Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport: «Energiregler 2015. Forslag til endringer i TEK for nybygg» datert juli 2013. NBBL synes det er positivt at DiBK inviterer til en inkluderende og åpen prosess i forbindelse med utforming av nye energiregler i TEK. Våre kommentarer pt er foreløpige, og vi kommer tilbake under den formelle høringsrunden som det er signalisert skal komme på nyåret 2014. Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er et samvirkeforetak som har som formål å samle boligbyggelagene i Norge og arbeide for deres felles interesser. Det er 50 boligbyggelag tilknyttet NBBL, og disse har til sammen 875 000 medlemmer og forvalter ca. 430 000 boliger i 9 700 boligselskap. Boligbyggelagene fremskaffer ca. 2000 nye boliger pr år, fortrinnsvis i konsentrert bebyggelse. Generelt/ overordnet NBBL arbeider for å legge til rette for at boligbyggelagene skal kunne utvikle gode boliger i gode bomiljøer for sine medlemmer. Et overordnet mål er å få til en bærekraftig utvikling der både miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn ivaretas. Boligene utgjør rammen for enkeltpersoners og husholdningers liv, og det er viktig at byggene er gode å bo i og ikke påvirker helsen negativt. Fokuset på energieffektivisering må ikke gå på bekostning av et overordnet mål om å skape gode boliger med gode materialvalg og et godt inneklima. NBBL vil sterkt understreke at det gjelder å finne løsninger som er robuste over tid. Byggene må fungere godt også når de blir eldre. I dette ligger en forutsetning om at byggene er brukervennlige. I denne sammenheng er det viktig å skille mellom boligeieres og profesjonelle næringsbyggeieres evne til å drifte byggene. Det må legges til rette for at en unngår dårlig innemiljø selv om det skulle oppstå svakheter ved drifting av eventuelle tekniske anlegg i boligen. Det er angitt at de viktigste føringene for nye energikrav for nybygg i TEK er målene om passivhusnivå, kostnadsoptimalitet og forenkling. 1
NBBLs kommentarer til Rambølls rapport: Passivhusnivå NBBL er positiv til at passivhusnivå blir definert løsrevet fra passivhusstandarden, og at det derigjennom gis en utvidet fleksibilitet ift metodene for å kunne nå målene. Kravsnivået må ikke knyttes til en spesifikk løsningsmodell. NBBL synes det er positivt at myndighetene jobber for å redusere energiforbruket i bygg. I forhold til målet om nesten-null-energihus i 2020, vil det kreves flere innstramminger. Vi har så vidt begynt å tilpasse oss TEK 10, og det er begrenset kunnskap om erfaringene med de få passivhusbyggene som hittil er bygget. Brukererfaringene fra f.eks. Eble-prosjektet (forskningsprosjekt i regi av Sintef Byggforsk om evaluering av boliger med lavt oppvarmingsbehov) er foreløpig svært begrenset. NBBL mener det er behov for betydelig mer dokumentasjon på løsninger og brukererfaringer. Kostnadsoptimalitet Når det gjelder vurderinger av hva som er kostnadsoptimalt, vil vurderingene av hva som er mest lønnsomt fort kunne endre seg i takt med innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester. Det er viktig at en er presis i forhold til hvem det skal være kostnadsoptimalt for. I rapporten sies det at det skal gjelde for «samfunnet» og for «byggeier». En må skille også mellom «utbygger», «byggeier» og «bruker» da disse kan være helt ulike personer/ organisasjoner med ulike interesser, motivasjon, kunnskaper, økonomi og incitament til energieffektivisering. Den som står som utbygger vil kunne ha andre interesser enn den som skal bruke bygget og drifte det. Etter det vi har sett av andre beregninger, er det vanskelig/ utfordrende å kunne påvise privatøkonomisk lønnsomhet ved denne type krav. Vi stiller spørsmålstegn ved det som i rapporten sies om kostnadsoptimalitet, og mener at det må gjøres grundigere beregninger av kostnader og energi. Inneklima/ ventilasjon Det sies i rapporten at «erfaringene så langt gir ikke holdepunkter for å hevde at energieffektive bygg medfører økt risiko for dårligere inneklima og byggskader. Tvert i mot viser undersøkelser at balansert ventilasjon gir mulighet for bedre inneklima». NBBL mener at det er behov for langt mer dokumentasjon på dette området før denne konklusjonen kan trekkes. Det er f.eks. ikke mer enn 5-6 år siden boligbyggelagene begynte å ta i bruk balansert ventilasjon med varmegjenvinner. Dette gir en rimelig kort erfaringshorisont for å si hvordan systemene fungerer på sikt. Den korte erfaringshorisonten vi har, gjør at det til nå stort sett er nye systemer - og ikke eldre, en har vurdert. Bruken bygger også på en forutsetning om krav til tetting som må ses i sammenheng med bruk av mineralull. Det vil være positivt om en ser at ulike isolasjonsmetoder stiller ulike krav til tetthet, og dermed til ventilasjon. Etter det vi kjenner til, tyder erfaringer på at balansert ventilasjon med varmegjenvinner kan oppleves som problematisk fordi det gir liten reguleringsmulighet til å ha 2
ulike temperatursoner i boligen, og at det også er knyttet til opplevelse av trekk og støy. Forenkling Ulike utbyggere har ulike utfordringer knyttet til prosjektering. Det vil spesielt være store forskjeller mellom dem som skal prosjektere og bygge større boligog næringsbygg og de som skal bygge for eksempel en enkelt bolig. Det er viktig at forskriften utformes slik at det blir enkelt for den enkelte utbygger å ta ut de deler som er relevant for sitt prosjekt. Et alternativ er at utbygger (ved elektronisk søk) kun får opp det som er relevant informasjon sett i forhold til den løsning/ modell en selv er underlagt i regelverket. Det bør f.eks. være unødvendig for en utbygger som ev velger å bygge etter rammekravsmetoden å skulle forholde seg til eventuelle paragrafer som omhandler ev tiltaksmodellen og vice versa. Hensikten er at regelverket skal være enkelt å forholde seg til. NBBL ser også for seg at DiBK kan linke opp til aktuelle beregningsmodeller og konkrete forslag til løsninger. NBBLs foreløpige synspunkter Energibruk og energieffektivisering må ses i sammenheng med inneklima og materialbruk. Vi er fornøyd med målet om at energieffektivisering ikke skal gå på bekostning av inneklima. Her er det behov for å se nærmere på bl.a. bunden energi i materialer. Dette er ikke tilstrekkelig grad tatt med som en forutsetning. Kravsmodeller I Rambølls rapport er det skissert to alternative modeller A og B - for energikrav, der begge går i retning av mer funksjonsbaserte energikrav. Tiltaksmetoden foreslås fjernet. NBBL støtter i utgangspunktet rammekravsmetoden da dette gir en større fleksibilitet og frihet i forhold til løsninger, og vil dermed fremme innovasjon. NBBL tror likevel at tiltaksmetoden bør beholdes som en alternativ metode. Dette er begrunnet i at mange mindre byggherrer og entreprenører vil kunne ha manglende kompetanse til å ta i bruk rammekravsmetoden. Klimakorrigering Alt 1: NBBL støtter at kravene kan justeres i forhold til lokalklima. Det er store variasjoner i klimatiske forhold i Norge, og hensikten med å ta i bruk lokale klimadata er at en enklere kan oppnå lønnsomhet i balansen mellom krav og behov. Det er uansett behov for egnede klimadata. Det er positivt at en initierer til at byggenes orientering optimaliseres med tanke på energibruk. Alt 2: 3
Vi viser til vår uttalelse foran om behov for bedre beregninger av kostnad og energi. Vi er usikre på hvor rigid system for klimakorrigering en skal legge opp til. Det har praktiske fordeler at en kan bygge samme type boliger i alle deler av landet. Luftkvalitet istedenfor luftmengder NBBL støtter forslaget om å basere seg på luftkvalitet heller enn definerte luftmengder. Byggkategorier Det er ikke foreslått endringer i byggkategorier. Det vises til at den svenske modellen inneholder kun to kategorier - et skille mellom bolig og næring. NBBL mener det er viktig at boliger i blokk ses på som en egen kategori. I noen tilfeller er det viktig at boligblokker skilles fra småhus, slik forskriften i dag gjør. Men i et fordelingsperspektiv er det viktig at beboere i blokkleiligheter ikke får vanskeligere betingelser enn beboere i eneboliger og småhus. Formålsfordelt energibruk NBBL støtter rapportens anbefaling om ikke å kreve formålsfordelt energibruk, særlig for husholdningene. Vinduer Når en ser på vindusløsninger er det viktig at en ser på vinduer ikke bare som en kilde til dagslys inn i boligen, men også som en mulighet til å ha en «nærkontakt» med luften ute lyd og duft/luft er en kvalitet som også bør ivaretas gjennom at vinduene skal kunne åpnes. Også med tanke på alternative rømningsveier. Temperaturregulering Når vi i fremtiden stiller krav om mer energivennlige hus, er det nødvendig at en finner løsninger som ivaretar den enkeltes behov for å kunne ha ulik temperatur i ulike rom i boligen. Kompetanse Vi ser behov for målrettet kompetanseoppbygging i alle ledd i forbindelse av innføring av tek-15. Om Tek-15 utover energi NBBL mener at en bør evaluere tek-10 totalt, og foreta korreksjoner i tek15 på grunnlag av evalueringen av tek 10. Fremdrift for Tek-15 4
Krav til kompetansebygging, evaluering av tek-10, samt erfaringsgrunnlag med passivhus, gjør at vi allerede nå stiller spørsmål om 2015 er for tidlig for å innføre et krav om passivhusnivå. 5