Psykisk helsearbeid og rusomsorg Lillehammer kommune Fagutvalg presentasjon den 10. mai 2017
Etablert i 2013 - Behov for å øke fokuset på feltet Med enheter fra bofellesskap og sysselsetting til eget tjenesteområde. Fra september 2016 også Gjenbruket en del av tjenesteområdet Fra et noe planløst område/fagfelt preget av omsorg og ivaretagelse, til et område som er styrt av utallige planer, føringer og veiledere; og nå også elementer av pakkeforløp og større likhet med tjenester som leveres i somatikken Betjener målgruppen 18 år og oppover Alt fra lettere problemer av kortvarig karakter, til sammensatte og kompliserte problemer av varig karakter Forebygging og oppfølging uavhengig av kompleksitet altså det kan gjøres forebyggende arbeid også der lidelsen er varig
Generelt om psykisk helse og rusproblemer Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer hos mennesker i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen Omlag en sjettedel av den voksne befolkningen har til en hver tid et psykisk helseproblem og eller et rusmiddelproblemer Det er høy forekomst av rusmiddelproblemer blant personer med psykiske problemer og mange med rusmiddelproblemer har i tillegg en psykisk lidelse «Helsedirektoratet»
Gen erel t om psyki sk h el se og ru sp rob l em er I 2014 var det 401 selvmord blant menn og 147 blant kvinner I 2014 døde 152 mennesker i trafikken på norske veier Nesten hver tredje person som er uføretrygdet her i landet er det pga. psykiske lidelser
E n d ri n ger i tjen esten 2 01 3-2 01 7 Økning i tjenestemottagere blå kurve Kompetanse og tjenesteutvikling rød strek Vi ser de samme problemområder/ diagnosebilder som resten av landet. Fra 2013/2014 til utgangen av 2015, starten på 2016 skjedde det en fordobling av antall tjenestemottagere. I all hovedsak de som har middels problemtrykk. Antall kvinner i psykisk helsetjeneste omtrent dobbelt av menn, i rustjenesten er det motsatt. Fra 2016 en økning i de med mer kompliserte og s ammensatte problemer og de med lettere lidelser, men volumveksten har flatet ut. I 2016 ble rustjenesten etablert. Endring også på tilbudet og innholdet i tjenesten, s pesielt fra 2015/2016. Kurs, grupper, individuelle samtaler knyttet til s pesielle problemområder med kunnskapsbaserte metoder. Aktiv brukermedvirkning, større krav til aktiv deltagelse i egen behandling.
Endringer i tjenesten 2013-2017 Spesialisthelsetjenesten bygger fortsatt ned, vi bygger opp - og oppgaver «flyttes» fra spesialisthelsetjenesten til kommunen Nå er fokuset at tilbudene primært skal bygges opp og gis i nærmiljøet - kommunene Mer kompetanse i kommunen; for eksempel psykolog, som gjør at oppgaver vi ikke kunne har ansvar for før, nå kan tas ansvar for Etter helse - og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse - og omsorgstjenester det vil kreve «nye typer tjenester»
U tvi kl in g og en drin g Endring hos oss gir ikke tilsvarende og samtidig endring hos andre. Vår utvikling av tjenester påvirker selvsagt andre, men endrer ikke andre. Vi endrer oss alle men ikke samtidig. Etablering og utvikling handler om å være i kontinuerlige prosesser som påvirker oss og andre Holde rett kurs
Psykisk h el se og ru s arbeid - viktige pu n kter De samme behov i målgruppen som sliter psykisk og med rus, som i befolkningen for øvrig; bolig, nettverk, arbeid, fritid, kjæreste, familie, grei økonomi Livet leves ikke i tjenesten, men tjenestetilbudet skal styrke og støtte og gjøre slik at man kan leve det livet man har, på best mulig måte Aktiv deltagelse i eget liv - mestre livet er viktig, ha kontroll på livet selv i særdeles vanskelig perioder Øke tjenesteapparatets fokus på folks ressurser Samtidig og sammenhengende tjenester til de sykeste; disse trenger at vi jobber godt sammen, mot samme mål Tidlig innsats lett tilgjengelig tilbud for alle, hjelp når du trenger det, unngå unødvendig byråkratisering «Mer og mer forskning peker på både det hverdagslige og det allmennmenneskelige. Det er et paradoks at det som kommer ut av avansert forskning peker tilbake til det mange kanskje tenker på som banaliteter, som det å bli lyttet til, komme til orde og slikt» Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Tore Dag Bøe
Psyki sk h el se og ru sarbeid u tfordrin ger i dag og frem over Tjenesten skal levere «alt» I den ene enden.det betyr behandling av lettere lidelser; bredde i tilbud og gode metoder utført av kompetente fagfolk slik at flest mulig blir friskest mulig fortest mulig I den andre enden. Syke mennesker kommer sjeldnere inn i institusjon, har kortere behandlingstid og kommer fortere ut igjen, og er sykere Økt risiko i tjenesteleveranse, mer trusler, usikre situasjoner grunnet endret bilde
Psykisk helse og rusarbeid utfordringer i dag og fremover Pr i dag er grensesnittet mellom kommunen og spesialisthelsetjenestenoe uklart Ansvar for de sykeste, eller de med mest sammensatte problemer, oppfølging av stort omfang, kompliserte måter å jobbe på, noe vi ikke har ressurser til, botilbud noe mer i retning av rammer som man ser i institusjon, aktivitets og fritidstilbud som er tilpasset de som ikke tilpasser seg Finne organisasjonsformer som hjelper oss til å gi sammenhengende tjenester Tjenestemottager må medvirke, vi må også snu på vår rolleforståelse; vi er vant til å være i en hjelperrolle, vi vet best, nå skal rollen være mer «følgesvenn»
Bolig Fritid Brukers ressurser recovery hjelp til utvikle ferdigheter til faktisk å kunne benytte disse arenaer Sikre helheten er noe Jobbe for at friske mer enn koordinering. arenaer blir gjort Samarbeidsmodeller, tilgjengelig for flere, tett organisasjonsmodeller, samarbeid med ulike brukerstyring aktører og organisasjoner Aktivitet/arbeid Arbeid En tjeneste Rask hjelp uten ventetid; samtaler og kurs, klarer å finne fram til tilbudet selv og har stor motivasjon for endring Har, og ivaretar selv sine friske arenaer Forbruker lite ressurser men høy kompetanse Oppfølging fra spesialisthels etjenesten Bolig Oppfølging fra kommunen Nettverk Trenger stort omfang av tjenester i tid og kompetanse; oppsøker sjeldent hjelpen selv, ofte ikke motivert, eller ser sitt eget potensiale for endring, har ofte få friske arenaer Forbruker mye ressurser og mye kompetanse
Psykisk helse og rusarbeid - friske arenaer Friske arenaer gir støtte og b akgrunns fakta Betydning av status aktivitet og friske Vi vet Pr at i rundt dag 80 noe % av utydelig som har kommunens alvorlig psykiskerolle kontra arenaer o g / spesialisthelsetjenesten eller rusproblemer ikke har noe fast sin å gå rolle til på dagtid og fritid Aktivitet og sysselsetting må ha økt fokus og tilpasses I Opptrappingsplanene for rusfeltet 2016-2020 og i andre s entrale behovet føringer vi har har aktivitet og sysselsetting stort fokus All forskning Ansvar viser for at det sykeste, er helsefremmende eller de å ha med noe å mest gå til sammensatte Det problemer, å ha en arena for oppføling mestring, hygge, av stort vennskap omfang, og noe vi ikke har sosialt ressurser fellesskap er til, helsefremmende, botilbud noe og gir mer mestring i retning og meningsfylte av rammer dager som Det er satt i gang «et slags» kartleggingsarbeid hvor vi spør om hva folk faktisk vil og man ser i institusjon, aktivitets og fritidstilbud som er ønsker Hva tilpasset har vi å bygge de på, som hva trenger ikke tilpasser vi av nytt, hva seg er der ute som vi kan knytte kontakt Finne motorganisasjonsformer som hjelper oss til å gi Vi har sammenhengende tilrettelagte gode tilbud som tjenester Gjenbruket, Villa Utsikten, Havang, ulike arbeidsretta tiltak gjennom NAV Tjenestemottager må medvirke Både Gjenbruket og Villa Utsikten er i gang med endringsprosesser, som innebærer gjennomgang av systemer og strukturer, konkretisering av tjenestetilbudet og økt kompetanse
Psykisk helse og rusarbeid - friske arenaer veien videre Vi må skape oss en oversikt over helheten, holde oss kontinuerlig oppdatert Vi trenger ikke utvikle de samme tilbud Sørge for en større bredde i tilbudene; alt fra sysselsetting, aktivitet og fritid; noen tilbud må etableres som særskilte tilbud, andre kan være ordinære tilbud og aktiviteter Etablere faste arenaer for samarbeid mellom aktørene Recovery prinsippet gjøre folk i stand til å benytte nye arenaer «Overlate mer ansvar til brukerne selv» Få satt dette i system, det kan ikke være tilfeldig hvem som får et tilbud eller ikke
Psykisk helse og rusarbeid friske arenaer Betydning av aktivitet og f riske arenaer Pr i dag noe utydelig kommunens rolle kontra spesialisthelsetjenesten sin rolle En arena for mestring og sosialt fellesskap Å gjøre noe sammen med andre gir Aktivitet og sysselsetting må mestringsfølelse ha økt fokus og tilpasses Brukere behovet som vi mangler har aktivitet og sysselsetting har sammensatte behov, noen er svake, i forhold til å fungere sosiale og huslig sett Ansvaret Ansvar for de sykeste, eller de med mest sammensatte problemer, oppføling av stort omfang, noe vi ikke har ressurser til, botilbud noe mer i retning av rammer som eller man behov ser for i institusjon, tilrettelegging aktivitets og fritidstilbud som er Høy tilpasset kompetanse de for som å drive ikke denne tilpasser type tilbud seg Det må bygges opp over tid og jobbes med gode systemer Overganger Finne organisasjonsformer mellom kommunens aktiviteter som og NAV hjelper oss til å gi sammenhengende tjenester Tjenestemottager må medvirke Gi rom for alle, ta med de som står utenfor til vår kommune er å skape en Å arenaer gjøre noe hvor for man andre kan gir føle også tilhørighet en god følelse og trygghet og at man over tid kan meste flere og flere ting. På vei til selvstendighet Målgruppen er mennesker som ikke jobber, kan jobbe litt, har redusert kapasitet og «Det er ubenyttet potensiale der ute i verden»