Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap



Like dokumenter
Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Innhold. Verdsetting av Miljøgoder og andre fellesgoder i samfunnsøkonomiske analyser (Cost-Benefit Analyser)

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

Samfunnsøkonomiske analyser

Verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

Framtiden er elektrisk

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Vi har nok kunnskap! Hvorfor sier ikke politikerne NEI? Vidar Lindefjeld

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

ofre mer enn absolutt nødvendig

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Elkraftsystemet muliggjør utnyttelse av: Disposisjon. Dimensjonerende forhold i elkraftsystemer

Offshore Strategikonferansen 2008

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Regjeringens satsing på bioenergi

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Miljøkostnader ved utslipp av miljøgifter. Hvordan bør deponiavgiften beregnes i framtiden?

AT THE CORE OF PERFORMANCE

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Hvordan påvirker fornybarsatsing og el-sertifikater opinionen?

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Når skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Hvorfor er vindkraft så konfliktfylt? - Utfordringer for fremtidens politikkutvikling

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Verdsetting av luftforurensning og støy

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Norwegian Supply Chain Windcluster Norway

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

AT THE CORE OF PERFORMANCE

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Holdninger til livsstil og forbruk Norsk Monitor 2007

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

The new electricity age

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Skåredalen Boligområde

Sør Trøndelag fylkeskommune

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Bevegelser i vindkraftpolitikken og fremtidige utfordringer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Energi- og klimaøkonomi

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005

Vi bryr oss både om klima og natur.

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

Elektrisitetens fremtidsrolle

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Behov for (elektrisk) energilagring

Klimasatsing som skaper verdier

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fred. Olsen Renewables. Gaular,

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Norge er et vannkraftland!

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

ENERGINETTVERK VITENSENTERET 7. Sept. 2011

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Norges energidager punkter for mer småskala vannkraft

Vannforsyningsdagene Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

LOs prioriteringer på energi og klima

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

NORGES SKOGEIERFORBUND

Alle trenger kurs Vil du ha påfyll?

Myter og fakta om «alternative» energikilder

Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Produksjon og lagring av solkraft

Vannkraft i et klimaperspektiv

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Energi, klima og miljø

Transkript:

Miljøkostnader av Vindkraft Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Key Findings Folk er villig til å betale mer for miljøvennlig energi! Inngrepsfri vannkraft Import av kullkraft Vindkraft Vindkraft

Hvorfor dokumentere miljøkostnad (C m )? Framtidig valg av energikilder = produsere elektrisitet til minimum samfunnsøkonomisk kostnad (C s ) C s = C p + C m (dvs. ikke bare se på prod.kostnad C p ) Finne forskjell i miljøkostnader for ulike energikilder

Metode for verdsetting av miljøkostnader Betinget Verdsetting (Contingent Valuation - CV) 1. Beskriv miljøtilstand med og uten de ulike energiformene 2. Beskriv realistiske scenarier = Vindkraft vrs Vannkraft og Vindkraft vrs Kullkraft 3. Betalingsmåte (= tilleggsavgift på strømregningen) 4. Betalingsvillighetsspørsmålet

Nasjonal CV-studie Personlig intervju Desember 2003 480 husstander totalt (4 under-utvalg) To måter å dekke strømunderskudd på: 1) Vindkraft vs. Inngrepsfri vannkraft 2) Vindkraft vs. Importert kullkraft To omfang av vindkraftutbygging. Økning fra dagens produksjon (0.3 TWt): A)1.5 TWt mer (totalt: 1.8 TWt) B)6.7 TWt mer (totalt: 7.0 TWt)

Norge har de siste årene produsert mindre strøm enn vi har brukt. Hvilke tre av disse måtene å dekke strømunderskuddet mener du personlig er best for Norge? 1. Utbygging av gasskraftverk det nå er gitt tillatelse til å bygge i Norge; uten utslipp av drivhusgasser 46 % 2. Utbygging av mange gasskraftverk med utslipp av drivhusgasser 6 % 3. Utbygging av vindkraft i lite konfliktfylte områder langs Norskekysten 60 % 4. Utbygging av vindkraft i alle områder langs Norskekysten som egner seg til vindkraft; også der hvor det er konflikter 22 % 5. Utvidelse av eldre vannkraftverk i Norge; med nye naturinngrep 19 % 6. Modernisering av eldre kraftverk, uten nye naturinngrep 61 % 7. Mange minikraftverk i bekker i Norge 17 % 8. Utbygging av vassdrag som nå er vernet 8 % 9. Energisparing/Energiøkonomisering (Enøk) 33 % 10. Import av elektrisitet fra kullfyrte kraftverk i utlandet 1 % 11. Import av elektrisitet fra atom-kraftverk i utlandet 1 % 12. Import av elektrisitet fra vindkraft-anlegg i utlandet 8 % 13. Annet 4 %

EFFEKTER AV VANNKRAFT-OPPRUSTNING OG VINDKRAFT To måter å dekke vårt årlige strømunderskudd på mellom 1,5 og 6.7 TWt ALTERNATIV 1 Modernisering av de mange gamle vannkraftverk i Norge (Nye turbiner i dagens fjellhaller og kraftstasjoner som utnytter vannet bedre) ALTERNATIV 2 Utbygging av vindkraft langs Norskekysten FORNYBAR ENERGI KOSTER MEST -ØKT STRØMREGNING INGEN NYE NATURINNGREP FORNYBAR ENERGI KOSTER MINST - STRØMREGNING SOM I DAG NYE NATURINNGREP VINDMØLLENE SYNES OVER STORE AVSTANDER LANDSKAPSINNGREP VED VINDMØLLER, ADKOMSTVEIER OG NYE KRAFTLINJER STØYPLAGER INNENFOR 500 METER, MEN OFTEST VIL FÅ HUSSTANDER OG HYTTER BERØRES KAN FORSTYRRE DYRE- OG FUGLELIVET 1 TWt = 1 terrawatt-time = 1 milliard kilowattt-timer (kwt) = årlige strømforbruk for 50.000 husstander.

EFFEKTER AV IMPORTERT KULLKRAFT OG VINDKRAFT To måter å dekke vårt årlige strømunderskudd på mellom 1,5 og 6.7 TWt ALTERNATIV 1 Import av strøm fra kullfyrte kraftverk i Danmark IKKE-FORNYBAR ENERGI KOSTER MINST -STRØMREGNING SOM I DAG MILJØEFFEKTER GIR UTSLIPP SOM BIDRAR TIL SUR NEDBØR, SOM BLANT ANNET GIR FISKEDØD I SØR- NORGE GIR UTSLIPP AV KARBONDIOKSID, SOM BIDRAR TIL GLOBAL OPPVARMING DEN SÅKALTE DRIVHUSEFFEKTEN. DENNE VIRKNINGEN ER GLOBAL (GJELDER HELE JORDA). GLOBAL OPPVARMING KAN ENDRE KLIMAET PÅ JORDKLODEN OG GI MER UVÆR, OVERSVØMMELSE AV LAND, OG ENDREDE FORHOLD FOR JORDBRUKSDRIFT OG FOR PLANTE- OG DYRELIV - OG DERMED FOR OSS MENNESKER. ALTERNATIV 2 Utbygging av vindkraft langs Norskekysten FORNYBAR ENERGI KOSTER MEST -ØKT STRØMREGNING NYE NATURINNGREP VINDMØLLENE SYNES OVER STORE AVSTANDER LANDSKAPSINNGREP VED VINDMØLLER, ADKOMSTVEIER OG NYE KRAFTLINJER STØYPLAGER INNENFOR 500 METER, MEN OFTEST VIL FÅ HUSSTANDER OG HYTTER BERØRES KAN FORSTYRRE DYRE- OG FUGLELIVET 1 TWt = 1 terrawatt-time = 1 milliard kilowattt-timer (kwt) = årlige strømforbruk for 50.000 husstander.

BETALINGSKORT 1.5 TWt 1) SPØR DEG SELV: Vil min husstand nesten helt sikkert betale 120 kr som tilleggsavgift pr. år for å unngå naturinngrep ved å bygge ut 1.5 TWt ny vindkraft som vist på kart 2, og heller få strøm fra modernisering av gamle norske vannkraftanlegg uten nye naturinngrep? 2) Om svaret er Nei, si Null kroner Om svaret er Ja, fortsett med neste beløp 3) Stopp når du må må si Nei til et beløp. 4) Oppgi det høyeste beløpet, om noe, du kan svare Ja til Kroner per år tilsvarer Kroner per måned 120 10 240 20 600 50 1.200 100 1.800 150 2.400 200 3.600 300 4.800 400 6.000 500 9.000 750 12.000 1.000 18.000 1.500

Resultater De fleste har sett vindmøller og bare 21% er negative til vindkraftutbygging. Ingen i utvalget bor nær vindmøller. 78 % syntes beskrivelse av vindkraft-omfang var troverdig. 87 % syntes ikke beskrivelsene av effektene var vanskelig å forstå. 16% synes ikke inngreps fri vannkraft var en troverdig løsning på energiunderskuddet. 51% synes ikke importert kullkraft var en troverdig løsning på framtidig strømunderskudd

Resultater - Miljøkostnader Vindkraft vrs. Inngrepsfri vannkraft Vindkraft vrs. Kullkraft Utvalg 1 Utvalg 1 Utvalg 2 Utvalg 2 1.5 TWh 6.7 TWh 1.5 TWh 6.7 TWh Gj.snitt BV (kr) 855 1009 1325 1400 Total BV (mill. kr) 1.678 1.980 2.600 2.746 BV pr. kwt (kr) 1.10 0.30 1.70 0.40

ENVIRONMENTAL ACCOUNTING FOR WINDENERGY A Contingent Valuation study MILJØREGNSKAP FOR VINDKRAFT Et Betinget verdsettings studie Lene Kilsund Axelsen Hovedoppgave ved Institutt for Økonomi og Samfunnsfag Norges Landbrukshøgskole 2003

Scenario National ENVIRONMENTAL ACCOUNTING FOR WINDENERGY A Contingent Valuation study Scenario description The households WTP for wind power electricity from Norway. The magnitude of the project is 3 TWh and 500 windmills before 2010 MeanWTP (2002-NOK) 1425 Ocean Local Under ground The households WTP for wind power electricity from Norway if the windmills in the national scenario are placed in the ocean. The households WTP for wind power electricity from Haramsøy. The magnitude of the project is 18 windmills 60-80 meters tall. Airborne transmission line to the main grid. The households WTP to get underground transmission line in the local scenario described above (otherwise equal to the local scenario) 1444 1263 1397

Konklusjon Miljøkostnader av vindkraft sammenlignet med inngrepsfri energiutbygging = 30 110 øre pr. kwt Miljøkostnader ved importert kullkraft relativt til vindkraft = 40 170 øre pr. kwt Sammenligne med miljøkostnader av andre energikilder (EU-prosjektene ExternE ) se neste tabell; oppgitt i Eurocent dvs. divider med ca. 8 for å få det i øre Stor miljøkostnad av vindkraft (Merk at vindkraft i tabellen har ikke tatt med effekter vi har verdsatt her, men kun effekter av utslipp til luft ved produksjon av materialer som inngår i vindmøller) Kan brukes til å designe et program for utbyggig av nasjonal elektrisitetsproduksjon til minst mulig samfunnsøkonomisk kostnad; inklusive miljøkostnadene.

I Euro cents

Resultater - Grunnlagsdata Utvalg 1 Utvalg 1 Utvalg 2 Utvalg 2 1.5 TWh 6.7 TWh 1.5 TWh 6.7 TWh Totalt antall obs. 230 230 226 224 Nullsvar (%) 42 38 29 28 Ekte 0-svar (%) 23 21 9 8 Protest 0-svar (%) 19 17 19 19