SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/5944-9 Arkiv: U40 Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Sakstittel: LOKALITET 10281 STORE KVALFJORD MIDLERTIDIG FORBUD MOT TILTAK. Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: Alta kommune legger ikke ned midlertidig forbud etter PbL 13-1 for lokalitet 10281 Store Kvalfjord. Et midlertidig forbud vil ikke ha innvirkning på tillatelser hjemlet i annet lovverk og forskrifter, tillagt og utøvd av andre myndighetsorgan. Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Formannskapet behandlet i møtet 22. februar 2017 søknad fra NRS Finnmark AS, der de søker om arealendring og biomasseendring for lokaliteten Store Kvalfjord i Alta kommune. Lokaliteten Store Kvalfjord er i drift og arealendringen det søkes om er innenfor det areal som i kommuneplanens arealdel er avsatt til akvakulturformål. Søknaden er dermed i samsvar med kommuneplanens arealdel. Lokaliteten har i dag en tillatt MTB på 1800 tonn, og selskapet søker nå om å øke maksimal tillatt biomasse til 3600 tonn. NRS AS begrunner søknaden med;
«NRS Finnmark trenger større produksjonskapasitet for å kunne drive sonedrift i samarbeid med de andre aktørene i Finnmark. Det vil si at vi har en generasjon i en sone og brakklegger lokalitetene innenfor en sone samtidig. Vi anser Rognsundet som en sone, men pr i dag har vi ikke nok produksjonskapasitet til å drifte etter denne modellen. I tillegg til at vi har underkapasitet på lokaliteter / soneområder. NRS Finnmark ønsker dessuten å iverksette grønne konsesjoner i løpet av det kommende året. Formannskapet behandlet saken og fattet følgende vedtak; Alta kommune krever at NRS Finnmark ikke gis tillatelse til økt biomasse på lokaliteten Store Kvalfjord. Alta kommune har ingen merknader til arealendringen innenfor allerede avsatt areal. Alta kommune krever at all vekst i havbruksnæringen skal være kunnskapsbasert og miljømessig bærekraftig. Før nye søknader på nye lokaliteter vurderes, må det gjennomføres ny miljøundersøkelse for avklaring av fjordens status og tåleevne. I tillegg krever Alta kommune at det tilknyttet alle volumøkninger skal gjennomføres konsekvensutredninger som avklarer tiltakets miljømessige konsekvenser. Vi ber Fylkeskommunen ta hensyn til at Alta kommunen er inne i oppstart av en rullering av kommunens arealplan herunder kystsonen. Det er en tverrpolitisk enighet i Alta kommune at det ikke skal være volumøkning i Altafjorden, som nasjonal laksefjord, før premissene er avklart gjennom denne rulleringen. Dersom fylkeskommunen mot formodning vurderer å gi volumøkning vil Alta kommune innføre bygge og deleforbud på lokaliteten. Etter oversendelse av vedtak har Finnmark Fylkeskommune kommet med tilbakemelding til Alta kommune i e-post utveksling tilknyttet saksbehandlingen. De opplyser bl.a; - Selv om Finnmark fylkeskommune er tildelingsmyndighet i akvakultursaker, så betyr det ikke at vi kan gjøre som vi, eller kommunene vil, uten at det er hjemmel for det. Vi må forholde oss til fag, lover og forskrifter og øvrige sektormyndigheter. - Fylkeskommunene som tildelingsmyndighet har ikke anledning til å etterkomme fremsatte ønsker eller politiske krav fra kommunene om f.eks penger til kommunen, ingen endring i biomasse, hvilken type tillatelser som skal benyttes eller hvilken type teknologi osv. Den politiske påvirkningen FFK og kommunen har er primært gjennom planprosesser og ved å svare på høringer vedr. havbruksnæringen og reguleringen av den. - Ettersom søknaden er i tråd med planstatus, og dette er bekreftet av kommunen («Alta kommune har ingen merknader til arealendringen innenfor allerede avsatt areal.») er sektormyndighetene pålagt å behandle søknaden. Tilbakemelding fra sektormyndighetene er imidlertid at kommunens trusler og håndtering av akvakultursøknader er uheldig og uforutsigbar, og at kommunene bør bli gjort
oppmerksom på dette. Innvolverte myndigheter bruker betydelige ressurser på saksbehandling av akvakultursøknader, og da er det uheldig om dette gjøres unødig. - Dersom Alta kommune likevel finner det hensiktsmessig å legge ned midlertidig forbud mot tiltak, eller behandle dette spørsmålet, ber vi om snarlig beskjed om dette. Etter dette har administrasjonen vært i kontakt med Fylkeskommunen og opplyst om at en sak vil fremmes for Planutvalget. Det er også derfor avtalt at videre behandling fra Fylkeskommunens side avventes til etter Planutvalgets behandling 22.mars. Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring. Økonomiske konsekvenser: Ikke utredet. Vurdering: Saken er knyttet til kommunens kompetanse til å fatte vedtak, samt rolle i denne type saker der behandling og endelig tillatelse skjer etter annet lovverk enn plan og bygningsloven. KOMMUNENS ROLLE I SAKSBEHANDLINGEN AV SØKNADEN Før søknaden ble oversendt kommunen, har fylkeskommunen vurdert søknaden opp mot forskrift om konsekvensutredning. Fylkeskommunen har konkludert med at tiltaket ikke får vesentlig betydning for miljø eller samfunn. Dersom andre fagmyndigheter mener det bør gjøres konsekvensutredning, må myndigheten innen 4 uker etter utlysning gi melding til fylkeskommunen om hvilke spesifikke forhold som bør belyses nærmere. Etter at søknaden er oversendt kommunen skal kommunen: Gjøre en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealdelen. I samarbeid med søker legges søknaden ut på offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommuneplan, og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen har en frist på 12 uker til å gi tilbakemelding til fylkeskommunen. I Formannskapsmøtet 22. februar ble hjemmelsgrunnlaget for vedtak etter plan- og bygningslovens 13-1 (midlertidig forbud mot tiltak) drøftet. Administrasjonens vurdering var at kommunen ikke har anledning/hjemmel til å benytte denne paragrafen på bakgrunn av at omsøkte tiltak er innenfor det areal som er avsatt i kommuneplanens arealdel. Videre er virksomheten gitt en tillatelse etter annet lovverk til å drive sin virksomhet, og justering av volum som omsøkt tillates også etter annet lovverk. Alta kommune har iverksatt arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel, hvor arbeidet med arealer i sjø underlegges særskilt fokus. I dette arbeidet vil også muligheten for særskilte
bestemmelser i vannsøylen (fra overflaten og til sjøbunn) utredes. Det følger av plan- og bygningsloven 11-11 nr. 3 at kommunen kan gi planbestemmelser om «bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn». Spørsmålet er om ordlyden i denne bestemmelsen omfatter en adgang til å vedta bestemmelser om utslippstak til fiskeoppdrett, da dette er underlagt annet lovverk og myndighetsorgan. Det er i dag vanskelig å finne et klart svar på dette spørsmålet. Ut over ordlyden i loven er det få rettskilder og rettspraksis som omtaler bestemmelsen og dens rekkevidde i særlig grad. Forutsatt at kommunen har hjemmel så blir spørsmålet om akvakulturregelverket innebærer at plan- og bygningsloven må tolkes innskrenkende på en slik måte at andre myndigheter er tildelt eneansvaret for å stille krav til oppdrettsdriften eller om både kommune og fagmyndigheter har samme ansvar. Argumenter mot at kommunen kan stille utslippskrav til oppdrettsanlegg bygger på utgangspunktet om at plan- og bygningsloven er en areallov, mens sektorlovene ofte styrer drift/innhold. Akvakulturloven og forskriftene til denne loven stiller en rekke krav til oppdrettsdriften, herunder gis det bestemmelser om tillatt biomasse. Det er derfor nærliggende å legge til grunn at det er gitt en kompetansefordeling hvor kommunen bestemmer hvor det er aktuelt å ha akvakulturanlegg, mens det er opp til fylkeskommunen og relevante fagmyndigheter å avgjøre hvem som skal kunne benytte seg av arealer som kommunen har lagt til akvakulturanlegg, omfanget og vilkår for tildeling. Dette tilsier at kommunen ikke kan vedta planbestemmelser som stiller utslippskrav til oppdrettsanlegg. Dette støttes også i forarbeidene til akvakulturloven hvor det står at «myndighet til arealplanlegging i de nære sjøområder er i henhold til plan- og bygningsloven lagt til kommunen. Ansvaret for å forvalte akvakulturnæringens arealbruk, herunder foreta overordnet prioritering og tildeling av tilgjengelig avsatt areal til ulike typer akvakultur ligger hos departementet.» ( Ot.prp.nr 61(2004-05). På den andre siden så kan en kommune i dag alltid si nei til oppdrett. Dette taler for at kommunen har rettslig adgang til å legge føringer for fremtidig drift av oppdrettsanlegg. Kommuner kan i dag stoppe en tildelingsprosess i konsesjonsbehandling av akvakulturanlegg før det er gitt oppdrettskonsesjon ved å anvende plan- og bygningslovens 13-1 om midlertidig forbud for «tiltak etter 1-6 eller andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet», jfr 13-1. Forutsetningen er at området «bør undergis ny planlegging» En igangværende virksomhet kan ikke stanses ved bruk av 13-1. Administrasjonen vurderer at kommunen ikke har hjemmel for å nedlegge et «midlertidig forbud» etter 13-1 på allerede etablerte lokaliteter. Et midlertidig forbud vil bare kunne omfatte nye lokaliteter som ikke er tatt i bruk/tildelt. Innrettelseshensyn og god planskikk taler også mot at kommunen kan nedlegge et «midlertidig forbud» på allerede etablerte lokaliteter. Utfordringen i denne saken er derfor at - Søknaden, slik den foreligger, er i tråd med kommuneplanens arealdel, både kart og bestemmelser. - En volumøkning som omsøkt vil ikke være til hinder for fremtidig rullering. Dersom Alta kommune ikke ønsker oppdrett på denne lokalitet vil det å fjerne lokaliteten fra plankartet bli problematisk uavhengig av volumnivå. - Nye bestemmelser under rullering tilknyttet vannsøylen er høyst usikker, ikke utredet og dermed ikke mulig å si noe om konsekvenser på nåværende tidspunkt. Heller ikke
forholdet mellom bestemmelser etter plan- og bygningsloven og tillatelser etter særlover. Den miljømessige konsekvensen av et midlertidig forbud kan også få utilsiktede virkninger i og med at muligheten for veksling mellom lokaliteter ikke er tilstrekkelig, jmf begrunnelse fra søker. Problemstillingen har vært drøftet i foregående sak. Ut fra administrasjonens vurdering har kommunen ikke hjemmelsgrunnlag for å fatte vedtak om midlertidig forbud etter plan- og bygningsloven 13-1 i saker som omhandler tiltak i tråd med overordnet plan, og hvor hensikten er å hindre lovlig aktivitet. Planavdelingen vil etter dette ikke tilrå at det treffes et slikt vedtak. Alta, 10.03.17 Oddvar Kr. Konst Kommunalleder Hallgeir Strifeldt Fagleder Plan Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.