MILJØRAPPORT Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

Transkript

1 MILJØRAPPORT 2012 Dokumentasjon av miljøbelastning fra avfallsbehandling på Dal Skog

2 Status: Revisjon 2 Side: 2 FORORD Det er i denne miljørapporten lagt vekt på å dokumentere miljøbelastningen som deponiet og den øvrige aktiviteten ved Miljøstasjonen på Dal Skog representerer. Rapporten skal tilfredsstille kravene som er lagt til grunn for miljørapportering i EMAS. Innholdet er i stor grad ment som dokumentasjon på oppfølging av selvpålagte miljømål knyttet til å redusere miljøbelastningen fra virksomheten. Analyseprogrammet er en oppfølging av program som er kjørt tidligere år. Prøvene av grunnvann er tatt ut av personalet ved ØRAS mens sigevannsprøvene er tatt ut av Bjørn E Berg AS. Avlesninger av mengdemålere og detektorer er gjennomført av ØRAS sine egne ansatte. Analysearbeidet er utført hos Eurofins. Der nivåer i en eller flere analyser er rapportert med konsentrasjoner under LOQ (limit of quantification) er det benyttet 0,5 x LOQ for å beregne gjennomsnitt. Dette innebærer en økt usikkerhet i rapporten. For summering av miljøgiftsgrupper hvor konsentrasjonen er mindre enn LOQ er konsentrasjonen satt til 0. Dette i henhold til vannforskriftens vedlegg VIII punkt E. Et omfattende dokumentasjonsprogram for vurdering av arbeidsmiljø i forbindelse med behandling av kompost ble gjennomført i Arbeidet ble gjennomført som grunnlag for en risikovurdering. Resultatet fra dette arbeidet er ikke inkludert i denne rapporten. Analysedata og registreringer er manuelt overført fra rapporter og eller kopiert fra laboratoriets hjemmesider og over til regneark/word. Det tas derfor forbehold om mulige feil ved overføring av data. Rapporten er utarbeidet av Bjørn Berg i Bjørn E Berg AS. ØRAS August 2013 Pål Torneby Daglig leder

3 Status: Revisjon 2 Side: 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL Miljøpolitikk Miljømål MILJØSTYRING OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL Totale mengder mottatt Utvikling av deponiet Håndtering av farlig avfall - årsrapport OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR Prøvetaking Prøveprogram Sigevann Grunnvann Sigevannssediment OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN Lokal rensing av sigevann Prøvetaking Effektivitet behandlingsanlegg for sigevann Analyseresultater basis program Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet Utlekking av tungmetaller fra deponiet Utlekking av organiske miljøgifter fra deponiet Konklusjon OVERVÅKNING AV SIGEVANNSSEDIMENT Prøvetakingsplan Resultater Konklusjon OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN Bakgrunn Resultater Konklusjon VANNBALANSE I DEPONIET Estimering av sigevannsmengder OVERVÅKNING AV DEPONIGASS Beskrivelse av anlegget Drift av gassanlegget Påvirkning på klimaet Diffuse utslipp av CH Prøvetakingsplan Resultater Konklusjon INTERNKONTROLL OG KVALITETSSIKRING Registrering av avvik Mottakskontroll REFERANSER... 39

4 Status: Revisjon 2 Side: 4 1. SAMMENDRAG Det er totalt tatt ut 36 prøver fra vannfase i 2012 i tillegg til to blandprøver av sigevannssediment. Det er gjennomført et basis og et utvidet program for å kartlegge forurensningssituasjonen knyttet til sigevann. Det utvidede programmet har inkludert et stort antall analyser som er tilnærmet i henhold til veilederen fra SFT. I tillegg er det gjennomført målinger av diffuse utslipp av deponigass fra Dal Skog II. Grunnvann Prøver av grunnvann er tatt ut dagen etter tømming av brønnene. Grus og løsmassene nedstrøms deponiene er en del av rensing av sigevannet fra Dal Skog. Dessverre ble det ikke tatt ut mer enn tre omganger med grunnvannsprøver. Basert på registrering av indikatorforbindelser er det lite som tyder på at forurensningssituasjonen er endret fra Brønn B1 som ligger i nærheten av B5 er fortsatt påvirket av sigevann. Sammenlignet med 2011 ser det ikke ut som om situasjonen har endret seg utover det man må forvente i forhold til usikkerheten i analyser og prøvetaking. Sigevann Det er dokumentert en mengde sigevann på over m 3. Dette er en betydelig overskridelse i forhold til Qdim. På tross av dette har slamvolumet holdt seg over 30 ml meste parten av perioden hvor det er tatt ut prøver. Driften av behandlingsanlegget for sigevann er langt mer optimal i sommerhalvåret enn i den kalde perioden på vinteren. Dette kan observeres både i form av omsetning av biologisk nedbrytbart karbon og med hensyn på nitrifikasjon. Begge prosessene er avhengig av temperaturen. En reduksjon i temperaturen vil medføre en redusert aktivitet. Dette vil spesielt påvirke prosessen i innfiltrasjonsbassenget hvor produksjon av O 2 vil være svært lav både på grunn av temperaturen, og tilgangen på sollys som vil være tilnærmet fraværende på grunn av isdannelse. Sedimenterbarheten er omlag 50 % i sommerhalvåret men er ikke dokumentert høst/vinter. Fjerning av KOF følger omlag samme mønster. Utslippet av uorganiske miljøgifter (elementer) viser en tendens til å bli retardert i løpet av renseanlegget. I henhold til de foreslåtte grenseverdiene er utslippet av As, Ni og Zn for høyt. Av organiske miljøgifter er det gjennomgående observert en reduksjon igjennom anlegget. Flere av miljøgiftene er ikke kvantifisert i sigevannet. Dette gjelder både klorerte benzener og BFH. Bortsett i fra innholdet av As og olje målt som THC er oppkonsentrering av miljøgifter i sigevannssedimentet tilfredsstillende. Det vil si i klasse I (normverdi) og klasse II (god). På grunn av innholdet av olje (THC) må sedimentet klassifiseres i klasse IV (dårlig). Hva som er grunnen til dette er ikke kjent. Spesielt fordi målinger av THC i sigevannet viser at konsentrasjonen er svært lav og under kvantifiseringsgrensen i utløpet. Vannbalanse På grunn av at store asfaltflater drener til sigevannsanlegget er det ikke gjennomført vannbalanseberegning i Det er satt i gang et program for lede antatt lite forurenset overvann utenom behandlingsanlegget for sigevann. Resultatet fra dette arbeidet skal evalueres i 2013

5 Status: Revisjon 2 Side: 5 Deponigass Estimert uttaksvolum i 2012 er m 3 med deponigass. Snitt-konsentrasjonen av metan har i perioden vært 24 %. Dette representerer m 3 med metan. Det er i perioden 2002 til og med 2011 observert en nedgang i mengde CO 2 ekvivalenter som er tatt ut med ca 815 tonn/år. Måling av diffuse utslipp via flukskammer har dokumentert betydelige lekkasjer av deponigass i fronten av Dal Skog II (mot administrasjonsbygget). Sett i forhold til reduksjonen i mengde gass som behandles er det mye som tyder på at en revisjon av gassanlegget kan bidra til en økt mengde behandlet CH 4. Registrering av avvik Det er registrert 42 avvik i Avvikene har ulik alvorlighetsgrad. Det er registrert to branner knyttet til kverning av avfallsfraksjoner. Det ble også mottatt avvik under revisjon fra miljøvernavdelingen og mattilsynet. Avvik gitt fra miljøvernavdelingen var i stor grad knyttet til manglende mottakskontroll på ulike nivåer. Lukking av disse avvikene er fulgt opp igjennom egen handlingsplan og oversendt dokumentasjon. Implementering av forebyggende tiltak vil være på plass i løpet av juli Avviket gitt av mattilsynet var knyttet til manglende batch koding og er allerede lukket.

6 Status: Revisjon 2 Side: 6 2. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN ØRAS eies av de fire kommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. Virksomheten gjennomfører 22 årsverk. I tillegg er det leid inn personale fra Bygdeservice. Foruten drift av et deponi for ordinært avfall samles matavfall inn og behandles i en aerob teknikk i form av trommelkompostering med etterfølgende behandling i ranker. Utsortering av avfall foregår basert på en kombinasjon av kildesortering og sentralsortering. Sentralsorteringsanlegget er basert på optibag-metoden. I tillegg behandles forurensede masser i en biologisk prosess land farming. Etter behandling brukes disse massene som overdekningsmasser. Alt sigevann som genereres behandles lokalt i et biologisk rensetrinn før det etterpoleres i en fakultativ biodam før infiltrering i grunnen. Anlegget er rehabilitert og ble satt i drift i uke ØRAS har også lagt til rette for en bringeordning med en gjenvinningsstasjon på Dal Skog. Antall besøkende ved gjenvinningsstasjonen på Dal Skog varierer mellom og hvert år. Fra 2008 har økningen vært i overkant av 35 %. I tillegg til dette driftes en mobil gjenvinningsstasjon med åpningstid en uke vår og høst i Hurdal. Hovedaktivitetene ved virksomheten er illustrert i figuren nedenfor. Figur 1. Aktiviteter ved ØRAS IKS

7 Status: Revisjon 2 Side: 7 3. MILJØPOLITIKK OG MILJØMÅL 3.1. Miljøpolitikk 3.2. Miljømål

8 Status: Revisjon 2 Side: 8 4. MILJØSTYRING ØRAS startet arbeidet med å tilpasse seg miljøstandarden NS EN ISO og EMAS i 2007 og ble sertifisert våren En liste over miljøaspekter med påfølgende målsetninger for 2012 er illustrert i matrisen nedenfor. Tabell 1. Handlingsplan for miljøaspekter og miljødelmål for 2012

9 Status: Revisjon 2 Side: 9 5. OVERSIKT OVER MOTTAK AVFALL 5.1. Totale mengder mottatt En oversikt over totale mengder avfall er satt opp i Figur 2 og Figur 3. I sistenevnte er også avfall til energiutnyttelse tatt med. Det er mottatt totalt 33576,22 tonn med avfall til gjenvinning/sluttbehandling/energiutnyttelse hos ØRAS i Dette inkluderer også forurensede masser og dekkmasser. Mengdene fordeler seg på fire hovedfraksjoner som illustrert Figur 3. Mengden materiale som er sortert til gjenvinning har en positiv trend i perioden. I et lineært system øker mengden med over 2000 tonn i perioden 2004 til 2012 (Figur 2), mens nedgangen i bruken av sluttbehandling er på ca 850 tonn pr. år fra 2004 til og med I løpet av det siste året har det vært en økning i bruken av sluttbehandling. Bruken av avfall til produksjon av energi er også en viktig målsetning for ØRAS. Energiproduksjon gjennomføres også lokalt med oppvarming av administrasjonsbygg med kvernet trevirke. Total mengde med avfall til energiproduksjon gikk ned med ca 25 % fra 2010 til I løpet av det siste året har mengden vært tilnærmet konstant sammenlignet med Tonn Dekkmasse Sluttbehandling Til gjenvinning Figur 2. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog Tonn Dekkmasse Sluttbehandling Til gjenvinning Til forbrenning Lineær (Til gjenvinning) Lineær (Sluttbehandling) Figur 3. Oversikt over totale mengder mottatt ved Dal Skog

10 Status: Revisjon 2 Side: Utvikling av deponiet Totalt areal Dal Skog II fra oppstart og frem til i dag er ca m 2. Om lag 500 m 2 er område som er i bruk til deponering til enhver tid. Deponiet fylles opp lagvis med dekkmasse i mellom hvert sjikt. Bruk av dekkmasse er i henhold til praktisk tilnærming. Total restkapasitet er anslått til ca m 3. Asbest legges i egne celler Håndtering av farlig avfall - årsrapport ØRAS IKS har betydelig fokus på farlig avfall. Selskapet mottar, lagrer, emballerer og videreformidler farlig avfall til miljømessig forsvarlig destruksjon/energiutnyttelse. Avfallet mottas på miljøstasjonen på Dal. Figur 4. Lager og mottaksanlegg for farlig avfall En oversikt over mengder og kategorier farlig avfall er satt opp. Totalt ble det håndtert nærmere 1000 tonn med farlig avfall igjennom ØRAS IKS sitt system i Tabell 2. Mengde og kategorier farlig avfall levert fra ØRAS til behandling (kg) Varenummer Fraksjon Refunderbar spillolje Olje/fett-avfall, fast,småk For.dr.stoff-f.olje,fat >11,5MJ/kg Brukte oljefilter Org.løsemidl.m/halogen,småk Organiske løsemidler u halogen Maling,lim osv.løsemb.småkolli Spraybokser Kvikksølvholdig avfall Amalgam Uorg. salter o.a. fast stoff,småk Blybatterier Uorganiske løsninger og bad,småk CCA-impregnert trevirke Cyanidholdig avfall Bekj.middel u/kvikksølv, flytende,småkolli Polymerende stoff, Isocyanater,småk Sterkt reaktivt stoff Herdere, organiske peroksider

11 Status: Revisjon 2 Side: 11 Varenummer Fraksjon Uorganiske syrer, småk Uorganiske baser,fast,småk Rengjøringsmidler,fat,flyt Surt organisk avfall flyt.småk Organisk avfall m halogen Organisk avfall u/halogen Medisinavfall Utgår Kreosotbehandlet trevirke Avfall med ftalater Isolerglass med klorparafiner PCB holdige isolerglassruter Fotokjemikalier KFK-gass Asbest Gassflasker/beholdere Totalt Som det fremgår av er det først og fremst avfallsstoff nr 7051 og 7098 som er hovedtyngden av farlig avfall som mottas. I tillegg ble det mottatt 30 tonn med refunderbar spillolje (NS 7011) og 60 tonn med startbatterier/bilbatterier (NS 7092). Av PCB vinduer ble det tatt i mot 14,4 tonn (NS 7211) mens det ble tatt i mot 28,4 tonn med klorparafinvinduer (NS 7158). I 2012 ble det tatt i mot og deponert 194,66 tonn asbest. Det er også levert 1 kg med eksplosiver i Eksplosiver er ikke farlig avfall og må betraktes som et avvik i denne sammenhengen. Arbeidet med riktig håndtering av farlig avfall har betydelig fokus ved ØRAS IKS. Det er lite avfall som blir stående udeklarert og ukjent avfall lagres i en egen container. Personale fra Renor rekvireres for å bidra til å bestemme innholdet. I henhold til avtale er det gjort tre besøk ved mottaksanlegget hvorav to besøk var relatert til gjennomgang av ADR 1.3. Gjennomgangen er gjennomført på stikkprøvebasis og de observasjonene som er gjort i forbindelse med mottak og emballering av farlig avfall er satt opp i tabellen på neste side. I forhold til opplæring skal det være etablert planer som viser planlagte kurs som den enkelte medarbeider må gjennomføre.

12 Status: Revisjon 2 Side: 12 Tabell 3. Observasjoner fra befaring i farlig avfallsmottak Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Følgende avfallsfraksjoner er ikke tillatt å ta i mot og lagre: Klasse 1: Eksplosiver Klasse 4.2: Selvantennende stoffer Klasse 6.2: Infeksjonsfremmede stoffer Klasse 7: Radioaktivt materiale Det må etableres egne prosedyrer for håndtering av avfall som ikke kan mottas. For sprengstoff med umiddelbar varsling av politi. I tillegg må kontrollen i farlig avfallsmottaket intensiveres. Alltid en i bygget - ikke lunch samtidig. Plakater i inngangspartiet som lister opp det som ikke kan håndteres Egen prosedyre er ikke fulgt opp. Mangler skilting. Patroner i farlig avfall Smittefarlig avfall er ikke definert som farlig avfall. Næringsdrivende som produserer slikt avfall må etablere egne ordninger. Hvis ØRAS skal motta denne typen avfall må man ha egen tillatelse. Ikke fulgt opp Mottak og lagring av potensielt smittefarlig avfall Ny oljetank for refunderbar spillolje mangler automatisk nivåmåler/alarm Etablere nivåmåler med alarm/lyssignal Ikke etablert Nivåmåling - spilloljetank Gammel merking på emballasje Gammel merking på emballasje må fjernes før emballasjen tas i bruk til andre stoffer. Likeledes bør emballasjen merkes opp når den tas i bruk. OK Merking av emballasje

13 Status: Revisjon 2 Side: 13 Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Bunnløs kum i kaldt lager for farlig avfall. Kummen bør blendes for å redusere sannsynligheten for diffus spredning av VOC og eventuell lukt og øvrig gassfare i lageret. Ikke gjennomført. Kum i kaldtlager for farlig avfall Ikke korrekt emballering av Li-batterier Li-batterier skal emballeres i plastfat i henhold til ADR 4.1 P903b. OK Li-batterier i stålfat Ikke korrekt lagring/emballering/merking av asbest. Fri og oppkuttet asbest ligger åpent og tilgjengelig. Asbest skal være emballering og deponert i henhold til egen forskrift. OK Mottak av asbest Filter A1 er kun designet for organiske gasser. Det bør brukes multifiltre som også inkluderer uorganiske gasser. Se orientering fra arbeidstilsynet - best nr. 539 Filter er innkjøpt, men det var ikke montert korrekt filter i maske som var i bruk Filter til gassmaske

14 Status: Revisjon 2 Side: 14 Observasjoner Kommentar Forslag til tiltak Status Uklar beskrivelse av inn og ut fra lager. Tydeligere føring av avfall som sendes videre til behandling. Nytt system var etablert men det er fortsatt vanskelig å følge varene og status varelager Journalføring Hadde ikke tilgang på tilfredsstillende mengde med adsorpsjonsmiddel I henhold til avfallsforskriften skal det være tilgjengelig adsorpsjonsmiddel for å håndtere spill. Tvilsom lagring og emballering av ukjent avfall Etablere lager som er vurdert ut i fra et forventet behov Sikre emballasje og lagring på en måte som hindrer søl og uhell Ny observasjon Ny observasjon

15 Status: Revisjon 2 Side: OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR Prøvetaking Prøvene som er tatt ut av sigevann er basert på blandprøver. Delprøver til blandprøve er tatt ut ukentlig over en definert periode og konservert i fryser/kjøleskap mellom hvert uttak. Dette gjaldt ikke for organiske miljøgifter som i stor grad ble tatt ut som stikkprøver og ble lagret maksimalt en uke i kjøleskap før forsendelse til laboratorium. Bortsett fra manglende tilgjengelighet i infiltrasjonsbassenget i april er det tatt ut prøver av sigevann i fire omganger. Grunnvann er tatt ut som stikkprøver etter tømming av brønnene en dag før prøveuttaket. Overvåkningsprogrammet er ikke gjennomført i henhold til planen som ble etablert i Prøveprogram Målsetning for overvåkningsprogrammet har vært blant annet: Verifisere og optimalisere driften av renseanlegget Følge opp spredning av renset sigevann i infiltrasjonssystemet og i grunnvann Sigevann Programmet som er gjennomført for sigevann er svært omfattende. Det femårige programmet i vedlegget fra SFT er gjennomført 1. I tillegg til å ta ut prøver til analyse er det også gjennomført målinger av slamvolum. I 2011 var dette gjennomført svært lavt. I 2012 har dette tatt seg noe opp. I juni ble det registrert omlag 60 ml men har droppet ned til 30 ml i november. Årsaken henger sannsynligvis sammen med temperaturen på vannet Grunnvann Basisprogrammet for grunnvann har vært identisk i de siste årene. Hensikten med programmet er å dokumentere spredning av forurensning fra sigevannet i grunnen. Det ble tatt ut tre prøver av grunnvann i Prøvetakingsplanen hadde lagt opptil fire prøver. Tabell 4. Koordinatposisjonering (EUREF89) av grunnvannsbrønner Koordinater Brønn Lokalisering x Y 1 Inne på deponiområdet ved bomstasjonen , ,082 2 Nordvest for deponiet , ,753 3 Nordvest for deponiet , ,667 4 Sørøst for deponiet , ,937 6 Sør for det nye deponiet , ,280 7 Ved renseanlegget for sigevannet , ,220 8 Øst/nordøst for fyllplassen , , Sigevannssediment Det ble tatt ut to blandprøver av sigevannssediment i Analyseprogrammet er gjennomført i henhold til SFT's veileder 1. 1 SFT, "Veileder om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponier", TA-2077 (2005)

16 Status: Revisjon 2 Side: OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN 7.1. Lokal rensing av sigevann Sigevannet som genereres på deponiet fra Dal Skog renses i et biologisk renseanlegg basert på aerob omsetning med etterfølgende bioflokkulering og sedimentering. I tillegg behandles effluenten i to parallelle infiltrasjonsbasseng før det rensede sigevannet går ned i grunnen. En skisse av anlegget er vist i figuren: Infiltrasjonsbasseng Luftebasseng Sedimentering Infiltrasjon i grunnen Infiltrasjonsbasseng Returslam Bioslam Infiltrasjonsslam Figur 5. Flytdiagram som illustrerer renseanlegg for sigevann Anlegget er dimensjonert ut i fra en hydraulisk belastning på Q dim = 82 m 3 /døgn mens mengden som ble tilført anlegget i 2012 i snitt var 153 m 3 /døgn. Totalmengde sigevann i 2012 var m 3 mot m 3 i Dette innebærer at anlegget er betydelig overbelastet. Situasjonen tilsier at det innebærer betydelige problemer å bygge opp et tilfredsstillende biologisk slam under slike omstendigheter. Måleresultatene har til tider vært beheftet med betydelig usikkerhet. Kapasiteten på anlegget skal utbedres ved å redusere påvirkning fra store asfaltflater i Effekten av dette arbeidet skal evalueres i løpet av første halvdel av Prøvetaking Renseanlegget ved Miljøstasjon Dal Skog består av et aktivt slamanlegg med etterfølgende sedimentering og infiltrasjonsbasseng. Det er tatt ut prøver både fra influent og effluent fra anlegget. I henhold til planen skal prøvene tas ut i tre punkter vist i henholdsvis Figur 6 og Figur 7. I forbindelse med uttak av prøver fra infiltrasjonsbassengene er det viktig at prøvene analyseres etter filtrering.

17 Status: Revisjon 2 Side: 17 Innløp sigevann Utløp sigevann Figur 6. Prøvetakingspunkter for sigevann i renseanlegget Figur 7. Eksempel på infiltrasjonsbasseng 7.3. Effektivitet behandlingsanlegg for sigevann Som illustrert i Figur 5 er basis i behandlingsanlegget et biologisk trinn. Kapasiteten på anlegget er avhengig av en tilfredsstillende vekst av mikroorganismer. Et enkelt mål på den biologiske aktiviteten er registrering av slamvolumet. Dette har tidligere vært mindre enn 10 ml som er meget lavt. Det ble gjennomført poding av anlegget med tilførsel av aktivt slam fra et biologisk renseanlegg for tradisjonelt avløpsvann. Dette medførte en økning i aktiviteten til ca 50 ml med AS (aktivt slam). En nedgang ble imidlertid registrert i løpet av høsten. Dette henger sannsynligvis sammen med redusert temperatur som påvirker den biologiske aktiviteten samtidig som tilgangen på næring er for lav. I et biologisk renseanlegg som skal fungere i forhold til å utvikle og opprettholde en tilfredsstillende biologi skal som en tommelfinger regel forholdet mellom BOF : N : P 100 : 5 : 1 [1]. Vurderes innløpet så er forholdet 16 : 260 : 1. Dette innebærer at det er for mye nitrogen i forhold til organisk karbon og fosfor. Det doseres inn noe fosfor i anlegget. Overskudd av fosfor har vært et problem i behandlingsanlegget. I og med at det tidligere har vært et utslipp av P enn det som ble tilført via sigevannet. Innholdet av Tot-P er vist i tabellen nedenfor. Som det fremgår av målingene er det liten forskjell mellom innløp og utløpskonsentrasjonen. Det er derfor mye som tyder på at tilsetning av P kan være noe for høy.

18 Status: Revisjon 2 Side: 18 Tabell 5. Tot-P i innløp og utløp (mg/l) som funksjon av tiden Parameter Innløp Utløp Juni 0,71 0,52 August 1,90 0,51 November 0,67 0,82 Desember 1,80 1,10 Et viktig mål for et biologisk rensetrinn er omsetning av biologisk nedbrytbart karbon i tillegg til omsetning av nitrogen. I et deponi vil nitrogen forekomme på redusert form [2]. En velfungerende biologisk behandling vil kunne omsette NH + 4 til NO - 3. Omsetning av karbon og nitrogen er illustrert i tabellene nedenfor. Respirasjonshemming av nitrogen kan også benyttes som indikator på toksisk avløpsvann [3].I Tabell 6. Omsetning av organisk stoff og nitrogen som funksjon av tiden Juni August Parameter Enhet Innløp Utløp Innløp Utløp Total Nitrogen mg/l 380,00 310,00 260,00 210,00 Ammonium (NH4-N) mg/l 320,00 <0,1 230,00 <0,1 Total organisk karbon (TOC/NPOC) mg/l 190,00 100,00 120,00 62,00 Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5 d mg/l 19,00 8,40 17,00 7,10 I sommerhalvåret er renseffekten med hensyn på organisk stoff bedre enn 55 % mens den i vinterhalvåret er tilnærmet ikke tilstede. Det samme kan observeres når det gjelder omsetning av nitrogen. I juni og august er det tilnærmet total omsetning av NH + 4 mens effekten er langt mindre i vinterhalvåret. Dette har sannsynligvis en sammenheng med temperatur og mindre med toksisitet å gjøre. Årsaken er sannsynligvis relatert til temperaturen på sigevannet. Lavere temperatur vil redusere den biologiske aktiviteten. Tabell 7. Omsetning av organisk stoff og nitrogen som funksjon av tiden November Desember Parameter Enhet Innløp Utløp Innløp Utløp Total Nitrogen mg/l 82,00 140,00 320,00 350,00 Ammonium (NH4-N) mg/l 120,00 42,00 270,00 130,00 Total organisk karbon (TOC/NPOC) mg/l 61,00 70,00 140,00 100,00 Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5 d mg/l 4,20 6,10 23,00 24,00 I tillegg til lav temperatur og manglende tilgang på næring vil også toksiske forbindelser kunne hemme veksten av mikroorganismer. Det er gjennomført et omfattende program for å registrerte giftige effekter som sigevannet kan representere. Målingene er gjennomført på tre trofiske nivåer: alger (Selenastrum capricornutum), bakterier (Vibrio fischeri) og krepsdyr (Daphnia magna). På denne måten oppnår man å kunne vurdere påvirkning på produsenter, mikroorganismer og dyr i en akutt og kronisk fase. Resultatene varierer over året. I tabellen nedenfor er det etablert en snittverdi for de fire målingene som er gjennomført. Resultatene gir en indikasjon på at det foregår en avgiftning i løpet av renseprosessen.

19 Status: Revisjon 2 Side: 19 Tabell 8. Måling av toksisitet (snitt) Prøvested Alge Krepsdyr Bakterie Innløp 1,3 3,3 1 Utløp < 1 < 1 < 1 Innfiltrasjon < 1 < resultatet fra den første målingen i 2012 som er oppgitt I tillegg ble gjennomført måling av mutagenitet. Resultatene viste at sigevannet ikke påskynder mutasjoner. Det er som kjent en sammenheng mellom mutasjoner og muligheter for ukontrollert vekst av celler Analyseresultater basis program I tabellen nedenfor er resultatene fra basisprogrammet satt opp. Vurderes renseeffekten mellom innløp og utløp, så er konsentrasjonen av nitrogen konstant mens omsetningen av NH + 4 representerer 80 %. Det må sies å være tilfredsstillende og underbygger det som er diskutert om sigevannets egenskaper i forhold til å være toksisk. Nivået av KOF reduseres med omlag 40 %. Dette er i tråd med tidligere målinger og resultater observert på andre anlegg [2]. Når det gjelder organisk omsettbart organisk materiale så er nivået svært lavt i utgangspunktet. Det som også kan observeres er en økning etter utløpet til infiltrasjonsbassenget. Dette er høyst sannsynlig relatert til blant annet algeproduksjonen i bassenget. Algeproduksjonen er helt nødvendig for å kunne ha en tilførsel av O 2. Denne økningen i organisk innhold må derfor kunne aksepteres. Tabell 9. Resultater fra basisprogram (snitt) Enhet Innløp Utløp Innfiltrasjon 1 ph 7,13 7,53 8,30 Konduktivitet ms/m 483,25 376,25 249,75 SS mg/l 124,75 87,00 39,50 Cl mg/l 360,00 435,00 282,50 Tot-P mg/l 1,27 0,74 1,34 Tot-N mg/l 260,50 252,50 105,25 NH + 4 -N mg/l 235,00 43,05 29,38 TOC/NPOC mg/l 127,75 83,00 89,75 KOF Cr mg/l 322,50 225,00 240,00 BOF 5 mg/l 15,80 11,40 25,65 1 resultatene er basert på filtrerte prøver. Forholdet BOF/KOF endrer seg lite i løpet av renseprosessen. Nivået er ca 0,05 som betyr at deponiet er i en gassproduserende fase [4]. Basert på tester som ble utført på sigevannet fra Dal Skog i 2004 ble det etablert et forslag til nye utslippsgrenser fra anlegget inkludert infiltrasjonsdelen [5]. De nye kravene er i tabellen nedenfor sammenlignet med målinger i vann tatt ut i infiltrasjonsbassenget og analysert etter filtrering. Resultatene viser at kravene er overholdt med god margin.

20 Status: Revisjon 2 Side: 20 Tabell 10. Vannfase i infiltrasjonsbassenget sammenlignet med foreslåtte utslippsgrenser 2012 Snitt Foreslåtte utslipps grenser (filtrert) Parameter Enhet KOF mg/l 240, BOF 5 mg/l 25, Fe mg/l 0,39 50 Tot-N mg/l 105, NH + 4 -N mg/l 29, Totale mengder tilført infiltrasjonssystemet Den totale belastningen som sigevannet representerer i resipienten, er satt opp i Tabell 11. Resipienten er her definert som infiltrasjonsanlegg inkludert løsmasser i området. Resultatene er basert på dels kvartalsvise prøver og dels to prøver pr år. Sammenligner man med foregående år er det tilsynelatende en reduksjon i utslippsbelastningen. Årsaken til dette kan være at sigevannet fra komposteringen ikke behandles sammen med det øvrige sigevannet i renseanlegget men infiltreres via toppen på Dal Skog I (Figur 8). Figur 8. Infiltrasjon av sigevann i deponiet Den hydrauliske belastningen på sigevannsanlegget er beskrevet i avsnitt 7.1. I forhold til Q dim er renseanlegget overbelastet 100 %. Oppholdstiden er halvert noe som påvirker slamproduksjonen i det biologiske renseanlegget - mikroorganismene får ikke tid til å etablere seg. Totalmengde sigevann i 2012 var m 3 som innebærer 153 m 3 /døgn. Basert på tilbakemelding fra konsesjonsmyndighetene ble det laget en plan for å redusere påslipp av fremmedvann. Blant annet innebærer dette å fjerne noe av belastningen fra asfalterte flater. Blant annet foran optibag anlegget, er det i dag et betydelig areal som drenerer til renseanlegget (se Figur 9). Det er forventet at dette vil redusere den hydrauliske belastningen med ca 20 %. Et annet viktig moment som kan forventes å oppnås er mindre variasjon og mindre plutselige forandringer i temperatur.

21 Status: Revisjon 2 Side: 21 Figur 9. Asfaltflate som skal dreneres til infiltrasjonsbassenget (rødt) Tabell 11. Totale mengder ut av renseanlegget (etter utløp) Parameter Total belastning i 2004 kg/år Total belastning i 2005 kg/år Total belastning i 2006 kg/år Total belastning i 2007 kg/år Total belastning i 2008 kg/år Total belastning i 2009 kg/år Total belastning 2010 kg/år Total belastning 2011 kg/år Total belastning 2012 kg/år BOF KOF Tot-P NH Tot-N Fe målt som BOF 7 2 regnet om til BOF 5 ved å anta at BOF 7 er 1,16 x høyere Mengde utslipp varierer litt i begge retninger. Det er en økning i mengden utslipp av organisk materiale, mens stoffer som leder til et KOF har gått ned. Utslippet av både fosfor og nitrogen på ammonium form har gått ned. For å vurdere om det er en endring i belastningen på resipienten i løpet av de siste årene er et utvalg av analyseparametere sammenlignet. Det er lagt inn en usikkerhet på 30 % i konsentrasjonen av KOF. Det er sannsynlig at usikkerheten i prøvetakingen er underestimert. Med dette som utgangspunkt er det en reduksjon i utslipp av KOF og NH 4 +. Den lineære korrelasjonen er bedre enn 0,8 (se Figur 10). Utslippet av KOF reduseres med ca 3 tonn pr. år mens mengden NH 4 + reduseres med ca 2 tonn pr. år. Utslippet av den totale mengden med nitrogen er imidlertid lang lavere og den negative trenden er også svakere. Her er den lineære korrelasjonen på 0,5. Reduksjonen er omlag 0,75 tonn pr år fra Dette er ikke et ukjent fenomen for utvasking av nitrogen fra et ordinært deponi.

22 Status: Revisjon 2 Side: kg/år KOF NH4+ Tot-N Lineær (KOF) Lineær (NH4+) Lineær (Tot-N) Figur 10. Vurdering av belastning på resipienten (infiltrasjonsbassenget) 7.5. Utlekking av tungmetaller fra deponiet Det er gjennomført fire analyser av sigevann med hensyn på tungmetaller i På grunn av infiltrasjonsbassengets anvendelse i rensing av sigevannet er vannet analysert etter filtrering. Dette fordi sedimentene skal analyseres som egen fraksjon og partiklene skal fortykkes i bunnen av bassenget mens vannfasen infiltreres i grusmassene. Vurderes kvaliteten med hensyn på tilsvarende anlegg er utlekking fra deponiet på Dal Skog sammenlignbar med andre anlegg. I forhold til PNEC (predicted no effect concentration) er kvaliteten på sigevannet over dette antatte nivået. Kvaliteten på slike parametere varierer noe. Det er i denne sammenhengen interessant å vurdere resultatene opp i mot øktokstestene som ble gjennomført. Vurderes konsentrasjonen i infiltrasjonsbassenget i forhold til forslag til grenseverdi er det kun As og Ni som krever tilleggsrensning. Tabell 12. Tungmetaller i sigevann (snitt) Infiltrasjonsbasseng Norske anlegg Geometrisk middel 1 PNEC 1 Forslag til grenseverdi 2 Parameter Enhet Innløp Utløp Arsen (As) µg/l 12,78 7,38 5, Bly (Pb) µg/l 5,03 1,68 0, ,4 4 Kadmium (Cd) µg/l 0,09 0,08 0,03 0,1-0,2 0,02 0,2 Kobber (Cu) µg/l 17,00 5,98 3, ,05 5 Krom (Cr) µg/l 14,50 10,68 5, ,4 35 Kvikksølv (Hg) µg/l 0,01 0,01 0,0025 0,02-0,03 0,013 0,1 Nikkel (Ni) µg/l 31,75 26,75 20, Sink (Zn) µg/l 54,75 45,75 31, , fra referanse 6 2 fra referanse Feil! Bokmerke er ikke definert. Det er i tillegg gjennomført analyser av et større antall tungmetaller i en semikvantitativ analyse. Disse resultatene er ikke tatt med i denne rapporten.

23 Status: Revisjon 2 Side: Utlekking av organiske miljøgifter fra deponiet Det ble også gjennomført et omfattende program for å dokumentere utlekking av organiske forbindelser. Programmet inkluderer blant annet både halogenerte løsemidler, BTEX, fluorerte forbindelser, klorerte benzener og nonylfenoler. Generelt sett er nivåene i sigevannet lave og det er tilsynelatende en effekt igjennom renseanlegg. Det vil si at anlegget er i stand til å fjerne/omsette et utvalg av organiske miljøgifter. Årsaken henger sannsynligvis sammen med flere variable. Blant annet vil luftinnblåsing medføre at flyktige forbindelser damper av. Dessuten er flere av disse forbindelsene i stand til å bli brutt ned i en biologisk prosess. Selv om programmet er utvidet i 2012 er flere av disse gruppene av forbindelser overvåket tidligere. BTEX forbindelser er et eksempel på forbindelser som kan "blåse av" i AS-delen på grunn av sitt damptrykk. Nivået av BTEX forbindelser (mono-aromater) er satt opp i tabellen nedenfor. Av disse er toluen inkludert på Obs listen fra SFT [7]. Snitt av fire målinger er satt opp i tabellen nedenfor. Som det fremgår av resultatene er det kun i innløpet av det er påvist kvantifiserbare konsentrasjoner. Summert er nivået i urenset sigevann fra Dal Skog over nivået som er målt på andre anlegg i Norge. Imidlertid er renseeffekten meget tilfredsstillende. Forbindelsene fjernes i løpet av behandlingens første trinn. Tabell 13. BTEX målinger i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon Norske anlegg Geometrisk middel 1 Benzen 3,23 < 0,1 < 0,1 Toluen 0,88 <0,1 <0,1 Etylbenzen 12,37 <0,1 <0,1 m,p-xylen 26,05 <0,1 < 0,2 o-xylen 5,45 <0,1 <0,1 Sum BTEX 47,98 n.d n.d fra referanse 6 Det er også påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av polyaromater. Nivået er imidlertid vesentlig lavere enn for monoaromatene. Gjennomsnittet for fire målinger er satt opp nedenfor. Den forbindelsen som gir det største bidraget til den totale konsentrasjoner er naftalen. I utløpet, er det bare målingene gjennomført høst/vinter som inneholder kvantifiserbare konsentrasjoner. Nivået i utløpet er på samme nivå som i innfiltrasjonsbassenget. Situasjonen er tilsvarende monoaromatene som viser at utlekking fra deponiene på Dal Skog ligger over nivået fra andre anlegg i Norge. PAH forbindelser er også knyttet opp mot obs-listen både som gruppe og i form av naftalen [7]. I henhold til Okkenhaug et.al er PNEC for naftalen 2,4 ug/l [6]. Tabell 14. PAH 16 målinger i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon Norske anlegg Geometrisk middel 1 ΣPAH 16 6,97 0,01 0,01 1,4-2,0 1 fra referanse 6

24 Status: Revisjon 2 Side: 24 Halogenerte forbindelser finnes i en rekke kjemiske sammenhenger. Både i form av pesticider og som løsemidler/smøremidler. Flere av forbindelsene kan ha forskjellige funksjoner. Det er gjennomført målinger av et stort antall forbindelser i et svært vidt kokepunktsområde. En gruppe som inkluderer 8 pesticider er overvåket. Resultatene er satt opp i tabellen nedenfor. Denne gruppen kalles for fenoksysyrer. Årsaken til dette henger sammen med den ene benzenringen som er knyttet sammen med en karboksylsyre. De forskjellige pesticidene inneholder ulike mengder med Cl. Sammenlignet med sigevann fra andre anlegg er nivået innenfor det geometriske middelnivået. Det er fortsatt interessant å merke seg at renseanlegget har en retarderende effekt - reduserer konsentrasjonen. Tabell 15. Pesticid målinger i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon Norske anlegg Geometrisk middel 1 2,4,5-T < 0,5 <0,5 < 0,5 2,4,5-TP < 0,5 <0,5 < 0,5 2,4-DB < 0,5 <0,5 < 0,5 2,4-DP 0,3 0,4 < 0,5 MCPP 4,5 0,8 1,05 2,4-D 0,4 <0,5 < 0,5 MCPA < 0,5 <0,5 < 0,5 MCPB < 0,5 <0,5 < 0,5 ΣFenoksysyrer 5,2 1,2 1,05 1,4-6,9 1 fra referanse 6 Av bromerte forbindelser er det analysert på 11 forbindelser, inkludert tetrabrombisfenol A (TBBPA) som også har en rolle som flammehemmere. Det er kun kvantifisert et nivå av DekaBDE-209 i innløpet i prøven tatt ut i november. Konsentrasjonen var 0,25 ug/l. Dette er en av tre forbindelser som er forbudt brukt i produkter i dag [8]. PNEC for HBCD er 0,31 ug/l [6]. Hvis vi antar at HBCD er representativ for DekaBDE-209 er nivået i innløpet tilfredsstillende. Med bakgrunn i det betydelige fokuset disse forbindelsene har fått blant annet i Stockholmkonvensjonen hvor både penta, okta og deka er forbudt brukt i nye produkter [8] er det svært gledelig at nivået i sigevannet i 2012 er så lavt. Det er også analysert med hensyn på en stor gruppe av tilsetningsstoffer i plast. Dette inkluderer en hel rekke med ftalater og bisfenol A. Resultatene er satt opp nedenfor. Det er kun kvantifisert. Det er svært mye som tyder på at renseanlegget også har en god evne til å holde igjen/omsette disse plastforbindelsene.

25 Status: Revisjon 2 Side: 25 Tabell 16. Tilsetningsstoffer i plast målt i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon Bisfenol A 28,37 0,04 0,045 Di-n-propylphtalat < 0,5 < 0,5 < 0,5 Dimetylftalat (DMP) < 0,5 < 0,5 < 0,5 Dietylftalat < 0,5 < 0,5 < 0,5 Diisobutylftalat (DIBP) < 0,5 < 0,5 < 0,5 Dibutylftalat < 0,5 < 0,5 < 0,5 Dipentylftalat < 0,5 < 0,5 < 0,5 Butylbenzylftalat (BBP) < 0,5 < 0,5 < 0,5 Di-cyklohexylphtalat < 0,5 < 0,5 < 0,5 Di-(2-etylheksyl)ftalat 2,8 < 0,5 < 0,5 Diisononylftalat (DINP) 3,4 < 0,5 < 0,5 Diisodekylftalat (DIDP 0,6 < 0,5 < 0,5 Nivået av Bisfenol A er sammenlignbart med andre anlegg i Norge. PNEC er oppgitt til 1,6 ug/l. Det betyr at når sigevannet har passert renseanlegget er innholdet i sigevannet på et miljømessig akseptabelt nivå. For de tre forbindelsene DEHP, DINP og DIDP er den geometriske middelverdien satt i området 0-6 ug/l. Dette er sammenlignbart med øvrige norske anlegg. PNEC for DEHP er satt til 0,5 ug/l [6]. Det innebærer fortsatt at renseanlegget retarderer/omsetter plastadditivene. Klorbenzener (monoaromater) er også en stor gruppe med forbindelser. Det er analysert på 11 forbindelser med ulik kloreringsgrad fra mono-klor til heksaklorbenzen. Sistnevnte er også benyttet som pesticid. Tabell 17. Klorerte benzener målt i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon 1,2,3,4-Tetraklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 1,2,3,5-Tetraklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 1,2,3-Triklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 1,2,4,5-Tetraklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 1,2,4-Triklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 1,2-Diklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 1,3,5-Triklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 1,3-Diklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 1,4-Diklorbenzen 0,77 < 0,25 < 0,25 Monoklorbensen 0,99 < 0,25 < 0,25 Heksaklorbenzen (HCB) < 0,25 < 0,25 < 0,25 Pentaklorbenzen < 0,25 < 0,25 < 0,25 Det er kun to forbindelser som er kvantifisert i rått sigevann. I henhold til Okkenhaug et.al foreligger det data på triklorbenzen og HCB [6]. Disse er ikke kvantifisert i sigevannet fra Dal Skog. Av diklorbenzene er 1,2 inkludert på obs-listen men ikke 1,4 [7]. Fortsatt er renseanlegget en viktig kilde til å stoppe spredning av disse to komponentene.

26 Status: Revisjon 2 Side: 26 Tabell 18. Tinnorganiske forbindelser i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon Monobutyltinn (MBT) 0,004 0,006 0,006 Dibutyltinn (DBT) 0,004 0,004 <0,005 Tributyltinn (TBT) <0,005 <0,005 <0,005 Tetrabutyltinn (TetraBT) <0,005 <0,005 <0,005 Monofenyltinn (MPhT) <0,005 <0,005 0,10 Difenyltinn (DPhT) <0,005 <0,005 <0,005 Trifenyltinn (TPhT) <0,005 <0,005 <0,005 Det er kvantifisert tinnorganiske forbindelser i alle deler av renseanlegget. Monofenyltinn er målt i forholdsvis høy konsentrasjon i innfiltrasjonsbassenget. I henhold til Avfall Norges sammenstilling i 2012 er mediannivået fra 22 anlegg 0,014 ug/l [2]. Den høyeste registrerte konsentrasjonen fra undersøkelsen var 420 ug/l. Grenseverdien for naturlig avrenning fra deponiet er satt til 0,01 ug/l for tinnorganiske forbindelsene samlet, mens grensen for TBT er satt til 0,001 som er deteksjonsgrensen [2]. Det er analysert på 19 forskjellige klorerte fenoler. Av disse er det pentaklorfenol (PCP) som er omtalt spesielt i NOU-arbeidet [8]. Hverken PCP eller noen av de andre klorfenolene er kvantifisert i sigevannet. Kvantifiseringsgrensen er oppgitt til 0,25 ug/l. Det er også analysert på en lang rekke av halogenerte løsemidler. Både bromerte, fluorerte og i klorerte forbindelser. I denne sammenhengen er det kun de klorete forbindelsene som er tatt med. Dette er flyktige forbindelser som har et potensial til å dampe av ved tilførsel av luft i luftebassenget. Flere av løsemidlene er dokumentert i det ubehandlede sigevannet. Derimot er det ikke kvantifisert løsemidler i de etterfølgende trinnene. Dette innebærer at behandlingsanlegget stopper den videre mobilisering/spredning av disse stoffene. Tabell 19. Klorerte løsemidler i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon 1,2-dikloretan 0,098 <0,1 <0,1 triklormetan <0,1 <0,1 <0,1 1,1,1-trikloretan <0,1 <0,1 <0,1 1,1,2-trikloretan <0,1 <0,1 <0,1 trikloreten 0,21 <0,1 <0,1 1,1-dikloreten 0,083 <0,1 <0,1 diklormetan 0,065 <0,1 <0,1 tetrakloreten (PER) <0,1 <0,1 <0,1 trans-1,2-dikloreten 0,118 <0,1 <0,1 1,1-dikloretan 0,48 <0,1 <0,1 cis-1,2-dikloreten 3,24 <0,1 <0,1 2,2-diklorpropan <0,1 <0,1 <0,1 1,1-diklor-1-propen <0,1 <0,1 <0,1 tetraklormetan <0,1 <0,1 <0,1 1,2-diklorpropan <0,1 <0,1 <0,1 trans-1,3-diklorpropen <0,2 <0,2 <0,2 1,3-diklorpropan <0,1 <0,1 < 0,1 cis-1,3-diklorpropen <0,1 <0,1 <0,1 1,1,1,2-tetrakloretan <0,1 <0,1 <0,1

27 Status: Revisjon 2 Side: 27 Løsemidlene har hatt en omfattende bruk i forskjellige sammenhenger. Både 1,2 dikloretan, tetrakloreten og trikloreten er inkludert på obs-listen. Årsaken er relatert til humane helseaspekter og spesielt fare for kreft [7]. I henhold til Okkenhaug et.al ligger det geometriske gjennomsnittet mellom 0,1 og 0,6 ug/l [6]. Dette er tilsvarende det som observeres på Dal Skog. PNEC verdiene for disse forbindelsene varierer mye. Den laveste oppgitte verdien er 18 ug/l for 1,1,2 trikloretan. For 1,2 dikloretan er den 220 ug/l [6]. Det innebærer at de konsentrasjonene som er dokumentert i sigevannet kunne ha sluppet urenset ut i miljøet uten å gjøre miljømessig skade. Fenoler, alkylfenoler og etoksilater er også en betydelig gruppe hvor det er lagt restriksjoner på bruk og spredning i miljøet. Det som kjennetegner disse forbindelsene er at de er monoaromatiske i tillegg til en hydroksylgruppe som er koblet til benzenringen. Avhengig av lengden på alkylkjedene får molekylene egenskaper som er mer eller mindre vann/fettløselige. Stoffene får egenskaper som gjør de egnet som såkalte ikke ioniske detergenter. Dette i motsetning av LAS (lineære alkylsulfonater) som inneholder sulfonsyre og dermed faller innenfor gruppen ioniske detergenter. LAS er også analysert i sigevannet. 15 ulike fenoler er analysert. Resultatene er satt opp i tabellen nedenfor. På samme måte som for flere av de andre organiske miljøgiftene stanses spredningen av forbindelsene igjennom renseanlegget. Ingen av forbindelsene er kvantifisert hverken i utløpet eller i infiltrasjonsbassenget. Tabell 20. Fenoler i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon Fenol 0,95 <0,25 <0,25 2-metylfenol <0,25 <0,25 <0,25 3-metylfenol <0,25 <0,25 <0,25 4-metylfenol 9,04 <0,25 <0,25 2,3-dimetylfenol 0,52 <0,25 <0,25 2,4-Dimetylfenol 0,78 <0,25 <0,25 2,5-Dimetylfenol < 0,25 <0,25 <0,25 2,6-Dimetylfenol 1,23 <0,25 <0,25 3,4-Dimetylfenol 3,43 <0,25 <0,25 3,5-dimetylfenol 1,54 <0,25 <0,25 2,4,6-trimetylfenol < 0,25 <0,25 <0,25 2,3,5-trimetylfenol < 0,25 <0,25 <0,25 4-n-propylfenol < 0,25 <0,25 <0,25 2-isopropylfenol < 0,25 <0,25 <0,25 3-tert-butylfenol 0,26 <0,25 <0,25 Lineære alkylsulfonater (LAS) er gruppe overflateaktive stoffer som benyttes som hovedingrediens i såper. Forbindelsene er dokumentert i alle punktene i renseanlegget. Imidlertid er det en tydelig positiv gradient igjennom hele anlegget som viser at renseanlegget er i stand til å redusere spredningen av denne typen forbindelser. Renseeffekten er bedre enn 85 % samtidig som disse forbindelsene ikke er kvantifisert i innfiltrasjonsbassenget. Tabell 21. LAS i sigevann - snitt (ug/l) Parameter Innløp Utløp Innfiltrasjon LAS 73 9,5 < 5

28 Status: Revisjon 2 Side: Konklusjon Driften av behandlingsanlegget for sigevann er langt mer optimal i sommerhalvåret enn i den kalde perioden på vinteren. Dette kan observeres både i form av omsetning av biologisk nedbrytbart karbon og med hensyn på nitrifikasjon. Begge prosessene er avhengig av temperaturen. En reduksjon i temperaturen vil medføre en redusert aktivitet. Dette vil spesielt påvirke prosessen i innfiltrasjonsbassenget hvor produksjon av O 2 vil være svært lav både på grunn av temperaturen, og tilgangen på sollys som vil være tilnærmet fraværende på grunn av isdannelse. Sedimenterbarheten er omlag 50 % i sommerhalvåret men er ikke dokumentert høst/vinter. Fjerning av KOF følger omlag samme mønster. Utslippet av uorganiske miljøgifter (elementer) viser en tendens til å bli retardert i løpet av renseanlegget. I henhold til de foreslåtte grenseverdiene er utslippet av As, Ni og Zn for høyt. Av organiske miljøgifter er det gjennomgående observert en reduksjon igjennom anlegget. Flere av miljøgiftene er ikke kvantifisert i sigevannet. Dette gjelder både klorerte benzener og BFH.

29 Status: Revisjon 2 Side: OVERVÅKNING AV SIGEVANNSSEDIMENT 8.1. Prøvetakingsplan Det ble utviklet en egen prøvetakingsplan for sigevannssediment. To blandprøver ble etablert basert på 10 delprøver hver. Prøvene ble tatt ut diagonalt fra den ene enden av infiltrasjonsbassenget til den andre siden. Prøvene ble tatt ut via båt og egen prøvetakingsskuff. På grunn av isdannelse måtte det hugges en råk i isen for å kunne foreta en effektiv prøvetaking. Blandprøvene ble etablert på laboratoriet Resultater TS nivået varierer fra 18 % i den første prøven til 20 % i den andre. TOC nivået var henholdsvis 14,6 % og 12,4 %. Dette tyder på at prøvene har en tilnærmet lik sammensetning. Det ble ikke funnet kvantifiserbare konsentrasjoner av BFH, pesticider eller klorerte benzener. En oversikt over nivåer som er registrert er vist i tabellen nedenfor. Fargene som er brukt i tabellen er relatert til helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn/jord [9]. Tabell 22. Organiske miljøgifter i sigevannssediment Parameter Enhet Prøve 1 Prøve 2 Bisfenol A mg/kg TS 0,24 0,21 Fenol mg/kg TS <0,25 0,48 Monobutyltinn (MBT) mg/kg TS 0,01 0,01 Dibutyltinn (DBT) mg/kg TS 0,01 0,02 Tributyltinn (TBT) mg/kg TS 0,02 0,02 Diisononylftalat (DINP) mg/kg TS 0,88 1,05 Dipentylftalat mg/kg TS <0,5 <0,5 Di-(2-etylheksyl)ftalat mg/kg TS 0,62 0,62 SCCP (C10-C13) eksl. LOQ µg/kg ts 47,30 33,60 MCCP (C14-C17) eksl. LOQ µg/kg ts 249,00 241,00 1,2,3,7,8-PentaCDD ng/kg ts 0,58 < 0,39 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD ng/kg ts < 1,02 0,58 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD ng/kg ts 1,64 < 1,03 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD ng/kg ts < 1,02 1,93 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD ng/kg ts 42,60 1,23 OktaCDD ng/kg ts 319,00 43,50 2,3,7,8-TetraCDF ng/kg ts 1,37 1,64 1,2,3,7,8-PentaCDF ng/kg ts 1,27 1,22 2,3,4,7,8-PentaCDF ng/kg ts 1,23 1,48 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF ng/kg ts 2,12 1,72 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF ng/kg ts 3,31 2,95 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF ng/kg ts < 0,85 < 0,86 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF ng/kg ts 1,35 1,52 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF ng/kg ts 14,00 11,00 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF ng/kg ts 2,33 1,18 OktaCDF ng/kg ts 44,70 23,20 ΣPCDD/F ug/kg ts 0,4 0,094 WHO(1998)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg ts 2,86 3,07 WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg ts 2,67 2,83 I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv 2,90 3,12 SUM THC (>C5-C35) mg/kg TS Som det fremgår av Tabell 22 så er det innholdet olje målt som THC som innebærer at kvaliteten på sedimentet må plasseres i klasse IV (dårlig). Nivået av PAH forbindelser er så lavt at kvaliteten er i overensstemmelse med normverdien.

30 Status: Revisjon 2 Side: 30 Tabell 23. PAH forbindelser i sigevannssediment Parameter Enhet Prøve 1 Prøve 2 Naftalen mg/kg TS <0,02 <0,02 Acenaftylen mg/kg TS <0,02 <0,02 Acenaften mg/kg TS <0,02 <0,02 Fluoren mg/kg TS <0,02 <0,02 Fenantren mg/kg TS 0,05 0,04 Antracen mg/kg TS <0,02 <0,02 Fluoranten mg/kg TS 0,08 0,07 Pyren mg/kg TS 0,10 0,10 Benzo(a)antracen mg/kg TS 0,06 0,06 Krysen/Trifenylen mg/kg TS 0,12 0,12 Benzo[b]fluoranten mg/kg TS 0,07 0,07 Benzo[k]fluoranten mg/kg TS 0,04 0,05 Benzo[a]pyren mg/kg TS 0,03 0,03 Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS <0,02 <0,02 Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS <0,02 <0,02 Benzo[g,h,i]perylen mg/kg TS 0,02 0,02 Sum PAH(16) EPA mg/kg TS 0,58 0,56 Innholdet av PCB er målt i begge prøvene. Nivået for ΣPCB 7 er 0,01 mg/kg TS. Dette tilsvarer en god kvalitet relatert til helsebaserte tilstandsklasser. Det er også gjennomført et omfattende program med hensyn på tungmetaller. Resultatene er satt opp nedenfor. Disse er sammenlignet med kvaliteten på matavfallskomposten som produseres ved anlegget. Det er flere av elementene som forekommer i høyere konsentrasjon enn i komposten. I forhold til tilstandsklassene er det kun konsentrasjonen av As som reduserer kvaliteten til klasse III (moderat). Tabell 24. Tungmetaller i sigevannssediment Parameter Enhet Prøve 1 Prøve 2 ØRAS kompost Sink (Zn) mg/kg TS 360,00 330, Kobber (Cu) mg/kg TS 54,00 50,00 90 Bly (Pb) mg/kg TS 33,00 35,00 20 Kadmium (Cd) mg/kg TS 0,68 0,61 0,58 Nikkel (Ni) mg/kg TS 25,00 24,00 13 Krom (Cr) mg/kg TS 30,00 28,00 15 Arsen (As) mg/kg TS 37,00 36,00 Im Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 0,07 0,07 0, Konklusjon Bortsett i fra innholdet av As og olje målt som THC er oppkonsentrering av miljøgifter i sigevannssedimentet tilfredsstillende. Det vil si i klasse I (normverdi) og klasse II (god). På grunn av innholdet av olje (THC) må sedimentet klassifiseres i klasse IV (dårlig). Hva som er grunnen til dette er ikke kjent. Spesielt fordi målinger av THC i sigevannet viser at konsentrasjonen er svært lav og under kvantifiseringsgrensen i utløpet.