Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1
Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Innkjøpsstruktur og leverandører Sammenligning med andre næringer Teknologi for et bedre samfunn 2
Bakgrunn Basert på rapportene: "Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010" utført på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond våren 2012 "Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010" utført på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet våren 2012 Gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknolog og samfunn Kartlegger betydningen av norsk sjømatnæring Herunder også verdikjede havbruk og verdikjede fiskeri Dokumenterer betydningen nasjonalt og regionalt Tydeliggjør sjømatnæringens reelle betydning i alle ledd i verdikjeden Teknologi for et bedre samfunn 3
Sentrale begreper Verdiskaping i form av bidrag til brutto nasjonalprodukt(bnp) Verdimålet som benyttes i nasjonalregnskapet Er den verdien en sitter igjen med etter å ha trukket kostnader, knyttet til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen, fra omsetningsverdien. Må ikke sammenlignes med produksjonsverdi! Årsverk Antall personer som jobber fulltid (ca 1800 timer per år) oppsummert av heltidsog deltidsansatte. Ringvirkninger Deles mellom direkte og indirekte virkninger Teknologi for et bedre samfunn 4
Sentrale begreper Direkte virkninger Dette omfatter alle former for direkte leveranser til norsk sjømatnæring, som ulike typer utstyrsindustri, transporttjenester, fôrleveranser til akvakultur, tjenestefunksjoner mv. I tilknytning til investeringer er det behov for leveranser av ulike typer maskiner og annet utstyr, bygninger og anlegg, mv. Alle disse leveransene fremkommer i regnskapene til aktørene i norsk sjømatnæring, som kostnader til vareinnsats og investeringer. Indirekte virkninger Dette er indirekte virkninger som følge av at leverandørene til sjømatnæringen i sin tur trenger vareinnsats og investeringer fra andre næringer, som igjen behøver leveranser fra sine leverandører osv. Teknologi for et bedre samfunn 5
Metode Basert på kryssløpsregnskapet fra Nasjonalregnskapet og andre offentlig tilgjengelige data. Kartlagt etterspørselsvirkninger (oppstrømseffekter, genereres av produktinnsats og investeringer i næringen) Inkluderer ikke konsumvirkninger! (Minimumseffekt) Analysen gir en oversikt over samlet virkning av fiskeri- og havbruksnæringen målt i sysselsetting og bidrag til brutto nasjonalprodukt. De regionale analysene baserer seg i tillegg på direkte innhentede data fra bedrifter og gir en oversikt over regionale forskjeller Teknologi for et bedre samfunn 6
Ringvirkninger av norsk sjømatnæring Teknologi for et bedre samfunn 7
Norsk sjømatnæring Leverandører av varer og tjenester indirekte til verdikjedene Leverandører av varer og tjenester direkte til verdikjedene (noen eks.) Varehandel Bygging av fartøy Fiskeribasert verdikjede Post- og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting Eiendomsdrift Fangst Fiskeforedling Eksport-/ handelsledd Akvakultur Fiskeforedling Eksport-/ handelsledd Havbruksbasert verdikjede Fiskefôrproduksjon Forretningsmessig tjenesteyting Bygge - og anleggsvirksomhet Privat tjenesteyting Luft- og land transport Teknologi for et bedre samfunn 8
Virkningene av norsk sjømatnæring samlet 45,5 mrd. NOK i verdiskaping i 2010 Ca. 27,5 mrd. fra kjerneaktivitetene 50 000 45 000 40 000 35 000 Ca. 18 mrd. fra andre næringer Sysselsetter ca. 44 000 årsverk 24 300 årsverk i kjerneaktivitetene Årsverk / 1000 NOK 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Ringvirkninger Eksport-/ handelsledd Fiskeforedling Akvakultur Fangst 19 700 i andre næringer 5 000 0 Årsverk Bidrag til BNP Teknologi for et bedre samfunn 9
Den havbruksbaserte verdikjeden Leverandører av varer og tjenester indirekte til verdikjedene Leverandører av varer og tjenester direkte til verdikjedene (noen eks.) Varehand el Bygging av fartøy Post- og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting Eiendomsdrift Havbruksbasert verdikjede Akvakultur Fiskeforedling Eksport-/ handelsledd Fiskefôrproduksjo n Forretningsmessig tjenesteyting Bygge - og anleggsvirksomhet Privat tjenesteyting Luft- og land transport Teknologi for et bedre samfunn 10
Historisk utvikling 1200000 1000000 800000 Tonn 600000 400000 200000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Laks og ørret, tonn solgt volum fra oppdretter Teknologi for et bedre samfunn 11
Historisk utvikling Tonn 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 45 40 35 30 25 20 15 10 5 NOK 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Laks og ørret, tonn solgt volum fra oppdretter Snitt eksportverdi produkter fra oppdrett, kr/kg 0 Teknologi for et bedre samfunn 12
Virkningene av den havbruksbaserte verdikjeden 27,2 mrd. NOK i verdiskaping i 2010 15,3 mrd. NOK fra kjerneaktivitetene 11,9 mrd. NOK fra andre næringer Sysselsetter ca. 21 100 årsverk Årsverk / 1000 NOK 30000 25000 20000 15000 10000 Ringvirkninger Eksport-/ handelsledd Fiskeforedling Akvakultur Ca. 8 700 i kjerneaktivitetene 5000 Ca. 12 400 i andre næringer 0 Årsverk Bidrag til BNP Teknologi for et bedre samfunn 13
Utviklingen for den havbruksbaserte verdikjeden 30000 25000 Årsverk/1000 NOK 20000 15000 10000 Ringvirkniger Eksport-/handelsledd Fiskeforedling Akvakultur 5000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010* 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010* Årsverk År Bidrag til BNP Teknologi for et bedre samfunn 14
Virkningen av kjerneaktivitet akvakultur i form av sysselsetting 16000 14000 12000 Antall årsverk 10000 8000 6000 Ringvirkninger Årsverk i kjerneaktiviteter 4000 2000 0 Akvakultur Teknologi for et bedre samfunn 15
Virkninger av de fire næringsgruppene i norsk sjømatnæring i form av sysselsetting Akvakultur 1 årsverk gir 2 årsverk i andre næringer Fangst 1 årsverk gir 0,3 årsverk i andre næringer Fiskeforedling (Vill+Oppdrett) 1 årsverk gir 0,7 årsverk i andre næringer Eksport-/handelsledd 1 årsverk gir 1 årsverk i andre næring 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Ringvirkninger Årsverk i kjerneaktiviteter Teknologi for et bedre samfunn 16
Virkningen av kjerneaktivitet akvakultur i form av bidrag til BNP 25 20 Millioner NOK 15 10 Ringvirkninger Bidrag til BNP fra kjerneaktivitet 5 0 Akvakultur Teknologi for et bedre samfunn 17
Virkninger av de fire næringsgruppene i norsk sjømatnæring i form av bidrag til BNP Akvakultur 1kr gir 0,75kr i andre næringer Fangst 1kr gir 0,3 kr i andre næringer Fiskeforedling (Vill+Oppdrett) 1kr gir 1,25 kr i andre næringer Eksport-/handelsledd 1 kr gir 0,9 kr i andre næringer 25000 20000 15000 10000 5000 0 Ringvirkninger Bidrag til BNP fra kjerneaktivitet Teknologi for et bedre samfunn 18
Innkjøpsstruktur og leverandører - oppdrettsnæringen er kun toppen av isfjellet Teknologi for et bedre samfunn 19
Sammensetning av ringvirkninger fra akvakultur Lagring og andre tjenester tilknyttet transport Land- og lufttransport Utleievirksomhet, arbeidskrafttjenester Utvinning av råolje og naturgass, rørtransport Omsetning og drift av fast eiendom Fiske og fangst Finansiell tjenesteyting og forsikringsvirksomhet Produksjon og distribusjon av elektrisitet, fjernvarme og gass Bygge- og anleggsvirksomhet Faglig, rådgivende og teknisk tjenesteyting Varehandel Fiskefôrproduksjon (næringsmiddel) 0% 5% 10% 15% 20% 25% Andel av totale ringvirkninger i form av bidrag til BNP Teknologi for et bedre samfunn 20
Leverandører av varer og tjenester Gruppe 1: Klassiske leverandører av varer og tjenester til sjømatnæringen Eks: Fiskefôr, merder, nøter etc. Gruppe 2. Generelle leveranser der sjømatnæringen kjøper mye og stort Emballasje, transport Gruppe 3: Generelle leveranser som enhver virksomhet trenger Varehandel, kraft- og vannforsyning, rengjøringstjenester, regnskapstjenester etc Teknologi for et bedre samfunn 21
Innkjøpsstruktur for akvakultur 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Resten av landet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 30 % 20 % 10 % 0 % Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Teknologi for et bedre samfunn 22
Sammenligning med andre næringer Teknologi for et bedre samfunn 23
Bidrag til BNP per årsverk - Sammenligning andre primærnæringer Fastlands-Norge Papir- og papirvareindustri Trelast- og trevareindustri Skogbruk Fiskeforedling Akvakultur 2010* 2009 2008 Fiske og fangst Næringsm.ind. (korr)⁶ Jordbruk, jakt og viltstell 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 Verdiskaping per årsverk i millioner NOK Teknologi for et bedre samfunn 24
Bidrag til BNP per årsverk - Rangering av næringsgrupper Produksjon av metaller Lagring og andre tjenester tilknyttet transport Fiske og fangst Skogbruk Vannforsyning og avløp, gjenvinning av avfall og miljørydding Produksjon av maskiner og andre transportmidler Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Telekommunikasjon Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass Finansiell tjenesteyting og forsikringsvirksomhet Akvakultur Produksjon og distribusjon av elektrisitet, fjernvarme og gass Omsetning og drift av fast eiendom Utvinning av råolje og naturgass, rørtransport 2010* 2009 0,00 2,50 5,00 7,50 10,00 12,50 15,00 17,50 20,00 Verdiskaping per årsverk i millioner NOK Teknologi for et bedre samfunn 25
Oppsummering Den havbruksbaserte verdikjeden stod for 27,2 mrd. NOK i verdiskaping i 2010 og sysselsetter ca. 21 100 årsverk (Inkludert ringvirkninger) Kjerneaktivitetene i den havbruksbaserte verdikjeden er kun toppen av isfjellet, oppdrettsnæringen er mye mer! 1 kr i verdiskaping i kjerneaktivitetene i den havbruksbaserte verdikjeden gir 0,7 kr i andre næringer 1 årsverk i kjerneaktivitetene i den havbruksbaserte verdikjeden gir 0,8 årsverk i andre næringer Betydningen av kun kjerneaktivitet akvakultur: 1 kr i verdiskaping fra akvakultur gir 0,75 kr i verdiskaping i andre næringer 1 årsverk innen akvakultur gir 2 årsverk i andre næringer! Teknologi for et bedre samfunn 27
Takk for meg Teknologi for et bedre samfunn 28