Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon Vi viser til høringsbrev av 19.01.2016. Høringen fra Kvinesdal JFF tar utgangspunkt i Kvinavassdraget fra konsesjon av 1963 med tilhørende overføring. Vi tar videre utgangspunkt i den eksisterende og nye anadrom strekning av Kvina opp til Narvestadbassenget. Oppsummert er våre krav som følger: - Det må slippes minstevannføring på 5m 3 /s både sommer og vinter - Klimavann legges til i sin helhet til oppspart vannbank iflg. avtalen med kommune og SK. - Sandflukten fra avrenning fra Knaben Gruver som ligg i vassdraget må stoppes før det når lakseførende strekning. - det må sørges for at opp og nedvandring av anadrom fisk kan skje uten større hinder og forsinkelser. - Det kreves 0-tap av fisk ved utvandring gjennom tekniske anlegg. - Regulanten må sørge for overlevelse av utvandrende smolt gjennom blandsone i brakkvannsone og tilhørende fjordsone. - gjenværende ødelagte gyte- og oppvekstområder restaureres samt at nye etableres der det er hensiktsmessig, samt at disse vedlikeholdes. - For alle O/U- prosjekter i forbindelse med revisjonen innføres 10-årig prøvereglement. - Standard naturforvaltningsvilkår med presisering av regulantens nåværende krav om tiltak i Ramndalen. - Regulanten må bidra med kr 100.000,- årlig til lakseoppsyn og predatorkontroll, indeksreguleres. - Utarbeide miljø- og overvåkningsprogram for vassdraget.
Etter overføring av Kvina i 1968 til Tonstad har lakseførende del av vassdraget vært sterkt påvirket av den lave restvannføringen. For å si det enkelt, elveleie er ikke tilpasset den lave restvannføring. Siden det er nødvendig å holde elveleie uforandret pga samfunnsmessige årsaker som flom inkludert overløp fra Homstøl, har vassdraget drastisk endret karakter hva gjelder habitat for laksefisk. I tillegg til at den lave restvannføringen har ført til sterkt redusert overlevelse av smolt, har tilfredsstillende gyte- og oppvekstområder blitt redusert til et minimum ved at bunnforholdene homogeniseres og skjul har blitt nedauret med tap av laksefisk som resultat. En eventuell ny bortføring av vann fra det siste høyfjellsområde som drenerer til Kvina ( Knaben/Solliåna) vil ytterlig forverre situasjonen i lakseførende del av Kvina. Minstevannføring Bortføring av 70% av opprinnelig vannføring i Kvina har ført til en vinterdødelighet på smolt beregnet til 40%. Det er især den lave vintervannføringen som har ført til denne tilstand. Minstevannføringen må økes til 5m 3 /s sommer og vinter. Bortføring av vann har ført til manglende vårflom i smoltifiseringsperioden noe som har ført til ytterlig dødelighet pga økende predasjon i vassdraget og tilhørende brakkvannsone og fjord. Eventuell bortføring av ytterlige vann(knaben-sollieåna) vil forverre denne situasjonen betydelig. Klimavann Fra konsesjonsstart og frem til i dag har det vært en betydelig økning i nyttbart tilsig pga klimaendringer. Alt dette har hittil kommet regulanten til gode med bortføring fra Kvina. Videre er det sannsynlig med ytterlige økninger av nyttbar tilsig de neste 30 årene (revisjonsperioden) som følge av klimaendringer( ref. miljødirektoratets rapport» Klima i Norge 2100»). Det bør derfor være naturlig at denne økning kommer elva og laksen til gode gjennom etablering av vannbank. Det kan som eksempel nyttes de 6-årige miljøgjennomgangene etter vannforskriften for å beregne den evt. størrelse på vannbanken som primært brukes i smoltutvandringen. Denne vannbank kommer i tillegg til den evt. vannbank ved frivillig avtale mellom regulanten og kommunen. Terskler/sedimentering Bunnforholdene i hele den lakseførende strekning er sterkt preget av den opprinnelige bortføringen av vann i 1968. Habitatene for produksjon av anadrom fisk er sterkt redusert som følge av bygging av terskler og avsetning av finmasse og homogenisering av gytesubstrat og oppvekstområder. Med den situasjonen en har i øvre del av Kvina i dag med store avsetninger av Knabesand anser vi derfor bruk av terskelbasseng til vannstyring som svært risikabelt med hensyn til massetransport videre nedover i lakseførende strekning.
Dersom bruk av terskelbasseng tillates brukt til vannstyring må det utarbeides en godkjent og omforent plan som beskriver alle detaljer rundt styringen av denne. Ved større flommer bør lukene i terskelbassengene åpnes slik at en får bort avsetning av div. masser som har samlet seg opp. Uavhengig av bruk av terskelbasseng bør det i øvre del av lakseførende strekning monteres overvåkningsutstyr for registrering av sedimenttransport nedover vassdraget. Oppvandring/ nedvandring Forholdene for opp og nedgang av anadrom fisk er dramatisk endret etter reguleringen i 1968. Flaskehalsen i Kvina er i Ramndalen og før reguleringen hadde en ingen problemer med opp og utgang av fisk. I disse 50-årene har Ramndalen for det meste vært tørrlagt grunnet mindre vannføring og Trælandsfoss rett til å ta 45m 3 /s til sin produksjon. Ninas forslag til slipp for oppgang var uansvarlig lav og bør endres fra tre ganger årlig a: 2døgn til min. 2 ganger pr. mnd. i 4 mnd. Ved 1. gangs slipp ved lavvann når laksen skal på elva bør ant. døgn kunne økes slik at laksen rekker frem til Ramndalen. Ved Ninas forslag til oppgang ville det utgjøre et slipp fra SK på 3,42m 3 /s i 6 døgn. Dette er lavere enn dagens minstevannføring og har lite med slipp å gjøre. Dette menes at laksen bare har tre mulige forsøk for å komme forbi Ramndalen. I avtaledokumentet har en nå blitt enige om samlet slipp for opp-og nedgang på 4Mm 3. Dette tilsvarer tot. 46 m3/s i ett døgn. Disse slippene er den såkalte vannpoolen som skal dekke flomvann og opp-og nedgang for laks pr. år. Vi mener at slipp fra regulanten bør min. være 6Mm3 pr. år. All slipp fra SK for opp- og nedgang av fisk skal gå gjennom Ramndalen. Uansett vannslip så bør regulanten være ansvarlig for nok vannføring slik at opp-og nedgang av laks fungerer som det skal. Remobilisering av aluminium i brakkvannsone/ Fedafjorden. Før reguleringen av Kvina var utvandringen av smolt uproblematisk mht de store ferskvannsforekomstene ved vårflommene. Denne vårflommen er redusert til nærmest null i forhold til før og det er liten vits å produsere smolt i vassdraget for så å bli nærmest desimert under utvandringen enkelte år. Tiltak for å eliminere / redusere dødeligheten av smolt på vandring gjennom brakkvannsonen må gjennomføres. Videre undersøkelser av effekten av remobilisering av giftig aluminium må utføres og dokumenteres etter tiltak.
Habitat. Habitatdegradering samt tap av habitat for anadrom laksefisk er sammen med den lave vintervannføringen den klart største negative påvirkningsfaktoren for bestanden av laks og sjøaure i Kvina. Bygging av terskler og fravær av renseflom har ført til en homogenisering og degradering av betydelige gyte og oppvekstområder. Tidligere gode gyteområder er gjort ubrukelige pga lav vannhastighet og tilslamming. Betydelige arealer med oppvekstområder med gode skjul er borte ved bygging av terskler og redusert vannføring. Regulanten må restaurere ødelagte habitater med plan for vedlikehold av disse i fremtiden. Standard naturforvaltningsvilkår. Den til enhver tid gjeldene standard naturforvaltningsvilkår gjøres gjeldene. Det presiseres i tillegg regulantens nåværende pålegg om tiltak i Ramndalen. Reguleringen har ført til økende muligheter for ulovlig fiske samt økende predatorvirksomhet som virker begrensende på bestandsnivå. Dette har ført til betydelige økte utgifter for lokal forvaltning av anadrom laksefiske. Regulanten bør pålegges å betale kr 100.000,- årlig til økt lakseoppsyn og predatorkontroll. Dette beløp indeksreguleres. Miljødata Regulanten bør etablere et system for innhenting av hydrologisk, miljømessig og andre viktige parametere for analyse og dokumentasjon av vassdraget med tilhørende fjordsystem s tilstand. Med dagens krav til forvaltning av laksestammen er det store behov for miljødata for vassdraget. Kvina er så hardt regulert at det er marginale forhold for å opprette en bestand av laks og sjøaure. Laksebestanden er re-etablert etter at den gikk tapt på slutten av 60-årene og denne er definert som sårbar av myndighetene. Reetableringen startet i 1994. Miljødataprogrammet bør utarbeides i samråd med lokal forvaltning.. Otto Edvardsen sekretær Med hilsen for Kvinesdal JFF.. Olav Aase formann