Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Organisasjonsutvikling og VFL Egil Hartberg, HiL
Mange satsninger Hvordan får vi plass til alt sammen?
Hvorfor er elevene på skolen? Hvorfor er lærerne på skolen?
LK06 - hovedintensjon Å sette elever i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i vurderingsarbeidet?
«Vi lærer ikke for skolen, men for livet» (Seneca)
Grunnskoleløpet den lange kompetansereisen Slutt 10. trinn Start 1. trinn VEKST
Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering
Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse
Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. Eleven arbeider mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte
Læringsledelse Motivasjon og læring Fjerning av forstyrrelser
«Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, og ikke kunnskapen på jakt etter barnet» (Pestalozzi)
Læringslabyrinten MÅL
En drøm Å få gode svar fra hvilken som helst elev i hvilket som helst klasserom på spørsmålene: - Hva gjør du nå? - Hvorfor gjør du det? - Hvordan henger dette sammen med det du skal kunne ved avslutningen av opplæringen av faget?
3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget = VEKST Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = RETTFERDIGHET
Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Språket engelsk, ikke kultur, samfunn og litteratur
Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?
Hva er det aller viktigste i engelsk? Kunne skrive høyfrekvente ord riktig. Kunne regelrette og uregelrette verb i perfektum (simple past) og presens perfektum. Skrive små tekster hvor de kan bruke både presens og preteritum konsekvent. Kunne opposites, interrogatives (spørreordene), Kunne bøyning av adjektivene. Kunne forskjell på adjektiv og adverb. Kunne forskjellen på simple present og present continous. Kunne there is/was/were it is/was. Kunne lage spørsmål med to do i preteritum. Kunne de forskjellige pronomen. Kunne preposisjoner Fra lokal fagplan 7. trinn (fokusområder): Å kunne utrykke seg skriftlig
vurdere og bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å videreutvikle egne ferdigheter i engelsk vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk vurdere ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og bruke dem i egen språklæring vurdere og bruke egnede lytte- og talestrategier tilpasset formål og situasjon forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram lytte til og forstå sosiale og geografiske varianter av engelsk fra autentiske situasjoner uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng, tilpasset formål og situasjon innlede, holde i gang og avslutte samtaler og diskusjoner om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram bruke mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og varierte setningstyper i kommunikasjon tolke og bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon vurdere og bruke egnede lese- og skrivestrategier tilpasset formål og type tekst forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram forstå hovedinnhold og detaljer i tekster av varierende omfang om forskjellige emner lese for å tilegne seg fagkunnskaper fra eget utdanningsprogram bruke egne notater for å skrive tekster med tilknytning til eget utdanningsprogram skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng, tilpasset formål og situasjon bruke mønstre for rettskriving, ordbøying og variert setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst produsere ulike typer tekster tilpasset digitale formkrav i forskjellige digitale medier vurdere forskjellige kilder og bruke innhold fra kildene på en selvstendig, kritisk og etterprøvbar måte
Kultur, samfunn og litteratur drøfte kultur og samfunnsforhold i flere engelskspråklige land presentere og diskutere aktuelle nyheter fra engelskspråklige kilder drøfte framveksten av engelsk som et verdensspråk drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden drøfte engelskspråklige filmer og andre kulturuttrykk fra forskjellige medier drøfte tekster av og om urfolk i engelskspråklige land fordype seg i et faglig emne innenfor eget utdanningsprogram og presentere dette
Fivis, 2012 Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere primært forstår vurdering som et arbeid med å utvikle læringsmål for relativt korte perioder. Mange av diskusjonene som foregår på skolene handler om operasjonalisering i et kortere tidsperspektiv, og det kan synes som om mange lærere er mer opptatt av å utvikle vurderingsverktøy som fungerer i det hverdagslige ennå følge opp læringsprosesser over lengre tid.
Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009
«Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt» (Albert Einstein)
Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse
Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? - Det kommer an på hvor du skal, sa katten - Det spiller ingen rolle, sa Alice - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland
To innsalgsmetoder knyttet til den lange kompetansereisen Du må trene for å kunne løse utfordringer senere i livet (yrke, samfunn, videre utdanning) Du må trene for å kunne løse de utfordringene du får ved avslutningen av opplæringen i faget (eksamen/fastsettelse av standpunktkarakter) Alternativt: Etter endt 4. trinn / 7.trinn (nasjonale prøver?)
Tre prinsippområder Roller Hvem? Høy grad av elevinvolvering Tidspunkt Når? Mens læringsprosessen pågår Innhold Hva? Målorientert og balanse mellom ros og råd
Workshop 1 - vurderingspraksis Hvor er vi? Hvor vil vi? (hvordan ser det ut i august-16?) Tidspunkt Målorientering (læreplanforståelse) Feedback (ros og råd) Elevinvolvering Hvordan kan vi finne ut om vi er på vei dit vi vil? Gruppene legger fram hovedessensen 11.45 (2,5 minutter per gruppe)
Ytre grenser skapt av samfunnet, lovverket, økonomien etc. Styring av bedriften Kulturendring er å oppdage og å ta i bruk organisasjonens handlingsrom Berg, G.(1999): Skolekultur nøkkelen til skolens utvikling Indre grenser som skyldes org.kulturen Styring i organisasjonen Uutnyttet handlingsrom
Planleggingsmodell - SØT 2017 Tiltak; Des -15 Ønsket tilstand: august-16 Begge nivå Juni-15 Situasjon: des-14 Nivå 2: org.kultur Nivå 1: ind.praksis
Tiltak mellomlangt tidsspenn: Aksjonslæring Refleksjon Plan Erfarings- innsamling Iverksetting (observasjon, lærerlogg, registreringsskjema elevlogg, spørreskjema, intervju osv)
Bedehus vs forsøksring
Kvalitetsutvikling gjennom kollektive prosesser I følge Elmore (2000) forbedres undervisning gjennom læring i en sosial kontekst, ved hjelp av observasjon og refleksjon Det kreves altså en lærende organisasjon, der kolleger er trygge i forhold til å dele egen praksis og refleksjoner rundt denne (Krogh, Ichijo & Nonaka 2005). Felles ansvar og kontinuerlig refleksjon beskrives som kjernen i lærende organisasjoner (Argyris & Schön 1996, Dale 1999, Senge 2010). Det er avgjørende at det holdes et kontinuerlig fokus på elevenes læring og at det arbeides over tid med et tema (Darling-Hammond & Richardson 2009, Ono & Ferreira 2010) Forpliktelser er viktig, siden det i en hektisk hverdag ikke er enkelt å prioritere det arbeidet som ikke gir umiddelbar gevinst, slik skoleutvikling kjennetegnes ved (Timperley m.fl 2007).
Tiltak kort tidsspenn: I-G-P (Individ- Gruppe Plenum) I: den enkelte prøver å få tak i tanker om egne tanker. (Ertesvåg 2012:176) G: refleksjon i gruppe. Alle bidrar, deler tankene sine og får tilbakemelding. Prosessen med kollektiv kunnskap starter. P: videreutvikling av den kollektive kunnskapen. Grunnlaget for de kollektivt forpliktende avgjørelsene dannes her.