XORSK GEOLOGISK TIDSSKIUFT 37 BLOKK- OG STEINTELLINGER I SOLØR Stne Cuntings in Quaternary Depsits in Sør, Suthern Nrway Av FINK A. JøRSTAD.'\ b s t ra c t. Investigatins have been carried ut n the buder and stne cntent f sme Quaternary depsits, mainy gacia, in Sør, Suthern ::'\n, ay, as t the rati between ca and freign materia. It was fund that the grund mraine usuay cntains 80 ca materia (Archain rcks) and 20 0 freign materia (rcks f the Ecambrian frmatin), the atter suppsed t have been transprted at!east 20-3 0 km. It was further n fund that the cntent f bth freign materia and runded materia cecreased with increasing diameter f investigated stnes. In cntrast t the basa ti!, the supergacia ti! might have a cntent f 80 0 freign materia. The supergacia ti! usuay has a greater cn tent f runded materia than has the basa ti!. In eskers the cntent f freign materia may rise t abve 50% It is emphasizec, when making simiiar investigatins, t cea with a great num ber f size-grups, the resut ther ways being incrrect. Innedning. I det føgende fremegges resutatet av en de stein- g bkkteinger fretatt i Sør. Undersøkeser be særig fretatt av materiaet i det vanige mrenedekket, men gså enkete andre typer avsetninger be betraktet. Frm ået fr undersøkesene var særig å finne frhdet mem kat g fjerntransprtert materiae, men gså å undersøke variasjnene i materiaets frm. Under arbeidets gang viste det seg gså tydeig at størresen av det undersøkte materiae spite en avgjørende re fr resutatets påiteighet. Cndersøkesene be fretatt ved at bergartmateriae be uttatt direkte fra grustak eer skjæring; i sjednere tifee be materiae tatt fra verfaten av mrenedekket etterat vegetasjnsdekket var fjernet eer ved gravning. Undersøkese av bkker (d > 20 cm) be \ anigvis fretatt på materiae sm å igjen i bunnen av grustak.
258 FIX A. JØRSTAD På grunn av frmået fr undersøkesene be bergartene kun det på t stre grupper, nemig grunnfjesbergarter (kat materiae) g sparagmittbergarter med kvartsitt (fjerntransprtert materiae). Vanigvis be bare materiae i fraksjnene 2-5-10-20 cm (dvs. stein) undersøkt, bare i et par tifee be bkker tatt i betraktning. Fr øvrig vi fraksjnene fremgå av tabeene. I tiegg ti undersøkesene ver bergartene frdet på fraksjnene, be i enkete tifee gså stein- g bkkene gruppert i rundet, kantrundet g kantet materiae. Dette er en temmeig subjektiv gruppering, men skue ikeve gi et inntrykk av materiaets frm. Undersøkesene er ikke av det mfang at man kan trekke så svært mange sutninger av dem. En rekke næriggende g interessante prbemer er derfr ikke berørt. Interesserte henvises ti avhandinger av LUNDQVIST (1935) g LAG (1948). Ti rientering ska nevnes at i det undersøkte mrådet av Sør (kartbad Nrdre Sør) består undergrunnen av grunnfjesbergarter. De mest utbredte bergarter er granitt g gneiser; hyperitt g diritt er reativt vanige; kvartsitt frekmmer, men synes å være meget sjeden. Det øse dekket består av hav- g eveavsetninger i de større daførene. Eers består øsavsetningene at verveiende av sandhdig mrene. Fr vurdering av det transprterte materiae i øsavsetningene kan nevnes at avstanden fra de undersøkte kaitetene i grunnfjesmrådet nrd ti strøkene med sparagmitt gjennmgående er minimum 20-30 km. Undersøkese av stein- g bkkinnhdet i mrenavsetninger. Resutatet av stein- g bkkteinger i vanig bunnmrene vi fremgå av tabe. I det føgende ska det knyttes en de bemerkninger ti frhdene ved de frskjeige kaiteter. Ved Vestby (vest fr Gmma, Våer herred) be materiaet i et grustak i vanig bunnmrene undersøkt. Resutatet sees ay tabe g fig.. Av grunnfjesbergarter dminerte granitt g gneis; diritt g hyperitt frekm. I gruppen sparagmitt-kvartsitt dminerte kvartssandstein g finkrnige, yse sparagmitter. Sm det sees øker grunnfjesbergartenes ande fra 62 % i fraksjnen 2-5 cm ti 97,5 % i fraksjnen 50-100 cm. I samme interva
i 66 34 50.5 49.5 ()7 33 77 23 i{ Frm (J{ 37-0 ---5- ' 5 40 ---- 3 2' 31 K s 13 95 55 97 67 - tj:i s....... 0 (f >- tr1 H z >- tr1 t-< 0 :-r:?:1 [f; t-<?:1 N U \0 Tabe. Resutatet ac' stein- g b!drteinger i mrenededwt i Sør. De ppførte verdier i fraksjnsrubrikkenc gjeder den prsentvise frekmst av bergartene imzen zvcr fraksjn (f;r.jj. c grumzfjesbergarter, = sparagmitt g kvartsitt). De ppførte verdier i frmrubrikkene gjeder den prsentvise frdeing av bergartene fra ae fraksjner pd gruppene R = mndet, KR = kantrzuzdet g 1\ = kantet materiap. Lkaitet! m..h. vest r b y Kna ppkim yr a Skydmstjern. _ 230 230 320 300 120 s 36 9 gr.fj. Anta Fraksjner i cm Bergstein art teet 2-5 i s -10 ' 10-20 20-50 i gr.fj. 62 :-i(> 91 +3S 3S 20 + 9 gr.fj. 7+ 309 73 83 26 27 17 ---- -- - gr.fj. 64 91 Ae fraki 50-100 sjner 97.5 7<J 2.5 21 96. 5 7S 3.5 22 68 32 59 41 () i 20 50 gr.fj. 66 S. Føgen 300 240 34 gr.fj. 50.5 230 117 49.5 gr.fj. 67 J erdrumsæter ---- --- Svevad...... 480 330 106 150 33 gr.fj. 77 23
260 F:\:\ A. JORSTAD. 100 BO 2-Scm GR.FJ. SP 5- Ocm G".FJ. SP 10-20cm 20-50 C:TI 50-OOcm GR.FJ. SP 2-100 cm Fig.. Resutatet av stein- g bkkteinger i mrenedekket ved Vestby i V åer. Tegnfrkaring: gr.fj. = grunnfjesbergarter, = sparagmittbergarter g kvartsitt. Stipet skravur betegner kantet materiae, hetrukken skravur betegner kantrundet materiae g krysskravur rundet materiae. minker sparagmitten fra 38% ti 2,5. Gjennmsnitt fr ae fraksjner gir 79 % grunnfjesbergarter g 21 % sparagmittbergarter. Av fig. sees videre at bant grunnfjesbergartene frekm ikke rundet materiae i det hee tatt, mens det var reativt hyppig bant sparagmitten. Dette frårsaker føgeig at prsent rundet materiae gså avtar fra minste ti største fraksjn, nemig fra 15 % ti 2,5 %. Resutatet av teingene ved Knappkimyra, ca. km nrdenfr Vestby, sees av tabe å stemme meget gdt verens med frhdene ved Vestby, særig når man betrakter frhdet mem grunnfjesg sparagmittbergarter ae fraksjner tatt under ett. Teingene ved Vestby g Knappkimyra er sannsynigvis de mest representative av de fretatte, des frdi et reativt strt anta stein g bkker er undersøkt, des frdi undersøkesene dekker hee intervaet fra 2 ti 100 cm. Resutatet av de øvrige seks teinger sm be fretatt i bunnmrenedekket viser at ved ae de tisvarende kaiteter igger sparagmittprsenten høyere enn ved Vestby-Knappkimyra. Dette kan ikke bare skydes at mindre fraksjner be undersøkt. Det er gså tydeig at avstanden ti anstående sparagmitt ikke kan ha nevneverdig å si, frdi kaitetene igger des enger fra (Skydmstjern), des nærmere (Meem, Svevad) enn Vestby. Det ser heer ikke ut sm høyden ver havet spier nen re. Det er imidertid muig
BLOKK- OG STEI:\TELLI;\GEE I SOU}{ 261 at man \ ed nøyere undersøkeser a\ seve avsetningene vie ha funnet en frkaring på frskjeen. Det ska her gså pekes på den mstendighet at nd \ estby dminerte rundet materiae i gruppen sparagmitt, mens det var minst a\ kantet. Y ed Brnkeberget g Skydmstjern var det mvendt. Yed disse kaitetene hadde det imidertid vært rimeig å tr at rundet materiae skue ha dminert p.g.a. de mindre fraksjner. Frkaringen på dette må åpenbart søkes i frskje i transprtmåte uten at en kan si ne nærmere m det. Det er i det fregående kun mtat teinger i vanig bunnmrene. I det føgende ska det gis resutatet av teinger i enkete spesiee typer mrene, g det hem ises ti tabe 2 hvr resutatet er satt pp. \'ed Htsjøen, mtrent midt mem Gmma g Kynna (Våer herred) be det fretatt teinger i en meget markert, ve 10 m høy mrenerygg. En teing be fretatt ppå ryggen, den andre i en skjæring 6 m under verfaten. Sm det sees av tabeen er frskjeen i bergartssammensetningen øverst g nederst iten, men det kan nesten se ut sm m grunnfjesbergarter (kat materiae) dminerer i tppen. Det er gså verdt å egge merke ti at rundet materiae er meget sparsmt, ttat fr begge teinger under %. ren tisvarede verdi fr teingen i bunnmrenen ved Vestby var ve 10 %. Et het annet bide gir teingene ved Sbekken (mem Svarttjern g N. Føgen) ca. 6 km nrdøst fr Htesjøen. Sm tabe 2 g fig. 2 viser be det fretatt t teinger i mrenedekket på samme sted, den ene i verfatemrenen, den andre i bunnmrenen. Sm det sees dminerer sparagmittbergarter med 79 % i verfatemrenen, mens det i bunnmrenen kun er 21 % sparagmitt. Videre sees at rundet materiae ikke finnes i bunnmrenen, mens 14 % av sparagmittmateriae i verfatemrenen er rundet. Undersøkesene viser meget tydeig at det er en markert frskje både i bergartsammensetning g materiaets frm i verfatemrenen i frhd ti bunnmrenen. Dette resutat bestyrkes av en teing ved Vestgårdsætrene, på vestsiden av Gmma ved Våer, hvr en undersøkese be fretatt i verfatemr nen sm her viste seg å ha 49 % sparagmittbergarter. En har gså fått det inntrykk i sin aminneighet at det fjerntransprterte materiae avtar med dybden. Av undersøkeser i mrene ska ti sutt nevnes en teing i en eirhdig mreneavsetning ved Brnka (Omtat av G. Hmsen,
Tabe 2. Resutatet av steinteinger i frskjeir;e typer mrener i Sør. Frkarinr;, se tabe 1. - - --! >: 0'1 >-rj,.., z z > '--< :>; [f >- > j Lkaitet Htsjøryggen, verfaten.... Htsjøryggen, bunnen.... Sbekken, verfatemrene.... Sbekken, bunnmrene.... V estgårdsæter.... 270 Brnka 320 An ta stein teet 104 109 227 80 118 63 - Fraksjn Bergart - - 2-5 cm ]s- cm gr.fj. 82 100 18 - -- _ -- - -- gr.fj. 78 77 22 23 -- Ae frak sjner 1 H. 85 15 ---- 78 22 --- - -- 8 Frm K { K 9 91 60 40 -- -- 12 88 42 50 - -- -- --- --- - gr.fj. 19 35 21 i 81 65 ------- 79 74 79 14 20 26 21 gr.fj. 49 i 56 44 44 O i 56 17 11 52 89 34 -- -- gr.fj. 80 8 92 18 82 ------ ----- ------- gr.fj. 51 51 2 - ---- - 49 28 ---- - 30 68 55 17 - - ------ - ---- 100 20 63
% 100 80 60 40 20 GR.FJ. SP. Bunnmrene BLOKK- OG STEIXTELLINGER I SOLOR 263 GR.FJ. SP. 1954, p. 40). Denne mrenen atskier seg fra den vanige bunnmrene i Sør ved at av materiae mindre enn 2 mm er hee 15 % mindre enn 2,u, mens eire så å si ikke finnes i mrenedekket frøvrig. Teingen ga sm resutat 56 % sparagmittbergarter, en meget høy verdi, fraksjnen tatt i betraktnmg. Det ska her nevnes et frhd sm ikke fremgår av teingene i n;renedekket. D t be Overfatemrene pa et par steder rakt tatt bunnmrene sm Fig. 2. Eesutatet av undersøkeser av materiaet syntes å innehde kun i fraksj nen 2--10 cm i mrenen ved Sbekken i bergarter fra undergrunnen på stedet. Yåer. Dette er tidigere iakttatt g nærmere beskrevet av Låg (1948, p. 25). Undersøkese av steininnhdet i deta-, eveg breevavsetninger. Det ska ti sutt nevnes resutatet av nen små teinger i andre avsetninger enn mrene (se tabe 3). I et sengasiat deta ved Teppa (Gmmas vestside, rett vest Våer) be det fretatt en teing i det usrterte tppag g en i det agdete materiae et par meter under. Resutatet viser at sparagmittprsenten er reativ str g at det er iten frskje i bergartssammensetningen i de t snene. Ved Gierhtmen, øst fr Strætåsen, be materiaet i en iten ås undersøkt. Sparagmittprsenten var her 37.
. - 264 FIX?-i A. JØRSTAD Tabe 3. Resutatet av steinteinger i et deta (Teppa) g i bree< avsetningev i s.,zør. Lkaitet m..h. Teppa, usrtert... ' 190 Anta stein teet 112 Bergart gr.fj. gr.fj. ---- ----- -- ----,---- -------- Teppa, srtert..., 190 94, ---------------- --- - ------.--gr-.f-:-:-j. Gierhtmen...! 11)0 1 152 Damsjøen - ----- -- -- ----- - 7x.:\Irtkrakken..., 285 90 Fraksjn 2-5 cm 5-10 cm 53 47 57 43 ----------- 1 i_ = J. 37 - - - g.f : - P -- --= =-gr.fj. 33 ;;_ Ved Kynnsjøen be en teing fretatt nedenfr Damsjøen i materiae sm var eveavsatt, men trig utvasket fra en ås. Innhdet av sparagmittbergarter var her 52 %. Ne enger nrd, ved Ormsund, be en teing fretatt i Mrtkrakken, en ås sm er ne sekundært utpanert av vann. Sparagmittprsenten var her så høy sm 67. Det freiggende materiae fra breevavsetninger er ne sparsmt, men det synes kart at innhdet av fjerntransprtert materiae (spa ragmitt) er høyere enn det sm er tifee i mrenedekket. Det er naturig å se dette sm en føge av at disse åsene er dannet av supragasiat rna teriae. Knkusjn. På grunnag av det fremagte materiae ver stein- g bkkteinger i Sør synes det å være muig å trekke føgende knkusjner, gjedende fr det undersøkte mråde.. Mrenemateriaet består, når man tar hensyn ti materiae mem 2 g 100 cm, av nesten 80 % kat materiae (grunnfjesbergarter) g ve 20 % fjerntransprtert materiae (sparagmittbergarter; transprtengde minimum 20-30 km). 2. I mrenemateriaet avtar både prsenten av sparagmittbergarter g prsenten av rundet materiae med stigende krnstørrese.
BLOKK- OG STEE\TELLDiGER I SOLØR 265 \ /:) ;:.: / Svevad 5 10 KM Fig. 3. Kartskisse ver eet undersøkte mrådet, med inntegnete grenser fr sparagmittbergarter i nrd.
266 FI:\:\ A. JØRST.\D 3. Bant det rundete materiae dminerer fjerntransprtert. 4. Der hvr verfatemrene tydeig kan skies fra den egentige bunnmrene, kan verfatemrenen ha ppti 80 % fjerntransprtert materiae, mens den egentige bunnmrene på samme kaitet bare har 20 %- 5. Ovcrfatemrenen har et større innhd av rundet materiae enn bunnmrcnen. 6. Breevavsetninger kan ha ppti tre ganger så str prsentverdi av fjerntransprtert materiae sm bunnmrenen. 7. Ved stein- g bkktcinger bør man undersøke fest muige fraksjner, da man eers vi få et uriktig bide av bergartssammensetningen. LITTE L\T{HE:\"\ IS:'\ I::'\GEE HDISEX, G.: Oppand. Beskrivese ti kvartærgegisk andgenerakart. :::\rges ge!. unders. r. 117. 1954. 58 s. LUNDQVIST, G.: Bckundersøkningar. Histrik ch metdik. Sveriges ge!. unders. Ser. C. Nr. 390. Å rsbk 29 (1935). Nr. 5. 45 s. LAG, ]. : Vncersøkeser ver pphavsmateriaet fr Østandets mrenedekker. Medd. fra Det nrske skgfrsøksvesen Nr. 35 (Bind X, hefte 1). 194R. 223 s. :\Ianuskript mttatt 5. <esember JSC. Trykt august 1957.