Årsrapport 2016 - JPI Landbruk, matsikkerhet og klimaendringer/jpi FACCE Overordnede mål/formål Verdens matproduksjon og evnen til å mette en stadig voksende verdensbefolkning er under stort press. Den store matvarekrisen i 2008 etterfulgt av flere tørke- og flomkatastrofer i Europa og andre verdensdeler, bekreftet denne alarmerende utfordringen. Endrede klimaforhold, økende befolkning, utarmet matjord, stigende energipriser osv. truer matsikkerheten ytterligere og det er behov for mer kunnskap omkring landbruk og matproduksjon i lys av klimaendringene. Visjon: Å skape et integrert europeisk forskningsområde for forskning på landbruk, matsikkerhet og klimaendringer. Målet er under dagens og morgendagens klimaendringer å: Oppnå bærekraftig vekst i landbruksproduksjonen for global matsikkerhet Bidra til bærekraftig økonomisk vekst i en europeisk bioøkonomi, og samtidig bevare og gjenopprette økosystemer Deltakerland 22 land deltar i dette fellesprogrammet: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike (nestleder), Irland, Israel, Italia, Kypros, Nederland, Norge (nestleder), Polen, Romania, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland (leder) og Østerrike er fullverdige medlemmer. I tillegg deltar New Zealand som assosiert medlem, med virkning fra og med 2016. Europakommisjonen og SCAR (Standing Committee on Agricultural Research), Scientific Advisory Board (SAB) og Strategic Advisory Board (StAB) deltar som observatører. I 2016 ble det valgt ny leder (Tyskland) og to nye nestledere, Frankrike og Norge, i styret Governing Board (GB). Norske representanter Norge deltar i JPI FACCEs øverste styringsorgan (GB), og er representert ved Harald Ribe (Landbruksog matdepartementet) og Gudrun Langthaler (Forskningsrådet). I desember ble Gudrun Langthaler valgt som nestleder i styret med virkning fra januar 2017. I SAB sitter det for tiden én norsk representant, professor Anne Marte Tronsmo, Norges universitet for miljø- og biovitenskap. Hun ble valgt inn i juni 2014. Ingen med norsk tilknytning er medlem i StAB som i hovedsak består av representanter fra relevante europeiske eller globale organisasjoner og foreninger. Nasjonal JPI FACCE-koordinator Kirsti Anker-Nilssen (Forskningsrådet) og seniorrådgiver Anicke Brandt-Kjelsen (Forskningsrådet) representerer Norge i styringsgruppene for de utlysningene der Norge deltar (MACSUR 1 og MACSUR 2, SURPLUS, ERA-GAS, TAP Soil). Kirsti Anker-Nilssen deltar i tillegg i KNSI-nettverket (Knowledge network on sustainable intensification) sammen med forsker og avdelingsleder Audun Korsæth, NIBIO. 1
Relevante programmer og aktiviteter i Forskningsrådet BIONÆR er det programmet som ligger faglig sett nærmest JPI-ens satsingsområder, men også MILJØFORSK, KLIMAFORSK, HAVBRUK, MARINFORSK, BEDREHELSE, ENERGIX, BIOTEK2021 er til en viss grad relevante. I praksis viser det seg at arbeidet i stor grad ligger innenfor BIONÆRs ansvarsområder, og samarbeidet konsentreres mot dette programmet. Samarbeidet skjer ved at de administrative ressursene i Forskningsrådet går på tvers mellom JPI FACCE og BIONÆR. Dette sikrer bevissthet rundt arbeidsdeling og effektiv samhandling mellom aktivitetene. I tillegg eksponeres BIONÆRs programstyre jevnlig for aktivitetene i JPI-en, den strategiske forskningsagendaen og implementeringsplanen. Budsjettlinjene til de to aktivitetene sees også i sammenheng, i den grad at udisponerte FACCE-midler brukes i BIONÆR for å hindre opphopning av ubrukte midler over år. Norske forskningsmiljøer, institusjoner og andre interessenter JPI FACCEs FoU-aktiviteter har først og fremst vært rettet mot forskningsmiljøene. Næringslivet har ikke vært målgruppen til nå. I løpet av 2016 har det vært observert en dreining mer mot innovasjon og verdiskaping, særlig i SURPLUS. I flere av søknadene som har kommet inn har det vært gode koblinger mellom enkelte forskningsinstitusjoner og bedrifter/næringsaktører. Det har vært stor norsk interesse og mange søknader med norske koordinatorer og partnere i utlysningene til nå. Det informeres om JPI FACCE i alle relevante presentasjoner i møter med forskningsmiljøene og næringen for øvrig. Det er også svært god dialog med flere avdelinger i Landbruks- og matdepartementet om arbeidet med og prioriteringene i JPI-en. Det ble avholdt informasjonsmøter for FoU-miljøene i forbindelse med utlysningene til ERA-GAS og TAP Soil. Det har blitt laget nyhetssaker om ting som er viktig for potensielle søkere. Enn så lenge har det vært få resultater å formidle fra prosjektene. Nyhetssakene har vært sendt ut gjennom FACCE sitt eget nyhetsbrev og delt med relevante programmer (f.eks. BIONÆR). En annen viktig målgruppe er forvaltningen, både på nasjonalt, f. eks. LMD, og europeisk nivå, men da som mottaker av "policy briefs" og deltakere på møteplasser hvor resultater blir presentert. Økonomi og finansiering All aktivitet i JPI FACCE er til nå finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Midler er allokert fra LMDs bevilgning, og etter behov justert mot BIONÆRs budsjett, i tett dialog med departementet. Fortsatt aktiv deltakelse i JPI FACCE er en føring i tildelingsbrevet fra LMD. Ved utgangen av 2016 var det tre løpende prosjekter (MACSUR 2, med årlig budsjett på 3,5 mill. kroner ), samt to prosjekter fra hovedutlysningen i SURPLUS med totalt ca. 8 mill. kroner i budsjett. Det har blitt praksis på å gå inn i fellesutlysninger med minimum 1 mill. euro til samlet norsk deltakelse. Dette synes hensiktsmessig ut fra størrelsen på de andre landenes engasjement og norske muligheter til å nå opp i konkurransen om midler. I ERA-GAS har Norge gått inn med 1. mill. euro. Hvilke prosjekter som bevilges avgjøres i april 2017. I 2016 ble det besluttet at Norge går inn som deltaker i det nye ERA-NET SusCrop (bærekraftig planteproduksjon), med 1 mill. euro. Norge tar også på seg ansvaret for gjennomføringen av oppgaver i konsortiet en mulighet som har oppstått som følge av ekstra personell til JPI FACCEarbeidet. 2
Administrative kostnader utgjøres hovedsakelig av møtekostnader og reisekostnader til møter i arbeidsgrupper og i styret, samt til styringskomitéene for ERA-nettene og andre utlysninger. Sammendrag av aktivitet, nytteverdi, resultater og planer framover FACCE har i 2016 tatt i bruk nye virkemidler omkring FoU-samordning innen klimagasser og jord og et kunnskapsnettverk for bærekraftig intensivering. EU samfinansierer med FACCE-landene FoUprosjekter innen verdiskaping fra restråstoff og vannforvaltning i landbruk sammen med JPI Water, hvor flere har norsk deltakelse. FoU-midler innen håndtering av klimagasser fra landbruk og bærekraftig planteproduksjon har blitt utlyst i 2016. Den store suksessen MACSUR, nettverket for modellering av jordbruk, klimagasser og matsikkerhet, har publisert hundrevis av vitenskapelige artikler, en rekke policy briefs, har arrangert et titalls seminarer og bygget kompetanse i Europa. Prosjektet er nå i sin andre fase. Norske deltakere mener at deltakelsen i prosjektet gir store gevinster. Nytteverdien av FACCE er todelt. På den ene side betyr det bedre samordning av en felles europeisk forskningsagenda innenfor landbruk, matsikkerhet og klimaendringer som også vil sette spor i nasjonale handlingsplaner. På den andre side, og som en konsekvens av samordningen, genererer prosjektresultatene kunnskap som kommer alle landene til gode, for eksempel fra MACSUR. Resultater fra FACCE forventes å bidra til å takle store samfunnsutfordringer og viktige klimamål i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål som også Norge har forpliktet seg til. I tiden som kommer vil FACCE ha fokus på bl.a. jordkvalitet, klimagasser fra husdyrproduksjon og planteforedling for klimatilpasning. Det pågår dialog om felles aktiviteter med flere JPI-er og tettere samarbeid med EU og internasjonale partnerland er under planlegging. Samspillet mellom Landbruks- og matdepartementet, Forskningsrådet og nasjonale satsinger, spesielt BIONÆR fungerer meget godt. Norge har vist et sterkt engasjement i 2016 ved å delta på mange fellesaktiviteter og påtatt seg nestlederrollen i styret. En egen norsk info-dag om FACCE er planlagt ultimo mars 2017. Viktigste aktiviteter, nytteverdi og resultater Det har vært avholdt tre møter i styret (Berlin, Madrid og Helsinki) i 2016, og Norge var representert på alle. Det er tett dialog mellom Forskningsrådet og Landbruks- og matdepartementet både i forkant og etterkant av disse møtene. Gudrun Langthaler ble valgt til nestleder i styret i 2016. JPI FACCE har bidratt i EUs FOOD2030-strategi og den femte IPCC rapporten. Det jobbes hele tiden med å synliggjøre europeisk forskning på landbruk, matsikkerhet og klimaendringer globalt. Strategisk forsknings- og innovasjonsagenda Forskningsagendaen som ble revidert i 2015 ble utgitt i 2016 og danner grunnlaget for implementeringsplanen 2016-2018. Den ble publisert i begynnelsen av året, og er meget ambisiøs og inneholder aktiviteter innenfor fire av de fem kjernetemaene. Gjennomførte og planlagte aktiviteter Governing Board: Det har vært avholdt tre møter i (Berlin, Madrid og Helsinki) i 2016, Norge var representert på alle. Forskningsrådet og LMD har tett dialog før og etter møtene. 3
Gudrun Langthaler ble valg til nestleder styret (GB) i desember 2016. MACSUR 2: MACSUR står for "Modelling European Agriculture with Climate Change for Food Security". I 2012 ble MACSUR startet som en såkalt Knowledge Hub i regi av JPI FACCE. Det er et nettverk mellom mer enn 70 institusjoner i 17 europeiske land, som også inkluderer midler til forskning. Dette virkemiddelet ble utviklet av JPI-en. Det ble vedtatt som et femårig prosjekt, med evaluering etter tre år, og en fortsettelse de siste to årene var avhengig av resultatene av evalueringen. SURPLUS (Sustainable and resilient agriculture for food and non-food systems, ERA-NET Cofund): To norske prosjekter startet opp i 2016. Ett av dem har norsk koordinator. Det ble arrangert felles kick off-møte for alle prosjektene i Danmark i september. SURPLUS tilleggsutlysning: Ny utlysning uten finansiell støtte fra Europakommisjonen (additional activity), ble utarbeidet som en av flere tilleggsaktiviteter. Temaet er småskala bioraffinerier. Utlysningen ble publisert i årsskiftet. Ni land deltar. TAP Soil: Ett nytt virkemiddel ble tatt i bruk høsten 2016, et såkalt årlig tematisk programnettverk (TAP). Tema i dette samarbeidet er fangst og lagring av organisk materiale i jord. Ett norsk konsortium fikk i 2016 nettverksmidler for å delta i det europeiske nettverket. ERA-GAS (Monitoring and mitigation of agricultural and forestry greenhouse gases, ERA-NET Cofund): Av 28 innsendte søknader, hvorav åtte med norsk deltakelse, gikk 18 videre etter skissevurdering. Hvilke prosjekter som blir innvilget avgjøres i april 2017. SusCrop (Sustainable crop production, ERA-NET Cofund): Norge var aktivt med i utarbeidelsen av prosjektplanene. Søknaden ble sendt inn 14. februar 2017. WaterWorks2015 (Sustainable management of water resources in agriculture, forestry and freshwater aquaculture sectors, ERA-net Cofund) ledet av JPI Water: 3 prosjekter med norsk deltakelse er innstilt til finansiering. For detaljer se årsrapport for JPI Water. KNSI (Knowledge network on sustainable intensification): Et nettverk som samler ledende forskere og representanter fra forskningsfinansiører innenfor bærekraftig intensivering. Norge deltar i ledelsen av nettverket. Planer fremover EJP Soil: Styret er i dialog med Kommisjonen i forbindelse med et "European Joint Programme" omkring jord. Målet er et EJP Cofund utlyst gjennom Horisont 2020. Flere workshops som ble avholdt for å definere fremtidige forskningsbehov, bl. a. omkring "Phenotyping, genotyping, breeding and reproduction for adaptation to climate change" og "Mitigation of Lifestock GHG" gir innspill til revisjonen av implementeringsplanen. GPC har i samarbeid med JPI-koordinatorene og Europakommisjonen tilrettelagt for at alle JPI-er leverer inn utfylte maler for fremtidige aktiviteter både på kort og lang sikt, som en oppfølging av "Evaluation of Joint Programming to Address Grand Societal Challenges" (Hernani-rapporten). Disse ble diskutert i en arbeidsgruppe som ledes av Norge. Blant aktivitetene ble forslaget om et ERA-NET Cofund med temaet Climate effects on Food Security utarbeidet og oversendt Kommisjonen. I 2016 ble det vedtatt en "Communication and valorisation strategy" får å gjøre JPI-ens resultater mer synlige og bidra til å øke effekten av FACCEs aktiviteter. I mars 2017 planlegges et større informasjonsarrangement for norsk interessenter. Programmet inneholder prosjekterfaringer, informasjon om JPI-en og politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet vil åpne arrangementet. 4
Samordning/"alignment" Gjennom å utvikle en felles forskningsagenda har 22 land diskutert og prioritert utfordringer som ønskes belyst i fellesskap. Det har blitt gjennomført 11 utlysninger både med og uten EU-finansiering hvor landene, både FACCE-medlemsland og internasjonale partnerland, forpliktet seg til å samfinansiere prosjekter for til sammen ca. 140 mill. euro. Dette viser tydelig at viljen til samordning og forpliktelse er stor. Den tette dialogen mellom JPI-FACCE, SCAR, Kommisjonen og andre relevante JPI-er som HDHL, Water og Oceans fører til effektiv arbeidsdeling, og til at handlingsplaner og konkrete aktiviteter tilpasses hverandre. Et felles mål om å utnytte komplementaritet og samarbeid, samt å unngå fragmentering og duplisering, preger både dialog og handling. JPI FACCE har spilt inn forslag til temaer i det nye arbeidsprogrammet for Horisont 2020, se også ovenfor. Et godt eksempel er fellesutlysningen mellom JPI FACCE og JPI Water "Waterworks2015". Samordning av forskningsmidler og -strategier på tvers av landegrenser, kontinenter og organisasjoner, inkludert EU, er en av de viktigste nytteverdiene av JPI-ene. En slik samordning gjør det mulig å få til større løft på et tema som berører mange land. Samarbeidet mellom JPI FACCE, JPI OCEANS og JPI HDHL har blitt ytterlige styrket, siden det hadde sitt utspring under Milan Expo i 2015, og har resultert i at alle tre programmene er med på en felles CSA-søknad for å hjelpe implementeringen av FOOD2030 policyen fra Europakommisjonen. Søknadsprosessen har økt samordningen mellom de tre JPI-ene nasjonalt og internasjonalt. Søknaden fikk støtte fra de tre tilknyttede departementene LMD, HOD og NFD. Nytteverdi og resultater Alle FoU-aktiviteter som JPI FACCE har satt i gang hittil, har vært svært sentrale i å belyse store samfunnsutfordringer i forbindelse med matsikkerhet. I flere av disse har også ikke-europeiske land deltatt og dermed utvidet nedslagsfeltet globalt. Selv om Norge ikke har deltatt i alle aktiviteter, vil kunnskapen generert gjennom prosjektene kunne tilflyte norske miljøer og forvaltningen. I 2016 har styret satt samarbeid med land utenfor Europa og internasjonale organisasjoner på dagsordenen. Dette har bl. a. resultert i at FACCE nå er medlem i Global Research Alliance on Agricultural Greenhouse Gases og kan bl. a. bidra til bedre samordning av handlingsplaner for forskning. Relevans for internasjonal politikkutforming knyttet til klimamålene i Parisavtalen: Styrets leder og sekretariatet er i dialog med IPCC. Det er ønskelig at FACCE bidrar til å skape det felles kunnskapsgrunnlaget som er påkrevd for å nå 1,5 graders målet. FACCE har løpende dialog med Europakommisjonen om hvordan forskning og innovasjon kan hjelpe til med å nå bærekraftsmålene (SDGs), bl.a. matvareproduksjon fra jordbruket med reduserte klimagassutslipp. FACCE gir også innspill til hvordan Europa kan ta steget inn i en mer sirkulær økonomi. En større fellessatsing med Kommisjonen omkring jordens evne til å dempe klimaendringer er under diskusjon. FACCEs fellesaktiviteter knyttet til SURPLUS har potensial til å fremme implementering av en europeisk bioøkonomi. Dette er relevant også for den nylig lanserte norske bioøkonomistrategien. 5
Tilbakemelding fra forskningsmiljøer som har deltatt i FACCE-aktiviteter. FACCE-MACSUR har vært en viktig arena fordi: den har gitt en lavterskel plattform for å få til samarbeid med miljøer i Europa. Mange seminarer og møter med de samme forskerne har gjort det mulig å etablere gode kontakter den gir muligheter til å være med i fler- og tverrfaglig forskning, som ellers ikke er mulig å gjøre med begrenset kapasitet. Eksempel: artikkelen der 34 forskere har bidratt fra hele verden med utgangspunkt i MACSUR (http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/s001393511630319x). den har gitt muligheter til prosjektledelse i nye søknader der norske partnere har invitert med andre partnere i MACSUR. Nettverket er brukt til å invitere inn eksperter og partnere. internasjonale kontakter fra MACSUR er invitert med i nasjonale søknader utveksling av forskere til andre partnere i prosjektet har gitt økt forskermobilitet og kontaktnett med tettere faglig samarbeid Relevante nettsider JPI FACCEs offisielle nettside: www.faccejpi.com JPI FACCEs nasjonal nettside: www.forskningsradet.no/jpifacce 6