Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp

Like dokumenter
Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon:

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den»

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den - sammen med de som trenger den»

TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene

Et lynkurs om sjeldne diagnoser

Prosjektgruppemøte I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den.

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Ungdommers opplevelser

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Et langt liv med en sjelden diagnose

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Informasjon om Loeys-Dietz syndrom Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen

«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose

Å være voksen med NF1

Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?

Hva er Marfan syndrom?

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Det første skrittet. Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe.

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Evalueringsrapport Pasientkurs mars 2019

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015

Nevromuskulært kompetansesenter

«Å leve med FD/MAS -en sjelden diagnose» utfordringer og mestring -som individ, som familie og som søsken

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015

Livsløp og aldring med en sjelden diagnose

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

VI SER OGSÅ DEG MED USYNLIG CEREBRAL PARESE.

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Del 1 Motivasjon og Mål

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Læring- og mestring i pasientforløp

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Hverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander. Muligheter og Utfordringer

Sluttrapport Informartritt

Pia Kjøs Utengen, rådgiver Kreftlinjen

Sunnaas sykehus Frank Becker

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder


LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Loeys-Dietz syndrom Medisinsk informasjon. Kurs TRS 2018

Marfans syndrom Medisinsk informasjon. Kurs TRS 2018

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge

Å leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Akondroplasi-studien

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Å bli presset litt ut av sporet

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Å leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs

«Nå ser jeg at dette kan vi klare» Om lærings- og mestringstilbudet Starthjelp

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

Hverdagsliv Muligheter og Utfordringer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Nina Riise TRS Kurs på Frambu, oktober 2017

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Å leve med en sjelden diagnose

Norsk porfyriregister

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Brukermedvirkning. Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Currarino syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Fysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Vedtekter for Norsk MHE-forening

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Psykiske utfordringer på veien videre

Transkript:

Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp Gry Velvin og Heidi Johansen TRS

3 Hovedtemaer 1. Fysisk aktivitet og trening 2. Psykososiale forhold 3. Pårørende situasjon Takk for at dere delte opplevelser og erfaringer

Diagnoseinformasjonen kom ofte i tilknytning til en dramatisk situasjon Vi samtaler innad i familien, men ikke så mye utad. Det kan være vanskelig å planlegge fremtiden, men vi lever mye i nuet. Barnefamilier situasjon er viktig og vi trenger oppfølging og hjelp Unngå å bli syk selv Å være den det ikke gjelder Pårørende Noen inntrykk fra fokusgruppene (v Lisbeth) En støttespiller med egne utfordringer Å gi den gode støtten, - ikke for mye og ikke for lite Pårørende trenger også et sted å være pårørende sammen med den det gjelder

Pårørende forts. Parorendesenteret.no http://www.parorendesenteret.no/hjem

Fysisk aktivitet og FTAAD diagnose Noen inntrykk fra fokusgruppene Fysisk aktivitet er alt foruten stillesitting. Fysisk aktivitet er trening noe jeg må gjøre for å holde meg i form- motivasjonen er liten Fysisk aktivitet er en måte å koble av fra diagnosen Støvsuging versting da gjør det vondt i kroppen Viktig å lytte til kroppen kroppen kan si i fra, men likevel ikke til å stole på Partner passer på meg utfordrende men samtidig så omsorgsfullt. Får mange råd om begrensninger men lite om hva en kan gjøre Fatigue( utmattelse) og smerter uforutsigbart vanskelige å forebygge Hode og kropp samarbeider dårlig- Vil så gjerne med får det ikke til Diagnose også positivt fått svar på hvorfor jeg er annerledes. Diagnose tidlige eller diagnose senere i livet fordeler med begge Fra tidligere å tenke konkurranse til nå å nyte friluftsliv. Trenger hjelpe og råd til å prøve ut og kjenne på kroppen Vi er forskjellig individer, men noe har vi kanskje felles

Å leve med en FTAAD diagnose Noen inntrykk fra fokusgruppene (v/ Helen) Livet har fått et litt annet innhold nå etter diagnosen eller før diagnosen Det er blitt viktig å feire livet, viktig å ta vare på det som er. Å informere om diagnose er tosidig vil så gjerne fremstå som frisk, men samtidig kan det være viktig at andre vet. Prøver å porsjonere ut informasjon til dem som trenger det men samtidig så slitsomt å måtte gjenta- det er jo ingen som kjenner diagnosen likevel Tror nesten det kan være mer utfordrende å være pårørende enn å være oss Det er store variasjoner mellom oss avhengig av livsfaser, i hvilken alder vi får diagnosen, antall operasjoner, familieforhold og mye mer. Det er en stadig prosess å kunne akseptere ta vare på seg selv- og akseptere sykdommen Arbeid er viktig, men kanskje ikke det viktigste i livet Lovverk gir rettigheter men det er vanskelig å få til i praksis Mye samvittighet i forhold til jobben Å stadig ta hensyn til andre- kollegaer og andre Å prøve å leve det gode liv med diagnosen uten at den får for stor plass

TRS fått mye informasjon og kunnskap Plan videre : Analyse av intervjuene Skrive ut, bearbeider, oppsummere og analysere Anonymisert og ikke mulig å gjenkjenne hvem som sier hva Mulige resultat: Nettinformasjon (Informasjonsbrosjyre?) Kunnskap til andre brukere, pårørende og fagpersoner (kurs, nett-tekster) Kunnskap til artikler (norsk/internasjonalt) Kunnskap til internasjonale forskningsmiljøer Mer forståelse og kunnskap om hvordan personer med FTAAD diagnoser har det Mer forståelse og kunnskap om hvordan pårørende har det Bidra til å avdekke behov for tiltak og oppfølging Bruke dette i kombinasjon med resultatene fra planlagt spørreskjemaundersøkelse Håper også dere fikk noe igjen for å dele erfaringer

I tillegg vil vi foreta en Spørreskjemaundersøkelse Psykososiale aspekter og fysisk aktivitet - hos voksne med Loeys- Dietz syndrom, vaskulær EDS og andre familiære thorakale aorta aneurismer og disseksjoner (FTAAD) Plan : Sende ut spørreskjema til alle registrerte brukere med en FTAAD diagnose over 18 år i januar 2018. foruten Marfan syndrom.

Forskningsprosjekt Psykososiale aspekter- arbeidsdeltakelse og fungering i dagligliv, livskvalitet, smerter og fatigue ved Marfan (2010-2016) Marfan tilsvarende diagnose Arvelig, alvorlig og sammensatt bindevevstilstand som kan medføre: Hjerte- og karproblemer Synsvansker Muskelskjelettplager Feil i andre organsystem (lunger, hud, dura) Kroniske smerter og tretthet Mye tilsvarende andre FTAAD diagnoser men også forskjellig

Marfan studien Kunnskapsoppsummeringer og spørreskjema 1. Kunnskapsoppsummeringer- om psykososiale forhold, og kroniske smerter. 2. Spørreskjemaundersøkelse om alle voksne registrert på TRS med bekreftet Marfan diagnose 3. Jobber sammen med brukerrepresentanten å gjøre resultatene e relevante for brukere, pårørende, fagpersoner- og gode behandlingsløp Brukermedvirkning i hele prosessen Ikke fokusgruppeintervjuer eller pårørende Lese mer om prosjektet https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/kompetansesentre-og-tjenester/trs-kompetansesenter-for-sjeldnediagnoser/forskning-og-prosjekter/prosjekter/a-leve-med-marfans-syndrom

Doktorgrad og mastergrad

Spørreskjemaundersøkelse i 2018 Psykososiale aspekter og fysisk aktivitet - hos voksne med Loeys-Dietz syndrom, vaskulær EDS og andre familiære thorakale aorta aneurismer og disseksjoner (FTAAD) Plan : Sende ut spørreskjema til alle registrerte brukere over 18 år med en FTAAD diagnose, foruten Marfan syndrom. Vaskulær EDS Loeys-Dietz syndrom Andre FTAAD tilstander

Hva spør vi om Omfattende spørreskjema basert på Marfan studien Spørsmål om: Demografiske forhold (kjønn, alder, utdanning, arbeid, familie osv) Helsemessige forhold Fysisk aktivitet og trening Fatigue, smerter Å leve med en FTAAD diagnose Brukermedvirkning i prosjektet opprettet referansegruppe ( 1 person med veds og 1 person med LDS og 1 pårørende)

Når og hvordan? Sende ut spørreskjema i januar eller februar 2018 Frankert returkonvolutt (uten kostnader) Svarfrist 3 uker Dere er vår viktigste kilde til kunnskap Dere er sjeldne og håper så mange som mulig svarer

Prosjekt : Psykososiale aspekter og fysisk aktivitet - hos voksne med Loeys-Dietz syndrom, vaskulær EDS og andre familiære thorakale aorta aneurismer og disseksjoner (FTAAD) 1. Kunnskapsoppsummeringer- Av relevant internasjonal literatur/forskning 2. Fokusgruppeintervjuer av voksne med FTAAD-diagnose og av voksne pårørende 3. Spørreskjemaundersøkelse om alle voksne registrert på TRS med FTAAD diagnose på TRS, foruten Marfan diagnose 4. Tilslutt jobbe med å gjøre resultatene relevante for brukere, pårørende og fagpersoner, implementere kunnskapen og utvikle gode behandlingsløp Unik kunnskap (første i verden) Kontaktpersoner: Gry Velvin og Heidi Johansen TRS, Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus Les mer om prosjektet her: https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/kompetansesentre-og-tjenester/trskompetansesenter-for-sjeldne-diagnoser/forskning-og-prosjekter/prosjekter/pagaendeforskning-og-prosjekter/psykososiale-forhold-hos-voksne

Takk til dere som deltok og Takk om dere også deltar i spørreskjema- undersøkelsen