Høgskolen i Agder Campus Arendal. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Agder Campus Arendal Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Agder, Campus Arendal, bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i i 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 14. mars 2005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Umeå, Drammen, Oslo, Trondheim, 30. august 2005 Per-Olof Sandman professor Umeå universitet Komiteens leder Inger Margrethe Holter dekan Høgskolen i Buskerud Ingrid Hanssen førsteamanuensis Lovisenberg diakonale høgskole Guro Karlsholm student Høgskolen i Sør-Trøndelag 2

Innholdsfortegnelse FORORD 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 5 1.1. Bakgrunn 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen 5 1.4. Organiseringen av rapporten 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 7 2.1. Studietilbudets profil 7 2.1.1. Beskrivelse 7 2.1.2. Vurdering 7 2.1.3. Konklusjon og videre anbefalinger 8 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 9 2.2.1. Beskrivelse 9 2.2.2. Vurdering 9 2.2.3. Konklusjon og videre anbefalinger 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT 10 3.1. Studieplanen 10 3.1.1. Beskrivelse 10 3.1.2. Vurderinger 10 3.1.3. Konklusjon og anbefaling 11 3.2. Faglig personale og fagmiljø 12 3.2.1. Beskrivelse 12 3.2.2. Vurdering 12 3.2.3. Konklusjon og anbefalinger 14 3.3. Infrastruktur 15 3.3.1. Beskrivelse 15 3.3.2. Vurdering 15 3.3.3. Konklusjon og videre anbefalinger 16 3.4. Kvalitetssikring 17 3.4.1. Beskrivelse 17 3.4.2. Vurdering 17 3.4.3. Konklusjon og videre anbefalinger 17 3.5. Bachelorgradsreglement 18 3

3.5.1. Beskrivelse og vurdering 18 3.5.2. Konklusjon og videre anbefalinger 18 4. INTERNASJONALISERING 19 4.1. Beskrivelse 19 4.2. Vurderinger 19 4.3. Konklusjon og anbefaling 19 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDS RAMMEPLAN 20 5.1. Beskrivelse og vurdering 20 5.2. Konklusjoner og anbefalinger 20 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 21 6.1. Kandidatenes tilfredshet 21 6.1.1. Beskrivelse 21 6.1.2. Vurdering 21 6.1.3. Konklusjon og videre anbefalinger 21 6.2. Studentenes tilfredshet 22 6.2.1. Beskrivelse 22 6.2.2. Vurdering 22 6.2.3. Konklusjon og videre anbefalinger 22 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet 23 6.3.1. Beskrivelse 23 6.3.2. Vurdering 23 6.3.3. Konklusjon og videre anbefalinger 24 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 25 6.4.1. Beskrivelse 25 6.4.2. Vurdering 25 6.4.3. Konklusjon og videre anbefalinger 25 7. HELHETLIG VURDERING 26 8. KONKLUSJON 27 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING 28 10. VEDLEGG 31 10.1. Komiteens mandat 31 10.2. Program for institusjonsbesøket 32 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen 32 4

1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Agder (HiA), Campus Arendal, ligger på en høyde i utkanten av sentrum. HiA er en statlig høgskole med fullmakter til selv å opprette studietilbud til og med bachelorgradsnivå. Høgskolen fikk godkjent sitt kvalitetssikringssystem i februar 2005. Studieenhet sykepleie, campus Arendal har opptak til 105 nye studieplasser hver høst på bachelorgradsstudiet, og tar opp et antall studenter litt i overkant av dette. På oppdrag fra kommuner i Agder-regionen gis det også desentralisert utdanning på Lister og Byremo, men dette er ikke permanente tilbud. Campus Arendal tilbyr også en rekke etter- og videreutdanningskurs rettet mot helse- og sosialsektoren. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 14. mars 2005. Til sammen møtte komiteen 33 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 10. desember 2005. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer. 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse Studieenhet sykepleie, campus Arendal presenterer ingen eksplisitt profil for sitt studietilbud annet enn i ganske allmenne termer som at skolen har en lang tradisjon, tett kontakt mellom lærere og studenter og godt samarbeid med praksisfeltet. Det beskrives også at de har knyttet til seg forelesere som deltar i internasjonale forskningsprosjekt, og at man legger vekt på integrasjon av naturvitenskapelig kompetanse. Videre beskrives studiet som spennende, krevende og utviklende. Programmet inneholder en progresjon i relasjon til kommunikative utfordringer. Studieenheten presenterer seg selv som et sted der det skapes tid og rom for kritisk refleksjon over praksis. Studenter som utdannes i Arendal har gode praksiserfaringer med seg, og en kompetanse som leder til personlig faglig utvikling og selvrefleksjon. Fakultetet for idrett og helse har valgt for kort tid siden å sette fokus på folkehelse som et samlende fokus for fakultet og det arbeides med å få dette uttrykt i studieenhetens studieplaner. 2.1.2. Vurdering Samtalene med personalet, studenter og representanter fra praksis gav ingen indikasjoner på at studieenheten hadde en implisitt profil eller arbeidet med en eksplisitt faglig profil. Studieenheten virket som relativt svakt profilert, Det gjelder både studietilbudets faglige innhold, beskrivelsen av pedagogisk grunnsyn og profil for FoU-virksomheten. Fokus på folkehelse beskrives som en visjon, men oppfattes som et viktig profilspørsmål og som en mulighet til å kunne oppnå synergieffekter med andre program innen fakultetet. Folkehelse som profil er lite kjent blant studentene. Det er uklart hvilke momenter som må reduseres eller endres i studieprogrammet for å gi plass for en slikt folkehelseperspektiv. Det er heller ikke tydelig hvordan dette perspektivet vil påvirke FoU-arbeidet. Det kan synes som om HiA vedtatte felles, tverrfaglige fokus på folkehelse kan gjøre studietilbudet i sykepleie ved campus Arendal utydeligere, ettersom studieenheten i sykepleie ved campus Arendals styrke og stolthet er nærhet til praksis, gode praksisplasser, god praksisveiledning og et program som vektlegger kompetanse innen førstehjelp og akutt handlingsberedskap. Det kan synes som at studieenhet sykepleie ved begge campuser i sammenslåingen har mistet sin egen frihet og egenart og at de ikke har klart å bygge på hverandres styrke og utnyttet den synergieffekt en slik sammenslåing kunne ha hatt. Folkehelseperspektivet er for nytt til at det er blitt integrert inn i studietilbudets profil. Studietilbudet fremstår uten en eksplisitt faglig profil. 8

2.1.3. Konklusjon og videre anbefalinger Fakultet for helse og idrettsfag har startet opp en prosess for å få et felles fokus på folkehelse. Det anbefales at de to studieenhetene i sykepleie ved høgskolens to forskjellige campuser går sterkere sammen om å utnytte den styrke de begge har til å finne frem til sentrale områder som de kan arbeide sammen om innenfor begrepet folkehelse, og som kan gi begge studieenheter i sykepleie en felles profil.. 9

2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Det beskrives at visjonene i strategiplanen og et økt fokus på folkehelse vil følges og være i takt med nasjonale prioriteringer. FoU-samarbeidet regionalt, nasjonalt og internasjonalt skal utvikles. Emnemessig prioriterte områder er eldreomsorg, psykisk helse, samt helse og IKT. Studieenhet i sykepleie, campus Arendal, har som ambisjon å utvikle en eller flere programovergripende moduler som også kan gis på engelsk. De ønsker å utvikle pedagogikk mot mer studentaktive metoder, samt styrke lærernes FoU-arbeid i samhandling med praksisfeltet. Det er også et ønske om å utvikle en mer samfunnstilpasset utdanning. Videre ønsker de å fortsette sitt arbeid med å få frem bedre praksisplasser og sikre den pedagogiske kvaliteten på veilederne i klinisk praksis. Det ønskes også å øke kravene til bachelorgradsoppgaven, samt øke studentenes delaktighet i lærernes FoU. Arbeidet med internasjonalisering med både lærer- og studentutveksling, i Norden og internasjonalt, vil fortsette. Den største utfordringen beskrives å være å opprettholde en god klinisk undervisning innen en sykepleievirkelighet som er i stadig endring. 2.2.2. Vurdering Valget av en folkehelseprofil felles for hele fakultetet er helt nytt og er ment å skulle åpne for synergieffekter de ulike studietilbudene og studiestedene imellom. Studieenheten har et langt stykke å gå for å nå sine visjoner, og trenger å arbeide systematisk med innholdet for å skape en profil både for utdanningen som helhet og for sin forskningsvirksomhet. Det savnes en detaljert kompetanse- og en forskningsstrategi for studieenheten slik at en systematisk oppbygning av satsningsområder kan finne sted. Campus Arendal har en bevisst satsning innen eldre/ geriatri, og dette bør komme tydeligere frem i studieenhetens visjon. 2.2.3. Konklusjon og videre anbefalinger Det kan virke som at studieenhet sykepleie, campus Arendal, på sett og vis lever i to verdener. På den ene siden har de fortsatt sin identitet knyttet til sin gamle profil, mens de offisielt forholder seg til HiAs felles profil og vil nå starte med å fokusere på folkehelse og eldre. Innlemmingen i HiA kan synes bare å ha fått halvhjertede konsekvenser for arbeidet ved studieenheten sykepleie. (De samme problemer gjenfinnes i studieenhet sykepleie, campus Kristiansand.) Det anbefales at det lages en visjon for studieenheten, ut fra HiAs overordnede strategi og studieenhetens egen operasjonalisering og prioritering, som grunnlag for årlige virksomhetsplaner. 10

3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Det foreligger en studieplan der utdanningens innhold, mål og organisering presenteres. Studieplanen er felles med studieenhet sykepleie, campus Kristiansand. Målsettingen for studietilbudet (strategiplanen for Høgskolen i Agder) er at utdanningen skal bli en internasjonalt anerkjent utdanning for sykepleiere som har faglig kyndighet, personlig engasjement og ansvar for å utøve sykepleieyrket som det beskrives i rammeplan for sykepleierutdanningen. Utdanningens innhold kvalitetssikres ved at man oppfyller de krav som er formulert i rammeplanen, samt ved å følge de krav som er formulert for bachelorgradsreglementet ved HiA. Rammeplanen følges, men det kommende år vil gi større valg- og fordypningsmuligheter, særlig i relasjon til gjennomføringen av bachelorgradsoppgaven. Studiene er organisert i moduler, der en modul vil bli valgfri. Man vil øke kravene til bachelorgradsoppgaven, samt bli mer bevisst på å inkludere studentene i personalets FoUprosjekter. Det presenteres en rekke ulike alternative undervisnings- og veiledningsformer, der viktigheten av å veksle mellom ulike modeller i relasjon til det aktuelle temaområde blir understreket. Flere ulike modeller for eksaminering presenteres. Det beskrives en utdanning der de ulike temaene bygger på hverandre ut ifra hva som kreves når man kommer ut i klinisk praksis. Enkelte eksamener og passeringstester må være godkjent før studentene får starte på praksisstudier, og studentene skal ha godkjent sine praksisstudier før de kan begynne på en ny modul som inneholder praksisstudier. Studieplanen preges av gjennomgående litteratur for alle de tre studieårene. Det er stort sett bare norsk litteratur. 3.1.2. Vurderinger Studieenhet sykepleie, campus Arendal oppfyller forskriftens krav til studieplan. Utfordringen blir å gjøre studiet mer direkte forskningsrelatert og å ivareta og styrke skolen sterke sider samtidig som ressurser som ligger i HiA-systemet utnyttes bedre. Den utstrakte dobbeltkjøringen som foregår i dag, er både ressurskrevende og skaper i liten grad en enhetsfølelse studentene imellom. Fellesundervisning vil innebære et system der både studenter og lærere tidvis må forflytte seg mellom studiestedene. 11

Synergieffektene av sammenslåingen av de to sykepleierhøgskolene i Agder-fylkene er vanskelig å finne. Man får i stor grad inntrykk av at studieenhetene står i et uuttalt konkurranseforhold til hverandre. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil anbefale følgende: o På bakgrunn av HiAs fellessatsning på folkehelse å utarbeide en sykepleierettet profil som både personale og studenter kan få et aktivt forhold til. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med campus Kristiansand, slik at det kan utarbeides en felles profil som samtidig åpner for å utnytte de to campusers sterke sider. o Gjøre de faglige valg som er nødvendige for aktivt å kunne forholde seg til sin fagprofil. Når et nytt fokus tas inn i programmet, må nødvendigvis noe annet svekkes eller tas ut. o I større grad å inkorporere forskning i undervisningen, basert på personalets egen forskning og ved å benytte forskningsbaserte tekster av internasjonalt format i pensum. Det anbefales at den som driver med forskning innenfor et undervisningstema og har størst kompetanse innenfor dette, i større grad blir benyttet i undervisningen. o I større grad benytte engelskspråklig litteratur. o Utnytte de synergieffekter som den organisatoriske sammenslåingen av de to studieenhetene ved de to campuser gir mulighet til. Særlig er det her snakk om i større grad å drive felles undervisning for parallellkullene ved de to studieenhetene. IKT kan også benyttes til fellesundervisning i fag/temaer der dette egner seg. Dette krever imidlertid at campusene må tilrettelegge for dette på en helt annen måte enn det som er tilfelle i dag. 12

3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse I hovedsak anvendes fast ansatte lærere i undervisningen, totalt 21 årsverk. Av disse er det oppgitt at institusjonen har 3,2 % førstestillingskompetanse. Det foreligger én søknad om opprykk til førstelektor. Fra 1. mai 2005 tilsettes én person som førsteamanuensis i 20 % stilling og én i 100 % stilling. Deres fagbakgrunn er ikke beskrevet. Tre personer arbeidet med sin doktorgrad, hvorav to er i sluttfasen. Studieenheten forventer å oppfylle kravet til 20 % dekning av stillinger med førstestillingskompetanse i utgangen av 2005. Studieenheten opplever at de ikke er prioritert med ressurser i tildeling av stipendiatstillinger innenfor egen høgskole, hvilket skaper problem i betydningen å kunne stille midler til rådighet for forskningsutdanning på doktorgradsnivå. Hele studieenhetens vitenskapelig personale benyttes i undervisningen. Man prøver også å utveksle personale mellom de to campuser. Dette er ikke uten problemer, blant annet på grunn av den geografiske avstandene mellom studiestedene. Det blir nå prioritert å ansette lærere med doktorgrad. For å styrke forskningstilknytningen i grunnutdanningen, beskrives et FOU-samarbeid mellom det vitenskapelige personalet ved de to campuser. Flere er også engasjert i et internt nettverk innen HiA om profesjonsforskning. Det beskrives også at enkelte er engasjert i et internasjonalt forskningsprosjekt (CARMA) og at det i samarbeid med fire andre europeiske land forsøker å utvikle et mastergradsstudium i eldreomsorg. Studentene beskriver en utdanning som kjennetegnes av nærhet mellom studenter og lærere. Studieenheten ved campus Arendal beskrives også som en utdanning der lærerne opplever et stort ansvar for studentene. Dette kan medføre en studieform som ikke er helt i tråd med den selvstendigheten og høgskolemessighet som man kan forvente på dette nivået. En del av studentene hevder at de i større grad burde få ta ansvar for egen læring og utvikling. Personalet beskriver studiestedet som er god arbeidsplass med positive utfordringer. De opplever en stor undervisingsbyrde og at det dermed er vanskelig å frigjøre tid til FoU-arbeid, og at man underviser innen mange ulike områder. En konsekvens av dette er at det blir vanskelig å følge opp ett område og videreutvikle sin egen kompetanse, og at det å ta inn ny forskningsbasert kunnskap blir vanskelig. Det trengs en bedre integrering av aktuell forskning som ellers risikerer å stå løsrevet og ikke tilknyttet emner. Studentene beskriver de lærerne som underviser i praksis som dyktige i å integrere teoretiske kunnskaper i praksis. 3.2.2. Vurdering Når det gjelder den trusselen som beskrives i forbindelse med den kliniske delen av utdanningen, virker det som om studietilbudet ved campus Arendal har gode muligheter til å opprettholde en god klinisk utdanning. Nærheten og tilgangen til praksisplasser og den gode kontakten mellom studietilbudets lærere og kontaktsykepleiere i praksisfeltet, er vel snarere å betraktes som en av de sterkeste sidene av utdanningen enn som en trussel. Mangelen på 13

forskerutdannede lærere må imidlertid ses som en trussel når det gjelder muligheten til å gi en utdanning med forskningstilknytning. Den største utfordringer og dermed også den største trusselen mot utdanningen, er i hvilken grad man på kort og lang sikt kan klare å rekruttere lærere med forskningskompetanse. Rektor understreket ved komiteens besøk at campus Arendal og Kristiansand skal sees som en enhetlig utdanning. Komiteens oppdrag har imidlertid vært å vurdere hvert studiested for seg. Det ble åpenbart under institusjonsbesøket at en fortsatt utvikling av samarbeidet mellom studiestedene gir muligheter for å optimalisere ressursutnyttelsen. Ikke minst ved bruk av moderne IKT-verktøy finnes det store muligheter til en bedre sammensmelting av det som i dag kan oppleves som to ganske atskilte utdanningskulturer. Både lærere og studenter gir uttrykk for at det er to kulturer, selv om det pågår et kontinuerlig arbeid med å forene utdanningene. Det beskrives at man i visse henseende opplever en konkurransesituasjon. Dette kan naturligvis også sees som en positiv kraft som fremmer utvikling om det anvendes riktig. Ved sammenslåingen av høgskolene ble det lagt vekt på stordriftsfordeler og synergieffekter, som blant annet betyr å utnytte personalet felles også mellom campusene Kristiansand og Arendal. Her har de to studieenhetene en stor utfordring. Den ettersendte oversikt over kompetanseutviklingsprogram er overordnet og må gjøres mer spesifikk for studieenheten. Det bør være et mål at alle lærere deltar i FoU-arbeid for å kunne gi en forskningsbasert undervisning. For dette formål tildeles alle lærere 10 % FoU-tid til individuell anvendelse, men med krav om en årlig rapport om hva tiden blir benyttet til. Det er utarbeidet en plan for tiltak for forskning og utviklingsarbeid ved HiA hvor førstestillinger uten doktorgrad bør ha minimum 20 %, forskningstid, og de med doktorgrad bør ha minst 25 % forskningstid. HiA vil legge til rette for å øke forskningsaktiviteten ved å systematisere ordningen med forskningstermin som alle vitenskapelig ansatte kan søke. Lærerne opplever det som vanskelig å frigjøre tid til forskning. De underviser innen mange ulike emner, hvilket vanskeliggjør det å følge forskning og utvikling innen sine hovedområder. Det betyr også at aktuell teori ikke alltid kommer direkte inn i grunnutdanningen og at utviklingen av et forskningsbasert pensum tar tid. Studentene er ikke direkte involvert i lærernes FoU. Forskningstilknytning beskrives av studentene først og fremst som at temaene forskningsmetode og vitenskapsteori er pensumbelagt, samt at de må analysere en vitenskapelig artikkel. Studentene mener også at undervisningen blir forskningsrelatert først under den siste delen av utdanningen. Med den særdeles lave andelen av førstekompetente ved avdelingen, er det nødvendig med større ressurssatsning og bedre styring av FoU-arbeidet. Det kan synes som en lite effektiv måte å få fram førstelektorkandidater på å fordele 10 % FoU-tid på hele lærerstaben for deretter å fordele den resterende tiden på de som holder på med spesifikke prosjekter Lærerne oppfattes som relativt oppdaterte innen klinisk kompetanse ifølge studentene. Det savnes imidlertid en plan for hvordan høgskolen vil arbeide for å legge forholdene til rette for oppdatering av lærernes kliniske kompetanse. Praksisveiledere, kontaktsykepleier og arbeidsgivere gir positiv omtale av de studenter som utdannes ved campus Arendal. De vektlegger det gode samarbeidet og betydningen av kontinuitet i kontakten mellom utdanningen og praksis, hvilket gjør det lettere å få kontakt med aktuelle lærere. 14

3.2.3. Konklusjon og anbefalinger Studieenhet sykepleie, campus Arendal har ikke hatt ressurser til å iverksette tilstrekkelige tiltak for å bygge opp kompetanse for sitt personale for å oppfylle NOKUTs krav om 20 % førstekompetanse på nåværende tidspunkt. Komiteen anbefaler følgende: o Det utarbeides en plan for hvordan vedlikeholde det pedagogiske personalets praktiske kompetanse generelt og få flere lektorer opp på førstestillingsnivå spesielt. Det bør vurderes større grad av fellesundervisning med campus Arendal for å frigjøre mer tid til FoU-arbeid. o Den samlede FoU-tid studiestedet har til rådighet, fokuseres mot førstelektorkompetanse for de lærerne som er kommet lengst i så måte. o Det bør utvikles et program for kvalifisering til førstestillingskompetanse spesifikt mot fagområdet. 15

3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Undervisningen bedrives i lokaler som er om- og påbygget for å gi plass til flere studenter. Både studentene og lærerne opplever at det er mangler ved lokalitetene, men også at det finnes fordeler. Det er trangt, men til gjengjeld har man nærhet. Det er korte avstander mellom lærerne og studentene, samt mellom utdanningen og sykehuset. Studentene trives og er meget positive til sine lærere. De opplever at lærerne tar stort ansvar for å gi studentene en god utdannelse. Skolen framstår som preget av ryddighet og at studentene i stor grad får klare og entydige beskjeder fra lærerne. Skolens ekspedisjon er bare åpen for studenter mellom 9 og 14, noe som kan synes noe knapt. Studentene beskriver en opplevelse av å være marginaliserte i relasjon til utdanningen ved campus Kristiansand. Blant annet hevder de at studentene på de to studiestedene ikke alltid får felles informasjon og leseveiledning fra sine respektive forelesere foran felles eksamener. Studentene sier de savner et sosialt studiemiljø. Studenter som studerer sykepleie har i svært liten grad kontakt med studenter ved andre studieretninger. Tverrfaglighet er noe de får erfaring med i praksis, men når det gjelder de teoretiske studiene, finnes det minimalt, om noe, samarbeid med andre studenter. Det finnes to datarom med totalt ca 30 pc-er ved skolen. Dessuten er det 11 pc-er på biblioteket. Derimot er det sparsomt med fellesarealer og grupperom. Studentene er misfornøyde med en del undervisningsrom som er så langsmale at ikke alle studentene kan se tavlen. De er også kritiske mot at visse auditorier mangler IKT-utstyr. Studentene beskriver at det kan være vanskelig å få igjennom små forandringer som skulle kunne føre til forbedrete studiebetingelser. Biblioteket er velutbygd med rause åpningstider, tilgang till litteratur i form av tidskrifter og muligheter till datasøk på vitenskaplig litteratur. Biblioteket har tilgang til en god samling elektroniske baser. Studentene får undervisning i litteratursøk to ganger i løpet av utdanningen. Biblioteket benyttes av studentene og bibliotekaren sier at studentene stadig blir mer aktive i å søke etter litteratur. Øvingsavdelingen er adekvat utstyrt. Det er innkjøpt en avansert simuleringsdukke (Simman) og man har dannet en arbeidsgruppe for å utvikle opplegg for å få inn mer simulering i bachelorgradsstudiet. Det uttrykkes et ønske om datatilgjengelighet med ulike programmer på øvingsavdelingen i forhold til prosedyrer og dokumentasjon. 3.3.2. Vurdering Komiteen finner at lokalene er trange og utnyttet til sitt ytterste. Selv med den lokale studentpopulasjon, strekker ikke forelesningssalene/auditoriene til, delvis pga deres uegnede utforming. IKT-utstyret strekker ikke til, relatert til elektronisk overførte fellesundervisning mellom de to campuser. Den aktuelle delen av bok- og tidsskriftssamlingen som tilhører HiA, er fordelt på tre studiesteder, noe som gjør tilgangen til deler av denne tungrodd og tidkrevende. 16

3.3.3. Konklusjon og videre anbefalinger Komiteen vil konkludere med at infrastrukturen, slik den nå foreligger, er til hinder for et utvidet samarbeid med studiested Kristiansand i relasjon til fellesforelesninger. Dette gjelder både det bygningsmessige og det elektroniske utstyret. Komiteen anbefaler følgende: o Det bør legges bedre til rette for elektronisk overført fellesundervisning. o Det bør utarbeides en læringsplattform som er felles for de to studiestedene, slik at informasjon, timenotater, studiespørsmål etc. som legges ut til studentene, kommer alle studentene til gode. Dette vil dessuten gjøre det mulig å veilede på skriftlige oppgaver på tvers av studiestedene, slik at lærerressursene også her kan utnyttes bedre. o Studiestedets bygningsmasse synes å være utnyttet til bristepunktet og er mangelfull i forhold til teknisk utstyr og utforming på forelesningssalene. 17

3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Høgskolen har vedtatt et kvalitetssikringssystem. Dette innebærer at både studenter og lærere deltar i midt- og sluttevalueringer av emner og studier. Sluttevalueringen gjøres elektronisk og er anonym. Det skrives emnerapporter hvert semester og studierapport hvert år. Det lages en fakultetsrapport som sendes videre i høgskolesystemet. Det finnes også rutiner for totalevaluering av emner og studier. Modulenes innhold og pensum evalueres årlig. Hver modul har en ansvarlig modulgruppe, bestående av lærere både fra Kristiansand og Arendal, som utvikler og evaluerer hver modul. Studentene foretar midt- og sluttevalueringer av hver modul. I tillegg til at studentene er med på midt- og sluttevaluering av emnene, har de representanter i råd og utvalg, samt studenttillitsvalgte. Det fremheves at den uformelle samtalen mellom student og lærer er viktig. Det finnes også rutiner for kvalitetssikring av undervisningspersonalets veiledning. Det er studentmedvirkning i flere organer som f.eks. fakultetsstyre og studieråd. Evaluering gjøres både muntlig og skriftlig ved midtevaluering og sluttevaluering. Studentene kan foreta sin evaluering elektronisk via læringsplattformen Classfronter. Evalueringene gjennomgås grundig. Det er spesielle rutiner for sikre kvaliteten på praksisstudiene. 3.4.2. Vurdering Det eksisterer gode rutiner for kvalitetssikring på de fleste områder i utdanningen. Studieenhetens evalueringsprogrammer er gode og tilstrekkelige. Studentene synes at de har stor innflytelse på sin utdanning; iblant nesten for stor ettersom de synes at det blir ustabilt og uoversiktlig om studenters synspunkter tillegges altfor stor vekt. Samtidig må det sies at ingen studenter har vært med på å utarbeide eller fått komme med synspunkter på studiestedets selvevalueringsrapport, samt at ingen studenter, foruten dem komiteen traff, hadde hatt mulighet til å lese den. Det er et problem at det ikke er felles retningslinjer for hva som skal legges ut på Classfronter, retningslinjer som bør gjelde for begge campusene. Studentene oppfatter at de blir lyttet til og tatt på alvor. 3.4.3. Konklusjon og videre anbefalinger Komiteen anbefaler følgende: o Det bør utarbeides felles retningslinjer for begge campuser for hva som skal legges ut på Classfronter. 18

3.5. Bachelorgradsreglement 3.5.1. Beskrivelse og vurdering Forskrift for graden bachelor ved Høgskolen i Agder ble vedtatt av styret ved HiA 19. juni 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45. Forskriften for bachelorgradsstudiet sier at fordypningsenheten skal inneholde minst 80 studiepoeng, bachelorgradsstudiet i sykepleie inneholder 125 av 180 studiepoeng i sykepleiefag. Videre beskrives utdanningen som å være i tråd med forskriften. 3.5.2. Konklusjon og videre anbefalinger Reglementet følger gjeldende lover og regler. 19

4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Alle studenter som har søkt om utveksling har siden starten i 1994 fått tilbud om å ta deler av sykepleierutdanningen i utlandet. Studentene kan velge å ta et semester av utdanningen i Australia eller på New Zealand. Samarbeidspartnere i Australia er Deakin University (Melbourne), QUT (Brisbane) og UniSA (Adelaide), mens samarbeidspartneren i New Zealand er UNITEC (Auckland). Det er tilbud om å ta praksisstudier i alle nordiske land via to nettverk som er et samarbeidsprosjekt gjennom Nordisk Ministerråd. Det er videre laget en bilateral Sokratesavtale med Sygepleje- og radiografiskolen i København. Praksisstudier tilbys også ved Solgården, Spania og ved Institute of Health Sciences i Moleplole, Botswana. I Botswana er fokuset særlig settet mot AIDS-problematikk. Kvalitetssikring av de utenlandske samarbeidspartnerne skjer gjennom gjensidige besøk mellom høgskolen og de ulike universitetene, avtaler for hvert semester, årlige samarbeidsmøter innen Norden, samarbeidsavtaler og prosedyrer. Spania og Botswana har egne kontaktpersoner på høgskolen. Oppfølgingen av studenter i utlandet beskrives av studentrepresentantene å være varierende, men at dette er i bedring. Flere lærere har vært på utveksling i Norden og utdanningen har hatt nordiske lærere i Kristiansand. Lærere er involvert i forskningsprosjektet CARMA som er et prosjekt mellom sju europeiske land. Høgskolen har vært representert innen Nursing i det europeiske nettverket Tuning Educational Structures in Europe. Prosjektet har til hensikt å kunne forstå og sammenligne utdanningsplanene på tvers av landegrenser. 4.2. Vurderinger Det eksisterer ikke noe spesifikt krav fra NOKUTs side relatert til internasjonalisering i bachelorgradsstudier. Likevel har HiA kommet relativt langt i sitt internasjonaliseringsarbeid. Komiteen vurderer den internasjonaliseringen som allerede er på plass ved høgskolen som både nyttig og inspirerende. 4.3. Konklusjon og anbefaling Studieenheten er aktiv når det gjelder utveksling til utlandet, både av studenter og lærere. Komiteen anbefaler følgende: o Opprette en engelskspråklig modul, som gjøres tilgjengelig for engelskspråklige utvekslingsstudenter o Kvalitetssikre den oppfølging den enkelte student i utlandet får fra høgskolen. 20

5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse og vurdering De punktene som her etterspørres, er i stor grad beskrevet og vurdert i de foregående kapitler. Studieenhet sykepleie, campus Arendal, synes i stor grad å oppfylle rammeplanens mål om å utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Studentene får undervisning og veiledning, inkludert praksis, tilsvarer i omfang og fordeling studiepoengene avsatt i rammeplanen. Studiestedets program/undervisningsplan er utarbeidet og kjøres i samarbeid med studieenhet sykepleie, campus Kristiansand. Dette gjelder også rammeplanens fellesdel (30 studiepoeng). Som det framgår av anbefalingene i tidligere kapitler, bør samarbeidet med campus Kristiansand utvides på mange nivåer for å utnytte potensielle synergieffekter. Innenfor områdene helsefremming og forebygging, pleie, omsorg og behandling, undervisning og veiledning, yrkesetisk holdning og handling, organisasjon og ledelse, politikk og lovverk, samt kvalitetssikring, oppfylles rammeplanens læringsmål på tilfredsstillende måte. Det er behov for økt innsats både når det gjelder å inkorporere forskning og fagutvikling i undervisningen og relatert til innsatsen på dette området blant det pedagogiske personalet. Det faglige samarbeidet mellom lærested og praksisstedene er godt. Studentenes forberedelser til det tverrfaglige arbeidsfellesskapet de forventes å inngå i arbeidslivet, skjer utelukkende i praksis. Grunnen til dette, til tross for at campus Arendal har en studieenhet for vernepleie, er at det naturlige samarbeid har vært hindret av for små rom til å gi undervisning til alle på en gang. 5.2. Konklusjoner og anbefalinger Det er komiteens vurdering at bachelorgradsstudiet i sykepleie, campus Arendal oppfyller UFDs rammeplan. 21

6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet 6.1.1. Beskrivelse SINTEF Helses rapport viser at av kandidatene fra HiA, campus Arendal, er 55 % fornøyd med studiet og 72 % fornøyd med praksisdelen. De skårer jevnt over tilnærmet likt eller noe høyere enn gjennomsnittet på de ulike emneområdene i rapporten. Når det gjelder forskning i undervisningen, synes kun 25 % av kandidatene at lærerne bruker sin egen forskning i stor grad i undervisningen, mot 40 % av gjennomsnittet av hele utvalget. Derimot synes 70 % av dem at denne forskningen i stor grad er relevant, mot 58 % av landsgjennomsnittet. 6.1.2. Vurdering Komiteen vil konkludere med at kandidatenes svar gjenspeiler problemet med at utdanningen har svakheter når det gjelder forskningstilknytning fordi man mangler forskerutdannete lærere. SINTEF Helses rapport bekrefter også komiteens inntrykk av at studentene i stor grad er tilfreds med sin utdannelse, spesielt med praksisdelen. 6.1.3. Konklusjon og videre anbefalinger Det er komiteens vurdering at SINTEF Helses undersøkelse bekrefter de erfaringer som komiteen gjorde under institusjonsbesøket, som viser fornøyde studenter, men svakheter med å gi en forskningsbasert utdanning. 22

6.2. Studentenes tilfredshet 6.2.1. Beskrivelse Det ble gjennomført intervju med en gruppe av studenter som var satt sammen på følgende måte: Studentene på tredje som kom til intervjuet var de eneste som befant seg på skolen ettersom resten av kullet var på studietur. Studentene på første og andre året var blitt ringt opp av studieleder. De visste ikke hvorfor akkurat de var blitt plukket ut. To studenter fra hvert studieår var representert. Studentene har ingen opplevelse av fakultetets satsning mot folkehelse. Studentene trives og er meget positive til sine lærere. De er stort sett fornøyd med veiledning og undervisning, både i teori og praksis. De beskriver nærheten både til lærere og praksis som en stor fordel. De var svært fornøyd med sin praksis. De beskriver en opplevelse av å være marginaliserte i relasjon til studieenhet sykepleie, campus Kristiansand. Studentene synes at de har stor innflytelse over sin utdanning. Iblant kan denne innflytelsen nesten bli et problem, ettersom det faglige personalet etterstreber å etterkomme studentenes ønsker. Dette kan til tider gi en noe uforutsigbar situasjon. Studentene var ikke fornøyd med infrastrukturen. Spesielt ble bedre IKT-utstyr og bedre forelesningssaler etterlyst. Studentene var ikke fornøyd med hvordan lærere fra de to campuser samarbeidet om undervisningen og hvordan de kommuniserte sammen på Classfronter. Studentene opplever praksis som en god læringsarena og sier de opplever en god integrasjon mellom teori og praksis. De kjenner selv på sykepleieridentiteten når de er ute i praksis. Det er i praksis studentene lærer seg tverrfaglig samarbeid. 6.2.2. Vurdering Komiteen vurderer det slik at studentene i det store og det hele er fornøyde. 6.2.3. Konklusjon og videre anbefalinger De største frustrasjonene fra studentenes side går på lokaler og at de føler seg marginaliserte i forhold til Kristiansand. Komiteen vil anbefale: o Å øke studentinnflytelsen i arbeidet med å utvikle folkehelseprofilen på studiestedet o Finne former som sikrer at alle studenter både får erfaring og trening i et tverrfaglig arbeidsfellesskap. 23

6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet 6.3.1. Beskrivelse Komiteen møtte en avdelingsleder fra spesialisthelsetjenesten, tre representanter fra kommunehelsetjenesten, hvorav en var teamleder, samt tre representanter fra sykehuset. Det er et tett og godt samarbeid mellom de forskjellige institusjoner i praksis og høgskolen. Høgskolen og sykehuset ligger geografisk nær ved hverandre og samarbeidet mellom skolen og praksis har vært til stor hjelp for å øke kompetansen i praksis. Det nære samarbeidet som finner sted gjør at praksis blir godt kjent med studentene og deres lærere, slik at de har god kjennskap til den enkelte students kompetanse når de søker arbeid i spesialisthelsetjenesten etter endt utdanning. Innen psykisk helse var arbeidsgiver ikke fornøyd med at det var et stadig skifte av lærere som veiledet i praksis. Det ble stilt spørsmål ved om ikke studentene hadde for mange refleksjonsrapporter som tok konsentrasjonen bort fra praksis. Arbeidsgiverne beskriver de sykepleiere som utdannes i Arendal som dyktige, fleksible, ydmyke og flinke, og at de har en kritisk innstilling til de erfaringer de gjør i praksis. Arbeidsgiver opplever at studenter våger å være kritiske. Det er viktig for arbeidsgiver at studentene i større omfang blir gitt mulighet til å reflektere over kliniske iakttakelser sammen med sin kontaktsykepleier, i stedet for å gjøre dette utenfor praksis, eksempelvis på skolen. Det er ikke like god kontakt mellom skole og arbeidsgiver når det gjelder FoU. De kjenner ingen aktuelle prosjekt og de gir heller ikke utdanningen oppdrag i form av forskning som kan komme dem selv til gode. 6.3.2. Vurdering Funnene viser at arbeidsgiver opplever at kontakten med utdanningen funger bra i det som gjelder praksis. De har et nært og åpent samarbeid og det er lett å få kontakt med lærerne. De opplever at de får god informasjon om for eksempel studenter i de situasjoner der det er nødvendig. Det er en lav terskel i samarbeidet mellom arbeidsgiver og høgskolen som virkeliggjør skolens implisitte profil om å ha et godt læringsmiljø i praksis. Dette er bestemt en av studiestedets sterke sider og som blir vurdert meget godt av både studenter og arbeidsgivere. Det er et godt samarbeid mellom utdanningen og arbeidsgiver. 24

6.3.3. Konklusjon og videre anbefalinger Det er komiteens vurdering at det finnes et veldig godt samarbeid og et nært tillitsforhold mellom praksisfeltet og utdanningen. Komiteen anbefaler følgende: o Utdanningen kan i større grad involvere arbeidsgiverne når det gjelder muligheter for FoU-samarbeid. 25

6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 6.4.1. Beskrivelse Studiested Arendal hadde for kullene 2000 og 2001 rundt 30 % som ikke fullførte utdanningen på normert tid. Av de studentene som fullfører utdanningen, får over halvparten C eller bedre til fordypningsoppgave i sykepleie i femte semester. Samtidig viser faktaarket at svært få studenter ikke består de teoretiske delene av utdanningen, og enda færre får ikke beståtte praksisperioder. Bare én prosent av studentene i V2003-V2004 har fått ikke bestått i løpet av sine praksisstudier. 6.4.2. Vurdering En tolkning av den lave andelen studenter som stryker i praksis er at praksisplassene virkelig holder en så høy kvalitet som vi får beskrevet av samtlige vi har intervjuet. Lærerne beskriver også at de gir studenter som er svake i praksis en den ekstra veiledning, noe som kan være en annen årsak til den lave strykandelen. 6.4.3. Konklusjon og videre anbefalinger Det er komiteens vurdering at det bilde som komiteen har fått av utdanningens kvalitet blir styrket av den statistikk som viser at få studenter blir underkjent i så vel teoretiske emner som i praksis. Det kan være verdifullt for institusjonen å analysere hvorfor en så relativt stor andel ikke fullfører sin utdanning for å finne ut hvorvidt det skyldes andre momenter enn personlige årsaker. Komiteen anbefaler følgende: o Det bør foretas en gjennomgang for å kartlegge hvorfor og når studentene faller ut av utdanningen. 26

7. HELHETLIG VURDERING Etter komiteens oppfatning er bachelorgradsstudiet i sykepleie på campus Arendal en litt lite profilert utdanning. Man beskriver folkehelse som en profil som skal omfatte hele fakultetet også med henblikk på FoU. Denne profilen oppleves som svakt forankret og ikke helt i tråd med campus Arendals sterke sider som nærhet til praksis, gode praksisplasser, god praksisveiledning og et program som vektlegger kompetanse innen førstehjelp og akutt handlingsberedskap og ikke minst naturvitenskapelige kunnskaper. Komiteen anser også at studiestedet er kjennetegnet av ordnede forhold, nærhet mellom studenter og lærere, god kontakt med praksis, og en åpenhet som gjør at studentene tør å stå fram med kritikk. Den gode kliniske utdanningen er en av studiestedets absolutt sterkeste sider. En åpenbar svakhet er at forutsetningene for å gi undervisning som er forskingsbasert mangler. Campus Arendal har langt igjen til kravet om 20 % førstestillingskompetanse. En ytterligere vanskelighet utgjør de praktiske og idémessige hindringer som finnes for en felles utnyttelse av de samlede ressursene ved Høgskolen i Agder. Det er en stor utfordring å utnytte disse på en mer effektiv måte. En svak forskningstilknytning kan også ses i den litteratur som anbefales og i studentenes evne og vilje til selv å søke i internasjonal litteratur. Her kreves det at den kompetanseutviklingsplan som man har begynt på, raskt blir ferdigstilt og satt ut i livet. En annen forutsetning for en sterkere forskningstilknytning er at lærerne gis mulighet til å fordype seg og følge kunnskapsutviklingen innen sitt hovedområde. Hvis lærerne må undervise innenfor mange områder, blir fordypning og oppdatering vanskeligere å få til. Campus Arendal har en infrastruktur med mangler som påvist. Det er uakseptabelt at studenter opplever at de ikke kan følge undervisningen, fordi lokalene er utilstrekkelige. Komiteen registrerer at man foretar ombygning for å utbedre lokalene. Etter komiteens oppfatning har studiestedet utviklet rutiner som sikrer kvaliteten både hva gjelder klinisk praksis og teoretiske momenter. Det er for eksempel en styrke at man sikrer visse ferdigheter før studentene går ut i kliniske studier. Dette kan være en av grunnene til at så få stryker i klinisk praksis. Campus Arendal har et ambisiøst program for internasjonalisering. Komiteen mener imidlertid at man bør vurdere hvordan samarbeidet skal utformes. En internasjonal utveksling som omfatter alle nivåer (bachelor, master og doktorgrad) bør prioriteres, da det også skulle kunne innebære muligheter for å knytte til seg lærere med forskerutdanning og veiledningskapasitet. Komiteens samlede vurdering er at campus Arendal kan beskrives som en utdanning som mange er fornøyd med. Det gjelder studenter komiteen har møtt, lærere, representanter for praksisplasser og arbeidsgivere. Den avgjørende svakheten er at utdanningen som gis ikke kan anses som høgskolemessig på grunn av for svak forskningstilknytning. 27

8. KONKLUSJON Komiteen konkluderer med at bachelorgradsstudiet i sykepleie, Høgskolen i Agder, campus Arendal, ikke tilfredsstiller de oppgitte kravene til revideringen. Slik komiteen ser det, er det først og fremst ett grunnleggende grep som må til for at studietilbudet skal kunne tilfredsstille kravene, nemlig at høgskolen må gjøre følgende: o Å sørge for at bachelorgradsstudiet får en sterkere forskningstilknytning. Det kan man oppnå om institusjonen når opp til de stipulerte 20 % førstestillingskompetanse blant lærerne på studietilbudet. 28

9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Relatert till studietilbudets profil Fakultet for helse og idrettsfag har startet opp en prosess for å få et felles fokus på folkehelse. Det anbefales at de to studieenhetene i sykepleie ved høgskolens to forskjellige campuser går sterkere sammen om å utnytte den styrke de begge har til å finne frem til sentrale områder som de kan arbeide sammen om innenfor begrepet folkehelse, og som kan gi begge studieenheter i sykepleie en felles profil. Relatert til institusjonens visjoner for studietilbudet Det kan virke som at studieenhet sykepleie, campus Arendal, på sett og vis lever i to verdener. På den ene siden har de fortsatt sin identitet knyttet til sin gamle profil, mens de offisielt forholder seg til HiAs felles profil og vil nå starte med å fokusere på folkehelse og eldre. Innlemmingen i HiA kan synes bare å ha fått halvhjertede konsekvenser for arbeidet ved studieenheten sykepleie. (De samme problemer gjenfinnes i studieenhet sykepleie, campus Kristiansand.) Det anbefales at det lages en visjon for studieenheten, ut fra HiAs overordnede strategi og studieenhetens egen operasjonalisering og prioritering, som grunnlag for årlige virksomhetsplaner. Relatert till studieplanen o På bakgrunn av HiAs fellessatsning på folkehelse å utarbeide en sykepleierettet profil som både personale og studenter kan få et aktivt forhold til. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med campus Kristiansand, slik at det kan utarbeides en felles profil som samtidig åpner for å utnytte de to campusers sterke sider. o Gjøre de faglige valg som er nødvendige for aktivt å kunne forholde seg til sin fagprofil. Når et nytt fokus tas inn i programmet, må nødvendigvis noe annet svekkes eller tas ut. o I større grad å inkorporere forskning i undervisningen, basert på personalets egen forskning og ved å benytte forskningsbaserte tekster av internasjonalt format i pensum. Det anbefales at den som driver med forskning innenfor et undervisningstema og har størst kompetanse innenfor dette, i større grad blir benyttet i undervisningen. o I større grad benytte engelskspråklig litteratur. o Utnytte de synergieffekter som den organisatoriske sammenslåingen av de to studieenhetene ved de to campuser gir mulighet til. Særlig er det her snakk om i større grad å drive felles undervisning for parallellkullene ved de to studieenhetene. IKT kan også benyttes til fellesundervisning i fag/temaer der dette egner seg. Dette krever imidlertid at campusene må tilrettelegge for dette på en helt annen måte enn det som er tilfelle i dag. 29