Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Like dokumenter
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Agronomi-lystgass-kretsløp

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Effekt av gjødsling og kjørebelastning

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp?

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Landbrukets klimautfordringer

Jordbrukets klimagassutslipp

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Rapportering av utslipp i husdyrproduksjonen og effekter av klimatiltak

Rapportering av utslipp i husdyrproduksjonen og effekter av klimatiltak

Avd. Sunndalsøra Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda. Hovsvegen 25 Felleskjøpet Boks 123 Boks 340

Klimagasser fra norsk landbruk

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Klimatiltak i landbruket

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Klimagassregnskap for JOVA-felter

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn?

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Framtidig klimautvikling

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Slam karbonbalanse og klimagasser

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Vurdering av klimatiltak i jordbruket

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020

Klimagasser fra landbruket i Oppland

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

God agronomi er godt klimatiltak

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Drøvtyggere og klimagasser

KARBONLAGRING I JORD

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Bioforsk Rapport. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Vol. 4 Nr.

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

God agronomi er godt klimatiltak

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimaeffektivt landbruk

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Transkript:

Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Hva slags økologisk landbruk trengs for å sikre en bærekraftig utvikling? Kan økologisk landbruk bidra til å redusere utslipp av drivhusgasser??? Utvikler økologisk landbrukspraksis seg i en slik retning?

Regjeringens hovedsatsinger for 2010 En bærekraftig og klimariktig ressursforvaltning med et sterkt jordvern, bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet

Disposisjon Hva er lystgass (N 2 O) og hvor dannes den? Muligheter for å redusere lystgassutslipp i landbruket Hva med økologisk landbruk?

Kilder for lystgass (N 2 O) i jordbruket N 2 O! N 2 O! Denitrifikasjon hovedkilden i landbruket! Nitrat (NO 3 ) reduseres N 2 O N 2!

Kilder for lystgass (N 2 O) i jordbruket N 2 O! NH 3! NH 3! N 2 O! Vraket fôr, tap under og etter høsting Utvasking! Erosjon! Overflateavrenning!

Nitrogentilførsel i jordbruket N 2 O! Innkjøpt fôr N-nedfall N 2 O! NH 3! NH 3! N 2 O! N 2 O! Biologisk nitrogenfiksering NH 4 NO 3 i kunstgjødsel Annet N 2 O! Vraket fôr Utvasking! Erosjon! Overflateavrenning!

Lystgassutslipp fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall) Lystgass Kunstgjødsel 0,6 Husdyr og husdyrgjødsel 0,6 Dyrking av myr 0,3 Obs svært usikre tall Avrenning 0,2 Andre kilder 0,4 Gjødselproduksjon* 0,3 Sum 2,4 *Inngår i industriutslipp Etter Arne Grønlund!

Direct emissions from agricultural soils (Gg N yr -1 ) N 2 O-N DIRECT =4.29 0.90 1.38 0.90 0.75 0.36 EF 2 = 8 kg N 2 O-N h -1 yr -1 EF 1 = 1.25% Cultivation of organic soils F OS = 1.8 x 105 ha Fertilizer applied to soil N FERT = 110 Gg N N leached / runoff N LEACH = 20 Gg N** EF 1 = 1.25% EF 1 = 1.25% Animal manure 60 Gg N Animal excretes 78 Gg N Beregning av N Frac GASF = 1%* Frac LEACH = 18% TIER 2: specific for Frac region and application LEACH = 18% (default 30%) 2 O-utslipp fra norsk 4.1-7.5% (default 30%) jordbruk med IPCC* method metodologi (4-50%) Volatilization and Residues Volatilization and N leached / runoff re-deposition 1.1 Gg N F CR = 72 re-deposition N LEACH = 13 Gg Gg N 15 Gg N**** N**, *** *International Panel of Climate Change Manure management IPCC defaults (0.1-2%) 0.1 % EF 4 = 1.0% EF 3 = 2.0% Animal droppings on pastures, 18 Gg N EF 5 = 2.5% EF 4 = 1.0% EF 5 = 2.5% 0.001 0.50 (0.83) (0.156) 0.06 Indirect emissions (Gg N yr -1 ) N 2 O INDIRECT = 1.82 (0.74 from animal excreta) 0.33 (0.58) Fra Marina A. Bleken!

Direct emissions from agricultural soils (Gg N yr -1 ) N 2 O-N DIRECT =4.29 0.90 1.38 0.90 0.75 0.36 EF 2 = 8 kg N 2 O-N h -1 yr -1 EF 1 = 1.25% Cultivation of organic soils F OS = 1.8 x 105 ha Fertilizer applied to soil N FERT = 110 Gg N EF 1 = 1.25% EF 1 = 1.25% Animal manure 60 Gg N Animal excretes 78 Gg N EF 3 = 2.0% Animal droppings on pastures, 18 Gg N Frac GASF = 1%* Volatilization and re-deposition 1.1 Gg N Frac LEACH = 18% (default 30%) Residues F CR = 72 Gg N TIER 2: specific for region and application method (4-50%) Volatilization and re-deposition 15 Gg N**** 4.1-7.5% Frac LEACH = 18% (default 30%) N leached / runoff N LEACH = 13 Gg N**, *** N leached / runoff N LEACH = 20 Gg N** Manure management IPCC defaults (0.1-2%) 0.1 % EF 4 = 1.0% EF 5 = 2.5% EF 4 = 1.0% EF 5 = 2.5% 0.001 0.50 (0.83) (0.156) 0.06 Indirect emissions (Gg N yr -1 ) N 2 O INDIRECT = 1.82 (0.74 from animal excreta) 0.33 (0.58) Fra Marina A. Bleken!

Crutzen et al 2008: 50% økning av lystgass i atmosfæren 80% av lystgassøkning i atmosfæren stammer fra biologisk nitrogenfiksering og kunstgjødselbruk i landbruket 3 til 5 % av alt nitrogen fiksert i jordbruket vil før eller siden danne lystgass

Global økning av biologisk aktivt nitrogen i Mt N per år 20 10 Kunstgjødsel 40 80 Biologisk N-fixering landbruk Forbrenning fossilt drivstoff Forbrenning biomasse Rockström, J. et al 2009: Planetary Boundaries: Exploring the safe operating space for humanity. Ecology and Society, In press Sept 2009.!

N 2 O! Lystgassutslipp fra jord til bord Normenn kaster 500 000 tonn mat hvert år (ANB 2004)! N 2 O! N 2 O! N 2 O! NH 3! N 2 O! N 2 O! NH 3! N 2 O! N 2 O! Vraket fôr, tap under og etter høsting N N 2 O 2 O!! Erosjon! Overflateavrenning! Utvasking!

Nitrogenbalanse norsk jordbruk i kg N per daa 16 14 12 10 8 6 4 2 Overskudd 13 kg N! Andre produkt Planteprod. Kjøtt Annet Kunst gj Import fôr 0 N inn N solgt Marina Bleken and Lars Bakken (1997)!

Dahl (1990) estimerte at 130 millioner kg N (12,5 kg N per daa) tapes årlig fra jordbruksareal i Norge Nitrogenkostnad (N-forbruk/N i produkt) Wheat = 3 Dairy products = 14 Meat = 21 Marina Bleken and Lars Bakken (1997)!

Handelsbalanser oppgitt i kg N per daa på gårdsnivå (N innkjøpt N solgt i produkt) ved melkeproduksjon i grovfôrdistrikt. Foreløpige tall. Kilde: NILF/Bioforsk/UMB Nitrogen solgt Østl. Jæren Vestl. Trøndel. Nord-N. Melk 2 4 3 2 2 Kjøtt 1 1,5 1 1 1 Korn 0,2 0,1 0,2 0,5 0 Nitrogen Kjøpt Kraftfôr+anna fôr 7 14 10 8 8 Gjødsel 11 17 12 11 9 N-overskudd uten kjøpt gjødsel 4 9 6 4 5 N-overskudd med kjøpt gjødsel 15 26 18 15 14

Hva skjer ved intensiverering av husdyrproduksjonen ved hjelp av innkjøpt fôr?! (Bleken, Steinshamn og Hansen 2005)!

Effekt av melkeytelse på tap av N utslipp av lystgass N-utnyttelsen (%) øker med ytelsen! N-tapet per produktenhet (g/kg) minker med ytelsen! Weissbach & Ernst, 1994!

Gardsstudier! 9 land!! 11 kilder!! Konvensjonell, økologisk og integrert drift!

Intensiverering av husdyrproduksjonen ved hjelp av innkjøpt fôr gir: Større N-overskudd Lavere N-effektivitet Større fare for N-forurensning N-tapet minker med graden av selvforsyning (Bleken, Steinshamn og Hansen 2005)! Struktur i jordbruksproduksjonen en utfordring Fordeling mellom landsdeler og innafor bygdelag

Drivhusgassutslipp fra melkeproduksjon Utslipp i CO 2 -ekvivalenter per ha og år Utslipp i CO 2 -ekvivalenter per produsert MJ N-overskudd i kg N per ha Økt N-overskudd økte utslippene per arealenhet Økt N-effektivitet reduserte utslippene per produktenhet N-effektivitet i % (utbytte/tilført) Jørgen Olesen et al. (2006)!

Mulige tiltak for å redusere N-tap /N 2 O-utslipp fra jordbruket Stor andel av produksjonen direkte til mat God utnytting av eget grovfôr og redusert fôrimport Effektiv utnytting av tilført gjødselnitrogen Kunstgjødsel, husdyrgjødsel, biologisk nitrogenfiksering Ta hensyn til nitrogen i husdyrgjødsel ved beregning av øvrig N- gjødsling

Byggro!

Forsøksledd feltforsøk Ledd 2008 2009 2010 A Grønngjødsel + bygg* Grønngjødsel grønnmasse** liggende igjen Bygg B Grønngjødsel + bygg* Grønngjødsel grønnmasse** høstes Bygg C Grønngjødsel + bygg* Grønngjødsel grønmasse ** høstes Bygg + biorest D Grønngjødsel + bygg* Grønngjødsel 2 slåtter høstes, nr 3. liggende Bygg E Bygg Havre Bygg + biorest F Bygg Havre Bygg + ammoniumnitrat * Vårsådd grønngjødsel med bygg som dekkvekst ** 3 slåtter totalt

N 2 O-tap fra åker og eng 2006! Grass; 0.8 kg N/ha/år! Åker; 1.4 kg/ha/år! 2007! Grass; 1.5 kg N/ha/år! Åker; 2.6 kg/ha/år! Bob Rees et al. 2008!

Mulige tiltak for å redusere N-tap /N 2 O-utslipp fra jordbruket Stor andel av produksjonen direkte til mat God utnytting av eget grovfôr og redusert fôrimport Effektiv utnytting av tilført gjødselnitrogen Kunstgjødsel, husdyrgjødsel, biologisk nitrogenfiksering God drenering Redusert jordpakking God kalkstilstand

Tap av N 2 O-N tidlig sommer i % av N tilført med NH 4 NO 3 Ikke tatt med: 11 måneder hvor det ikke er målt, N 2 O-effekt av andre N-tap % av N tilført 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 År 7 År 9 Upakket jord 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 År 7 År 9 Pakket jord IPCC 1% av tilført N

Effekt av gjødseltype og jordpakking Eksempel: N 2 O-N per tonn høstet grønnfôr (år 7) eller eng (år 9) etter gjødsling med NH 4 NO 3 (NPK) eller bløtgjødsel 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 year 7 year 9 Upakket jord Pakket jord

Hva med økologisk landbruk? Klimagassutslipp ikke en del av regelverket Mål om Bruk av fornybare og lokale ressurser Resirkulering av næringsstoffer Oppbygging av jordas fruktbarhet Husdyrantall tilpasset areal Unngå forurensning Kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler brukes ikke

Sammenligning økologisk/konvensjonelt Lavere mengde nitrogen totalt i systemet Biologisk nitrogenfiksering viktigste N-kilde Lavere intensitet i husdyrholdet Lavere N 2 O-utslipp per arealenhet N 2 O-utslipp per produktenhet lavere eller på samme nivå avhengig av avlingsnivå

Økologisk landbruk er ikke EN ting. Ulike produksjoner - Vekstskifte åker- eng - Med eller uten husdyr Driftsintensitet - Nitrogenmengde - Mengde innkjøpt fôr Agronomisk dyktighet - Drenering - Jordpakking - Gjødselhandtering - Nitrogeneffektivitet - Avlingsnivå

Utfordringer for økologisk landbruk? - Agronomiske - Avlingsnivå - Stor konsentrasjon av N etter grønngjødsel - Brakking, spesielt etter grønngjødsel eller eng - Strukturelle - Rasjonalisering - Separering av fôrproduksjon og dyrehold - Fôrimport

Målinger er nødvendige for å kunne gi gode estimat på lystgassutslipp Så langt få norske målinger I år startet med helårsmålinger i korn og gras Foto: M.Bleken!

Mer kunnskap? www.agropub.no