5.0 Adkomst trafikkplass

Like dokumenter
KRAVOVERSIKT FOR HÅNDBOK FOR STASJONER

1. Hensikt og omfang. Håndbok for stasjoner beskriver også avvik fra krav og planprosess. 2. Beskrivelse

9.0 Serviceelementer. 9.1 Klimabeskyttelse

1. Hensikt og omfang. Håndbok for stasjoner beskriver også avvik fra krav og planprosess. 2. Beskrivelse

STASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Stasjonshåndboka beskriver den standard Jernbaneverket har som ambisjon å tilby på stasjoners publikumsområder.

6.0 Adkomst plattform og stasjonsbygg

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

6.0 Adkomst plattform og stasjonsbygg

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

1. Hensikt og omfang. Håndbok for stasjoner beskriver også avvik fra krav og planprosess. 2. Beskrivelse

Foto: Fredrik N. Jensen

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming kollektivtrafikk

Kommunens byggesaksbehandling i forbindelse med lading av elbil Jack Hatlen, Bygningssjef/RO-leder PBG

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Møteprotokoll. Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: Møtetid: 13:30 15:30 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen

Universell utforming av knutepunkter

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

Tilbakeblikk. KFU- møte Ivar Arne Devik Leder for sykkelgruppa i MP. Stasjonsutforming tenk bane bygg buss

Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk. Saksliste

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Planident: r Arkivsak: 15/ Tomset, B3, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Søknad om avvik der Teknisk regelverk ivaretar krav, gjøres gjennom Teknisk regelverk.

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Universell utforming av uteområder

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum

Universell utforming Asker sentrum. Presentasjon; KRFF , Ingunn Hillestad KTA/ Samferdsel

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Knutepunkt i Telemark standard og hierarki

situasjonplan 1:2000 Plan 2381P Hillevåg Næringspark nord Holdeplass Park FELT 04 FELT 01 Vei 3 Vei 2b FELT 08 FELT 02 Vei 1 FELT 05 FELT 10 Torg

11.0 Verktøy Sjekklister Sjekkliste for innhenting av informasjon

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Bane NOR, datert , senest endret

Side 1 av 10. Parkeringsnorm

FORELESER: Landskapsarkitekt MNLA Christian Wesenberg, seniorarkitekt i Jernbaneverket Utbygging, Plan og analyse.

Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november. Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune.

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

V123 Kollektivhåndboka. Per Frøyland Vegdirektoratet Øystein Ristesund Region øst

Nykirke-Barkåker. Presentasjon av Bane NOR s forslag til reguleringsplan

Byplankontoret. Planident: r Arkivsak:15/ Tomset, B3, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

Innfartsparkering for biler

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Utredning Rånåsfoss - Auli. Jernbaneverket Prosjektleder Kristin Aflekt Thomessen Prosjekteiers representant Henrik Dahlstrøm

Universell utforming Sjekklister for anlegg i vegsystemet

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Knutepunkt i Telemark standard og hierarki

Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER ( PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-7) DETALJREGULERING FOR KILDAL OMSORGSSENTER

Vurdering av tilgjengelighet / universell utforming Asker sentrum. Eldrerådet , Ingunn Hillestad KTA/ Samferdsel

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

Barnehage og skole, Skoleveien

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM

a r be i d er i S t or g a ta i S on s en tr u m

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

12-6. Kommunikasjonsvei

Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

Produktspesifikasjon. Kollektivknutepunkt (ID=42) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

8.0 Informasjonselementer

PARKERINGSANLEGG Innhold

NOTAT PARKERING FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE, ANTALL BILOPPSTILLINGSPLASSER OG DRIFTSKONSEPT. 1. Parkering for forflytningshemmede

Planbestemmelser PlanID Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten Kart og illustrasjon

Notat versjon Til : Multifunksjonshall - arbeidsgruppen

Levanger kommune 15. Februar 2017

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Brukbarhet. Brukbarhet 1

KONTEKST. Problemstillinger: I aksen Rådhusplassen - ny bydel - betydningen av byrommene på hver side

Status Bygging pågår. Åpning 1. mars Kart og illustrasjon

Knutepunktutvikling i Fredrikstad hvordan kan det være?

Stasjonsutvikling et konsept

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Kvalitetskontroll. Oppdateringslogg. 1 Innledning. 2 Kontroller som skal utføres. Egenskaper som er opsjonell (O), betinget (B) eller påkrevd (P)

Metodikk for å revidere planer og inspisere anlegg med hensyn til universell utforming

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

PARKERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGDAL KOMMUNE

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Krav om heis Løfteplattform

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Uttale til universell utforming/tilgjengelegheit - 82/103 - ombygging/nybygg - Skålagata

Gyldenprisveien 16A Privat uteareal. Nybygg

Øvrige høringsuttalelser er oppsummert og kommentert av Jernbaneverket i eget notat datert og oversendt

Saksframlegg. Detaljregulering av Heimdal stasjon, Metrobuss knutepunkt, r , sluttbehandling

FORSLAG TIL DETALJREGULERING For. Asperholen barnehage. Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR , SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN

TILRETTELEGGING FOR DAGLIG SYKKELBRUK. Nå kan Norge bli sykkelvennlig!

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id

Detaljert vurdering av gågate

TANGEN GRØNN_STREK 2010

Transkript:

5.0 Adkomst trafikkplass 5.1 Utforming Utforming av uteareal skal bidra til god adkomst til stasjonen. Videre bidra til å oppfylle mål for parkering. Prinsippskissen som vist i tegning bør legges til grunn så langt de stedlige forholdene tillater det.

Omtale gis ellers i påfølgende delkapitler. 5.2 Gang- og sykkeladkomst Gi enkel og trafikksikker adkomst til jernbanestasjonen, som gjør det lett å orientere seg. Gangadkomst skal sikre hinderfri gangvei. Gang- og sykkeladkomst fram til stasjonsområdet vil ofte være en del av det offentlige vegnettet. Adkomsten kan fortsette inn på stasjonsområdet. Gang- og sykkeladkomst utformes slik: Utforming og dimensjonering av gang- og sykkeladkomst skal baseres på Statens vegvesen, håndbok N100. Gangadkomst utformes etter krav til hinderfri gangvei. Belysning av uteareal fastsettes av Teknisk regelverk. 5.3 Biladkomst

Gi enkel og trafikksikker adkomst til jernbanestasjonen, som gjør det lett å orientere seg. Biladkomst er ofte en del av det offentlige vegnettet og planlegges av den aktuelle veiholder. Adkomsten kan også fortsette inn på stasjonsområdet. Biladkomst utformes slik: Utforming av og dimensjonering av biladkomst skal baseres på Statens vegvesen, håndbok N100. 5.4 Av- og påstiging

Gjelder areal langs adkomstvei til stasjon for korte stopp for av- og påstiging. Av- og påstiging med bil skal kunne skje på en ordnet måte. Det skal være mulighet for av- og påstiging bil dersom det er bilvei til stasjonen (Basisstandard). Av- og påstiging bil utformes slik: Plass for av- og påstiging skal utformes som ordinære parkeringsplasser basert på Statens vegvesen, håndbok N100. Anbefaling Plass for av- og påstiging bør plasseres så nær plattform som mulig for å redusere gangavstanden (se prinsippskisse) Det bør skiltes for av- og påstiging. Av sikkerhetsgrunner er det ønskelig å legge til rette for å unngå rygging av bil. Langsgående av- og påstiging er ønskelig. Arealet bør skilles fra oppstillingsplass for taxi. Skilting gjør det lettere å stoppe nær ledelinjesystem. Dimensjonering Antall plasser vurderes ut fra stedlige forhold og trafikk. 5.5 Holdeplass for buss

Overgang mellom tog og buss skal kunne skje på en ordnet måte. Av- og påstiging buss kan inngå i stasjonens tilleggsstandard. Av- og påstiging utformes slik: Holdeplass for buss skal utformes basert på Statens vegvesen håndbok V123. Anbefaling Holdeplassen bør plasseres så nær plattform som mulig for å redusere gangavstanden (se prinsippskisse) Leskur for buss bør ha hvilemulighet. Håndbok V123 omtaler krav til størrelser for ulike typer holdeplasser. Her omtales utforming av holdeplassens venteareal og ledesystem. Videre omtales bruk av profilkantstein som gjør det enklere å manøvrere en buss inntil holdeplassen. Kantsteinhøyde 18 cm i kombinasjon med lavgulvbuss gir tilnærmet trinnfri av- og påstiging på buss. Belysning av uteareal fastsettes av Teknisk regelverk.

Dimensjonering Ingen Anbefaling Antall holdeplasser dimensjoneres med utgangspunkt i Statens vegvesen håndbok V123 og stasjonens trafikk. 5.6 Holdeplass for taxi Gjelder avstiging fra taxi og påstiging på taxiholdeplass. Av- og påstiging med taxi skal kunne skje på en ordnet måte. Av- og påstiging taxi kan inngå i stasjonens tilleggsstandard. Av- og påstiging taxi utformes slik: Plass for av- og påstiging skal utformes som ordinære parkeringsplasser basert på Statens vegvesen håndbok N100 og håndbok V129. Plass for av- og påstiging med taxi skal plasseres så nær plattform som mulig for å redusere gangavstanden (se prinsippskisse).

Det skal skiltes for av- og påstiging. Anbefaling Det bør være leskur for taxiholdeplass. Det bør finnes hvilemulighet. Holdeplass bør inngå i ledelinjesystem (naturlige eller kunstige) for hinderfri gangvei. Taxiholdeplass bør dimensjoneres slik at rullestolbruker har plass for å komme inn og ut av taxi. Statens vegvesen håndbok V129 omtaler f.eks. ledelinjer og dimensjonering for å legge til rette for av- og påstiging for rullestolbruker. Lengde/breddekrav for parkeringsplass tilpasset rullestolbruker opplyses 6 m. /4,5 m. Dimensjonering Ingen Antall plasser vurderes ut fra stedlige forhold og trafikk forutsatt at stasjonen har adkomstvei for bil. Avstiging kan kombineres med av- og påstiging for bil, men påstiging er en holdeplass med eget skilt og eget areal for ventende drosjer. 5.7 Parkering av sykkel

Hensikt og mål Parkering av sykkel skal kunne skje på en ordnet måte. Vedtatt parkeringsstrategi konkretiseres gjennom strekningsvise planer. Parkering av sykkel inngår i basisstandard. Parkeringsplasser utformes slik: Alle stasjoner skal ha parkering for sykkel. Låssystem/dørkontroll i sykkelhotell skal følge s standard. Dimensjonering og plassering Ingen Anbefaling Sykkelparkering bør plasseres under tak og slik at hensyn til vintervedlikehold (brøyting) ivaretas.

Sykkelparkering plasseres nær plattform, jf. prinsippskisse. Ved mulig konflikt mellom gående og syklende, plasseres sykkelparkering litt vekk fra inngang. Antall parkeringsplasser dimensjoneres etter stedlige forhold, jf. Parkeringsstrategi. Sykkelparkering under tak kan plasseres lenger vekk fra inngang enn sykkelparkering uten tak. Sykkelparkering finnes i flere varianter: - Stativer uten tak. - Stativer med tak. - Sykkelhotell. Belysning av uteareal fastsettes av Teknisk regelverk. 5.8 Parkering av bil Hensikt og mål Parkering for bil kan inngå i tilleggsstandard. Omfatter parkeringsplasser for kort tid og lang tid. Videre parkeringsplasser for forflytningshemmede. Parkering over lang tid skal gi mulighet for å sette fra seg bil mens man reiser med toget ( park and ride ). Korttidsparkering gir mulighet for å sette fra seg bil ved besøk på stasjonen. Parkering for bil skal kunne skje på en ordnet måte. Vedtatt parkeringsstrategi konkretiseres gjennom strekningsvise planer.

ordinære parkeringsplasser for bil (korttid og langtid) Parkeringsplasser skal utformes basert på Statens vegvesen håndbok N100. Parkeringsplasser skal skiltes. parkeringsplasser for forflytningshemmede Parkeringsplasser for forflytningshemmede utformes basert på Statens vegvesen håndbok V129. Parkeringsplasser for forflytningshemmede skal skiltes og merkes med rullestolsymbol på dekket. Byggteknisk forskrift TEK 10 Parkeringsplasser for forflytningshemmede skal plasseres så nær plattform som mulig for å redusere gangavstanden (se prinsippskisse). Det skal være trinnfri adkomst fra arealet ved siden av og bak bilen (for heis på bil) ved parkeringsplasser for forflytningshemmede og til gangforbindelsen til stasjonen. Dimensjonering og plassering På alle stasjoner med parkeringsområde skal det avsettes et tilstrekkelig antall plasser tilrettelagt forflytningshemmede. Parkeringsforskriften Alle stasjoner med parkeringsområde skal tilby et tilstrekkelig antall plasser for lademulighet av elbil. Parkeringsforskriften Anbefalinger - Bil kort tid Lengde og bredde: 5 x 2,5 m. Ikke smalere enn 2,3 m. Plassering: Nærmere plattform enn langtidsparkering. Antall plasser: Stedlige forhold, jf. parkeringsstrategi. Anbefalinger - Bil lang tid Lengde og bredde: 5 x 2,5 m. Ikke smalere enn 2,3 m. Plassering: Lengst fra plattform.

Anbefalinger - Bil lang tid Antall plasser: Stedlige forhold, jf. parkeringsstrategi. Elbil: Med tilstrekkelig antall plasser menes at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Antall plasser med lademulighet begrenses allikevel inntil 6% av totalt antall plasser. Anbefalinger - Bil forflytningshemmede Lengde og bredde: 6 x 4,5 m. Plassert plant med helning < 1 %. Antall plasser: Med tilstrekkelig antall plasser menes at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig reservert plass. - Parkeringsområder < 50 plasser minst 2 plasser reservert forflytningshemmede - Parkeringsområder > 50 plasser inntil 4% reservert forflytningshemmede av totalt antall parkeringsplasser Statens vegvesen håndbok V129 opplyser lengde/breddekrav for parkeringsplass for forflytningshemmede. Bakgrunnen er plassbehov ved innog utstiging av bil ved bruk av rullestol. Videre omtales stigning og tverrfall. Bakgrunnen for helning ikke 1 %, er at heiser skal kunne fungere som forutsatt. Antall parkeringsplasser for forflytningshemmede bør over tid kunne dimensjoneres ut fra erfart bruk og etterspørsel. Erfaringsmessig overdimensjoneres behovet for plasser reservert forflytningshemmede, og blir stående ubrukt. Det kan prosjekteres flere plasser reservert forflytningshemmede, men benyttes som ordinære plasser inntil behov for økning melder seg. Plassene kan da skiltes om. Ladepunkter for elbil bør plasseres ved siden av hverandre for å forenkle opplegg for strømuttak. Belysning av uteareal fastsettes av Teknisk regelverk.