STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR RENNESØY KOMMUNE 2011 2022 HØRINGSUTKAST 15.03.12



Like dokumenter
Unike Muligheter i Rennesøy! Strategisk Næringsplan for Rennesøy kommune

«Unike muligheter i Rennesøy» Handlingsplan for næringsutvikling i Rennesøy kommune

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Næringsplan for Røyken

Det gode liv på dei grøne øyane

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Næringsplan for Røyken

Vedtatt i kommunestyret

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Kommuneplan

Kommuneplan for Vadsø

Handlingsplan Næring

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

PLAN DETALJREGULERING FOR ASKJE VEST LOKALSENTER, INNSTILLING TIL 1. GANGS BEHANDLING

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

Velkommen til frokostmøte. Næringsutvikling i Modum. 11. sept I Modum strekker vi oss lenger!

Kommunestyremøte. 14. desember Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan

Strategisk plan for Fjellregionen

Fylkesplan for Nordland

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL MÅL OG STRATEGIER

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Næringsplan for Holtålen kommune

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen

Formannskapet /12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Kommuneplanens arealdel

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL MÅL OG STRATEGIER

Omstillingsprogrammet i Sauda

Dette er viktige saker for SP - og deg!

Fredrikstad mot 2030

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Nasjonal politikk og regional planlegging for mennesker og landskap Utfordringer i Rogaland

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

UTVIKLINGSPLAN Rådmannsforum

Samfunnsplan Porsanger kommune

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Oppstartsmøte Ringerikstinget for reguleringsplan. 12. desember Tittel 2018

Rapport fra politisk arbeidsmøte

[Skriv her] Siljan Senterparti kommuneprogram HELE SILJAN. sp.no/siljan

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv

Ringsaker kommune. Areal på kvadratkilometer Ca innbyggere i kommunen. Brumunddal: innbyggere Moelv: 4.

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

På veg mot innbyggere. ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan

Næringstall fra

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Kommuneplan for Moss 2030

Saksframlegg. Malvik Næringsutvikling - fremtidige status. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Politikerstemmen «partiene» Samfunnsplan «Nye Steinkjer» ? Fagstemmen «etatene/stab»

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017

Innflagging Tjeldbergodden og Taftøyan

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

informasjon om kommunereformen informasjon

STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØ KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan Asbjørn Algrøy Adm.dir.

Kommuneplan for Sømna Samfunnsdelen

Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n

Næringsutvikling på Notodden

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Rauma kommune Samfunnsplan Rådmannens endelige forslag

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Strategisk plan for Futurum AS

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Transkript:

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR RENNESØY KOMMUNE 2011 2022 HØRINGSUTKAST 15.03.12

Innholdsfortegnelse 1. FORORD... 2 2. RENNESØY SITT UTGANGSPUNKT... 3 3. VISJON... 4 4. HOVEDMÅL... 5 5. INNSATSOMRÅDER FOR VERDISKAPING... 6 5.1 Infrastruktur og samferdsel... 6 5.2 Livskvalitet... 7 5.3 Offentlige tjenestetilbud som stimulerer til næringsutvikling... 8 6. PRIORITERTE NÆRINGER... 10 6.1 Kultur, reiseliv og opplevelser (KRO)... 10 6.2 Landbruk, fiske/havbruk og andre matrelaterte næringer... 11 6.3 Handel... 13 6.4 Industri og teknologi... 14 7. PROFILERING OG OMDØMMEBYGGING AV RENNESØY... 15 1

1. Forord Næringsplanen er et resultat av et samspill i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Rennesøy Næringsforum, Rennesøy Bondelag, reiselivsnæringen, ordfører og kommunens administrasjon. Greater Stavanger har vært kommunens rådgiver og en viktig bidragsyter underveis i denne prosessen. I tillegg har administrasjonen hatt samtaler og innhentet informasjon fra sentrale næringslivsaktører i kommunen. Det har også kommet innspill fra politikere. I sluttfasen av prosessen har kommunen fått ekstern hjelp fra ipax til utarbeidelsen av strategiplanen. I utarbeidelsen av visjon, mål og strategier for næringsutviklingsarbeidet har administrasjonen valgt å legge opp til en åpen prosess som i størst mulig grad engasjerer både næringsliv og politikere. I denne sammenheng har særlig Rennesøy Næringsforum, ikke minst i den siste fasen av arbeidet, både vært en aktiv pådriver og sentral bidragsyter. Målet har vært å lage en enkel og realistisk strategiplan for Rennesøy, som skal bidra til en felles forståelse for de utfordringer næringslivet i kommunen står overfor og klargjøre hvilke strategiske satsinger som bør tas i årene fremover for å stimulere til vekst i antall arbeidsplasser i Rennesøy. Det er gjennomført en analyse av utgangspunktet som Rennesøy har ved inngangen til planperioden. Beskrivelse av vurderinger av styrker, svakheter, muligheter og trusler er et viktig grunnlag for selve planen, samtidig som en ser klarere hvilke områder det er strategisk viktig å vektlegge for å få til en endring. Rennesøy er i en unik posisjon for å skape ny næringsaktivitet med sin beliggenhet tett opp til en av Norges fremste vekstregioner. Det skjer store endringer i kommunen med sterk tilflytting og befolkningsvekst. Dette kan gi mange muligheter for lokal verdiskaping og nye arbeidsplasser i kommunen. Rennesøy kommune ønsker gjennom Strategisk Næringsplan å avklare langsiktige mål og strategier for næringsutviklingen med klare signaler om ønsket utviklingsretning, samt tilrettelegge for forutsigbarhet for lokal verdiskaping og ulike næringssatsinger. Planen legger føringer for samspill mellom kommune, næringsliv, andre organisasjoner og utviklingsaktører. Basert på prioriteringer i Strategisk Næringsplan, vil det bli utarbeidet handlingsplaner og prosjektplaner innen de prioriterte satsingsområdene. Handlingsplanen vil bestå av et sett av konkrete prosjekter som i første fase skal gjennomføres de neste to årene. Første handlingsplan utarbeides i 2012. Det bør utarbeides årlige evalueringer mht hvilke resultater som er oppnådd. Vi håper og tror at Strategisk Næringsplan vil bidra til å bygge opp en næringsmessig profil og styrke Rennesøy sin identitet som en attraktiv kommune å bo, arbeide og drive virksomhet i. 2

2. Rennesøy sitt utgangspunkt Rennesøy er en attraktiv kommune å bo i, på grunn av den naturskjønne og flotte beliggenheten med inngang til Ryfylkebassenget, gode og trygge oppvekstvilkår for barn og attraktive rekreasjonsområder. Rennesøy har 3 år på rad toppet levekårsundersøkelsen for kommuner i Rogaland. Kommunen har korte avstander til de sentrale deler av Stavangerregionen, med et bredt arbeids- og tjenestetilbud. Det er kort vei til flyplass, havner og jernbane, og ikke minst ved at E-39 går gjennom kommunen. Rennesøy har over tid utviklet seg som en stadig mer integrert del av Stavangerregionen og den videre utvikling må ses i lys av den regionale utviklingen. Kommunen har en rekke særegenheter og muligheter som gir et unikt grunnlag for å skape en balansert vekst og utvikling. Den sterke befolkningsveksten de senere årene skaper en viss ubalanse, ettersom vekst i lokale arbeidsplasser og servicetilbud ikke følger etter i samme grad. Det er et betydelig potensiale for økt lokal sysselsetting og verdiskaping. I Rennesøy kommune bor det (pr 1. januar 2011) 4 200 personer. Det har vært jevn vekst i befolkningen etter at kommunen ble landfast i 1992. Årlig vekst de siste 5 årene har vært på om lag 3,5 %, dvs. en av kommunene med sterkest vekst i Rogaland. Det finnes ved inngangen til 2011 om lag 1100 arbeidsplasser innenfor kommunegrensene, med kommunen som den klart største arbeidsgiver. I tillegg er landbruk, reiseliv og transportvirksomhet viktige næringer. Arbeidsplasser i Rennesøy fordelt på næring (SSB 2010) Forretningsmessig tjenesteyting 6 % Industri 3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 3 % Personlig tjenesteyting 3 % Annet/ uoppgitt 2 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 7 % Helse- og sosialtjenester 22 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 8 % Undervisning 10 % Transport og lagring 8 % Jordbruk, skogbruk og fiske 10 % Varehandel, motorvognreparasjoner 9 % Bygge- og anleggsvirksomhet 9 % 3

Det er en utpendling på hele 62 % av de yrkesaktive, hovedsakelig til Stavanger sentrum og Forus. Innpendlingen er på 22 %, og kommunen har således en arbeidsplassdekning på 48 prosent. Pendlingen har økt i omfang de senere årene. Det finnes et stort antall ressurssterke innbyggere med hensyn til både inntekt, utdannelse og kompetanse. Handelslekkasjen ut fra kommunen er på 67 prosent, det er mao betydelige potensialer for økt lokal verdiskaping knyttet til handel. Rennesøy har gode naturgitte forutsetninger for landbruk og andre matrelaterte næringer. I tillegg finnes det en rekke sterke aktører innen kultur, reiseliv og turisme. Kommunen har gode muligheter for å tiltrekke seg attraktive virksomheter knyttet til eksisterende og nye næringsarealer og på den måten skape flere lokale arbeidsplasser. Ryfylke Næringshage er nylig etablert med en avdeling i Vikevåg, med målsetting om å bidra til å skape nye etableringer og forsterke kommunens grundermiljø. Det bør være gode forutsetninger for å øke antall arbeidsplasser, få økt lokal verdiskaping, redusere handelslekkasjen og utvikle et bærekraftig og sterkt lokalt næringsliv i kommunen. 3. Visjon Strategisk Næringsplan for Rennesøy kommune har følgende visjon: Unike muligheter i Rennesøy Ved valg av begrepet UNIK vektlegges følgende: Et unikt og grønt øylandskap med beliggenhet inne i en fjord Et velholdt kulturlandskap som omtales som dei grøne øyane Porten til Fjord-Norge starter her. Nærhet til Stavanger-regionen den sterkeste vekstregion i landet Røtter i Ryfylke gir troverdighet De beste levekårene i Norge Et stort antall fornminner Ved valg av MULIGHETER vektlegges følgende: Rennesøy er en del av vekstregionen Stavanger Særdeles godt utbygd infrastruktur, både for sjørettet og landbasert virksomhet God tilgang på næringsarealer i attraktive områder inkl tilgang til sjø Tradisjoner og omdømme for å skape ny aktivitet og utvikling av næringsliv Rennesøy har et stort potensiale for lokal verdiskaping innen landbruk og matnæringer, reiseliv / turisme, handel og industri Det er et aktivt etablerermiljø Kommunen har en aktiv næringsforening, et aktivt bondelag og aktive faglag som ønsker å bidra i utviklingsprosesser 4

I tillegg identifiserer Rennesøy seg med vedtatte visjon for hele regionen Stavangerregionen skal være åpen, energisk og nyskapende. Visjonen Unike muligheter i Rennesøy vil bidra til å bygge opp en klar næringsmessig profil som styrker Rennesøy sin identitet og bidrar til å nå målsettinger om økt lokal verdiskaping i kommunen. Det forutsettes at fremtidige satsinger skjer innen rammene for en bærekraftig utvikling og en grønn miljøprofil. 4. Hovedmål Rennesøy skal være blant Rogalands mest attraktive kommune for virksomheter og gründere som skaper arbeidsplasser for lokalbefolkningen Næringslivet og kommunen skal i fellesskap og gjennom prioriterte tiltak bidra til å realisere hovedmålet for kommunen. Dette vil skje ved å: Legge forholdene til rette og stimulere til nyetableringer og utviklingsprosjekter som bidrar til lokal verdiskaping innen prioriterte næringer og strategiske satsinger på innsatsområdene - offentlig tjenester, livskvalitet, infrastruktur og samferdsel. Tilrettelegge nye arealer for eksisterende næringsliv og tiltrekke seg nye virksomheter som kan gi grunnlag for varige arbeidsplasser i kommunen. Det er i denne forbindelse ikke minst viktig å se på havnerelatert virksomhet i forbindelse med utvikling av Hanasand næringsområde. Aktuelt her kan være logistikk og transport, servicevirksomhet i tilknytning til oljenæringen eller annen industri som er avhengig av tilgang til sjø i umiddelbar nærhet. Bygge omdømme og profilering av Rennesøy som en unik næringskommune med store muligheter. Fokusere på kommunens muligheter i et samspill mellom menneskelige ressurser og lokale fortrinn. Støtte opp under arbeidet med etablering av næringshage, for på denne måten å kunne samle kunnskapsbedrifter og utvikle et kraft- og kompetansesenter. I samarbeid med næringshagen kunne tilby en førstelinjetjeneste for etablerere, og støtte opp under utviklingsprosjekt som fremmer næringsutvikling. Videreutvikle entreprenørskap blant unge, både gjennom elevbedriftskonseptet i skolen og satsingen med Etablererverksted for ungdom på fritid. Det at kommunen har høy befolkningsvekst og besitter attraktive næringsarealer i en av landets mest ekspansive regioner gjør at kommunen kan foreta aktive valg i næringsutviklingsarbeidet. Rennesøy er en del av Stavangerregionen, en kompakt region som utgjør et samlet arbeids-, bolig og servicemarked. På landsbasis ligger Stavangerregionen i dag i fremste 5

rekke med hensyn til konkurransekraft og verdiskapning. Realisering av kommunens hovedmål må ses på bakgrunn av muligheter som finnes i og med at Rennesøy er en del av Stavangerregionen. Næringsutviklingsarbeidet i Rennesøy er forankret i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen og partnerskap i Greater Stavanger. 5. Innsatsområder for verdiskaping 5.1 Infrastruktur og samferdsel Ståsted Rennesøy har en gunstig beliggenhet for næringslivet med god tilgang til E-39, god sjøveis adkomst, samt kort vei til store logistikknutepunkt for havn (Risavika), flyplass (Sola) og jernbane (Ganddal). Selv om en i fremtiden vil miste noe av nærheten til E-39 som hovedtransportåren for Vestlandet, vil en fortsatt ha god og effektiv tilgang til denne. Det vil imidlertid være viktig å bedre tilkomsten fra de mindre veiene til hovedårene, samt å styrke gang og sykkelveier til de fremste arbeidsplassområdene. Kollektivtilbudet er mangelfullt og vil være viktig å styrke, både av hensyn til miljø, for å gi gode tilbud for befolkningen og tilreisende, samt å gi raskere tilkomst med kollektivtransport til og fra sentrum av regionen. Etter at Rennfast ble tatt i bruk i 1992 ble alle øyene i Rennesøy, med unntak av Brimse, knyttet sammen med tuneller og bruer, og med E-39 som går tvers gjennom kommunen, har Rennesøy en svært god hovedveiforbindelse. Flaskehalsene i Rennesøy er hovedsakelig knyttet til dårlig mobildekning og mangelfull bredbåndsutbygging, noe som påvirker negativt for bedrifters konkurranseevne og lønnsomhet. Dette er alle næringsvirksomheter i dag helt avhengige av, og det er viktig at denne typen infrastruktur bygges ut særlig når en skal tiltrekke seg ny aktivitet. Mål Rennesøy skal fremstå som en kommune med effektive og moderne transport og samferdselsløsninger. Strategiske grep: Sørge for at alle deler av Rennesøy har muligheter for god og moderne mobildekning og internett tilgang. Bidra til veiutbygging, og sikre arealer som gir god kapasitet for transport og utbygging av kollektivløsninger for de viktigste næringsområdene og sentrumsområder. Styrke og effektivisere kollektivsatsingen både internt i kommunen og til og fra Stavanger. Avklare hensynsområder for strategisk satsing på veg og annen infrastruktur i kommunen. Utvikle en supplerende regional havn for sjøveis transport. 6

Konkrete og prioriterte tiltak: Iverksette tiltak som sikrer god mobildekning og tilgang på bredbånd i hele kommunen. Utrede og avklare tiltak for å styrke kollektivsatsingen i Rennesøy. Tilrettelegge for økt utbygging av veier, gang- og sykkelstier. Styrke bussforbindelsene til og fra Stavanger, og sørge for en mest mulig effektiv og brukervennlig transportrute. 5.2 Livskvalitet Ståsted Rennesøy er en attraktiv kommune for familier å etablere seg i på grunn av tiltrekkende og gode boligområder, et godt tilbud av fritidsaktiviteter, flotte naturkvaliteter med nærhet til sjø, trygghet i hverdagen, mv. I dette ligger også offentlige tjenestetilbud som for eksempel skoler og barnehager, samt ulike kulturelle tilbud. For en kommune med sterk befolkningsvekst er det en utfordring å bygge ut tilstrekkelig kapasitet på skoler og barnehager. Rennesøy skårer høyt på de fleste indikatorer for bo- og levekår. Samtidig er det viktig å benytte denne fordelen bevisst i en markedsføring av kommunen som gjør at en tiltrekker innbyggere. Kommunen må i den sammenheng spille på lag med den øvrige regionen som har et bredt utvalg av kultur- og underholdningstilbud. Mål Rennesøy skal fremstå som Rogalands mest attraktive kommune å bo i. 7

Strategiske grep: Utvikle attraktive arealer som fremmer folkehelsen gjennom rekreasjon og naturopplevelse, ren natur, samt muligheter for å dyrke fritidsinteresser Stimulere til økt satsing innen kulturaktiviteter med lokal forankring Iverksette tiltak for å styrke folks tilhørighet og identitet til Rennesøy, og fremheve den trygghet som finnes i lokalsamfunnet Konkrete og prioriterte tiltak: Utvikle turstinett og opplevelsesaktiviteter som stimulerer til aktiviteter som fremmer trivsel og styrker folkehelsen Vektlegge universell utforming ved utbygging av tur-stier og nye rekreasjonsområder Styrke innbyggernes lokale tilhørighet gjennom økt markedsføring og omdømmebygging 5.3 Offentlige tjenestetilbud som stimulerer til næringsutvikling Ståsted Næringslivet er avhengig av at offentlige instanser leverer tjenester med god kvalitet og service. Rennesøy kommune har en viktig rolle som katalysator for å identifisere behov og samarbeide med næringslivet om iverksetting av utviklingsfremmende tiltak. I lys av den store og raske vekst og utvikling er det behov for å styrke kommunens funksjon og kompetanse i forhold til å rekruttere ny næringsvirksom-het, utvikle og etablere flere lokale arbeidsplasser og stimulere til videreutvikling av eksisterende næringsliv. Rennesøy kommune ønsker å styrke sitt omdømme som tilretteleggingsaktør for verdiskaping i det lokale næringslivet. Positivt omdømme skapes bl.a. gjennom gode og effektive rutiner for behandling av saker som har betydning for næringsvirksomhet, tilrettelegging av næringsarealer og viktig infrastruktur, rekruttering av etterspurt kompetanse og en tydelig aktørrolle i et regionalt næringssamarbeid. Med bakgrunn i et tungt innslag av reiseliv og turistbasert aktivitet er det behov for å ha et tydelig fokus på veiledning og retningslinjer som tar hensyn til estetikk og universell utforming. Det øker attraktiviteten og skaper en mer helhetlig fysisk utforming av bygninger og arealer. Mål Rennesøy skal i arbeidet med å videreutvikle et godt offentlig tjeneste- og servicetilbud legge vekt på å samarbeide tett med eksisterende næringsliv og stimulere gründerånd og etablering av nye lokale arbeidsplasser. Strategiske grep: Ha fokus på kompetanse på områder som er viktig for lokal næringsvirksomhet Ha en aktiv veilederrolle overfor næringsaktører som vurderer etablering i Rennesøy, herunder lokale gründere og aktører i næringshagen 8

Tilrettelegge for langsiktig utvikling av næringsarealer og infrastruktur, herunder sentrumsområder Styrke kommunens retningslinjer/veiledning mht. hvordan Rennesøy skal fremstå estetisk og helhetlig ved utbygging og fysisk utforming av nye arealer Konkrete og prioriterte tiltak: Styrke kommunens funksjon og rolle som samarbeidspartner for lokalt næringsliv Aktiv markedsføring av næringsarealer som kan bidra til å rekruttere nye virksomheter og styrke den lokale handelen Prioritere kompetansebygging og interkommunale samarbeidstiltak som kan bidra til å konsolidere og på sikt styrke kommunens tjenesteproduksjon Utarbeide veiledere som gjennom konkrete krav til estetikk og plassering bidrar til at nye næringsbygg og næringsområder får et helhetlig og estetisk preg Styrke Ryfylke Næringshage avdeling Rennesøy, herunder stille ressurser til disposisjon for veiledning av potensielle nyetablerere i kommunen Utarbeide en oversikt over kommunens ulike næringsarealer med informasjon om rammebetingelser, eierforhold, infrastruktur etc... 9

6. Prioriterte næringer 6.1 Kultur, reiseliv og opplevelser (KRO) Ståsted Rennesøy har et unikt utgangspunkt for utvikling av næringsaktiviteter knyttet til kultur, reiseliv og opplevelser. Vi har blant annet Utstein Kloster, Fjøløy Fort, Pilgrimsgarden, Sørbø kyrkje, hoteller, feriehus, utallige fornminner, og sist men ikke minst, et fantastisk kulturlandskap med mange turstier. Plasseringen i grensefeltet mellom Nordsjøen og det indre Ryfylke gir stor spennvidde i natur og landskap. En enda større utnytting av det potensialet som ligger i kulturarven og landskapet kan øke verdiskapningen i kommunen og skape trivsel for både innbyggere og tilreisende. God forvaltning av landskapet er en ressurs for lokal utvikling. Kulturarven bør brukes som et konkurransefortrinn. Kulturminnene skal være en kilde til nyskapning. Reiselivnæring har de siste årene hatt en god utvikling. Tilbydere av aktiviteter og overnatting ligger spredt over hele kommunen. Størrelsen på overnattingsstedene varierer. Driften baserer seg i første rekke på seminarvirksomhet og uke- og weekendopphold. Mål for utvikling av KRO-næringene De voksende KRO-næringene skal videreutvikles ved i særlig grad å bruke det potensialet som ligger i et attraktivt naturlandskap og en tradisjonsrik kulturarv. 10

Strategiske grep Kommunen skal i samarbeid med næringsaktørene markedsføre attraksjoner og eksisterende reiselivsanlegg for å styrke og videreutvikle de posisjoner reiselivet har i Ryfylket. Det utvikles opplevelsespakker i samarbeid mellom ulike aktører, blant annet overfor den sterkt voksende cruisetrafikken til Stavanger. Eksisterende turstier og friluftsområder skal videreutvikles og vedlikeholdes, inklusiv tilrettelegging med universell utforming. Tilrettelegge for at næringsaktørene i større grad utnytter muligheter i landskapet og tar i bruk historien, kultur og kulturminner og andre lokale ressurser, eksempelvis lokale råvarer. Arbeidet med informasjonsskilt må kontinuerlig oppdateres og videreføres. Tilrettelegge for utvikling av gjestehavner med tilhørende servicefunksjoner. 6.2 Landbruk, fiske/havbruk og andre matrelaterte næringer Ståsted Et aktivt landbruk gjennom generasjoner har gitt kommunen det særegne kulturlandskapet den har i dag. Landbruket er og vil fortsatt være en svært viktig næring i kommunen. Ved siden av å produsere mat, forvalter og opprettholder landbruket det varierte kulturlandskapet som kommunen er kjent for. I tillegg har kommunen lange og gode tradisjoner for veksthusproduksjon. Utviklingen for KRO-næringen og landbrukets muligheter henger nøye sammen. Flere besøkende til kommunen gir bonden større muligheter for direkte salg av sine produkter, og uten tvil er kulturlandskapet ett av KRO-næringens aller største fortrinn. Det er i Norge 22 utvalgte kulturlandskap, og ett av disse ligger på Rennesøy; Hodne- Helland-Bø og Førsvoll-Austbøheia. Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jordbrukslandskap er kulturlandskap. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes, og her er bonden den viktigste aktøren. I arbeidet med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket har landbruks-, natur- og kulturminne-forvaltningen gått sammen om å gi bonden drahjelp. Å ivareta og stimulere et aktivt landbruk og driftige veksthusgartnere i en kommune preget av stort utbyggingspress er en av kommunens største utfordringer. Antall arbeidsplasser i landbruket er redusert de senere årene. Sjøarealet i kommunen gir gode muligheter for kommersiell utnytting i form av fiske og akvakultur. Historisk har fiske vært en viktig del av inntekstgrunnlag for folk i kommunen. Mange var fiskere på heltid, men de fleste drev fiske i kombinasjon med landbruk. I dag er det få fiskere på heltid i kommunen, og de etablerte mottakene er avhengige av leveranser fra aktive yrkesfiskere i regionen. Kommunen har lakseanlegg i drift, samt skjellanlegg som nå ligger brakk. Rennesøy har 15 personer som er registrert i fiskerimanntallet. Av disse driver 11 fiskeri på deltid, fire på heltid. Kommunen har to 11

fiske / rekemottak. I tillegg har kommunen fire akvakulturanlegg i drift, tre med laks og ett med skjell. Mål for utvikling av landbruk, fiske og øvrige matnæringer Matnæringene skal utvikles gjennom stimulering til økt verdiskapning, bærekraftig utvikling og lokal foredling basert på lokale ressurser fra landbruk og fiskeri/havbruk. Landbruksnæringen skal sikres gode og langsiktige driftsvilkår, herunder med vektlegging av at de langsiktige grenser for utbygging blir overholdt. Strategiske grep Tilrettelegge for at flere unge velger landbruket. Stimulere til økt nyskaping og tileggsnæringer innen landbruket. Opprettholde og styrke kompetansen innen landbruk, fiske/havbruk og andre matrelaterte næringer i kommunen. Styrke og forbedre landbruket og veksthusnæringen gjennom markedsføring av lokale produkter. Avklare potensialene som finnes for økt satsing innen veksthus sektoren i Rennesøy inklusiv hvordan en kan tilrettelegge med infrastruktur (fjernvarme, mv) og andre tiltak som kan stimulere en slik satsing. Stimulere til økt foredling av de lokale ressursene i kommunen. 12

6.3 Handel Ståsted Det er i dag en betydelig handelslekkasje fra Rennesøy til våre nabokommuner. Tiltrekkende sentrumsområder og tettsteder med muligheter for handel og ulike servicefunksjoner er avgjørende for å styrke omdømmet og konkurransekraften for en kommune. Det er således en vinn vinn situasjon for kommunen og næringsdrivende å tilrettelegge for utvikling av handelsvirksomhet. Det er et mål å demme opp for handelslekkasjen i størst mulig grad. I tillegg må en forsøke å fange opp handle fra gjennomgangstrafikk eksempelvis trafikk fra og til Finnøy. Rennesøy må i den sammenheng tilrettelegge for økt handel i flere deler av kommunen, samtidig som en bygger opp under og styrker eksisterende tettsteds struktur. Vikevåg er kommunesenter i Rennesøy kommune. Her ligger kommuneadministrasjonen og andre offentlige servicetilbud. Vikevåg har barne- og ungdomsskole med både svømme- og idrettshall, barnehager og ulike fritidstilbud. Kulturhuset er en viktig samlingsplass for befolkningen i kommunen. I Vikevåg er det også dagligvarebutikk, bank, post, apotek og frisørsalonger. Også andre deler av Rennesøy utenom kommunesenteret gir grunnlag for økt handelsvirksomhet. Det bør i den sammenheng utarbeides en grundig vurdering mht alle deler av kommunen som kan være aktuelle for handelsvirksomhet, med tanke på avklaringer og iverksetting av tiltak som gir økt lokal handel. Østhusvik er lokalsenter med dagligvarebutikk, hotell og feriesenter med mange overnattingsplasser som gir et bredt tilbud til i forhold til reiseliv. Stedet har hatt stor boligbygging de senere år. Reguleringsplanen for området gir grunnlag for utvikling av handel. 13

Askje Vest er lokalsenter og handelssenter for de søre øyene. De tidligere nærbutikkene i tilknytning til ferjekaiene på Bru, Askje og Vestre Åmøy er nedlagt og erstattet med en større dagligvarebutikk på Askje vest. I tillegg har området bensinstasjon og vaskehall samt pizzarestaurant, galleri og forretning for elektriske produkter. Næringsområdet rett nord for butikkene har ulike servicebedrifter som bilverksted og traktorverksted. Stedet ligger sentralt til i forhold til E 39 og er nærmeste handelssted for alle de søre øyene. Skorpefjellutbyggingen vil føre til en betydelig befolkningsvekst i området. Etter fylkesmannens godkjenning av er det nå lagt til rette for at forretningsarealet her kan økes til 3000 m2. Nytt areal for næringsbebyggelse skal på sikt utvikles med kontor/lettere industri og servicebedrifter. Mål for utvikling av økt handel Det skal arbeides aktivt med sikte på å redusere handelslekkasjen ut av kommunen gjennom å stimulere til utvikling av et mer mangfoldig handelstilbud både i Vikevåg som kommunesenter og andre områder som er tilrettelagt for handel. Strategiske grep Lage en helhetlig plan for utvikling av Vikevåg som kommunesentrum og handelssted. Utrede konkret tiltak for å demme opp for dagens handelslekkasje, herunder spørsmål om hvordan nå handlende fra hele kommunen samt fange opp gjennomgangstrafikk fra Finnøy. Samarbeid mellom kommune og private grunneiere om markedsføring av arealer for handel overfor potensielle drivere av handelsvirksomhet. Avklare "hensynsområder" inn mot de øvrige etablerte sentrene for fremtidig strategisk satsing på ulike næringer. 6.4 Industri og teknologi Ståsted Med kommunens kjøp av militæranlegget på Hodne og Hanasand ferjeleie, og den store planlagte utvidelsen av eksisterende næringsområde på Hanasand, ledig næringsområde på Askje Vest og næringsområdet på Vestre Åmøy er Rennesøy kommune godt forspendt mht arealer til næringsaktivitet, og er i posisjon til å utvikle nye næringer. Etter de nye store oljefunnene som er gjort i våre nærområder den siste tiden, er det oppstått et akutt behov for næringsområdet beregnet for olje og andre sjørelaterte næringer. Særlig områdene på Hanasand er sjønære og sentralt plassert mht innseilingen til Stavanger. Hanasand er pekt på som et mulig regionalt strategisk næringsareal. At arealene er attraktive i et regionalt perspektiv skaper muligheter for Rennesøy. Rennesøy kommune vil legger til rette for og videreutvikler de tre næringsområder; Hanasand industriområde med Hanasand ferjeleie, Askje Vest og næringsområdet på Vestre Åmøy. Det er gjennom utvikling av disse områdene at det på kort sikt kan skapes 14

flere arbeidsplasser i Rennesøy. Det er i særlig grad behov for arealer knyttet til offshore relatert virksomhet eksempelvis utstyr fra aktiviteter offshore som skal bearbeides, renses eller foreta enklere reparasjoner, reparasjoner av rigger / bøyelastere, transport av subsea utstyr til og fra feltene, samt mobilisering av rigger eller fartøy som skal på oppdrag. I tillegg vil arealene være aktuelle for bulkvarer (stål, stein, mv) som skal bearbeides før videre frakting ut eller inn av regionen Kommunen vil i forbindelse med den videre utviklingen stille krav til estetikk og plassering når nye næringsbygg planlegges, slik at nye næringsområder får et helhetlig og estetisk preg. Mål for utvikling av industri og teknologi Utvikle og markedsføre nye næringsarealer som tiltrekker virksomheter innen industri og teknologi med behov for plasskrevende aktiviteter og sjønære arealer. Strategiske grep Det gjennomføres en kartlegging av interessenter og aktører som kan bidra til etablering av ny aktivitet relatert til de nye næringsområdene. Samarbeid mellom kommune og private grunneiere om markedsføring av aktuelle næringsarealer overfor industri og teknologivirksomheter som kan tenke seg etablering i Rennesøy. Avklaring av roller og ansvar for kommunen og næringslivet når det gjelder utvikling, tilrettelegging og salg av næringsarealer. Utarbeidelse av en område- og reguleringsplan for Hanasand næringsområde prioriteres. Optimal utnytting av overskuddsvarme fra Green Mountain Data Center. Bedre utnytting av allerede eksisterende gassnett i kommunen. 7. Profilering og omdømmebygging av Rennesøy Ståsted Rennesøy blir oppfattet som et attraktivt sted å bosette seg i Stavanger-regionen, og preges av at det er sterk boligbygging med mange tilflyttende familier. Kommunen skal fortsatt profilere seg på sin unike beliggenhet, særegen natur og grønne omgivelser og satse på å videreutvikle en lokal kultur og identitet. Samtidig bør man kunne styrke sin attraktivitet som et sted å drive næringsaktivitet og investere i nye arbeidsplasser. Mål for profilering og omdømmebygging av Rennesøy Rennesøy kommune skal ta vare på og videreutvikle lokal kultur og identitet og stedegne verdier og kvaliteter som fortsatt kan gjøre kommunen til en av de mest attraktive kommunene å bo/ leve, arbeide, skape og investere i. 15

Strategiske grep Kommunen skal i samarbeid med innbyggere, næringsliv og turister / tilreisende, utarbeide en omdømmeplattform for kommunen. Det skal utarbeides et verktøy for profilering av Rennesøy kommune med særlig vekt på å tiltrekke seg økt næringsaktivitet. 16