Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram. Gårdbrukere har fått tilskudd til å spre husdyrgjødsel før 15. august på engarealer. Det er også gitt tilskudd til slangespredning. For å følge opp eventuelle effekter av ordningen har Rissa Utvikling samlet vannkjemiske prøver på 15 stasjoner i nedbørfeltene. NINA har også undersøkt bunndyr og fisk på noen stasjoner i området. Resultatene fra bunndyrs- og fiskeundersøkelsene er beskrevet og drøftet i rapporten fra NINA, Bergan & Bongard 2015. Rapporten ligger ute på http://vannportalen.no/globalassets/vannregioner/trondelag/trondelag--- dokumenter/vannomrader---trondelag/nordre-fosen/prestelva-og-botn-nina-2015.pdf. Dette notatet redegjør for resultatene fra de vannkjemiske prøvene. Miljøtilstanden til vannforekomster klassifiseres i henhold til veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Figur 1 viser de ulike tilstandsklassene etter vannforskriften fargekodene i figuren benyttes seinere i dette notatet for å illustrere resultater fra undersøkelsene. Figur 1: Tilstandsklasser etter vannforskriften Stasjoner og kvalitetselementer Vannprøver ble samlet inn 8 ganger i året fra 2013-2015. Vannprøvene ble analysert for kalsium, farge, total fosfor (Tot-P), total nitrogen (Tot-N) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). I 2014 og 2015 undersøkte NINA bunndyr og fisk. I dette notatet gjengis kun resultater fra bunndyrsundersøkelsene, som er mest relevant for vurdering av eutrofiering. Figur 1 og 2 viser stasjoner for vannkjemi og bunndyr. Tabell 2-3 angir stasjonsnavn.
Figur 2: Prøvetakingslokaliteter i Prestelva. Røde ringer viser stasjoner for vannkjemi 2013-2015, mens oransje stjerner viser stasjoner for bunndyrsundersøkelser 2014-2015
Figur 3: Prøvetakingslokaliteter i nedbørsfeltet til Botn. Røde ringer viser stasjoner for vannkjemi 2013-2015, mens oransje stjerner viser stasjoner for bunndyrsundersøkelser 2014-2015 Tabell 1: Stasjoner i Prestelva Stasjonsnavn Lokalitet ID Kvalitetselement undersøkt Prestelva nedre 131-38875 Kjemi Oversiden av RV 717, St. 1 131-79746 Bunndyr Prestelva ved Fenstad, St. 2 131-79745 Bunndyr Valsåa ved Åkløfta, St. 3 131-79744 Bunndyr Prestelva ved Tunge 131-28365 Kjemi Valsåa 131-60834 Kjemi Bliksåsbekken, St. 4 131-64562 Bunndyr Prestelva ved sørenden av fotballbanen, St. 5 131-64563 Bunndyr Prestelva midtre 131-38874 Kjemi Prestelva, midt på jordet, St. 6 131-79743 Bunndyr Fossbekken ved Askjemdal, St. 7 131-79742 Bunndyr Prestelva, St. 8 131-79741 Bunndyr Prestelva øvre (Prestelva nedstrøms bru, St. 9) 131-38873 Kjemi, bunndyr Skråstadbekken, St. 10 131-79740 Bunndyr Prestelva før samløp Kårlibekken, St. 11 131-79739 Bunndyr Kårlibekken, St. 12 131-79738 Bunndyr
Tabell 2: Stasjoner i nedbørfeltet til Botn Stasjonsnavn Lokalitet ID Kvalitetselement undersøkt Korabekken 132-60831 Kjemi Refsåa 132-38891 Kjemi Refsåa øvre, St. 8 132-60832 Kjemi, bunndyr Flyta, ved utløpet 132-38876 Kjemi Flytelva nederst, St. 3 132-79749 Bunndyr Moelva 132-57184 Kjemi Mobekken, st. 4 132-38906 Kjemi, bunndyr Bjørneråselva 132-57186 Kjemi Bjørneråselva, St. 5 132-79750 Bunndyr Hermstadbekken, St. 6 132-60833 Kjemi, bunndyr Lauga 132-31541 Kjemi Seterbekken/Håmmårelva, St. 7 132-79751 Bunndyr Fessbekken, St. 1 132-79747 Bunndyr Bergselva 132-38898 Kjemi Bergsbekken, St. 2 132-79748 Bunndyr Resultater fra vannkjemiske prøver Vanntype Vannprøvene ble analysert for farge og kalsium, for å kunne fastslå vanntypen. Dette er nødvendig, fordi det ved klassifisering av økologisk tilstand er ulike grenseverdier for nitrogen og fosfor for ulike vanntyper. Tabell 3 viser resultatene fra dette. Samtlige lokaliteter havnet innenfor vanntypen «moderat kalkrik» og «humøs». Tabell 3: Klassifisering i vanntype, på bakrunn av analyser av kalsium og farge 2013 2014 2015 Stasjon Farge Kalsium Farge Kalsium Farge Kalsium Tilsvarer vanntype (mg Pt/L) (mg/l) (mg Pt/L) (mg/l) (mg Pt/L) (mg/l) Lauga 71 6,6 53 6,9 64 8,6 moderat kalkrik, humøs Flyta 58 8,2 41 9,9 56 21,4 moderat kalkrik, humøs Refsåa 98 12,1 73 22,7 101 15,2 moderat kalkrik, humøs Bergselva 50 10,5 35 10,6 47 13,3 moderat kalkrik, humøs Mobekken 62 7,4 42 7,6 61 9,6 moderat kalkrik, humøs Moelva 49 16,9 39 14,8 58 14,5 moderat kalkrik, humøs Bjørneråselva 61 4,3 42 5,2 67 6,6 moderat kalkrik, humøs Korabekken 79 12,5 62 17,9 75 16,0 moderat kalkrik, humøs Refsåa øvre 76 5,3 60 5,4 85 6,5 moderat kalkrik, humøs Hermstadbekken 67 8,8 47 9,8 68 10,5 moderat kalkrik, humøs Prestelva ved Tunge 50 13,7 42 18,1 49 17,5 moderat kalkrik, humøs Prestelva øvre 39 6,6 31 6,7 50 8,9 moderat kalkrik, humøs Prestelva midtre 43 12,4 39 13,2 42 14,3 moderat kalkrik, humøs Prestelva nedre 53 16,4 46 16,7 52 19,4 moderat kalkrik, humøs Prestelva Valsåa 84 12,6 54 13,7 71 16,6 moderat kalkrik, humøs
Nitrogen, fosfor og TKB Tabell 4 viser årsgjennomsnittene for fosfor, nitrogen og TKB på de ulike stasjonene. Fargene indikerer økologisk tilstand, som vist i Figur 1. Klassifiseringen er gjort i henhold til veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Klassifisering med TKB som kvalitetselement er gjort i henhold til SFTs veileder 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Tabell 4: Årsgjennomsnitt for fosfor, nitrogen og TKB. Stasjoner over streken tilhører nedbørfeltet til Botn, mens stasjoner under streken tilhører Prestelva. Stasjon Tot-P (µg P/L) Tot-N (µg N/L) TKB (cfu/100 ml) 2013 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Lauga 24 17 21 725 530 610 262 61 109 Hermstadbekken 24 18 22 813 614 689 121 131 177 Bjørneråselva 11 12 26 425 366 494 55 69 103 Mobekken 11 11 20 600 514 674 103 52 154 Moelva 8 13 21 1075 1137 949 98 266 121 Flyta 10 10 15 913 500 738 81 63 106 Bergselva 17 5 22 775 479 730 158 46 343 Refsåa øvre 9 14 18 725 657 683 64 98 88 Refsåa 30 82 36 875 1020 889 167 186 213 Korabekken øvre 89 1895 206 Korabekken 49 221 218 1875 3729 3076 1756 5234 3996 Prestelva øvre 7 8 16 450 404 593 181 38 153 Prestelva midtre 24 26 34 1000 1071 1308 471 488 1348 Prestelva ved Tunge 29 33 33 1088 1043 1376 618 560 1959 Prestelva Valsåa 36 38 45 1425 1186 1809 777 523 1228 Prestelva nedre 74 72 39 1238 1386 1440 660 5016 894 Resultatene viser at forurensningsbelastningen er for høy i begge nedbørfeltene. Tilstanden i øvre deler av Prestelva er svært god eller god med fosfor og nitrogen som kvalitetselement. Det er noe forhøyede konsentrasjoner av tarmbakterier også i øvre del av Prestelva. Lenger ned i Prestelva forverres tilstanden, etter hvert som belastningen blir større. I Valsåa, Prestelva ved Tunge og i Prestelva nedre er tilstanden moderat til svært dårlig. Konsentrasjonene av nitrogen og tarmbakterier er spesielt høye. I nedbørfeltet til Botn ser tilstanden noe bedre ut. Konsentrasjonen av fosfor tilsvarer svært god eller god økologisk tilstand, med unntak av i Refsåa og Korabekken. Konsentrasjonen av nitrogen tilsvarer stort sett god til moderat tilstand, bortsett fra for Moelva, Refsåa og Korabekken. Konsentrasjonen av tarmbakterier er forhøyet på alle stasjonene. Korabekken skiller seg ut som spesielt forurenset. Her var det utslipp fra lekkasje på kommunalt avløpsnett. Dette ble reparert etter prøvetakingen. I 2015 ble også stasjonen Korabekken øvre inkludert i prøvetakingsprogrammet. Resultatene viser at Korabekken er svært forurenset også oppstrøms utslippet av kommunalt avløp. Årsaken til dette må undersøkes og følges opp. Det er også behov for å samle inn nye prøver i Korabekken nedre, for å undersøke effekten av avløpstiltaket. Bunndyr Tabell 5 gjengir resultatene fra Bunndyrsundersøkelsene i 2014 og 2015. Resultatene er i rimelig overensstemmelse med resultatene fra de vannkjemiske prøvene. For tilløpsbekker til Botn er
økologisk tilstand svært god, god eller moderat. For Prestelva er økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement fra svært god til svært dårlig. De lave stasjonsnummerne i tabellen er her langt ned i vassdraget. Stasjoner helt opp til stasjon 11, Prestelva ved Ersland, ser ut til å være preget av forurensning, med moderat økologisk tilstand. Vannkjemiske prøver nedstrøms Ersland viste god eller svært god økologisk tilstand med nitrogen og fosfor som kvalitetselementer klassifiseringen basert på bunndyr har altså delvis gitt dårligere tilstand enn vannkjemiske prøver. Prestelva ved Fenstad og Valsåa ved Åkløfta (stasjon 2 og 3, rett oppstrøms samløpet i nedre del av Prestelva) ble klassifisert til svært dårlig økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Tabell 5: Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene i 2014 og 2015, gjengitt fra Bergan og Bongard 2015. Tidstrender Konsentrasjonene av både fosfor, nitrogen og bakterier varierer mye i løpet av året. Konsentrasjonene er avhengig av bl.a. vannføring, årstid og tidspunkt for gjødselspredning og jordarbeiding. Figur 4 og 5 viser fosforkonsentrasjonen på stasjonene i Prestelva og nedbørfeltet til Botn på alle målinger fra 2013-2015. På figuren er også vannføringsdata fra NVEs hydrologiske målestasjon ved Krinsvatn med. Dette synliggjør mulige sammenhenger mellom vannføring og fosforkonsentrasjon. For Prestelva og bekkene til Botn sin del ser fosforkonsentrasjonen ut til å være høy i perioder med liten vannføring. Mønsteret for nitrogen og TKB var nogen lunde det samme, men er ikke vist her. Konsentrasjonen av næringssalt og bakterier er ofte høyere i små bekker enn i større bekker. Bekkene i nedbørfeltene er også påvirket av forurensning fra avløp. I perioder med lite nedbør vil utslipp av avløpsvann fortynnes mindre enn i perioder med mye vannføring. Men det kan også være motsatt i perioder med mye nedbør vil mere partikkelbundet fosfor vaskes ut ved erosjon. Vannprøvene ble ikke samlet inn ofte nok til å kunne se om fosforkonsentrasjonen økte etter intense nedbørsperioder. Det ble heller ikke samlet inn prøver om vinteren. Det relative forurensningsbidraget fra avløp er oftest høyere om vinteren, og vintermålinger kan derfor gi et inntrykk av hvor mye av forurensningen som kommer fra avløp. I tiden rett etter gjødselspredning er det sannsynlig konsentrasjonene av fosfor, nitrogen og bakterier i tilgrensende vassdrag øker. I Prestelva og tilløpsbekker til Botn var fosforkonsentrasjonene høyest i mai 2013 (kun enkeltmåling i Prestelva nedre), august 2014 og august 2015.
Tot-P (ug/l) Vannføring Krinsvatn (kubikkmeter/s) Tot-P ug/l Vannføring Krinsvatn (kubikkmeter/s) Tot-P Prestelva 400 250 350 200 300 250 150 200 150 100 100 50 50 0 0 10.12 01.13 05.13 08.13 11.13 03.14 06.14 09.14 12.14 04.15 07.15 10.15 01.16 Prestelva ved Tunge Prestelva øvre Prestelva midtre Prestelva nedre Valsåa Vannføring Figur 4: Konsentrasjoner av Tot-P på stasjonene i Prestelva - samtlige målinger fra 2013-2015 Tot-P Botn 500 250 450 400 200 350 300 150 250 200 100 150 100 50 50 0 0 10.12 01.13 05.13 08.13 11.13 03.14 06.14 09.14 12.14 04.15 07.15 10.15 01.16 05.16 Lauga Flyta Refsåa Bergselva Mobekken Moelva Bjørneråselva Korabekken Refsåa øvre Hermstadbekken Figur 5: Konsentrasjoner av Tot-P på stasjonene i nedbørfeltet til Botn samtlige målinger fra 2013-2015. Fosforkonsentrasjonen i Korabekken var tidvis så høy at aksen er kuttet. Har RMP-prosjektet hatt effekt? Det er ikke mulig å si noe om RMP-ordningen har hatt effekt på vannmiljøet ut i fra de resultatene som foreligger. Konsentrasjonen av næringssalter i bekker og elver er svært variabel, og avhenger av langt flere faktorer enn når i vekstsesongen gjødsla spres. Andre viktige faktorer er f.eks. nedbør, vannføring, erosjon, temperatur og fosforinnhold i jord. Målet med RMP-prosjektet var å spre gjødsla tidligere i vekstsesongen for å øke opptaket til vegetasjon og dermed bedre utnyttelsen av gjødsla og hindre utvasking til vassdrag. RMP-ordningen bør pågå over lenger tid dersom en skal kunne se om tiltaket har ønsket effekt. Anbefalinger videre Det vil være hensiktsmessig å utarbeide forurensningsregnskap for nedbørfeltene, for å få en teoretisk beregning av forurensningsbidrag fra ulike kilder. Basert på dette, samt avlastningsbehovene for nitrogen og fosfor, bør det vært mulig å lage en tiltaksplan med kost-nytte-
vurderinger. RMP-ordningen bør videreføres dersom en skal kunne se effekter av tiltaket. Det kan også være andre, aktuelle tiltak i landbrukssektoren som bør vurderes. Men det er også behov for å gjennomføre avløpstiltak. Avløpstiltakene vil beskrives i tiltaksplan for spredte avløp for Nordre Fosen vannområde, og hovedplan avløp og vannmiljø for Rissa kommune. Målet med tiltakene må være å oppnå god økologisk tilstand i bekkene, samt å sikre brukerinteressene knyttet til bekkene og Botn.