Interessentanalyse - behovsanalyse



Like dokumenter
Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Helsetjenesten trenger alle!

L S: S : H i H sto t ri r kk

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Organisatorisk justering av avdelinger ved NSE

Samhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

Fremtidens primærhelsetjeneste

Høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og oppgavemeldingen mv. fra

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år r 2030

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene

Kjernejournal for sykepleiere

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat forslag til endring i forskrift til pasientskadeloven økning av tilskudd fra private helsetjenester

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samhandlingskonferanse Førde

Kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester et bidrag for å øke kvaliteten i de kommunale tjenestene Kvalitetskonferansen

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Kravet til faglig forsvarlighet

Kjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

«Min oversikt IP» REHABILITERINGSKONFERANSE NSH 28. mai 2019

Generell finansieringsmodell for drift, forvaltning og vedlikehold av e-helsetjenester

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

E-helse og legemidler

Rehabilitering i Nord-Norge

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte

Helsepoli(sk seminar om IKT

Journalsnoking og bruk av tvang i helsevesenet

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Masterprogrammenes betydning for helsetjenesten, med fokus på samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenestene

15. januar Christine Bergland

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Trygge digitale tjenester

OPPDRAGSDOKUMENT 2014

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Felles legemiddelliste. EPJ leverandørmøte

MØTEPLASS HABILITERING/REHABILITERING

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

HELSEPLATTFORMEN - for pasientens helsetjeneste

Høring - endring i forskrifter til spesialisthelsetjenesteloven og folketrygdloven

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Samspillet fortsetter

Oversender høring - Digital sårbarhet - sikkert samfunn - NOU 2015:13 Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. desember 2015.

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Primærhelseteam- et sidespor eller en del av løsningen?

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

RHF enes erfaring med brukermedvirkning i tildeling av regionale midler. NSG Tove Klæboe Nilsen, forskningssjef Helse Nord RHF

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner

Spesialisthelsetjenesten har investert i rammeverk, kompetanse og utvikling av arkitekturpraksis hva er erfaringene, og hva nå?

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Helsetjeneste på tvers og sammen

Disposisjon. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Helsedirektoratet Roller og oppgaver

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester

Analyse av bruk av aktualisering i elektronisk pasientjournal. v/personvernombud Aksel Sogstad Medforfatter: Eirik Nikolai Arnesen

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Felles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

E-helse i et norsk perspektiv

Nasjonal e-helsestrategi i Norge. Ole Bryøen 12. oktober 2017

Innspill fra Forebyggende virksomhet i Moss kommune til adm. organisering i Nye Moss.

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

Et enklere helse-norge

Medisinsk avstandsoppfølging

Fylkesmannen i Innlandet. Staten i fylket. Hedmark Oppland. Reformer och sammanslagningar. Konsekvenser Lillehammer hösten 2019 Knut Storberget

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Transkript:

Utredning av Én innbygger én journal Oktober, 2014

Interessentanalysen i behovskartleggingen Interessentanalyse for å avdekke behov 1 2 Interessentanalyse for å styre kommunikasjon og forankring 2

Interessentanalysen i behovskartleggingen For å avgrense universet av interessenter mener vi her: aktører med behov knyttet til bruk av helseinformasjon og helserelaterte data og/eller aktører med behov knyttet til å forvalte IKTsystemer for helseinformasjon og helserelaterte data. Formål med interessentanalysen: 1. Identifisere aktører som vil kunne ha ett eller flere behov som potensielt bør hensyntas ved utredning av konsepter for én innbygger én journal. 2. Kategorisere aktører i grupper med potensielt likeartede behov 3. Vurdere, basert på aktørenes rolle og posisjon/karakter, for hvilke aktører skal hvilke type aktiviteter gjennomføres for å kartlegge behov. 4. Rammeverk for vurdering og prioritering av behov 3

TYPE BRUK AV HELSEINFORMASJON PRIMÆR BRUK Lese/registrere/analysere Hendelser og løpende tilstandsdata Individnivå Personifisert SEKUNDÆR BRUK Gjenbruke/ analysere Aggregert/ gruppenivå Anonymisert Unntak fra dette: Personifisert på utvalg av enkeltvariabler På individnivå, anonymisert INTERESSENTMODELL YTER OG UTVIKLER MEDVIRKER OG MOTTAR INTERESSENTGRUPPER MEDVIRKER OG MOTTAR Pasienter Pårørende Innbygger YTER OG UTVIKLER Helsepersonell som yter helsehjelp Operativ virksomhetsledelse STYRER, MONITORERER OG FOREBYGGER* Helsemyndigheter og -registre Virksomhetsledelse Beredskap UNDERSTØTTER Forvaltning og administrasjon IKT-drift og forvaltning Forskning og utdanning INTERAGERER Forvaltere av tilgrensende støtteordninger, tjenester og ytelser Relaterte kommunale tjenestetilbud BESLUTTER, REGULERER & KONTROLLERER Nasjonale myndigheter Tverrsektorielle myndighetsorganer REPRESENTERER OG PÅVIRKER Profesjons- og fagorganisasjoner Pasient, interesse- og frivillige organisasjoner *Forebygging skjer også i de to innerste sektorene i modellen 4

En sektor med mange interessenter 5 millioner innbyggere 2,1 millioner pasienter i spesialisthelsetjenesten 1,9 millioner kronisk/langtids syke 0,3 millioner mottakere av pleie og omsorgstjenester Ca 50 interessentgrupper 160 tusen årsverk i primærhelsetjenesten 90 tusen årsverk i spesialisthelsetjenesten Ca. 15 myndighetsorganer 25 HF 5 RHF 220 helseregistre 4 100 årsverk i IKT-funksjoner 2 400 årsverk i FoU i spesialisthelsetjenesten? årsverk i FoU i primærhelsetjenesten Ca 70 interessentgrupper 150 pasient/bruker/interesseorganisasjoner/- foreninger 20 fagforeninger Ca 40 interessentgrupper 5

Utvalg for interessentaktiviteter i behovskartleggingen Type bruk av data og IKTsystemer Størrelse på aktivitet/ brukergruppe Antatt uutløst samfunnsnytte i bruk av data og IKT Vurdering Ca. 90 av totalt 160 aktører 6

Interessentaktiviteter som er gjennomført i behovsanalysen Sektorens representasjon i behovsanalysen (i runde tall): 90 interessentgrupper (av totalt ca 160* definerte) 35 møter 340 personer 8 kommuner 4 RHF 50 brukerrepresentanter 140 personer fra ytende helsetjeneste, blant annet profesjonene 50 personer innen virksomhetsledelse 120 ansatte i primærhelsetjenesten 70 ansatte i spesialisthelsetjenesten 25 representanter fra FoU 10** representanter fra IKT-funksjoner Bioingeniør Ergoterapeut Farmasøyt Fysioterapeut Fysioterapeut Helsesekretær Hjelpepleier Jordmor Lege - allmenn Lege - spesialist Psykolog Sykepleier Tannlege *310 med alle pasient/interesse/brukerorganisasjoner ** Trolig fler, men mangler dokumentasjon ved flere roller 7

Metode for utarbeiding av behovsformuleringer DOKUMENT- GJENNOMGANG INTERESSSENTGRUPPERS BEHOV INNSPILL FORMULERE OG UNDERBYGGE BEHOV MØTE INTERESSENT- GRUPPE 8

Prosess for interessentinvolvering i behovsutredningen Behovsanalyse Dialogmøte Fellesmøte Aktivitet Måned Dokumentgjennomgang 2013 2014 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Primærhelsetjenester Internasjonale erfaringer Spesialisthelsetjenester Omkringliggende funksjoner Pasienter/pårørende /innbyggere Styringsgruppemøter 9