Tillatelse til boring av letebrønn 6507/8-9 Carmen

Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.05.2017 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00174 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/3192 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Tillatelse til boring av letebrønn 6507/8-9 Carmen Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Statoil Petroleum AS. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn 6507/8-9 Carmen. Dersom boringen blir utsatt til vinterhalvåret, skal Statoil utarbeide en beskrivelse av hvordan de vil sikre utholdenhet i en aksjon både på åpent hav og kystsonen, med en vurdering av hvordan systembehovet ivaretas gjennom aksjonen. Beskrivelsen skal sendes til Miljødirektoratet i god tid før oppstart dersom boringen blir utsatt til vinterhalvåret. For å sikre reell klageadgang er vedtaket gyldig fra 21. juni 2017. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS (Statoil) datert 17. mars 2017 og tilleggsopplysninger datert 21. april 2017, 8. mai 2017 og 30. mai 2017. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Letebrønn 6507/8-9 Carmen er lokalisert i Norskehavet, ca. 10 km nordøst for Heidrun TLP og 160 km fra land, Vikna i Nord-Trøndelag. Tidligst borestart er satt til 20. juni. Brønnen er planlagt boret i fem seksjoner (36", 26", 17 ½", 12 ¼" og 8 ½") med opsjon for et pilothull. Pilothullet bores dersom site survey på lokasjonen tilsier fare for grunn gass. Endelig væskeløsning for 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" seksjonene er ikke bestemt. Statoil søker derfor om opsjon for bruk av oljebasert borevæske i disse seksjonene. Statoil viser til tidligere gjennomførte akustiske korallundersøkelser som dekker deler av området rundt borelokasjonen. Undersøkelsene viser korallforekomster i forbindelse med skuremerker etter isfjell. Det er også gjennomført akustisk borestedsundersøkelse rundt planlagt borelokasjon som viste lite eller ingen skuremerker. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en helårlig skadebasert analyse. Høyest beregnet miljørisiko er for pelagisk sjøfugl gjennom hele året, 50 % for alvorlig skade i juni. Beredskapsanalysen viser at det er behov for 14 NOFO-systemer vinterstid og 7 NOFOsystemer sommerstid i barriere nær kilde/åpent hav. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 19. april 2017. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse 2

følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet skriver at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med konvensjonelle redskaper i de nærliggende områder etter brosme og lange. De kan imidlertid ikke se at den omsøkte tillatelsen vil medføre store konsekvenser for utøvelsen av fiskeriene i området. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig utslipp av kjemikalier. Havforskningsinstituttet (HI) skriver at de er bekymret for den høye miljørisikoen som er beregnet for letebrønnen og ber Miljødirektoratet vurdere om en leteboring som gir så stor miljørisiko for sjøfugl i Norskehavet er tilrådelig. 2.2 Operatørenes kommentar Statoil skriver at reservoarene Not/Ile, Garn og Tilje har begrenset utstrekning og en forventer derfor rask depletering, dvs. rask reduksjon av utblåsninsgrater. Utblåsningsratene fra Garnformasjonen reduseres fra 14 500m 3 til 4 500 m 3 i løpet av en 15 dagers periode. Etter 45 dager forventes ratene å være ned mot 500 m 3 /døgn. Depletering er i liten grad tatt høyde for i miljørisikoanalysen og Statoil anser derfor miljørisikoanalysen for å være meget konservativ. Beredskapsbehovet som er beregnet for Carmen brønnen er beregnet ut fra resultater fra miljørisikoanalysen og viser behov for 7 NOFO systemer sommerstid i perioden brønnen planlegges boret. Ut fra depleteringsrater er også dette et konservativt resultat. Forskjellen i antall NOFO systemer beregnet for sommer og vintertid skyldes oljens endrede egenskaper på sjøen og lengre levetid på havoverflaten ved lavere temperatur da viskositeten på olje-i-vann emulsjon vil øke ved synkende temperatur, og fører til reduksjon i naturlig dispergering. Statoil skriver i sine kommentarer at forventet tid for oppstart av boring er satt til 23. juli 2017. Dette medfører at risiko for oljeutblåsning først inntrer i august. Miljørisikoen er da betydelig lavere og høyeste miljørisiko ligger på 32 % av Statoils akseptkriterier. Operasjonen kan ytterligere bli utsatt til ultimo august 2017 grunnet eventuell boring av en avgrensningsbrønn med Deepsea Bergen for Faroe Petroleum Norge AS. Miljørisikoen synker ytterligere til 30 % av Statoils akseptkriterier i september. Statoil informerer om at de har vurdert endring i brønndesign for å redusere utblåsningsratene og dermed redusere miljørisikoen ved boring. Opprinnelig design tilfredstiller interne sikkerhetskrav ved boring og endring fra design med forlengelsesrør til design med fôringsrør vil medføre betydelige kostnader grunnet ekstra riggtid og materialkostnader. Et design med fôringsrør vil forøvrig gi et begrenset operasjonsvindu under boring av 8 ½" reservoarseksjonen. 3

Statoil har ingen kommentarer til Fiskeridirektoratets uttalelse. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i St.meld. nr. 35 (2016-2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. 3.2 Om naturverdiene i området Statoil har tidligere gjennomførte akustiske korallundersøkelser som dekker deler av området rundt borelokasjonen. Undersøkelsene viser tilstedeværelse av korallforekomster i forbindelse med skuremerker etter isfjell. Videre har Statoil gjennomført akustisk borestedsundersøkelse rundt planlagt borelokasjon. Denne undersøkelsen har ikke tilstrekkelig oppløsning for identifsering av koraller, men viser at havbunnen er relativt flat uten skuremerker. Avstanden til nærmeste identifiserte korallforekomst er 3,8 km. Innenfor influnesområdet ligger viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl som Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Sjøpattedyr i området inkluderer havert, steinkobbe og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området. 4

3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf 62-65. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og oljebasert borevæske er beskrevet i et egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil søker om bruk og utslipp av henholdsvis 109 og 92 tonn stoff i gul kategori. Hovedandelen av kjemikaliene i gul kategori er planlagt benyttet i vannbasert borevæske og sementering. Ett av sementeringskjemikaliene er i gul underkateogri 2 (Halad-350L) Forventet bruk og utslipp av dette kjemikalie er henholdsvis 0,5 og 0,01 tonn. Kjemikalier i gul underkategori 2 forventes ikke å brytes ned til stoffer som er farlige for det ytre miljø. Resterende kjemikalier i gul kategori forventes å brytes ned fullstendig. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Bruk av stoff i gul kategori som inngår i kjemikalier i oljebasert borevæske er beskrevet i eget avsnitt. 5

Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på http://www.ospar.org/documents?d=32939. Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 1 558 tonn stoff i grønn kategori, hovedsakelig i forbindelse med boring og sementering av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Statoil opplyser om at endelig væskeløsning for boring av 17 ½" og 8 ½" seksjonene ikke er bestemt enda. Hovedløsningen er vannbasert borevæske, men det søkes om opsjon for bruk av oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske kan være aktuelt fordi brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang ved et eventuelt funn i reserovarene. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæsker. Den oljebaserte borevæksen som Statoil planlegger å bruke består av tre produkter i rød kategori. Produktene er kategorisert som rød fordi de brytes sakte ned. De er imidlertid lite akutt giftig for marine organsimer og ikke bioakkummulerende. Forbruk av oljebasert borevæske er estimert til 2 399 tonn. Fordelt på fargekategorier utgjør dette: Fargekategori Grønn (tonn) Gul underkategori 1 (tonn) Gul underkategori 2 (tonn) Hovedbrønn 1 167 1 187 23 42 Rød (tonn) Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert som omsøkt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Statoil har søkt om bruk av 19 000 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 1 237 kg stoff i svart kategori, og 17 763 kg stoff i rød kategori. Det vil ifølge operatøren ikke være utslipp til sjø av kjemikalier fra lukkede system. Statoil søker også om opsjon på å benytte ytterligere 15 000 kg i svart kategori dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene. 15 000 kg er konservativt satt som 100 % 6

svart i tilfelle det skulle være nødvendig å bytte til et annet produkt ved en totalskiftning av væske på et større hydraulisk system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater et årlig forbruk på 19 000 kg hydraulikkoljer som omsøkt. Vi gir også tillatelse til å bruke ytterligere 15 000 kg kjemikalier i lukkede system i svart kategori. Det er kun tillatt å bytte til et annet produkt med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til et produkt som av andre grunner anses å gi høyere risiko for miljøskade, dersom det er nødvendig av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. En skriftlig begrunnelse for dette skal sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, jf. aktivitetsforskriften 65. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Det er avdekket korallforekomster i området i forbindelse med skuremerker etter isfjell. Undersøkelsen rundt borelokasjonen har ikke tilstrekkelig oppløsning for identifsering av koraller, men viser at havbunnen er relativt flat uten skuremerker. Miljødirektoratet vurderer at undersøkelsene som er gjennomført er tilstrekkelig, og finner at utslipp av omsøkte mengder borekaks boret med vannbasert borevæske ikke vil føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av 68. Operatøren planlegger en visuell undersøkelse i ankerkorridoren. Dersom det avdekkes koraller av betydning vil de legge anker og kjettinger utenom. Miljødirektoratet stiller ingen ytterligere krav knyttet til ankerlegging utover krav i rammeforskriften. 3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 67,5 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 30 dager. 7

På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 6.1. 3.7 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurennsing. Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er imidlertid Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. For leteboring må det derfor innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Utblåsningsratene for letebrønn Carmen er svært høye. Vektede rater som er lagt til grunn for oljedriftssimuleringer for overflate- og undervannsutblåsning er henholdsvis 13 100 og 8

10 300 m 3 /døgn. Lengste varighet er vurdert å være 63 døgn. Oljens korteste drivtid og størst strandet mengde emulsjon, representert ved 95-persentilene, varierer mellom 7 og 11 døgn og 24 288 og 97 435 tonn. Av Statoils prioriterte kystområder har 13 områder mer enn 5 % sannsynlighet for stranding av olje. Blant disse inngår Træna, Vega og Frøya/Froan. Det er allikevel sjøfugl på åpent hav som slår høyest ut i miljørisikoanalysen, med 50-40 % i kategori alvorlig for lunde i juni. Den høyeste miljørisikoen for pelagisk sjøfugl resten av året varierer mellom 30 og 39 % av akseptkriteriet for alvorlig skade og er beregnet for alke (november-mai), lunde (september oktober) og lomvi (august). Statoil skrev i sine kommentarer til høringsuttalelsene at forventet tid for oppstart av boring var satt til tidligst 23. juli. I e-post av 30. mai informerer de imidlertid om at boretidspunkt er endret og nå er satt til tidligst 20. juni. Dette er i perioden med høyest miljørisiko for pelagisk sjøfugl i kategori alvorlig for lunde. Statoil planlegger å benytte et brønndesign med forlengelsesrør (liner). Endring i brønndesign er vurdert for å redusere utblåsningsratene og dermed redusere miljørisikoen ved boring. Bruk av fôringsrør vil redusere utblåsningsratene, men Statoil påpeker at det også vil medføre betydelige kostnader grunnet ekstra riggtid og materialkostnader (10-12 mill kr), samt at det vil føre til begrenset operasjonsvindu under boring av 8 ½" reservoarseksjonen. Statoil skriver at de i sine vurderinger av brønndesign har lagt vekt på sikkerhet i operasjon, kostnader og operasjonsvindu. Ved boring i sommerperioden, slik det er planlagt, antar Miljødirektoratet at operasjonsvinduet er mindre begrenset enn ved operasjon vinterstid. Miljørisiko er samtidig på sitt høyeste i vår/sommerperioden. Miljødirektoratet har ikke faglig grunnlag for eller mulighet til å stille krav som vil innvirke på sikkerhetsnivået. Miljødirektoratet forutsetter at Statoil implementerer risikoreduserende tiltak der dette er mulig og rimelig. I en slik kost-nyttevurdering må også kostnadene ved tap av miljøgoder og kostnadene ved økt behov for beredskap ivaretas. Miljødirektoratet vil se nærmere på valg av brønndesign og betydning for utblåsningsrater og miljørisiko i samråd med Petroleumstilsynet for kommende boreoperasjoner på norsk sokkel. Statoil viser til at reservoarene Not/Ile, Garn og Tilje har begrenset utstrekning og de forventer derfor depletering ved et såkalt "tripping scenario", hvor alle reservoarsonene er eksponert. Dette medfører reduserte rater over tid. Utblåsningsratene fra Garnformasjonen vil avta raskest (fra 14 500 m 3 til 4 500 m 3 ) på 15 dager. Rateutviklingen for de andre reservoarsonene er ikke like drastisk avtagende, grunnet dårligere forventede reservoaregenskaper. Statoil mener at dette delvis er tatt høyde for i miljørisikoanalysen ved at en har lagt inn scenarier med gjennomsnittlige rater over perioder på 5, 14 og 35 dager. Miljødirektoratet kan ikke se at dette er tatt hensyn til i den beregnede vektede rate som er lagt til grunn for dimensjonering av beredskapsbehovet (11 000 m 3 /døgn med maks varighet på 63 døgn). Heidrun Åre olje er benyttet som grunnlag for oljedriftssimuleringene og for dimensjonering av oljevernbereskapen. Oljen har lav andel av lette komponenter hvilket 9

medfører lavt fordampningstap. Oljen vil raskt danne stabile emulsjoner med relativt høyt vanninnhold (SINTEF 2004). Boringen på Carmen er vurdert å innebære en relativ stor miljørisiko grunnet svært høye rater. Det er vanskelig å vurdere hvilken betydning depletering vil ha for miljørisiko og beredskapsbehov, da dette ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad i analysene som ligger til grunn. Det er naturlig at utblåsningsrater avtar med tid, men hvor mye ratene vil avta og hvor raskt er usikkert. Særskilte krav til beredskap Kravene til beredskap mot akutt forurensing er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Gitt de høye ratene er beredskapsbehovet stort og spesielt stort i vinterperioden med totalt 14 NOFO-systemer i barriere 1 nær kilde og på åpent hav. Antallet systemer utgjør en stor andel av den samlede beredskapsflåten til NOFO og dette medfører store utfordringer med hensyn til utholdenhet i en aksjon og ved eventuelt behov for opptrapping dersom utslippsrater og varigheter er større enn dimensjonerende scenario. Miljødirektoratet har tidligere uttrykt bekymring for hvordan man kan sikre utholdenhet i en langvarig aksjon, spesielt i tilfeller med så høye rater som er beregnet for Carmen. Som tilbakemelding på avvik gitt ved vårt tilsyn under boring av letebrønn Mim har Statoil utarbeidet dokumentet "Utholdenhet og opptrapping av oljevernaksjon ledet av Statoil" datert 8. mai 2017. Tilbakemelding på status for avviket gis i eget brev som oppfølging av tilsynet. Miljødirektoratet ser at dokumentet kan fungere som en overordnet beskrivelse av organisering og tilgang på ressurser. Det som imidlertid ikke er beskrevet er hvordan Statoil vurderer hvor lenge en aksjon med bruk av en betydelig del av NOFOs ressurser kan pågå gitt behov for mannskapsbytter, vedlikehold, reparasjoner og utskifting av utstyr mm. Dette blir spesielt viktig for aktiviteter med et så stort beredskapsbehov som Statoil har kommet fram til for boring av letebrønn Carmen vinterstid. Dersom boringen blir utsatt til vinterhalvåret stiller Miljødirektoratet krav til at Statoil fremlegger en slik vurdering som inkluderer systembehov over tid. En slik vurdering kan inkludere effekten av depletering av reservoarsoner og betydning for beredskapsbehov, men usikkerhet må beskrives. Dersom brønnen gjennomføres i planlagt periode vil Miljødirektoratet følge opp dette gjennom Norsk olje og gass og NOFO. Statoil planlegger å bore i sommerperioden hvor det er beregnet et behov på 7 NOFO systemer i barriere 1. Ratene er like høye, men opptakseffektiviteten vurderes som betydelig bedre enn vinterstid. Miljørisikoen er størst i denne perioden og den er i stor grad knyttet til sjøfugl på åpent hav. Rask respons er derfor spesielt viktig, både for å beskytte sjøfugl i nærheten av lokasjon, men også for i størst mulig grad å hindre videre drift av olje inn mot kysten og hekkende/mytende sjøfugl samt andre sårbare ressurser i 10

kyst- og strandsonen. Statoils krav til responstid på første system er satt til 5 timer og fullt utbygget barriere innen 48 timer. Miljødirektoratet vurderer at den planlagte beredskapen for boring i sommerperioden er tilfredsstillende, og stiller ikke krav utover den foreslåtte løsningen. Dersom boringen blir utsatt til vinterhalvåret, pålegger vi Statoil å utarbeide en beskrivelse av hvordan de vil sikre utholdenhet i en aksjon både på åpent hav og kystsonen, med en vurdering av hvordan systembehovet ivaretas gjennom aksjonen, jf beskrivelsen over. Dette gjelder også ved varighet av en utblåsning utover vektede varigheter som er oppgitt å være 12 og 17 døgn for hhv. overflate- og sjøbunnsutslipp. Beskrivelsen skal sendes til Miljødirektoratet i god tid før oppstart dersom boringen blir utsatt til vinterhalvåret. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler siden oljen forventes å være dispergerbar og at sjøfugl på åpent hav, samt ressurser i kyst og strandsonen slår ut i miljørisikoanalysen. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften 19-4. Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.8 Samlet vurdering Ut fra en avveining av de forurensningsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper er vår vurdering at vi kan gi tillatelse til omsøkt leteboring. Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til tiltak som går utover det operatøren selv har planlagt for gitt at boringen gjennomføres i planlagt periode. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften 67. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er 70 100 kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over 11

og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. For å sikre reell klageadgang har Miljødirektoratet besluttet at vedtaket er gyldig fra 21. mai 2017. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Mathilde Juel Lind senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet, Havforksningsinstituttet Fiskeridirektoratet 12