er eldre eller yngre enn denne aldersgruppen bare testes ved cytologi. Ved Patologisk avd. SI Lillehammer blir prøver som skal til HPV-testing testet på HPV DNA fra 14 høyrisiko HPV. Det er 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 66, og 68. I tillegg blir HPV 16 og 18 genotypet separat. Kvalitetsmanual for helsepersonell Kvalitetsmanualen til Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft ble revidert i 2011 og publisert i januar 2012. Kvalitetsmanualen omhandler målsettinger for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft, og setter krav til hvordan disse kan oppnås. Hovedmålsettingen i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft er å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft. Dette kan oppnås gjennom høy deltakelse (minst 80 prosent), gode tester og høy kvalitet på det arbeidet som gjøres ved prøvetakingen og i laboratoriene. Innledningsvis beskrives organiseringen av Masseundersøkelsen i Norge. Informasjonskapitlet er primært rettet mot helsepersonell som deltar i screeningarbeidet. Et eget kapittel omhandler humant papillomavirus (HPV), tester og vaksine. Prøvetakere vil finne informasjon om riktig prosedyre ved prøvetaking, fiksering og forsendelse. Det er også et eget kapittel om klassifikasjon med kriterier for celleprøver fra livmorhalsen. Kvalitetsmanualen er tilgjengelig i elektronisk utgave på kreftregisteret.no Ved spørsmål så kontakt oss gjerne: Patologisk avd. SI Lillehammer. Tlf. ekspedisjon: 72148 Tlf. cytologi : 72627 Avdeling for patologi. Side 7