Referat fra Fakultetsstyremøte ved Fakultet for helsefag 17. mars 2015 Rom B134, Kjeller. Møtet varte fra kl. 13.00-15.45 Til stede: Hilde Lurås, leder Sølvi Andersen Suzanne Bancel Oda Cecilie Pettersen Grip Vibecke Lohne (ankom under behandling av sak 2/2015) Dag Willy Tallaksen Stine Marie Ulven Nina Waaler Kristin Nordseth Inger Langeggen Stefan Johnsen Ewelyn Jordal Ingrid Narum Simen Nørstebø Dekan Fakultetsdirektør Stab ØK Stab - referent Prodekan for utdanning Seksjonssjef ØK Forfall følgende representanter: Finn Nortvedt/Audun Sanderud (UF), Lillian Eide Sørensen (stud.) Forslag til dagsorden Godkjenning av innkalling og dagsorden. Meldinger til Fakultetsstyret: FSHF-sak 1/2015: Referatsaker: a) Godkjent møtebok fra fakultetsstyremøtet 04.11.14 b) Referat fra IDF-møte ved Fak. HF 22.01.15 og 10.03.15. c) Møtebok fra møte i Studieutvalget 15.10.14, 12.11.14, 10.12.14, 21.01.15, 11.02.15 d) Referater fra møte i FoU-utvalget 23.10.14, 17.11.14, 11.12.14, 05.02.15, 09.05.15 Orienteringssaker: e) Styringsdialog 2014 - Tilbakemeldingen fra HiOA f) Endelig rammetildeling 2015 g) Fullmakt fra rektor til dekan ang. navn på nytt institutt Vedtakssaker: FSHF-sak 2/2015 Kvalitetssikringsrapport 2014 FSHF-sak 3/2015 Årsrapport 2014 FSHF-sak 4/2015 Økonomisk rapport for 2014 Diskusjonssak/seminardel: Studieporteføljen for masterprogrammer og videreutdanninger
Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ikke merknader til dagsorden og innkalling Meldinger til Fakultetsstyret FSHF-sak 1/20154 a)-d) Referatsaker Referatsakene ble tatt til etterretning. FSHF-sak 1/20154 e)-g) Orienteringssaker Sak f) Endelig rammetildeling 2015 Det ble orientert om at dette er en oppdatering og justering opp mot faktiske satser og varslede kutt, sett i forhold til rammen det ble informert om i Fakultetsstyrets møte 4. november 2014, sak 21/2014. Det kom kommentarer til at tall for står at tall for internasjonalisering er for høye i forhold til det som er meldt inn. Tallene er de som ble meldt inn sentralt og behandlet av Fakultetsstyret i november. Det ble også vist til at HF pt ikke har et fungerende studentråd, men at dekan har jevnlige møter med studentparlamentet som fungerer på vegne av studentrådet. Sak f) Fullmakt fra rektor til dekan ang. navn på nytt institutt Dekan orienterte om at rektor har delegert til dekan å fastsette navnet på det nye instituttet som blir et resultat av sammenslåingen av Institutt for helse, ernæring og ledelse og Institutt for sykepleie. Det er utlyst og avsluttet en navnekonkurranse og det valgte navnet vil bli annonsert om kort tid. Vil bli annonsert om kort tid. Vedtakssakene Styreleder ville innledningsvis til denne delen av møtet påpeke at det er sendt ut svært omfangsrike sakspapirer. Det er ønskelig med noe mer poengtering og framheving av det som er problematisk og som krever tiltak som Fakultetsstyret kan bidra inn i diskusjonen på. Dekan er enig i dette, samtidig som det er viktig å presentere den samlede rapporteringen og viktige detaljer i det arbeidet som er gjort på fakultetet. I tillegg bør nok Fakultetsstyret kunne få utdrag og sammendrag presentert.. FSHF-sak 2/2015 Kvalitetssikringsrapport 2014 Inger Langeggen orienterte om kvalitetssikringssystemet og rapporten for 2014. Systemet ble underkjent i 2014, men er revidert. Endringer i revidert system: Ph.D. programmet integrert Praksis tydeligere Ekstern evaluering av alle bachelor- og masterutdanninger NOKUT besøker HiOA på nytt i september 2015. 2
Dette er den første kvalitetsrapporteringen i nytt system. Det er en utfordrende rapporteringsjobb for instituttene pga. endringer i maler og spredt informasjonsgrunnlag. Ved neste rapporteringsrunde vil det bli utarbeidet en datapakke til hvert institutt og et bedre datagrunnlag for analyse. Instituttlederstøtten vil muligens bli faset inn i dette arbeidet. Det er et krav at hvert emne skal evalueres hver gang det går. På HF i 2013/2014 ble 74 % av emnene evaluert. Det er et krav at alle utdanninger skal være under tilsyn av en tilsynssensor, per i dag er det ett institutt på HF som fyller kravet, de øvrige er i ulike stadier av prosesser for å få dette på plass. Det vises for øvrig til tiltakslisten i kvalitetssikringsrapporten. Ingrid Narum orienterte videre om noen prosjekter innenfor kvalitetssikring av studiene: 1) Del 1: Sykepleierstudentenes tilfredshet med utdanningene ved HIOA. En sammenstilling av foreliggende kvantitative data, med særlig vekt på sammenligning mellom studiested Pilestredet og studiested Kjeller. Den kvantitative analysen er snart ferdig og del 2 med kvalitativ analyse blir ferdig i juni 2015. 2) IKT-prosjekter innenfor a. Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi b. Kunnskapsbasert praksis c. Praksisveiledning d. Seksualitet og helse e. Beskrivende bildediagnostikk f. Protonterapi g. Mooccahuset med kollegaveiledning h. Digital vurdering 3) Pedagogisk kompetanse Målgruppe: Programansvarlige og emneansvarlige. Didaktiske vurderinger i emner der en digitaliserer læringsaktiviteter og vurderingsformer for å oppnå læringsutbyttebeskrivelsene. Det planlegges kurs høsten 2015. I Prosjekt 1 er det klart et utkast til rapport og dekan skal i møte med SPS om den. Det er også lagt opp en del som blir en sak for instituttledergruppen til høsten. Dekan viste til at det har vært sendt inn mange og gode søknader til disse ulike prosjektene og dekanat og fagmiljø har tatt tak i dette med e-læring. Prosjektporteføljeopplegget er veldig bra. Det kom innspill på at det er bra at det er konkretisert noen planer for noen områder og at økt bruk av digitale læringsmidler, også fordi det er noe studentene vil møte mye av i bl.a. jobb i sykehusene. Det ble også spilt inn at det er mange steder hvor studentene etterlyser mer oppfølging og tilbakemelding og det er en utfordring fordi det kommer i tillegg til andre formål og forskningsaktiviteter. Det man kan vinne på å utvikle e-læringsprodukter krever uansett et løft underveis. Dekan og fakultetsdirektør viste til at også fysiske rammebetingelser og infrastruktur er viktig for evalueringen. Det arbeides mye med det og er viktig for læringsmiljøet, men det er ikke så synlig i akkurat denne rapporten. Ang. MOOCS (Massive Online Open Courses viste representant Bancel til rapport fra Columbia University om utvikling av MOOCS. Rapporten finnes her: 3
http://www.academicpartnerships.com/sites/default/files/moocs_expectations_and_reality. pdf Det ble også kritisert at kjønn ikke er tematisert eller reflektert over i kvalitetssikringsarbeidet, spesielt sett i sammenheng med skjevfordeling ved våre utdanninger. Tilsvarende kan kultur, språkutfordringer og mangfold gjerne også belyses. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt kvalitetssikringssystemet bidrar til å favne bredt nok. Det kom også innvendinger mot noe av terminologien, at man f.eks. bruker begrepet «inntakskvalitet» når det er mennesker vi snakker om. Det ble påpekt fra studentrepresentant Grip at evalueringer av praksisemner ikke blir ansett som like hensiktsmessig, men at samling av individuelle innleveringer kan samlet sett gi viktige bidrag. Det er også viktig å kommunisere ut når og hvordan innspill i evalueringer faktisk gir seg utslag i endringer. Fakultetsstyret diskuterte også egen rolle og ansvar for tiltak for kvalitet i utdanningen, samtidig som det ble vist til at det på hele fakultetet er sterkt fokus på kvalitet og at det også arbeides ut mot eksterne samarbeidspartnere. Det gjøres også mye nasjonalt, bl.a. ang kvalitet i praksis. Fakultetsstyrets innspill tas med i videre arbeid. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret 2013-14 til orientering. Enstemmig vedtatt. FSHF-sak 3/2015 Årsrapport 2014 Dekan orienterte kort. Rapport 2014 presenterer fakultetets resultater på resultatindikatorer fastsatt av KD, HiOA og fakultetet selv og som må følge den malen det er lagt opp til. Det var planlagt å presentere resultatmål til Fakultetsstyret, men vi fikk dem tilsendt på epost i går og de er ikke kvalitetssikret. Generelt kan vi si under sektormål 1 om utdanning at vi har både gode og mindre god resultater. Under sektormål 2 om FoU har fakultetet lykkes med å heve kompetansen. Vi vet hvor vi står og prøver å holde realistiske mål. På spørsmål om nytten av rapporten ble det respondert at det er nyttig på instituttnivå og på ledernivå og at det diskuteres i fagmiljøene både uformelt og formelt om hvor vi er og hvordan vi kan gjøre det bedre. Ettersom det rapporteres på det som er vedtatte strategiske mål for HiOA er det et nyttig styringsredskap for ledelsen. 17. april blir det presentert resultater på personalmøter. På utdanningssiden ble det spesielt kommentert prehospitalt arbeid som et relevant og viktig satsningsområde i samfunnet og som et godt eksempel på utvikling av utdanningstilbud som et resultat at samarbeid med eksterne aktører. 4
Det ble også reflektert over at selv om høye måltall viser vilje til å satse, så kan det også virke demotiverende å ikke nå dem og at manglende relativ måloppnåelse gir oss dårlig score, når den reelle oppnåelsen allikevel er høy. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar Rapport 2014 for Fakultet for helsefag til etterretning. Enstemmig vedtatt. FSHF-sak 4/2015 Økonomisk rapport for 2014 Stefan Johnsen orienterte kort om hovedpunktene i rapporten. Det er et avvik på 3,4 % i forhold til budsjett for 2014. Avvikene fordeles seg slik: Resultat Budsjett Avvik ADM 3 526 0 3 526 SP -9 004-7 048-1 956 HEL -3 612-2 574-1 038 FYS 1 738-7 1 745 EO 634-933 1 567 RT -259-319 60 FB 2 618-187 2 804 AV -340-495 155 Ubrukte midler per 31.12.2014: Enhet Pr 31.12.2014 Budsj. Res 2015 ADM 3 182-2 456 SP 5 117-4 738 HEL 2 373-2 963 FYS 2 033 +761 EO 1 044-484 NVH 1 283 +125 AV 814 +620 Ubrukte midler totalt på fakultetet er 33 millioner, hvorav 32 millioner er bundet eller avsatt til konkrete tiltak. Se rapportens side 15/16 for nærmere detaljer. Alle fakultetene har samme tendens som oss, ved at vi gjennomfører mindre enn planlagt. På spørsmål om hvor man finner igjen midler til store investeringer ble det vist til at det er trukket ut tidligere etter en 10-årsplan for investeringer. Det ble også etterlyst ressursberegning av studietilbud. Dette har blitt presentert nylig på rektors ledermøte. Det er laget et metodeverk som kan anvendes på nye studier, men man har ikke lyktes med å kostnadsberegne eksisterende tilbud. 5
Det ble en diskusjon rundt det å hele tiden må drive i balanse når inntekter fra studiepoengsproduksjon ligger to-tre år etter oppstart. Som et eksempel vises til oppstart at bachelorprogrammet i prehospitalt arbeid, som startet opp i 2014, men som gir full inntekt først i 2018. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar saken til etterretning. Enstemmig vedtatt. Seminardel - Studieporteføljen for masterprogrammer og videreutdanninger Dekan viste til at det er stort fokus på både masterportefølje og samlet studieportefølje. HF har mange masterutdanninger, og utgangspunktet for fakultetets fokus er bedre samkjøring og pedagogisk blikk. Prodekan til at når våre mastere har rammeplaner, så kan de ikke slås sammen til «paraplymastere», men vi kan samarbeide på emnenivå. Prodekan presenterte studieporteføljen på fakultetet og fokuserte spesielt på muligheter for samkjøring av vitenskapsteori og metode, enkeltemner utlyst som enkeltemner og innpasning av videreutdanninger inn i masterprogrammer. Ang. vitenskapsteori og metode, så er det krevende å utvikle felles emner. bl.a. pga ulike studentgrupper, store studentgrupper og at ulike masterprogram har ulikt omfang av studiepoeng på fagområdet. Det er løpende diskusjoner om alle master- og videreutdanningsprogrammer skal beholdes, hva som skal være grensen for antall studenter for å starte et studium og hva som kan gjøres for å minke frafall av masterstudenter i forbindelse med masteroppgaven. Andre spørsmål som ble lagt fram for diskusjon omfattet: I hvilken grad skal vi ha e-læring i enkeltemner? Skal vi sette noen krav til antall emner på engelsk? Hvor lenge skal en opprettholde programmer som kan ha strategisk stor betydning men har dårlig søknad? Hvilke krav skal vi sette til økonomisk bærekraft på masterprogrammene? Fakultetsstyret mente at i utgangspunktet burde alle emner kunne tilbys på engelsk. spesielt sett på bakgrunn av at forskningen og samarbeid ofte er på engelsk. Det var også enighet om satsning på e-læring i fellesemner, slik at ressurser også kan brukes på grupper og andre læringsaktiviteter. Det pågår da også flere prosjekter på fakultetet innenfor e-læring og søknad om midler til dette er sendt inn. Felles emner i vitenskapsteori og metode er lett å tenke seg at det er felles, men i praksis viser det seg å være litt mer utfordrende. Det er allikevel verdifullt å ta del i hvilket vitenskapsgrunnlag andre bygger. Diskusjonen om studienes økonomiske bærekraft versus strategisk betydning, landet på at strategiske og faglig viktige programmer må tåle å gå i rødt i noe tid, det er opp til det samlede strategiske arbeidet også på instituttene. Men de må gi gevinst over tid, slik at det 6
ikke trekkes ressurser fra bachelornivået, som kanskje har behov for større lærertetthet enn mer erfarne studenter har. Absolutte tall for antall studenter blir vanskelig å forholde seg til når vi i samkjøring kan få til store grupper innenfor fellesemner. Samtidig har f.eks. Institutt for atferdsvitenskap mer samarbeid på vertikalt fra bachelor til ph.d., heller enn horisontalt på masternivået. Det ble vist til at også innenfor samfunnsernæring samarbeides det mye mellom bachelor- og masternivået. Dette gjelder også andre fagmiljøer og rene mastertall gir derfor ikke et fullstendig bilde av ressursutnyttelsen. Tildeling av ressurser til masternivået har dessuten stor verdi for forskningen. Rekruttering til master begynner lenge før studentene søker seg til bachelornivået. Studentene synes det er interessant å vite at det er masterprogrammer tilgjengelige når de begynner på bachelor og derfor er det viktig at vi markedsfører hele studieløp. Kvaliteten på bachelorstudiene er også viktig for at studentene skal ønske å fortsette å søke seg videre inn på våre masterstudier. Kravet om praksis etter bachelorstudiene kan føre til lavere søkning til master. For så å hindre frafall er det viktig med både faglig tett oppfølging og sosial inkludering, og der kan forskningsgruppene være viktige. Vi må spørre studentene hva som er viktig for dem. Fakultetsstyret var positive til modellen med at de samme emnene tilbyr på både masternivå og videreutdanningsnivå, ettersom de forskjellige nivåene etterspørres av ulike grupper. Vi mener å ha funnet en løsning på motstridende interesser fra ulike samarbeidspartnere. Oslo, 8. april 2015 Hilde Lurås Nina Waaler 7