Lokal energiutgreiing 2013. Time kommune. Foto: Jan Thu

Lokal energiutgreiing 2013 Time kommune Foto: Jan Thu

Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur 9 2.4 Kommunale planar 10 3 Dagens lokale energisystem 11 3.1 Infrastruktur for energi 11 3.2 Energibruk 13 3.3 Indikatorar for energibruk i hushalda 16 3.4 Omfang av vassboren varme 17 3.5 Lokal energitilgang 17 4 Forventa utvikling av energibruk 21 4.1 Framskriving av energibruk i kommunen 21 4.2 Utvikling av effektuttak i Sør-Rogaland 22 5 Alternative løysningar for energiforsyning 24 5.1 Bakgrunn for val av område 24 5.2 Utnytting av lokale energiressursar 24 6 Potensiale for nye småkraftverk 25 6.1 Potensial 25 4

0 Samandrag Time kommune har hatt ei relativt stor auke i folketalet dei siste åra. Det forventas at denne held fram omkring på same nivå. Frå Kårstø til Risavika og vidare til Time er det etablert et landbasert distribusjonsnett for gass. Gassen nyttes til næringsverksemd, oppvarming og transport. Det totale, temperaturkorrigerte energiforbruket i kommunen i 2012 var 280 GWh. Det totale forbruket av energi har auka med 7% frå 2010 til 2012. Den største prosentvise auka har vore for gass (20%). Fordeling på andre energibærer har vore relativt stabilt i perioden 2010 til 2012. Elektrisitet var den mest nytta energitypen, og dekka i 2012 83 % av energibehovet i kommunen. Hushalda sto for 49 % av elektrisitetsforbruket. Hushalda hadde et energiforbruk på ca. 133 GWh i 2012, tilsvarande 47 % av det totale energiforbruket i kommunen. Andelen av energiforbruket som vert dekka av elektrisitet er omlag den same i Time og i Lysekommunane. Andelen petroleum er og på same nivå i kommunen og i Lysekommunane, medan forbruket av biobrensel er høgare. Sandnes, Time og Klepp kommunar samarbeider om utarbeidinga av en overordna plan for utviding av byområdet på Nord-Jæren mot sør frå Ganddal til Lyefjell. Planarbeidet har fått namnet Kommunedelplan Bybåndet sør. Etter begrenset høring høsten 2013 har interkommunal kommunedelplan for Bybåndet Sør vært til mekling hos fylkesmannen. Det er oppnådd einigheit om alle forhold, med unntak av forslag om omdisponering av området Frøyland i Time kommune til bustadar. Dette punktet vil måtte sendes departementet for endelig avklaring. Øvrege deler av planen vil nå bli oversendt kommunestyrene til endelig godkjenning. Den 10. september 2011 ble Høg-Jæren Energipark, Noregs største vindkraftpark offisielt opna. Parken er prosjektert med 32 x 2,3 MW møller, og planlagt årsproduksjon på 232 GWh. I løpet av vinteren 2012 ble det montert nye vindmøller i Åsen II, 2x0,8 MW, og planlagt årsproduksjon på 4,8 GWh. Vindkraftverket i Åsen II ble idriftsatt i mars 2012. Det er søkt konsesjon for Njåfjell vindkraftverk, installert effekt 10 MW, og planlagt årsproduksjon på 35 GWh. 5

Framskriven energibruk i kommunen viser en auke på 13 % frå 2012 til 2020. 6

1 Utgreiingsprosessen Ifølge Energilovens 5B-1 med tilhøyrande Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003 og revidert 1. juli 2008, skal Lyse Elnett AS anna kvart år utarbeide og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Energiutgreiinga skal omtale noverande energisystem og energibruken i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energitypar og brukargrupper. Endeleg skal energiutgreiinga omtale dei mest aktuelle energiløysingane i spesielle område i kommunen der det vert forventa ei vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmeattvinning, bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering med vidare. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kjennskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Som ein del av utgreiingsprosessen har det vore eit oppstartmøte med kommunen, i tillegg til kontakt i samband med innhenting av opplysningar. Førre lokale energiutredning vart laga i 2011. For å gjøre utgreiinga meir konsentrert, er generelt materiale plassert i vedleggsdelen. 7

2 Informasjon om kommunen 2.1 Generelt Time kommune ligg på Midt-Jæren. I nord og i vest grensar kommunen til Klepp, i nordaust til Sandnes, i aust til Gjesdal og Bjerkreim, og i sør til Hå. Kommunen har eit areal på 183 km 2. Av dette er 13 km 2 vatn og 68 km 2 jordbruksareal. Innbyggar Det bur 16 450 menneske i kommunen per 1. januar 2011. Største tettstaden er byen Bryne, som og er administrasjonssentrum og har gode servicetilbod på dei fleste område. Andre tettstader er Lye, Kvernaland og Undheim. Det er i hovudtrekk to landskapstypar i kommunen. I den vestre delen finn ein det typiske, flate Jærlandskapet. Her ligg og det meste av jordbruksareala. Mot aust finn ein eit kupert og variert landskap med lynghei, skog og beite, og med talrike vatn, elvar og bekker innimellom. Figur 1: Kart Time kommune 8

2.2 Folketalsutvikling Per 1. januar 2013 hadde Time kommune 17 437 innbyggarar. Folketalet i kommunen har de siste åra vært i underkant av 2 %, men Bryne har hatt en vekst på hele 3,5%. Prognosen frå SSB for folketalsutviklinga er vist i Figur 2. Denne framskrivinga er bygd på alternativ MMMM (middel vekst). Figur 2: Folkemengde 1995-2013 og framskrevet 2014-2030 2.3 Bustadstruktur I 2012 budde 86 % av innbyggarane i tettbygde strok. Til samanlikning budde 86 % av innbyggarane i Rogaland og 79 % av innbyggarane i landet i tettbygde strok. Del av hushalda i kommunen som bur i einebustader/tomannsbustader er 69,9 % i 2013. Dette er noe høgare enn fylket og landet elles, sjå Tabell 1. Ein høg del einebustader i kommunen gjer generelt at bustadarealet pr person vert relativt stort, og energibehovet til oppvarming aukar. Det gjennomsnittlege talet på personar pr hushald er 2,5, noko som er høgare enn landsgjennomsnittet på 2,2. Hushalda her til lands blir mindre, noko som gjer at talet på bustader og samla bustadareal aukar. Dermed aukar også energibehovet til oppvarming av bustader. Tabell 1: Fordeling av bustadtyper 2009 og 2013 Type Bustad Time Rogaland Noreg 2009 2013 2009 2013 2009 2013 Einebustad/tomannsbustad 74,4 % 69,8 % 71,3 % 69,7 % 61,8 % 61,4 % Rekkjehus 9,9 % 11,6 % 11,1 % 11,5 % 11,5 % 11,5 % Bustadblokk 12,4 % 15,5 % 13,8 % 14,7 % 22,4 % 22,5 % Andre 3,2 % 3,1 % 3,9 % 4,1 % 4,4 % 4,7 % 9

2.4 Kommunale planar - Kommuneplan 2011-2022, vedtatt av kommunestyret 21. juni 2011. - Bustadbyggeprogram, vedlegg til Kommuneplanen. - Konsekvensutgreiing og ROS-analyse, Kommuneplan 2011-2022, revidert 2013 - Kommunedelplan for energi og klima 2011-2022, vedtatt av kommunestyret 21. juni 2011. - Landbruksplan (målsetjingar), 2010. - Miljøplan (strategiplan), 1998. Sandnes, Time og Klepp kommunar samarbeider om utarbeidinga av en overordna plan for utviding av byområdet på Nord-Jæren mot sør frå Ganddal til Lyefjell. Planarbeidet har fått namnet Kommunedelplan Bybåndet sør og var ferdig sommaren 2012. Frå Fylkesmannen er det i høyringsuttalelse fremma innsigelser til Bybåndet Sør grunna både jordvern og naturverdiar. Innsigelsane skal diskuteras vidare desember 2013/januar 2014. 10

3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi 3.1.1 Elektrisitet Nettverksemda er regulert av Noregs vassdrags- og energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Desse rammevilkåra regulerer såleis økonomi, drift og samhandlinga med andre aktørar gjennom ulike krav. Elektrisitetsnettet her til lands vert delt inn i tre nivå: Sentralnettet dekkjer heile landet og overfører kraft mellom landsdelane. Spenningsnivået ligg på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Årsaka til det høge spenningsnivået er mellom anna at det gjev lågare tap ved overføringa av elektrisk kraft. Statnett SF eig ca 85 % av sentralnettet. Regionalnettet fører krafta frå sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er 50 kv og 132 kv. Mesteparten av regionalnettet er eigd av områdekonsesjonær. Distribusjonsnettet, vert også kalla fordelingsnettet, fraktar elektrisiteten den siste strekninga inn til forbrukaren. Høgspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, medan det lågspente fordelingsnettet har ei spenning på 230 V eller 400 V. Lyse Elnett AS er områdekonsesjonær, og eig og driv straumnettet i kommunen. I dokumentet Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland 2011-2013 som ligger på www.lysenett.no gis en meir utførlig beskriving av situasjonen og utfordringane for elnettet i regionen. Den viktigaste premissgivar for Lyse Elnett er NVE. I NVE sitt strategidokument heter det: NVE utøver monopolkontroll og setter grenser for inntektene til nettselskapene og stiller krav til leveringskvalitet for å sikre effektiv drift, vedlikehold og utvikling av nettet. Vi fører tilsyn og kontroll med at lovpålagte krav følges opp av konsesjonærene, og fører tilsyn med Statnett som systemansvarlig. Med bakgrunn i analyser av det norske energisystemet arbeider NVE for å gjøre systemet mer fleksibelt og energibruken mer effektiv, i tråd med internasjonale forpliktelser og implementering av EU-direktiver. Et av de mest synlige tiltak til Lyse Elnett de kommande årene vil være innføring av nye strømmålarar hos sluttkundar som skal være ferdigstilt innan 2016. Med automatisk avlesing kvar time vil disse i framtida kunne gi et mye betre beslutningsgrunnlag for å oppnå meir effektiv energibruk, i tråd med NVE sine målsettingar. 11

I 2012 presenterte Lyse Sentralnett AS fem ulike alternativ for en ny 420 kv-forbindelse mellom Lysebotn og Stavanger. Basert på innspel frå høring gjennomført av NVE arbeider Lyse Sentralnett vidare med 3 hovudalternativ. Lyse Sentralnett AS sendte i mai 2013 konsesjonssøknad for trasealternativ 5.0 og 4.1 til NVE. For å lese meir om ny 420kV forbindelse frå Lysebotn til Stølaheia sjå prosjektets heimeside, http://lyse.statnett.no/ Tabell 2: Avbrotstatistikk Kommune Talet på avbrot per rapporteringspunkt Timar totalt med avbrot per rapporteringspunkt Ikkje levert energi i av levert energi 2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012 Finnøy 1,87 2,79 6,65 3,43 1,44 7,36 0,363 0,046 0,235 Gjesdal 3,28 1,24 2,07 0,66 1,71 4,88 0,041 0,071 0,143 Hjelmeland 5,6 3,83 6,35 3,11 1,3 5,71 0,286 0,026 0,153 Kvitsøy 1,88 1,87 1,83 9,54 1,857 0,649 Randaberg 0,36 0,4 0,86 0,18 0,25 0,74 0,020 0,029 0,077 Rennesøy 2,58 1,72 1,01 1,09 1,01 1,01 0,162 0,041 0,045 Sandnes 3,9 3,07 2,91 1,06 1,12 1,11 0,080 0,073 0,065 Sola 0,43 0,61 0,71 0,41 0,75 0,79 0,079 0,068 0,080 Stavanger 0,85 0,38 0,19 0,29 0,3 0,22 0,045 0,050 0,037 Strand 3,63 2,12 3,94 1,97 1,81 1,24 0,223 0,071 0,059 Time 0,51 1,18 0,9 0,23 0,33 0,77 0,027 0,015 0,028 3.1.2 Fjernvarme / nærvarme Det er ikkje fjernvarmenett i kommunen, men det er etablert noen nærvarmeanlegg med lokal energiforsyning, basert på gass, elkjel og varmepumper. Frøyland ungdomsskule og Frøyland barneskule Varmepumpebasert (vann/vann) nærvarmenett som brukar varme frå Frøylandsvatnet. Varmekapasitet er 193 kw og elforbruk på 54 kw (COP 3,55) Rådhuset Nærvarmenett med kapasitet på 610 kw på gasskjel og 375 kw på el-kjel som betjener Rådhuset, Sivdamssenteret, Sivdamheimen, 12 omsorgsboligar og Likningskontoret (utleige) Forum Jæren og Garborgsenteret gassbasert nærvarmenett 12

Rosseland skule Nærvarmenett med varmepumpe basert på jordvarme 3.1.3 Gass Frå Kårstø til Risavika og vidare til Time er det etablert et landbasert distribusjonsnett for gass. Gassen nyttes til næringsverksemd, oppvarming og transport. Med avløp frå regionen er det i Randaberg kommune etablert et biogassanlegg som mater inn biogass i gassnettet. Basert på avløpsslam og våtorganisk avfall skal IVAR bygge et nytt biogassanlegg på Grødaland i Hå kommune. Dette anlegget som skal stå ferdig i 2014 vil også mate biogass inn på gassnettet. Andel klimanøytral gass i gassnettet er i dag ca. 7 %, og vil auke til over 20 % med tilskott frå anlegget på Grødaland. Innan regionen er det ressursar til å auke andelen klimanøytral gass vesentlig. Den miljømessige gevinsten ved å skifte frå el, propan, olje, bensin eller diesel til gass, er reduserte utslepp av klimagassar ved forbrenning. Økt andel av klimanøytral gass vil redusere utsleppene gradvis og muligheit til null ved bruk av gass til oppvarming, transport o.a. Figur 3: Lyse sitt gassnett Lyse har per desember 2013 seks fyllestasjoner for fylling av kjøretøy. Her kan det velges mellom Biogass 33 og Biogass 100. De nyaste stasjonane har også hurtigladning for elbiler. 3.2 Energibruk Data for energiforbruk er henta frå SSB og Lyse Energi. SSB slutta å publisere kommunefordelt energistatistikk i 2009. Tall for elektrisitet er henta frå Lyse Elnett sine oversikter over leveransar i 2010-2012. Tall for gass, fjernvarme og fjernkjøling er henta frå Lyse Neo sin oversikt for 2010-2012. For petroleumsprodukter og biobrensle er det tatt utgangspunkt i dei siste tala frå SSB frå 2009. Vidare er det antatt en reduksjon i bruken av petroleumsprodukt tilsvarande 26 % basert på SSB sine tall for utviklinga av sal av petroleumsprodukt frå 2009-2012. Bruken av biobrensel i perioden er antatt å være på same nivå som i 2009. Data er fordelt på brukergrupper og er temperaturkorrigerte. For fordeling av energi på brukergrupper er det for elektrisitet brukt tal fra Lyse Elnett. For de andre energibærerane er det tatt utgangspunkt i dei siste publiserte data frå SSB frå 2009. Se Vedleggsdel for en nærmare beskriving av korleis data er arbeide med. 13

Energibruken blir påverka av mange faktorar, så som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og busetjingsmønster. I tillegg betyr det mye korleis folks forbruksvaner og preferansar utviklar seg. Lover og forskrifter vil også ha effekt, for eksempel gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Energibruken er karakterisert både ved energimengd og energitype. 3.2.1 Fordeling på energitype Figur 4 viser korleis forbruket av energi, fordelt på de ulike energitypane har utvikla seg. Det totale, temperatur-korrigerte energiforbruket i kommunen i 2012 var 280 GWh. Figuren viser også at forbruket av energi har auka med 7% frå 2010 til 2012. Den største prosentvise auka har vore for gass (20%). Fordeling på andre energibærer har vore relativt stabilt i perioden 2010 til 2012. Figur 4: Utvikling totalt energiforbruk Figur 5 viser brukargruppene sitt forbruk av elektrisitet. I perioden 2010 til 2012 har elektrisitetsforbruket auka med 5%, medan fordelinga mellom dei ulike brukargruppene vore relativt stabilt. Figur 5: Brukargruppene sitt forbruk av elektrisitet 14

3.2.2 Fordeling på brukargrupper Figur 6 viser at det totale forbruket har auka, medan fordelinga mellom dei ulike brukargruppene har vore stabilt i perioden 2010-2012. Figur 6:Utvikling av brukargruppenes energiforbruk Figur 7 viser energibruk i hushalda. Hushalda hadde et energiforbruk på ca. 129 GWh i 2012, tilsvarande 56 % av det totale energiforbruket i kommunen. Figuren viser at forbruk har vore svakt aukande i perioden 2010 til 2012. I 2012 utgjorde andelen biobrensel brukt i hushalda 13 % av det totale energiforbruket i hushalda. Figur 7 Energibruk i hushalda 3.2.3 Kommunale bygg Det er ca. 100.000 m 2 kommunal bygningsmasse. 15

I kommunedelplan for energi og klima finnes oversikt over energiforbruk i kommunale bygg for årene 2006-2012, fordelt på seks ulike byggkategoriar. Kommunen jobbar med å sette opp et system for logging av strømforbruket i kommunale bygg, for lettare å kunne få oversikt over forbruket frå år til år. Dette ventes å være ferdigstilt i 2014. Ifølge nemnte plan skal kommunale bygg innan 2020 vera 20 % meir energieffektive enn i 2008. Det skal byggast nytt omsorgssenter på Kvernaland, Kverneland eldresenter, som skal basere seg på varmeforsyning frå et Biobrenselanlegg basert på pellets. Det skal byggast ny vidaregåande skule på Bryne (Fylkeskommunen), lokalisert til området ved Forum Jæren. Det skal byggast barnehage (Vestly idrettsbarnehage) med 170 nye plasser, der varmeforsyningen er basert på luft/vann varmepumpe. Dei kommunale byggane i tilknyting til Rådhuset som i dag forsynas av gass, skal konverteras til energiforsyning basert på biobrensel i form av pellets. Det finnes et par nærvarmeanlegg for kommunale bygg (skoler på Frøyland). Disse forsynas med varme frå vann/vann varmepumpe forsynt frå nærliggande sjø. 3.3 Indikatorar for energibruk i hushalda Det vil vere interessant å samanlikne forbruket av energi i hushalda i Time kommune med resten kommunane i Lyse sitt konsesjonsområde. Dette kan gjerast ved å nytte enkle indikatorar for energibruk i hushalda. Diagramma i figur 8 viser korleis forbruket i hushalda i Time kommune og elles Lysekommunane fordelte seg på ulike energitypar i 2012. Andelen av energiforbruket som vert dekka av elektrisitet er omlag den same i Time og i Lysekommunane. Andelen petroleum er og på same nivå i kommunen og i Lysekommunane, medan forbruket av biobrensel er høgare. Figur 8: Energiforbruk i hushalda i Time og Lysekommunane fordelt på energibærer i 2012 16

3.4 Omfang av vassboren varme Til skilnad frå til dømes direkte elektrisk oppvarming, er det stor fleksibilitet ved val av energitype ved bruk av vassboren varme. Etter eit par tiår med reduksjon av delen vassborne system i nye bygg, er det no ein tendens til auka bruk av dette. Frå SSB sin folke- og bustadteljing i 2001, går det fram at 5,4 % av bustadene i kommunen har vassborne varmeanlegg, anten i form av golvvarme eller radiatorsystem. Det er for næringsbygg og større bustadkompleks at fleksibel oppvarming kan få størst innverknad i høve til utbygging av ny infrastruktur. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystem i næringsbygg har store manglar. Kommunen kan leggje til rette for lokal utvikling av vassboren varme og fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Plan- og Bygningslova (PBL). 3.5 Lokal energitilgang I tillegg til det som er nemnd nyttas det og varmepumper og solenergi til oppvarming. Gartnerier i Time utnytter solvarme. Arealet er ca. 7000 m 2. Energitilskotet frå solen til drivhusa er berekna til ca. 7,7 GWh. Generelt materiale om varmepumpar og solenergi er plassert i vedleggsdelen. 3.5.1 Eksisterande elektrisitetsproduksjon Ifølge NVE er det ikkje registrert noko småkraftverk (installasjon mindre enn 10 MW) i Time kommune. Der er heller ikkje vasskraftproduksjon i anlegg større enn dette. Det er lokal elektrisitetsproduksjon i to små vindmøller på Åsen. Solvind DA (180 kw installert effekt). Den 10. september 2011 ble Høg-Jæren Energipark, Noregs største vindkraftpark offisielt opna. Parken er prosjektert med 32 x 2,3 MW møller, og planlagt årsproduksjon på 232 GWh, av dette ca 50 % i Time kommune. I mars 2012 blei vindkraftanlegget i Åsen II modernisert og det blei montert nye vindmøller i Åsen II, 2x0,8 MW, med årsproduksjon på 4,8 GWh. 3.5.2 Anna energi Gass I Time kommune ble det i 2012 nytta gass tilsvarande en energimengde på 16,8 GWh, distribuert gjennom Lyse sitt gassnett i kommunen. Det er og et mindre gassnett for LNG i kommunen. Biobrensel Registrert forbruk av biobrensel i kommunen var 18 GWh i 2009 (SSB). Det alt vesentlige av dette nyttes i hushalda i form av ved og pellets. Det finnes et par nærvarmeanlegg for kommunale bygg. Varmepumpedrift Det finnes ulike varmepumper kategorisert etter type varmeopptak og avgivelse. 17

Luft-luft varmepumper utnytter energien i utelufta, og er mest nyttas i bustader. Luft-vann varmepumper. Nyttas i små og mellomstore bygg og er relativt rimelig. Væske-vann varmepumper hentar energi frå vann, sjø eller frå kollektor i berg. Dyrare installasjon, men lengre driftstid og god varmefaktor. De seinaste åra har det vært en stor auke i sal og installasjon av varmepumper, spesielt for luft-luft varmepumper. Til nå er det selt anslagsvis 750 000 varmepumper i Norge, og om lag 90 % av dei er luft til luft varmepumper. Anslagsvis 93 % av varmepumpene er fortsatt i drift. I dag har ca. 600 000 bustader installert varmepumpe, det er nesten 40 % av alle einebustader og tomannsbustader i Norge. For meir informasjon, sjå Vedleggsdel. Solenergi Passiv solvarme er knyta til bruk av bygningskonstruksjonar for å utnytte inn strålt solenergi mot en bygning til oppvarming og lys. Ved aktiv solvarme kan man installere såkalla kombinerte anlegg, dvs. anlegg som nyttas til oppvarming av både rom og tappevann, eller anlegg for kunn tappevann. Et aktivt solvarmeanlegg består av solfangar, varmelager og et varmefordelingssystem. Solceller omformar solenergien direkte til elektrisk energi. Energiproduksjonen følgjer naturligvis solinnstrålinga, og en har derfor også her vanlegvis behov for energilagring. For små system kan konvensjonelle bly/syre-batteri nyttas. Det mest vanlige solcellematerialet er silisium. Ved større anlegg vil det være mulig å levere overskotsenergi til elektrisitetsnettet. For meir informasjon, sjå Vedleggsdel. Avfall Restavfallet frå hushalda vert transportert til Forus Energigjenvinning, medan bioavfallet vert levert til komposteringsanlegget på Hogstad. Forus Energigjenvinning KS er eigd av IVAR, Lyse Energi og Westco. Avfallet vert i hovudsak levert frå IVAR og næringslivet i regionen. Energien som vert produsert ved anlegget vert levert Lyse som har etablert eit fjernvarmenett for distribusjon av energi, og dampturbin for produksjon av elektrisk kraft. Forbrenningsanlegget har vore i drift sidan 2002. Anlegget vert drifta døgnkontinuerleg og har kapasitet til å forbrenne omlag 45.000 tonn avfall per år. Anlegget Figur 9: Forus Energigjenvinning er lokalisert i Forus Miljøpark på Forus, og har dermed ei sentral lokalisering i høve til der som avfallet oppstår. Anlegget har en termisk energiproduksjon på ca. 100 GWh per år. I regi av Forus Energigjenvinning 2 AS er det bygget et nytt anlegg i tilknyting til det eksisterande. Selskapet eiast av IVAR IKS, Lyse Neo AS, Dalane Miljøverk IKS, IRS Miljø IKS og RFL. Dette eigarskapet legger til rette for direkte tildeling av restavfall frå hushalda og hytter frå Ryfylke i nord til Lista i sør, i tillegg vil det behandle avfall frå næringsverksemd i regionen. Anlegget vart offisielt opna i oktober 2012. Forbrenningsanlegget har en kapasitet på ca. 8 tonn avfall per time. Dampproduksjonen er på ca. 18

22 MW i ordinær drift tilsvarande ca. 180 GWh på årsbasis. Av dette produserast ca. 4.2 MW (33 GWh per år) strøm via en dampturbin. Den energien frå anlegget som det ikkje produserast strøm av, gjørast tilgjengelig for Lyse Neo AS sitt fjernvarmenett i området. Total samla forbrenningskapasitet for de to anlegga er ca. 110 000 tonn avfall per år, og dette gir 225 GWh disponibelt til fjernvarme og 45 GWh til strøm. Ved start av det nye anlegget forventes en samla energiutnytting på ca. 50 %. Denne vil stige i takt med utbygginga av fjernvarmenettet. IVARs komposteringsanlegg på Hogstad i Sandnes kommune er det største komposteringsanlegget her til lands. IVAR eig og driftar anlegget som årleg komposterer ca. 28.000 tonn mat- og hageavfall frå innbyggjarane i Jærregionen. Resultatet av prosessen vert ca. 14.000 tonn/år med næringsrik kompost. Anlegget vart sett i drift i 2000. Tabell 3: Avfallsstatistikk Hushaldsavfall (kg/person) kommunen kommunen kommunen Rogaland Noreg 2008 2010 2012 2012 2012 398 391 391 414 430 3.5.3 Mogeleg ny energitilgang i kommunen Vasskraft Som det går fram av kapittel 6 er det ifølge NVE ikkje registrert potensial for utbygging av ny vasskraft i kommunen. Ifølge kommunen er det planar om bygging av småkraftverk i Skårland og Snorestad. Det er søkt om konsesjon for et minikraftverk i Håelvas vassdrag, for utnytting av fallet mellom Husatjern og Tjålandsvatn (i området mellom Tjåland og Sikvaland). Håelva er eit verna vassdrag, og Fylkesmannen har varsla innsigelse mot tiltaket. Søknad om minikraftverket i Skårland med årsproduksjon 0,53 GWh ligger til behandling hos NVE. Vindkraft Det blei i 2012 søkt om konsesjon for Fotland Vindkraftverk med installert effekt 3,2 MW. Denne søknaden ble seinare trekt tilbake. Det er søkt konsesjon for Njåfjell vindkraftverk, installert effekt 10 MW, og planlagt årsproduksjon på 35 GWh. Ifølgje Energi og klimaplanen for Time kommune vedteken av kommunestyret i juni 2011, er det ikkje forventa ytterligare utbygging av storskala vindkraft i Time kommune. 19

Gass Sida det er etablert et distribusjonsnett for gass i kommunen, bør det og gi muligheiter for etablering av mindre kogenereringsanlegg i forbindelse med fjernvarmenett. Kogenereringsanlegg er små kraftvarmeverk som produserer både elektrisitet og varme. Dette kan redusere behov for større utbyggingar i elnettet. Biobrensel frå skogen På fylkesnivå er det utarbeidet Strategi med handlingsplan for skogbasert bioenergi i Rogaland, vedtatt i Regional- og kulturutvalget i Rogaland fylkeskommune 31.05. 2012. Denne bioenergistrategien skal bygge vidare på Klima og energiplan for Rogaland, og sikre målretta og koordinert virkemiddelbruk for økt produksjonen av trebasert bioenergi i biobrenselanlegg i Rogaland med 200 GWh innan 2020. Det ligger til rette for en vesentlig auke av slik bioenergiproduksjon i fylket, med en god og sterkt auke i råvareforsyning og fleir tette befolkningssentra. Tatt i betraktning at de eksisterande biobrenselanlegg i fylket produserer omlag 10 GWh, er den vedtatt målsetjing likevel svært ambisiøs og krev betydelig innsats frå fleir parter. Strategien fokuserer på varmeproduksjon basert på skogbasert virke i biobrenselanlegg, ettersom denne bruken har det desidert største potensialet både teknisk og økonomisk. Slik varmeproduksjon har og svært høy energieffektivitet, og er derfor en svært god måte å utnytte en ressurs på. Vedfyring, biodrivstoff og biogass er bara i mindre grad inkludert i strategien. Dersom vi ser bort frå bruk av ved til oppvarming, er biobrenselmarknaden lite utvikla i Rogaland. Ryfylke Bioenergi AS opna hausten 2007 Vestlandets største flisproduksjonsanlegg i Hjelmeland kommune. Her er det en årlig produksjonskapasitet for flis svarande til en energimengde på ca. 100 GWh. 20

4 Forventa utvikling av energibruk Energibruken er påverka av mange faktorar, slik som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg vert energibruken påverka mykje av korleis folk sine forbruksvanar og preferansar utviklar seg. I tillegg vil lover og forskrifter verka inn, til dømes gjennom krav til isolasjon og byggestandard. Energibruken er såleis karakterisert både ved energimengd og energitype. 4.1 Framskriving av energibruk i kommunen For å få ein indikasjon på korleis energiforbrukets utviklar seg vert det tilrådd følgjande i rettleiaren frå NVE: Forbruket pr. innbyggjar innan hushald, tenesteytande sektor og primærnæringar vert rekna som konstant. Forbruket i industrien kan haldast uendra gjennom heile perioden. Der det ikkje er spesielle tilhøve som til dømes nye store etableringar av industri eller liknande, er denne metodikken valt for framskriving av energiforbruket i kommunen. Folketalsutviklinga vert rekna ut frå føresetnadane i kapittel 2.2. Figur 9: Framskriving av energiforbruk Tabell 4: Framskriving av energiforbruk Årstal 2012 2020 2030 Sum energiforbruk (GWh per år) 280 315 355 21

4.2 Utvikling av effektuttak i Sør-Rogaland Det er i dag to hovudlinjer (sentralnettlinjer) som forsyner Sør-Rogaland med strøm. Når det er kaldt brukas det så mye strøm i regionen at ingen av de to linjene kan klare transporten alene. Dersom det oppstår en feil på éin av hovudlinjene som forsyner Sør-Rogaland er det ikkje tilstrekkelig kapasitet i resten av nettet til å oppretthalde strømforsyninga. Dette er bakgrunnen for at Lyse Sentralnett har starta planlegging av ei ny hovudlinje. Strømnettet må være dimensjonert slik at det kan handtera den høyste belastninga i nettet. Forbruket av strøm varierer gjennom døgnet og året. På grunn av befolkningsauka har belastninga i strømnettet økt med ca. 70 prosent sidan 1980. 7. januar 2010 hadde regionen sitt hittil høyste forbruk på 1243 MW. Det er venta at forbruket av strøm i regionen vil auke ytterligare fram mot 2025 som følgje av veksten i regionen. Sidan 2002 har Lyse bygget ut gass- og fjernvarmenett for å dekke regionens aukande behov for energi. I dag ser vi at dette ikkje dekker behovet og heller ikkje gir den nødvendige sikkerheten til strømforsyninga. Moderne bygningsmasse og vidare satsing på fjernvarme vil bremse denne veksten i strømforbruket noe. Sør-Rogaland er den regionen der befolkninga aukar raskast i Norge, og det betyr at forbruket fortsatt vil auke jamvel om kvar innbyggar bruker mindre strøm. Ny teknologi og nye trendar kan også være effektdrivande i strømnettet. Et eksempel frå transportsektoren er elektriske biler og ladbare hybridbiler, som vil erstatte bensin- og dieselbiler. Elektriske biler er meir energieffektive enn bensin- og dieselbiler, men de kan utfordre strømnettet om mange biler blir ladet samtidig. I Norge er det i dag ca. 15 000 elbiler, og ca. 10 % av disse finnes i Rogaland. Av de ca. 750 000 varmepumpene som er selt i Norge, er ca. 90 % luft-til luft varmepumper. På de kaldaste dagane må disse varmepumpene jobbe ekstra hardt, og mange vil også erstattas helt eller delvis med direkte elektrisk oppvarming. Elektrisitet vil truleg i framtida bli avregnet basert på en timepris, knytta til direkte forbruk av energi. Regionens strømforbruk topper seg når byen og industrien vaknar om morgonen samt når folk kommer heim for å lage mat og vaske kler om ettermiddagen. Dette er når strømprisen er høyast, og det er når Lyse har den høyste belastninga på infrastrukturen. Om befolkninga fortsetter å vokse i tette områder, og energiforbruket blant den eksisterande befolkninga fortsetter å auke, eller om den stadige aukinga i elbiler fortsetter de neste årene, vil strømnettet til slutt ikkje handtera den ekstra belastninga. Ved å styre oppvarming, lading og last unna de travleste timane, vil forbrukarane spare pengar på strømrekninga og Lyse vil kunne optimalisere reinvesteringer i infrastrukturen, noe som gir samfunnsmessige gevinstar. Smartare energi og tryggare bustader NVE har bestemt at alle norske husstandar skal ha automatisk måleravlesing (AMS) innan 1. januar 2019. Samen med de nye målarane vil Lyse også installere en liten datamaskin i bustaden. I tillegg til å kommunisere måleravlesingar til Lyse, vil datamaskinen også kunne kommunisere med apparata i heimen. Med et enkelt grensesnitt på en mobiltelefon eller et nettbrett vil forbrukaren kunne styre mellom anna lys, varme og varmtvatnsberedar for å optimalisere energibruk og - pris, sikkerhet og bekvemmelighet. Målaren i seg sjølve er ikkje veldig spannande. Det som er spannande er alle de nye tenestene man kan legge oppå, og Lyse har fleire pilotprosjekter i gang for å teste ut nye strømmålare. Systemet de ser for seg er todelt. I tillegg til å registrere nøyaktig strømforbruk, time for time, skal det også gi muligheiter for automatisk styring av ulike funksjoner i heimen. Systemet skal også fung- 22

ere som en sikkerhetssentral, med mellom anna ulike alarmfunksjoner. Lyse ønskjer å gi kundane en muligheit til å styre strømen og energiforbruket på en betre måte. Det vil også være en fordel for selskapet om kundane blir meir bevisste brukarar. I regionen er 50 prosent av energiforbruket knytet til private hushald. Det er høy last i strømnettet om morgonen, høy last om ettermiddagen; altså når folk står opp og dusjar, og når de kommer heim frå jobb. Dersom strømforbruket blir bedra fordelt over døgnet, vil behovet for å bygge ut strømnettet bli mindre. 23

5 Alternative løysningar for energiforsyning 5.1 Bakgrunn for val av område Ved val av aktuelle område for nærare vurdering kan følgjande kriterium leggjast til grunn: Område der det er regulert for ny busetnad eller der det er planlagt ei vesentleg bruksendring Område med forventa endring i næringssamansetninga Område der ein er nær kapasitetsgrensa til distribusjonsnettet for elektrisitet Område med lokale energiressursar Område med utstrekt bruk av vassboren varme 5.2 Utnytting av lokale energiressursar Område som ein kan nå ved utviding av eksisterande infrastruktur for fjernvarme og gass er godt eigna for lokalisering av ny utbygging. Vidare kan det vere interessante område i tilknyting til industri med spillvarme, område nær sjøen eller berggrunn, der varmepumpe er aktuelt. Biogassressursane i kommunen kan utnyttast best ved at gassen vert oppgradert slik at den kan transporterast saman med naturgass i eksisterande nett. Bioenergiressursar frå skogen bør utnyttast som flis i varmesentralar tilknytt nær- og fjernvarmeanlegg. Ved utbygging av nye bustadfelt og næringsbygg bør man i størst muleg grad legge til rette for bruk av vassboren varme for å kunne nytta fjernvarme eller gass. Det er stort potensial i kommunen for utnytting av klimanøytrale energibærare som biogass, skogsflis, avfallsenergi og spillvarme. Siden det er etablert et distribusjonsnett for gass i kommunen, bør det og gi muligheiter for etablering av mindre kogenereringsanlegg i forbindelse med fjernvarmenett. Kogenereringsanlegg er små kraftvarmeverk som produserer både elektrisitet og varme. 24

6 Potensiale for nye småkraftverk Alle vasskraftverk med mindre enn 10 MW installert effekt vert definert som "små vasskraftverk". Det er vanleg å dele småkraftverk inn etter installert effekt: Mikrokraftverk, under 100 kw Minikraftverk, 100-1000 kw Småkraftverk, 1000-10 000 kw NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10 000 kw. Metoden byggjer på digitale kart, tilgjengeleg digitalt hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdelar. 6.1 Potensial Samla er det for heile landet påvist omlag 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg er det omlag 7 TWh frå Samla plan, slik at potensialet for små kraftverk under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er ca. 25 TWh. I ressurskartlegginga er også potensial med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr/kwh inkludert og utgjer i overkant av 7 TWh. NVE går ut frå at det er realistisk å byggje ut ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av ein ti års periode. Av det totale potensialet ligg ca. 350 GWh i "Lyse-kommunane" i Rogaland. I Time kommune er det ikkje registrert potensial for småkraftverk. 25