MILJØRAPPORT 2014. Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

MILJØRAPPORT 2014 Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

Status: Revisjon 3 Side: 2 FORORD Det er i denne rapporten blant annet lagt vekt på å dokumentere miljøbelastningen som deponiet og den øvrige aktiviteten ved Miljøstasjonen på Dal Skog representerer. Et betydelig antall parametere er overvåket. Dette gjelder både organiske og uorganiske miljøgifter. Det er forsøkt å etablere delprøver som utgangspunkt for blandprøver i alle uttak av sigevann. Delprøvene er tatt ut som ukentlige stikkprøver i løpet av en måned mens laboratoriet har hatt ansvaret for å etablere blandprøver. Dette gjelder ikke prøver som skal analyseres med hensyn på parametre som ikke tåler å lagres. Der nivåer i en eller flere analyser er rapportert med konsentrasjoner under LOQ (limit of quantification) er det benyttet 0,5 x LOQ for å beregne gjennomsnitt der dette er nødvendig. Dette innebærer en økt usikkerhet i rapporten. For summering av miljøgiftsgrupper hvor konsentrasjonen er mindre enn LOQ er konsentrasjonen satt til 0. Dette i henhold til vannforskriftens vedlegg VIII punkt E. Det tas forbehold om mulige feil ved overføring av tall til regneark og andre elektroniske formater. Denne rapporten inneholder et eget kapittel utarbeidet av sikkerhetsrådgiver i henhold til ADR-forskriften. I henhold til ADR 1.8.3.3 skal arbeidet utføres under ansvar av virksomhetens leder. Rapporten er utarbeidet av Bjørn Berg i Bjørn E Berg AS. ØRAS Mars 2015 Pål Torneby Daglig leder

Status: Revisjon 3 Side: 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 5 2. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN... 8 3. MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL... 9 3.1. Miljøpolitikk... 9 3.2. Miljømål... 9 4. MILJØSTYRING... 10 5. OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL... 11 5.1. Totale mengder mottatt... 11 5.2. Utvikling av deponiet... 11 5.3. Mottak av bygge og gravemasser... 12 5.4. Risikovurdering lukt... 12 5.5. Håndtering av farlig avfall - årsrapport... 13 6. OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR 2014... 18 6.1. Prøvetaking... 18 6.2. Prøveprogram... 18 6.2.1. Sigevann... 18 6.2.2. Grunnvann... 18 7. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN... 19 7.1. Lokal rensing av sigevann... 19 7.2. Prøvetaking... 19 8. OVERVÅKNING AV SIGEVANN... 21 8.1. Bakgrunn... 21 8.2. Effektivitet i behandlingsanlegg for sigevann... 21 8.3. Basisprogram for sigevann... 22 8.3.1. Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet... 24 8.4. Overvåkning av miljøgifter i sigevann... 25 8.5. Måling av sigevannets toksiske egenskaper... 29 8.6. Konklusjon... 29 9. OVERVÅKNING AV SIGEVANNSSEDIMENT... 31 9.1. Prøvetakingsplan... 31 9.2. Resultater... 32 9.3. Konklusjon... 33 10. OVERVÅKNING AV GRUNNVANN... 34 10.1. Bakgrunn... 34 10.2. Resultater... 35 10.3. Konklusjon... 37 11. VANNBALANSE I DEPONIET... 38 11.1. Flater som drenerer til sigevannsanlegget... 38 11.2. Overdekningsmasser... 39 11.3. Hydrauliske data... 39 11.4. Avfallskarakteristikk... 39 11.5. Overvann fra slamkompostering - harde flater... 40 11.6. Parametre i vannbalanse... 40 11.6.1. Sigevannsmengde - registrert LC... 41 11.6.2. Nedbørsmengde - PR... 42 11.6.3. Vannmagasinering i deponiet - ST... 42 11.6.4. Evapotranspirasjon - EP... 42 11.7. Beregning av sigevannsmengde... 42 11.8. Usikkerhet... 42

Status: Revisjon 3 Side: 4 12. OVERVÅKNING AV DEPONIGASS... 43 12.1. Beskrivelse av anlegget... 43 12.2. Drift av gassanlegget... 43 12.3. Påvirkning på klimaet... 43 12.4. Diffuse utslipp av CH 4... 44 12.4.1. Prøvetakingsplan... 44 12.4.2. Eksperimentelt... 45 12.4.3. Usikkerhet... 45 12.4.4. Klimatiske forhold under prøvetaking... 45 12.4.5. Resultater... 46 12.4.6. Konklusjon... 47 13. INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING... 48 13.1. Registrering av avvik... 48 14. REFERANSER... 50

Status: Revisjon 3 Side: 5 1. SAMMENDRAG Det er gjennomført et basis og et utvidet program for å kartlegge forurensningssituasjonen relatert til sigevann. Programmet er tilnærmet i henhold til veilederen fra SFT. Der det er mulig med hensyn på konservering, er det gjennomført uttak av delprøver til blandprøver. I tillegg er det gjennomført prøvetaking av sigevannsediment. Diffuse utslipp av deponigass er også målt i 2014. Grunnvann Prøver av grunnvann er tatt ut dagen etter tømming av brønnene. Grus og løsmassene nedstrøms deponiene er en del av rensingen av sigevannet fra Dal Skog. Basert på registrering av indikatorforbindelser, er det lite som tyder på at forurensningssituasjonen er endret fra 2013. Brønn B1 som ligger i nærheten av B5 er påvirket av sigevann. Kun tre prøver ble tatt ut i 2014. Viktig at det gjennomføres fire målinger i 2015. Sigevann Det er dokumentert en mengde sigevann på 47755 m 3 i 2014. Dette er en økning på ca 10000 m 3 sammenlignet med 2013 og er en faktor 1.6 over Qdim. På tross av dette har slamvolumet vært målt til over 100 ml mesteparten av perioden hvor det er tatt ut prøver. Et tiltak for å redusere vannmengden inn i sigevannsanlegget ble gjennomført, ved å lede overvann foran Optibag utenom aktivt slamanlegget. Driften av behandlingsanlegget for sigevann fungerer bedre i sommerhalvåret enn i den kalde perioden på vinteren. Dette kan observeres både i form av omsetning av biologisk nedbrytbart karbon og med hensyn på nitrifikasjon. Begge prosessene er avhengig av temperaturen i vannet. En reduksjon i temperaturen vil medføre en redusert aktivitet. Dette vil spesielt påvirke prosessen i infiltrasjonsbassenget, hvor produksjon av O 2 via alger vil være svært lav både på grunn av temperaturen, og tilgangen på sollys som vil være tilnærmet fraværende på grunn av is på vannet. Vurderes nivåene av basisparametre med foreslåtte utslippskrav i infiltrasjonsbassenget, er konsentrasjonen i vannet tilfredsstillende med hensyn på kravene. I perioden fra 2004 og frem til i dag, er det observert en tilnærmet lineær reduksjon i mengde nitrogen og KOF som vaskes ut av deponiet. Sedimenteringen som skal gjennomføres i etterkant av den biologiske behandlingen fungerer i liten grad. Siktedypet er tilnærmet ikke målbart og mengden suspendert stoff er høyere i utløpet enn i innløpet. Dette vil medføre at belastningen på infiltrasjonsbassenget blir høyere og returslammet blir fortynnet. Dette vil i neste omgang kunne redusere slamvolumet. Fjerning av KOF følger omlag samme mønster. Utslippet av uorganiske miljøgifter (elementer) viser en tendens til å bli retardert i løpet av renseanlegget. Derimot, er for flere av elementene, en høyere konsentrasjonen i utløpet enn i innløpet. I og med at tungmetallene er adsorbert til partikler vil dette være en naturlig følge av den høye konsentrasjonen av SS i utløpet. I henhold til de foreslåtte grenseverdiene er utslippet av As, Cu og Ni for høyt. For noen prøver overstiger også konsentrasjonen av Zn de foreslåtte grensene. Av organiske miljøgifter er det gjennomgående observert en reduksjon igjennom anlegget. Utslippet fra sedimenteringsbassenget er godt under de foreslåtte utslippskravene for organiske miljøgifter. Det er i denne måleserien kun målt toksisitet med bruk av bakterier (Microtox). Det er ikke dokumentert toksiske egenskaper i noen av målepunktene. Dette er viktig med hensyn på

Status: Revisjon 3 Side: 6 driften av det biologiske rensetrinnet. Den effektive omsetningen av NH 4 + underbygger denne konklusjonen om lav toksisitet. Sigevannssediment En vurdering av vertikal spredning av miljøgifter i sedimenteringsbassenget viser at det er de øverste 50 mm som påvirkes av sigevannet. Vurdert i forhold til tilstandsklassene for grunnforurensning var det konsentrasjonen av As og THC som dro kvaliteten av sedimentet ned til klasse III. Klasse III tilsier moderat forurenset. Prøver tatt ut i dyp ned til 400 mm dokumenterte en kvalitet som tilsvarte normverdiene for mest følsomme arealbruk. Den vertikale forurensningsprofilen tilsier også at infiltrasjonsbassenget fungerer tilfredsstillende. Innholdet av organisk materiale følger samme tendens. I det øverste laget var TOC litt i overkant av 5 % mens prøver tatt ut nede på 400 mm var nivået under 1 %. Vannbalanse Måling av brutto mengde sigevann basert på nedbøren gav en overensstemmelse på ca 50 % ut i fra et definert areal på 94000 m 2 med deponiareal. Forutsatt en definert avrenning kombinert med evapotranspirasjon og forbruk av vann i blant annet i komposteringsprosessen ble den nominelle mengden sigevann beregnet til omlag 90 % av den registrerte mengden. I tillegg var korrelasjonen mellom nedbørsmengde og sigevannsproduksjonen svært tilfredsstillende. Dette må innebære at oppsamlingssystemet er effektivt. Imidlertid bør det arbeides videre med tiltak for å avskjære eventuelt fremmedvann inn i deponiet. Deponigass Volummengde tatt ut i 2014 var 745 068 m 3 med deponigass. Snitt-konsentrasjonen av metan har i perioden vært 37,2 %. Dette representerer 276917 Nm 3 med metan 1. Tilgjengeligheten på anlegget var tilnærmet 99 %. Basert på en definert prøvetakingsplan ble tre områder prøvetatt og målt med hensyn på emisjon av CH 4. Både en sannsynlighetsbasert og en bedømningsbasert tilnærming til valg av prøvepunkter ble benyttet. I bare et av områdene ble det registrert lekkasje av deponigass. Konsentrasjonen av CH 4 ble målt til 10000 ppm som er en betydelig konsentrasjon. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak i dette området. Toppdekke Toppdekke på Dal Skog II benyttes i dag som mottak for betong, jord og steinmasser som husholdningene leverer. Tiltak beskrevet i miljørisikovurderingen er delvis gjennomført i 2014. Overvåkning av miljøgifter i overvann nedstrøms lageret ble ikke gjennomført i 2014 og må settes opp i planen for 2015. Farlig avfall Avvik og observasjoner må utbedres og tiltak iverksettes. Oppdatering i henhold til endringer i forskrift må implementeres i løpet av første halvår 2015. 1 Benyttet tetthet forutsetter normalverdier

Status: Revisjon 3 Side: 7 Registrering av avvik Det er registrert 30 avvik i 2014. De fleste avvikene er definert som mindre avvik. Både optibag anlegget og kompostanlegget har hatt driftsproblemer knyttet til stans/havari av matesystemer og fysisk behandling. Blant annet ble jordproduksjonen redusert på grunn av misstanke om salmonella. Dette viste seg å være en problemstilling knyttet til testing av prøvene og ikke en problemstilling knyttet til produksjonen. Det er registrert 6 avvik som er valgt kategorisere som alvorlige avvik. Det ble blant registrert to avvik knyttet til farlig avfallsmottaket. Det ene var hensetting av labkjemikalier med ukjent opphav og oljelekkasje fra mottaksbrønn for olje. De to avvikene gitt av FM er også valgt å kategorisere som alvorlige. Det er også feilkastet gassbeholdere i metallavfallet. Henholdsvis en 5 kg og en 2 kg propanbeholder. I tillegg ble det målt svært høye konsentrasjoner av Cr i sigevannet i en måleperiodene. Dette ble tilskrevet uhell med konserveringsmiddel tilsatt emballasje med lekkasje under transport til anlegget. Det er registrert tre situasjoner som er valgt å kategorisere som kritiske. To av disse er knyttet til lekkasje/oversvømmelse av sigevann. Det siste var en klemskade som ledet til et legebesøk. Forslag til handlingsplan - 2015 Område/aktivitet Observasjon Forslag til tiltak Sigevann Høy konsentrasjon av partikler i utløpet Høyere konsentrasjon av tungmetaller i utløpsvannet vs rått sigevann Kapasiteten på sedimenteringsbassenget må vurderes Overvann Usikkerhet i sigevannsmåling må utredes Beregnet produksjon av sigevann er omlag 90 % av målt mengde sigevann Mulig fremmedvann må ledes utenom behandlingsanlegget Mangelfull gjennomføring av tiltak i miljørisikovurdering. Gjennomgå overvannsystem for vurdere lekkasjer til sigevannsystem. Vurdere utjamningsbasseng før behandlingsanlegget Analyser av innholdet av miljøgifter i overvannet nedstrøms lager av tungmasser må implementeres i prøvetakingsplanen for 2015 Luktrisiko Handlingsplan i risikovurdering Implementeres i intern kontrollen Grunnvann Mangelfull overvåkning Fire målinger må gjennomføres i 2015. Programmet må også inkludere tungmetaller. Farlig avfall Etter besøk på mottaksanlegg og mellomlager Se egen handlingsplan

Status: Revisjon 3 Side: 8 2. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN ØRAS eies av de fire kommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. Virksomheten gjennomfører 22 årsverk. I tillegg er det leid inn personale fra Bygdeservice. Foruten drift av et deponi for ordinært avfall samles matavfall inn og behandles i en aerob teknikk i form av trommelkompostering med etterfølgende behandling i ranker. Utsortering av avfall foregår basert på en kombinasjon av kildesortering og sentralsortering. Sentralsorteringsanlegget er basert på optibag-metoden. I tillegg behandles forurensede masser i en biologisk prosess land farming. Etter behandling brukes disse massene som overdekningsmasser. Alt sigevann som genereres behandles lokalt i et biologisk rensetrinn før det etterpoleres i en fakultativ biodam før infiltrering i grunnen. Anlegget er rehabilitert og ble satt i ny drift i uke 39 2007. ØRAS har også lagt til rette for en bringeordning med en gjenvinningsstasjon på Dal Skog. I tillegg driftes en mobil gjenvinningsstasjon. Denne utplasseres i en uke, vår og høst i Hurdal kommune. Det ble registrert 103864 besøkende på gjenvinningsstasjonen ved Dal Skog i 2014. Hovedaktivitetene ved virksomheten er illustrert i figuren nedenfor. Figur 1. Aktiviteter ved ØRAS IKS

Status: Revisjon 3 Side: 9 3. MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL 3.1. Miljøpolitikk 3.2. Miljømål

Status: Revisjon 3 Side: 10 4. MILJØSTYRING ØRAS startet arbeidet med å tilpasse seg miljøstandarden NS EN ISO 14001 og EMAS i 2007 og ble sertifisert våren 2010. En liste over miljøaspekter med påfølgende målsetninger for 2014 er illustrert i matrisen nedenfor. Tabell 1. Handlingsplan for miljøaspekter og miljødelmål for 2014 OPPDATERT MATRISE - IMPLEMENTERES I ENDELIG RAPPORT.

Status: Revisjon 3 Side: 11 5. OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL 5.1. Totale mengder mottatt En oversikt over totale mengder avfall er satt opp i Figur 2 og Figur 3. I sistenevnte er også avfall til energiutnyttelse tatt med. Det er mottatt totalt 34500,73 tonn med avfall til gjenvinning/sluttbehandling/energiutnyttelse hos ØRAS i 2014. Dette inkluderer også forurensede masser og dekkmasser. Mengdene fordeler seg på fire hovedfraksjoner som illustrert Figur 3. Mengden materiale som er sortert til gjenvinning 2 har en positiv trend i perioden. I et lineært system øker mengden med omlag 1700 tonn i perioden 2004 til 2014 (Figur 2), mens nedgangen i bruken av sluttbehandling er på ca 550 tonn pr. år fra 2004 til og med 2014. Bruken av avfall til produksjon av energi er også en viktig målsetning for ØRAS. Energiproduksjon gjennomføres også lokalt med oppvarming av administrasjonsbygg med kvernet trevirke. Total mengde med avfall til energiproduksjon har vært tilnærmet konstant i perioden 2011 til 2014. 30000 25000 Tonn 20000 15000 10000 Dekkmasse Sluttbehandling Til gjenvinning 5000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 2. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog 35000 30000 Dekkmasse 25000 20000 Sluttbehandling Tonn 15000 Til gjenvinning 10000 Til forbrenning 5000 0-5000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Lineær (Til gjenvinning) Lineær (Sluttbehandling) Figur 3. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog 5.2. Utvikling av deponiet Totalt areal på Dal Skog II fra oppstart og frem til i dag er ca 47000 m 2. Om lag 500 m 2 er område som er i bruk til deponering til enhver tid. Deponiet fylles opp lagvis med dekkmasse i mellom hvert sjikt. Bruk av dekkmasse er i henhold til praktisk tilnærming. Total restkapasitet er anslått til ca 464000 m 3. Asbest legges i egne celler. Det er planlagt en ny innmåling av deponiet i 2015 for å kunne planlegge videre drift. 2 Mengden hageavfall er ikke inkludert i mengden avfall til gjenvinning.

Status: Revisjon 3 Side: 12 5.3. Mottak av bygge og gravemasser I forbindelse med miljøvernavdelingens kontroll av mottak av BA-avfall hos ØRAS i 2012 ble det gitt avvik på manglende mottakskontroll og fare for mottak av farlig avfall. Arbeidet med å gjennomføre en miljørisikoanalyse ble påbegynt i 2012, og avsluttende rapport etter iverksetting av tiltak ble skrevet sammen i august 2013 [1]. Etter tiltak ble det konkludert med ti hendelser som fortsatt må følges opp. Den ene av disse hendelsene var knyttet til mottak av gjenvinnbare fraksjoner, mens den andre hendelsen var rettet mot farlig avfall i massene som mottas. Det videre arbeidet ble nedfelt i en tiltaksplan. Det er viktig at tiltakene gjennomføres og en revisjon av risikovurderingen gjennomføres etterkant. Det var også satt opp prøvetaking av overvann nedstrøm lageret. Dette for å vurdere om det eventuelt mobiliseres miljøgifter fra lageret. Dette er ikke gjennomført og må settes opp på planen i 2015. 5.4. Risikovurdering lukt Det ble gjennomført risikovurdering knyttet til lukt høsten 2014. Vurderingen inkluderte alle områder/aktiviteter på Dal Skog [2]. FM vurderte analysen som tilstrekkelig. Arbeidet må implementeres i internkontrollen.

Status: Revisjon 3 Side: 13 5.5. Håndtering av farlig avfall - årsrapport ØRAS IKS har betydelig fokus på farlig avfall. Selskapet mottar, lagrer, emballerer og videreformidler farlig avfall til miljømessig forsvarlig destruksjon/energiutnyttelse. Avfallet mottas på miljøstasjonen på Dal Skog. Figur 4. Lager og mottaksanlegg for farlig avfall En oversikt over mengder og kategorier farlig avfall er satt opp nedenfor. Totalt ble det håndtert over 1000 tonn med farlig avfall igjennom ØRAS IKS sitt system i 2014. Dette representerer en liten nedgang sammenlignet med 2013. Tabell 2. Mengde og kategorier farlig avfall levert fra ØRAS til behandling (kg) Varenummer ADR Klasse Fraksjon 2012 2013 2014 7011 9 Refunderbar spillolje 30260 28260 33004 7012 9 Ikke refunderbar spillolje 0 0 9 7021 4.1 Olje/fett-avfall, fast,småk. 398 723 321 7023 3 For.dr.stoff-f.olje,fat >11,5MJ/kg 4878 5511 4386 7024 Ik Brukte oljefilter 2952 2452 2513 7041 6.1 Org.løsemidl.m/halogen,småk. 341 228 423 7042 3 Organiske løsemidler u halogen. 6490 5697 5506 7051 3 Maling,lim osv.løsemb.småkolli 117468 124034 119190 7055 2 Spraybokser 4020 4401 4830 7081 6.1 Kvikksølvholdig avfall 21 40 48 7085 Ik Amalgam 0 2 0 7091 6.1 Uorg. salter o.a. fast stoff,småk. 0 50 0 7092 Ik 1 Blybatterier 60000 73020 71000 7093 Ik Småbatterier Id Id 650 7094 9 Litiumbatterier Id Id 955 7097 6.1 Uorganiske løsninger og bad,småk. 0 0 0 7098 Ik CCA-impregnert trevirke 497270 578480 613860 7100 6.1 Cyanidholdig avfall 0 20 0 7111 6.1 Bekj.middel u/kvikksølv, flytende,småkolli 782 827 912 7121 3 / 6.1 Polymerende stoff, Isocyanater,småk. 1446 1835 2852 7122 4.1 / 5.1 / 8 Sterkt reaktivt stoff 10 73 125 7123 5.2 Herdere, organiske peroksider 109 168 226 7131 8 Uorganiske syrer, småk. 213 188 1232 7132 8 Uorganiske baser,fast,småk. 423 513 806 7133 Ik Rengjøringsmidler,fat,flyt 6219 9774 8509 7134 8 Surt organisk avfall flyt.småk. 271 183 1093 7151 Ik / 3 / 6.1 Organisk avfall m halogen 69 0 165 7152 Ik / 3 / 4.1 Organisk avfall u/halogen 301 138 85

Status: Revisjon 3 Side: 14 Varenummer ADR Klasse Fraksjon 2012 2013 2014 7153 2 Medisinavfall 124 57 65 7154 Ik Kreosotbehandlet trevirke 141 0 0 7156 Ik Avfall med ftalater 0 30180 20960 7158 Ik Isolerglass med klorparafiner 28400 39420 40110 7210 9 PCB og PCT-holdig avfall 0 0 170 7211 Ik PCB holdige isolerglassruter 14420 14420 15540 7220 Ik Fotokjemikalier 133 0 0 7230 2 Halon 0 0 140 7240 2 KFK-gass 24 177 0 7250 Ik Asbest 194660 99440 62390 7261 2 Gassflasker/beholdere 9234 8730 8834 Totalt 981077 1029041 1020909 1 Ikke klassifiseringspliktig forutsatt pakket i henhold til SP 598b i ADR Ikke farlig avfall 7153 er en ikke eksisterende avfallskode - NS 6101 er medisiner Id - ikke definert Ik - ikke klassifiseringspliktig Som det fremgår av tabellen er det først og fremst avfallsstoff nr 7051 og 7098 som representerer hovedtyngden av farlig avfall som mottas. I tillegg ble det mottatt 33 tonn med refunderbar spillolje (NS 7011) og 71 tonn med startbatterier/bilbatterier (NS 7092). Av PCB vinduer ble det tatt i mot 15,5 tonn (NS 7211) mens det ble tatt i mot 40,11 tonn med klorparafinvinduer (NS 7158). For isolerglass med farlig avfall har det vært en liten økning. I 2014 ble det tatt i mot og deponert 62,4 tonn asbest. Dette representerer en ikke ubetydelig nedgang sammenlignet med 2013. Rapportering av medisinsk avfall som farlig avfall må opphøre. Dette er ikke definert som farlig avfall. Arbeidet med riktig håndtering av farlig avfall har betydelig fokus ved ØRAS IKS. Det er lite avfall som blir stående udeklarert og ukjent avfall lagres i en egen container. Personale fra Renor rekvireres for å bidra til å riktig klassifisering. I henhold til avtale er det gjennomført et besøk ved mottaksanlegget i 2014. Gjennomgangen er gjennomført på stikkprøvebasis, og de observasjonene som er gjort i forbindelse med mottak og emballering av farlig avfall er satt opp i tabellen på neste side. I forhold til opplæring skal det være etablert planer som viser planlagte kurs som den enkelte medarbeider må gjennomføre.

Status: Revisjon 3 Side: 15 Tabell 3. Observasjoner fra befaring i farlig avfallsmottak Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Følgende avfallsfraksjoner er ikke tillatt å ta i mot og lagre: Klasse 1: Eksplosiver Klasse 4.2: Selvantennende stoffer Klasse 6.2: Infeksjonsfremmede stoffer Klasse 7: Radioaktivt materiale Det må etableres egne prosedyrer for håndtering av avfall som ikke kan mottas. For sprengstoff med umiddelbar varsling av politi. I tillegg må kontrollen i farlig avfallsmottaket intensiveres. Alltid en i bygget. Plakater i inngangspartiet som lister opp det som ikke kan håndteres Mangler skilting for ADR-klasse 4.2 og 7 Smittefarlig avfall er ikke definert som farlig avfall. Næringsdrivende som produserer slikt avfall må etablere egne ordninger. Hvis ØRAS skal motta denne typen avfall må man ha egen tillatelse. Ikke fulgt opp Mottak og lagring av potensielt smittefarlig avfall Ny oljetank for refunderbar spillolje med påmontert nivåmåler og lyd/lysalarm Etablere fast testing av lyd og lysalarm Lysalarmen fungerte ikke ved testing Bunnløs kum i kaldt lager for farlig avfall. Kummen bør blendes for å redusere sannsynligheten for diffus spredning av farlig avfall ved lekkasjer og eventuelt VOC og eventuell lukt og øvrig gassfare i lageret etter lekkasjer. Uklart om dette er gjennomført. Kum i kaldtlager for farlig avfall

Status: Revisjon 3 Side: 16 Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Filter A1 er kun designet for organiske gasser. Det bør brukes multifiltre som også inkluderer uorganiske gasser. Se orientering fra arbeidstilsynet - best nr. 539 Har fortsatt ikke tilgang på filter i henhold til risikoen og de stoffene som er lagret. Dette er påpekt mange ganger. Filter til gassmaske Har etablert elektronisk lager. Mangler opprinnelse på avfallet. Tydeliggjøring av avfallets opprinnelse. Videreføring av tidligere mangler. Journalføring Det tok svært lang tid å finne lager for adsorpsjonsmiddel. Lite adsorbent tilgjengelig i sorteringshallen. De som arbeider med farlig avfall må ha tilgang på mellomlager med adsorbent. Etablere lager som er vurdert ut i fra et forventet behov Tvilsom lagring og emballering av ukjent avfall Sikre emballasje og lagring på en måte som hindrer søl og uhell Ble ikke vurdert denne gangen.

Status: Revisjon 3 Side: 17 Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Bruk av fareseddel Faresedler må settes på ytteremballasjen når denne tas i bruk. Har bedret seg men noen mangler fortsatt

Status: Revisjon 3 Side: 18 6. OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR 2014 6.1. Prøvetaking Prøvene som er tatt ut av sigevann, er basert på dels stikkprøver og dels blandprøver. Stikkprøver er tatt ut i løpet av en dag og sendt laboratoriet dagen etter prøvetaking. Delprøver til blandprøver tatt ut over en periode på maks en måned. Dette i henhold til konserveringsprotokoll. Grunnvann er tatt ut som stikkprøver etter tømming av brønnene en dag før prøveuttaket. I henhold til prøvetakingsplanen skulle det ha vært gjennomført fire uttak i 2014. Man klarte kun tre prøveuttak av grunnvann. 6.2. Prøveprogram Målsetning for overvåkningsprogrammet har vært blant annet: Verifisere og optimalisere driften av renseanlegget Følge opp spredning av renset sigevann i infiltrasjonssystemet og i grunnvann 6.2.1. Sigevann Programmet som er gjennomført for sigevann er i henhold til det årlige programmet i vedlegget fra SFT er gjennomført 3. I tillegg til å ta ut prøver til analyse, er det også gjennomført målinger av slamvolum og siktedyp i sedimenteringsbassenget. Siktedypet har i stor grad vært tilnærmet ikke-eksisterende i perioden. Dette kan også observeres på den høye konsentrasjonen av SS i utløpet. Slamvolumet har i lange perioder vært over 100 ml. Dette på tross av den betydelige hydrauliske overbelastningen. 6.2.2. Grunnvann Basisprogrammet for grunnvann har vært identisk i de siste årene. Hensikten med programmet er først og fremst å dokumentere spredning av forurensning fra sigevannet i grunnen. Det ble tatt ut kun tre prøver av grunnvann i 2014. Det innebar også at uttaket av tungmetaller ikke ble gjennomført. Det er derfor viktig at dette gjennomføres i 2015. Tabell 4. Koordinatposisjonering (EUREF89) av grunnvannsbrønner Koordinater Brønn Lokalisering x Y 1 Inne på deponiområdet ved bomstasjonen 6679222,982 621586,082 2 Nordvest for deponiet 6679264,656 621214,753 3 Nordvest for deponiet 6679482,492 621317,667 4 Sørøst for deponiet 6678687,502 621839,937 6 Sør for det nye deponiet 6678864,401 621424,280 7 Ved renseanlegget for sigevannet 6679019,860 621750,220 8 Øst/nordøst for fyllplassen 6679285,555 621797,885 3 SFT, "Veileder om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponier", TA-2077 (2005)

Status: Revisjon 3 Side: 19 7. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN 7.1. Lokal rensing av sigevann Sigevannet som genereres på deponiet fra Dal Skog renses i et biologisk renseanlegg basert på aerob omsetning med etterfølgende bioflokkulering og sedimentering. I tillegg behandles effluenten i et infiltrasjonsbasseng før det rensede sigevannet går ned i grunnen. Det er tre infiltrasjonsbasseng som alternerer i bruk (se Figur 8). En skisse av anlegget er vist i figuren: Infiltrasjonsbasseng Luftebasseng Sedimentering Infiltrasjon i grunnen Infiltrasjonsbasseng Returslam Bioslam Infiltrasjonsslam Figur 5. Flytdiagram som illustrerer renseanlegg for sigevann Anlegget er dimensjonert ut i fra en hydraulisk belastning på Q dim = 82 m 3 /døgn mens mengden som ble tilført anlegget i 2014 i snitt var 131 m 3 /døgn. Totalmengde sigevann i 2014 var 47755 m 3 mot 37640 m 3 i 2013. Dette innebærer at anlegget fortsatt er betydelig overbelastet. Det ble etablert en handlingsplan for reduksjon av belastningen på behandlingsanlegget i 2012. Overvann foran optibag skulle ledes utenom aktivslam anlegget og rett i infiltrasjonsbassenget. Dette ble iverksatt i løpet av sommeren i 2014. På tross av den betydelige hydrauliske belastningen har slamvolumet vært over 100 ml i løpet av sommeren og ut i oktober. I desember var dette sunket til omlag 10 ml. Samtidig har partikkelmengden i sedimenteringsbassenget vært høyt. 7.2. Prøvetaking Renseanlegget ved Miljøstasjon Dal Skog består av et aktivt slamanlegg med etterfølgende sedimentering og infiltrasjonsbasseng. Det er tatt ut prøver både fra influent og effluent fra anlegget. I henhold til planen skal prøvene tas ut i tre punkter vist i henholdsvis Figur 6 og Figur 7. I forbindelse med uttak av prøver fra infiltrasjonsbassengene er det viktig at prøvene analyseres etter filtrering. Filtrering gjennomføres på laboratoriet.

Status: Revisjon 3 Side: 20 Innløp sigevann Utløp sigevann Figur 6. Prøvetakingspunkter for sigevann i renseanlegget Det har til tider vært noe utfordringer knyttet til representativitet i prøvetaking i innløpssonen. Dette har vært spesielt i tørre perioder hvor tilførselen fra ulike deler av deponiområdene ikke har vært optimal. Imidlertid er prøvene tatt ut som delprøver over en lengre periode slik at de fleste situasjoner er representert. Dette skal følges opp i den videre prøvetakingen blant annet ved å vurdere å tvangskjøre pumper før uttak av prøver. Dette for å oppnå å få med prøver fra hele anlegget. Figur 7. Eksempel på infiltrasjonsbasseng De tre infiltrasjonsbasseng driftes et år av gangen. De tømmes ved hjelp av gravitasjon i grunnen. Det går ca et år før bassengene kan mudres. De tre bassengenes beliggenhet i forhold til hverandre er illustrert i Figur 8. Figur 8. Tre infiltrasjonsbasseng som benyttes på Dal Skog

Status: Revisjon 3 Side: 21 8. OVERVÅKNING AV SIGEVANN 8.1. Bakgrunn Overvåkningsprogrammet for 2014 har tatt utgangspunkt i det årlige programforslaget i sigevannsveilederen [3]. For parameterne som kan konserveres, ble det gjennomført uttak av blandprøver. Dette gjelder ikke BTEX, ph, suspendert stoff (SS) og ledningsevne som er levert som stikkprøver. PAH og THC er prøvetatt to ganger i løpet av 7 dager mens de øvrige parameterne er konservert og levert til analyse etter en prøvetakingsperiode på 30 dager. Delprøver ble sendt til laboratoriet som hadde ansvaret for etablering av blandprøver før analyse. 8.2. Effektivitet i behandlingsanlegg for sigevann Som illustrert i Figur 5 er basis i behandlingsanlegget et biologisk trinn. Kapasiteten på anlegget er avhengig av en tilfredsstillende vekst av mikroorganismer. Et enkelt mål på den biologiske aktiviteten er registrering av slamvolumet. Det har tidligere vært målt mindre enn 10 ml slam. Dette er meget lavt. For å øke slamvolumet, har det vært gjennomført poding av anlegget med tilførsel av aktivt slam fra et biologisk renseanlegg for tradisjonelt avløpsvann. Dette ble ikke gjort i 2014. På tross av dette har det vært registrert slamvolum på mellom 100 og 150 ml. Dette er tilsvarende slamproduksjon som ble observert i 2013. En viss nedgang ble imidlertid registrert i løpet av høsten. Dette henger sannsynligvis sammen med redusert temperatur som påvirker den biologiske aktiviteten. I desember var slamvolumet redusert til omlag 10 ml. En må derfor kunne anta at belastningen på de etterfølgende trinnene blir større med så lav aktivitet. For å opprettholde en tilfredsstillende biologisk vekst er tilgjengeligheten av næringsstoffer helt sentralt. Et viktig næringsstoff som ofte kan være minimumsfaktor er fosfor. Sigevann inneholder tradisjonelt lave konsentrasjoner av fosfor sammenlignet med nitrogen [4]. Det har tidligere vært tilført fosfor via fosforsyre. I henhold til driftssjef, er dette ikke gjort i 2014. Innholdet av Tot-P er vist i tabellen nedenfor. Som det fremgår av målingene er det i perioder forskjell mellom innløp og utløpskonsentrasjonen. Det vil si at det fjernes fosfor fra sigevannet. I de to siste prøvene i 2014 ble det registrert høyere, eller tilnærmet samme konsentrasjon i utløpet sammenlignet med innløpet. Dette kan ha sammenheng med lavere biologisk vekst. Tabell 5. Tot-P i innløp og utløp (mg/l) som funksjon av tiden Parameter Innløp Utløp Mai 1,1 0,63 Juli - August 0,88 0,74 Sept. - oktober 0,84 2,1 Desember 1,1 1,0 Et viktig mål for et biologisk rensetrinn er omsetning av biologisk nedbrytbart karbon, i tillegg til omsetning av nitrogen. I et deponi vil nitrogen i stor grad forekomme på redusert form [4]. En velfungerende biologisk behandling vil kunne omsette NH 4 + til NO 3 - via nitrifikasjon. Omsetning av karbon og nitrogen er illustrert i tabellene nedenfor.

Status: Revisjon 3 Side: 22 Tabell 6. Omsetning av organisk stoff og nitrogen som funksjon av tiden Mai Juli - August Parameter Enhet Innløp Utløp Innløp Utløp Total Nitrogen mg/l 240 250 280 300 Ammonium (NH4-N) mg/l 190 0,1 270 0,13 Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5 d mg/l 18 4,6 50 6,1 I sommerhalvåret er renseffekten med hensyn på organisk stoff bedre enn 55 % mens den i vinterhalvåret er noe redusert. Det samme kan observeres når det gjelder omsetning av nitrogen. I sommerhalvåret er det tilnærmet total omsetning av NH + 4, mens effekten er mindre i vinterhalvåret. Årsaken er sannsynligvis relatert til temperaturen på sigevannet som reduseres utover høsten. I begynnelsen av oktober ble det målt temperaturer på omlag 10 ºC i aktivt slam bassenget. I slutten av oktober var temperaturen redusert ytterligere. I begynnelsen av desember har det vist seg at temperaturen er redusert til under 5 ºC. Lavere temperatur vil redusere den biologiske aktiviteten/omsetningen. Tabell 7. Omsetning av organisk stoff og nitrogen som funksjon av tiden September - Oktober Desember Parameter Enhet Innløp Utløp Innløp Utløp Total Nitrogen mg/l 110 200 240 260 Ammonium (NH4-N) mg/l 90 0,35 230 120 Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5 d mg/l 17 13 14 8,5 8.3. Basisprogram for sigevann Resultatet fra basisprogrammet er satt opp i de påfølgende tabellene. En viktig parameter for å oppnå en god renseffekt er sedimenterbarhet. Denne måles først og fremst i form av suspendert stoff (SS). I sommerhalvåret er renseeffekten omlag 50 %, mens den er negativ i andre runde. I september - oktober er det svært mye slam som "spyles" ut av luftebassenget. Årsaken til dette er ikke klarlagt. Situasjonen har bedret seg i desember. Det er viktig å være klar over at uttaket av prøver til analyse av SS er basert på stikkprøver. KOF-nivået pleier å følge utvikingen av SS. Uttaket av prøver til KOF er prøver tatt ut over en måned, og er derfor ikke i den grad påvirket av plutselige endringer i flow eller andre variable. En optimalisering av sedimenterbarhet er viktig for å opprettholde en stabil renseeffekt over året. Dette er sannsynligvis et kapasitetsproblem. Tabell 8. Basisprogram for sigevann (mai) Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjon ph 7,30 7,40 8,10 Kond ms/m 572,00 413,00 381,00 SS mg/l 140,00 77,00 20,00 Cl mg/l 170,00 150,00 280,00 Tot-P mg/l 1,10 0,63 0,09 Tot-N mg/l 240,00 250,00 270,00 NH4-N mg/l 190,00 0,10 <0,1 KOFcr mg/l 260,00 180,00 140,00 BOF5 mg/l 18,00 4,60 <3 Bor µg/l 5500 7200 5900 Na mg/l 360,00 370,00 370,00

Status: Revisjon 3 Side: 23 Tabell 9. Basisprogram for sigevann (juli - august) Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjon ph 7,20 7,20 7,60 Kond ms/m 435,00 381,00 92,10 SS mg/l 45,00 77,00 85,00 Cl mg/l 580,00 590,00 230,00 Tot-P mg/l 0,88 0,74 0,30 Tot-N mg/l 280,00 300,00 13,00 NH4-N mg/l 270,00 0,13 6,30 KOFcr mg/l 350,00 190,00 170,00 BOF5 mg/l 50,00 6,10 14,00 Bor µg/l 7300,00 7700,00 3200,00 Na mg/l 430,00 410,00 190 Tabell 10. Basisprogram for sigevann (september - oktober) Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjon ph 7,10 7,00 7,40 Kond ms/m 199,00 243,00 244,00 SS mg/l 21,00 3900,00 53,00 Cl mg/l 230,00 420,00 380,00 Tot-P mg/l 0,84 2,10 0,06 Tot-N mg/l 110,00 200,00 180,00 NH4-N mg/l 90,00 0,35 <0,1 KOFcr mg/l 180,00 250,00 110,00 BOF5 mg/l 17,00 13,00 6,90 Bor µg/l 1400,00 5200,00 5300,00 Na mg/l 100,00 290,00 250,00 Resultatene viser til dels svært lave nivåer av organisk stoff og NH + 4 i infiltrasjonsbassenget. Dette kan tyde på en god omsetning av organisk materiale. Som tidligere omtalt er omsetningen av nitrogen i form av nitrifikasjon svært god. Dette stemmer godt overrens med det lave nivået av organisk stoff. De nitrifiserende organismene er som kjent kjemoautotrofe. Tabell 11. Basisprogram for sigevann (desember) Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjon 1 ph 7,20 7,30 Im Kond ms/m 597,00 409,00 Im SS mg/l 110,00 170,00 Im Cl mg/l 420,00 490,00 450 Bor µg/l 8100 7400 6000 Na mg/l 540,00 490,00 340 KOFcr mg/l 340,00 280,00 190 BOF5 mg/l 22,00 9,30 5,2 Tot-N mg/l 350,00 310,00 230 NH4-N mg/l 300,00 25,00 86 Tot-P mg/l 0,49 1,30 0,1 1 Stikkprøve

Status: Revisjon 3 Side: 24 Basert på tester som ble utført på sigevannet fra Dal Skog i 2004, ble det etablert et forslag til nye utslippsgrenser fra anlegget inkludert infiltrasjonsdelen [5]. Kravene er sammenlignet med målinger i vann tatt ut i infiltrasjonsbassenget. Resultatene viser at kravene er overholdt med god margin. Tabell 12. Vannfase i infiltrasjonsbassenget sammenlignet med foreslåtte utslippsgrenser (filtrerte prøver) 2014 Snitt Foreslåtte utslipps grenser (filtrert) Parameter Enhet KOF mg/l 190 1500 BOF 5 mg/l 6,9 150 Fe mg/l 0,16 50 Tot-N mg/l 230 600 NH + 4 -N mg/l 23,1 400 8.3.1. Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet Den totale belastningen som sigevannet representerer i resipienten er satt opp i Tabell 13. Resipienten er her definert som infiltrasjonsanlegget inkludert løsmasser i området. Resultatene er basert på blandprøver tatt over en periode på en måned. Den hydrauliske belastningen på sigevannsanlegget er beskrevet i avsnitt 7.1. I forhold til Q dim er renseanlegget overbelastet. Oppholdstiden er redusert med omlag 50 % sammenlignet med en belastning tilsvarende Q dim. Dette vil måtte få en effekt på renseeffekten. Basert på tilbakemelding fra konsesjonsmyndighetene ble det laget en plan for å redusere påslipp av fremmedvann. Blant annet innebar dette å fjerne noe av belastningen fra asfalterte flater. Et av disse områdene var foran optibag anlegget. Dette ble gjennomført i løpet av sommeren. Vannbalansen er diskutert i avsnitt 11. Tabell 13. Totale mengder ut av renseanlegget - belastning på infiltrasjonsbassenget Parameter Total belastning i 2005 kg/år Total belastning i 2006 kg/år Total belastning i 2007 kg/år Total belastning i 2008 kg/år Total belastning i 2009 kg/år Total belastning 2010 kg/år Total belastning 2011 kg/år Total belastning 2012 kg/år Total belastning 2013 kg/år Total belastning 2014 kg/år BOF 5 8068 1074 1042 706 440 1425 2 512 1 639 355 384 KOF 30094 24788 26161 18524 16608 18647 13552 12618 8281 10625 Tot-P 103 136 172 77 44 112 51 41 29 53 NH4+ 11198 16112 9492 3573 3792 7529 4867 2414 945 1440 Tot-N 11465 16525 19933 16991 10129 12297 12705 14160 9504 12058 Fe 241 166 410 657 157 2419 448 801 595 2959 1 målt som BOF 7 2 regnet om til BOF 5 ved å anta at BOF 7 er 1,16 x høyere Mengde utslipp varierer litt i begge retninger. Sammenlignet med 2013 er imidlertid mengden som vaskes ut i infiltrasjonsbassenget høyere i 2014. Dette er gjeldende for alle parametrene som er tatt med i beregningen. I Figur 9 er trenden i mengden KOF, NH 4 + og Tot-N illustrert. På tross av økningen fra 2013 til 2014 er trenden i hele perioden negativ. Mengden KOF reduseres med ca 2600 kg/år i perioden fra 2004 mens mengden NH 4 + reduseres med over 1600 kg/år. Mengden Tot-N reduseres med omlag 750 kg/år. For utviklingen i mengden tot-n er også den lineære trenden svakere med en korrelasjonskoeffisienten på 0,6. For de to andre trendene er koeffisienten bedre enn 0,8. Ut i fra resultatene er det grunn til å anta at utfasing av organisk avfall til deponiet er en av grunnene til denne utviklingen.

Status: Revisjon 3 Side: 25 60000 50000 40000 kg/år 30000 20000 10000 KOF NH4+ Tot-N Lineær (KOF) Lineær (NH4+) Lineær (Tot-N) 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016-10000 Figur 9. Vurdering av belastning på resipienten (infiltrasjonsbassenget) 8.4. Overvåkning av miljøgifter i sigevann Programmet for miljøgifter er omfattende. Dette inkluderer både uorganiske og organiske miljøgifter. Programmet er gjennomført i fire omganger og er i henhold til det årlige overvåkningsprogrammet. Når det gjelder elementer er det analysert på de mest vanlige elementene. Resultatene er presentert i sammenheng både med PNEC (predicted non effect concentration) og rapporterte nivåer i fra andre miljøet i tillegg til forslagene til grenseverdier. I tabellene nedenfor er konsentrasjonen målt i sigevannet vurdert (markert med rødt) i henhold til forslag til grenseverdier. Tabell 14. Tungmetaller i sigevann - måling i mai Infiltrasjonsbasseng 3 Norske anlegg Geometrisk middel 1 PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp Arsen (As) µg/l 10,00 7,40 2,10 9-12 4 4 Bly (Pb) µg/l 1,30 1,60 <0,020 3-4 0,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,08 0,17 <0,008 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 2,50 8,20 3,70 14-17 0,05 5 Krom (Cr) µg/l 13,00 12,00 8,30 18-29 0,4 35 Krom (Cr6+) µg/l Im Im Im Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l < 0,005 0,005 <0,002 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 43,00 42,00 28,00 18-21 38 4 Sink (Zn) µg/l 69,00 77,00 26,00 85-97 0,04 40 1 fra referanse 6 2 fra referanse 7 3 representerer oppkonsentrering

Status: Revisjon 3 Side: 26 Tabell 15. Tungmetaller i sigevann - måling i juli - august Infiltrasjonsbasseng 3 Norske anlegg Geometrisk middel 1 PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp Arsen (As) µg/l 15,00 5,10 4,90 9-12 4 4 Bly (Pb) µg/l < 0,20 0,52 0,05 3-4 0,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,08 0,11 0,04 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 2,50 8,70 2,20 14-17 0,05 5 Krom (Cr) µg/l 17,00 27,00 3,80 18-29 0,4 35 Krom (Cr6+) µg/l Im Im Im Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l < 0,005 < 0,005 <0,02 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 34,00 36,00 27,00 18-21 38 4 Sink (Zn) µg/l 17,00 56,00 40,00 85-97 0,04 40 1 fra referanse 6 2 fra referanse 7 3 representerer oppkonsentrering Tabell 16. Tungmetaller i sigevann - måling i september - oktober Infiltrasjonsbasseng Norske anlegg Geometrisk middel 1 PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp Arsen (As) µg/l 13,00 96,00 4,00 9-12 4 4 Bly (Pb) µg/l 4,40 22,00 1,30 3-4 0,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,42 0,98 0,06 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 13,00 58,00 7,40 14-17 0,05 5 Krom (Cr) µg/l 18000 15000 31000 18-29 0,4 35 Krom (Cr6+) µg/l Im Im Im Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l 0,03 0,09 0,003 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 9,70 45,00 23,00 18-21 38 4 Sink (Zn) µg/l 75 790 60 85-97 0,04 40 1 fra referanse 6 2 fra referanse 7 På grunn av de svært høye nivåene målt, spesielt med hensyn på Cr er prøvene tatt i perioden september - oktober reanalysert. Da resultatene var tilsvarende den første analysen, ble det tatt ut nye stikkprøver fra innløpet og utløpet fra anlegget. Resultatene er satt opp nedenfor. Årsaken til dette spesielle resultatet er forsøkt forklart under diskusjonen om avvik (se avsnitt 13.1).

Status: Revisjon 3 Side: 27 Tabell 17. Tungmetaller i sigevann måling i november (stikkprøve) (ug/l) Norske anlegg Geometrisk PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp middel 1 Arsen (As) µg/l 14,00 9,30 9-12 4 4 Bly (Pb) µg/l < 1,6 3,30 3-4 0,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,06 0,11 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l < 4 4,50 14-17 0,05 5 Krom (Cr) µg/l 15,00 7,60 18-29 0,4 35 Cr 6+ µg/l < 1.0 < 1,0 Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l < 0,005 < 0,005 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 29,00 21,00 18-21 38 4 Sink (Zn) µg/l 26,00 84,00 85-97 0,04 40 1 fra referanse 6 2 fra referanse 7 Tabell 18. Tungmetaller i sigevann - måling i desember Norske anlegg Geometrisk middel 2 PNEC 2 Forslag til grenseverdi 3 Parameter Enhet Innløp Utløp Infiltrasjonsbasseng Arsen (As) µg/l 14 13 2,3 9-12 4 4 Bly (Pb) µg/l 0,62 1,4 <0,02 3-4 0,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,053 0,13 0,029 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 0,91 4,7 1,1 14-17 0,05 5 Krom (Cr) µg/l 15 14 8,9 18-29 0,4 35 Krom (Cr6+) ug/l < 1 1,7 < 1,0 Id 3,5 Id Kvikksølv (Hg) µg/l < 0,005 < 0,005 0,005 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 29 31 28 18-21 38 4 Sink (Zn) µg/l 20 63 19 85-97 0,04 40 1 islagt basseng - kun en prøve 2 fra referanse 6 3 fra referanse 7 Det er en tendens til at utslippet via utløpet har en høyere konsentrasjon av tungmetaller enn innløpet. Dette kan sammenheng med mengden partikler målt som SS i utløpet. Tungmetaller har en klar tendens til å adsorberes til partikler [8]. Det er derfor viktig å vurdere kapasiteten på sedimenteringsbassenget for å redusere belastningen på infiltrasjonsbassenget. I forhold til foreslåtte grenseverdier og nivåer i tilsvarende anlegg er det først og fremst konsentrasjonen av As, Cu, Ni og Zn som forekommer i høye konsentrasjoner. Dette gjelder både før og etter rensing men i størst grad i utløpet fra sedimenteringsbassenget. Fra infiltrasjonsbassenget påvises også Ni i alle prøvene over de foreslått grenseverdiene. Den totale mengden tungmetaller som vasker ut i grunnen på Dal Skog, via sigevann, er satt opp i tabellen nedenfor. Sammenlignet med 2013 har mengden økt. Årsaken henger sannsynligvis sammen med økende mengde sigevann.

Status: Revisjon 3 Side: 28 Tabell 19. Utvasking av tungmetaller i grunnen (ikke partikkelbundet) Parameter g/år As 158,8 Pb 16,3 Cd 1,6 Cu 171,9 Cr 334,3 Hg 0,2 Ni 1265,5 Zn 1731,1 Organiske miljøgifter er også overvåket i 2014. Dette inkluderer PAH, BTEX og THC. Generelt sett er nivåene i sigevannet lave, og det er tilsynelatende en reduksjon igjennom renseanlegget. Det vil si at anlegget er i stand til å fjerne/omsette et utvalg av organiske miljøgifter. Årsaken henger sannsynligvis sammen med flere variable. Blant annet vil luftinnblåsing medføre at flyktige forbindelser damper av. Dessuten kan flere av disse forbindelsene kunne bli brutt ned i en biologisk prosess. Nivået av BTEX forbindelser (mono-aromater) er satt opp i tabellen nedenfor. Av disse er toluen inkludert på Obs listen fra SFT [9]. Snitt av fire målinger er satt opp i tabellen nedenfor. Som det fremgår av resultatene, er de høyeste konsentrasjonene målt i innløpet. Summert er nivået i urenset sigevann fra Dal Skog over nivået som er målt på andre anlegg i Norge. Imidlertid er renseeffekten tilfredsstillende. Forbindelsene fjernes i stor grad i løpet av behandlingens første trinn. Utslippet er under forslag til grenseverdi. Tabell 20. BTEX målinger i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Infiltrasjon Norske anlegg Geometrisk middel 1 Forslag til grenseverdi 3 Benzen 0,73 0,15 1,35 Toluen 0,19 0,09 0,81 Etylbenzen 0,48 < 0,1 < 0,1 m,p-xylen 3,53 0,2 0,5 o-xylen 1,5 0,08 0,1 Sum BTEX 6,43 0,52 2,67 2 8-16 17 1 Fra referanse 6 2 Snitt av tre målinger 3 Fra referanse 7 Det er også påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av polyaromater. Nivået er imidlertid lavere enn for monoaromatene. Gjennomsnittet for fire målinger er satt opp nedenfor. Den forbindelsen som gir det største bidraget til den totale konsentrasjonen er naftalen. Situasjonen er tilsvarende som for mono-aromater (BTEX) som viser at utlekking fra deponiene på Dal Skog ligger over nivået fra andre anlegg i Norge. PAH forbindelser er også knyttet opp mot obs-listen både som gruppe og i form av naftalen [9]. I henhold til Okkenhaug et.al er PNEC for naftalen 2,4 ug/l [6]. Det er også påvist kvantifiserbare konsentrasjoner både i utløpet og i infiltrasjonsbassenget. Nivået er langt lavere enn forslaget til grenseverdi.

Status: Revisjon 3 Side: 29 Tabell 21. PAH 16 målinger i sigevann - snitt (ug/l) Norske Forslag til Parameter Innløp Utløp Infiltrasjon anlegg grenseverdi 2 Geometrisk middel 1 ΣPAH 16 3,62 n.d 0,05 3 1,4-2,0 1 1 fra referanse 6 2 fra referanse 7 3 kun naftalen som er kvantifisert en måling Det er også analysert med hensyn på hydrokarboner. Nedenfor er snittet for fire målinger satt opp. I 2013 ble det målt svært høye konsentrasjoner av THC i innløpet. Årsaken til dette ble ikke dokumentert. Utløpsprøven i samme tidsrom, var imidlertid i overensstemmelse med nivået dokumentert i tidligere analyser. Resultatene viser at nivået ligger lavere enn målinger gjort på andre norske anlegg. Tabell 22. THC målinger i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Infiltrasjon Norske anlegg Geometrisk middel 1 Forslag til grenseverdi SUM THC (>C5-C35) 97,8 18,3 72,3 100-300 Id 1 fra referanse 6 8.5. Måling av sigevannets toksiske egenskaper Det er i denne måleserien kun målt toksisitet med bruk av bakterier i Microtox testen. Det er ikke dokumentert toksiske egenskaper i noen av målepunktene. Dette er viktig med hensyn på driften av det biologiske rensetrinnet. Den effektive omsetningen av NH 4 + peker i samme retning. 8.6. Konklusjon Driften av behandlingsanlegget for sigevann fungerer bedre i sommerhalvåret enn i den kalde perioden på vinteren. Dette kan observeres både i form av omsetning av biologisk nedbrytbart karbon og med hensyn på nitrifikasjon. Begge prosessene er avhengig av temperaturen i vannet. En reduksjon i temperaturen vil medføre en redusert aktivitet. Dette vil spesielt påvirke prosessen i infiltrasjonsbassenget, hvor produksjon av O 2 via alger vil være svært lav både på grunn av temperaturen, og tilgangen på sollys som vil være tilnærmet fraværende på grunn av is på vannet. Vurderes nivåene av basisparametre med foreslåtte utslippskrav i infiltrasjonsbassenget er konsentrasjonen i vannet tilfredsstillende med hensyn på kravene. I perioden fra 2004 og frem til i dag er det observert en tilnærmet lineær reduksjon i mengde nitrogen og KOF som vaskes ut av deponiet. Sedimenteringen som skal gjennomføres i etterkant av aktivt slam behandlingen fungerer i liten grad. Siktedypet er tilnærmet ikke målbart og mengden suspendert stoff er høyere i utløpet enn i innløpet. Dette vil medføre at belastningen på infiltrasjonsbassenget blir høyere og returslammet blir fortynnet. Dette vil i neste omgang kunne redusere slamvolumet. Fjerning av KOF følger omlag samme mønster. Utslippet av uorganiske miljøgifter (elementer) viser en tendens til å bli retardert i løpet av renseprosessen. Derimot, er det for

Status: Revisjon 3 Side: 30 flere av elementene, en høyere konsentrasjonen i utløpet enn i innløpet. I og med at tungmetallene er adsorbert til partikler vil dette være en naturlig følge av den høye konsentrasjonen av SS i utløpet. I henhold til de foreslåtte grenseverdiene er utslippet av As, Cu og Ni for høyt fra sedimenteringsbassenget. For noen prøver overstiger også konsentrasjonen av Zn de foreslåtte grensene [7]. Av organiske miljøgifter er det gjennomgående observert en reduksjon igjennom anlegget. Utslippet fra sedimenteringsbassenget er godt under de foreslåtte utslippskravene for organiske miljøgifter.

Status: Revisjon 3 Side: 31 9. OVERVÅKNING AV SIGEVANNSSEDIMENT 9.1. Prøvetakingsplan Det ble utviklet en egen prøvetakingsplan for uttak av sigevannsediment. I tillegg til å dokumentere oppkonsentrering av miljøgifter i sedimentet, var det også ønskelig å dokumentere fordeling av forurensning i vertikalplanet. Årsaken til dette henger blant annet sammen med behovet for å dokumentere mulig gjennomslag i sandlaget etablert for å retardere forurensningen. Tilstrekkelig mektighet er en viktig variabel i så måte, for å redusere spredning til grunnvannet. ØRAS drifter tre infiltrasjonsbassenger som veksles på å brukes for å polere renset sigevann. Det tar ca et år før alt vannet i bassenget er infiltrert i grunnen etter at bassenget er tatt ut av bruk. I forbindelse med etablering av prøvetakingsplanen ble det bestemt å arbeide i overgangen mellom vannfase og sedimentfase (se Figur 10). Dette for å kunne prøveta ferskt sediment samtidig som man unngikk å bruke grabb for å hente prøve fra bunnen av bassenget. I forhold til sistnevnte er det problematisk å kontrollere dybden i uttak av prøvemateriale. Figur 10. Infiltrasjonsbasseng med eksponert slamfase (rød markering) Det ble valgt en sannsynlighetsbasert strategi med et systematisk design. Prøvene ble lagt ut på linje med en definert avstand mellom hvert punkt. Figur 11. Prøvepunkter for uttak av sedimentprøver Prøvene ble tatt ut i tre ulike dybder. Prøven fra samme dybde i de tre punktene ble blandet sammen til en blandprøve. Den øverste prøven ble tatt ut i fra 0 og ned til 50 mm (D0). Den