Guide til riktig energivalg for kommunene» Riktig valg av energiløsninger kan gi betydelige kostnadskutt og klimagevinster
GUIDE TIL RIKTIG ENERGIVALG FOR KOMMUNENE Mange kommuner utsetter seg for unødig høye energikostnader, fordi det er valgt energiløsninger som vedlikeholds- og driftsmessig er dyre. Ofte er de heller ikke spesielt klimavennlige når alle forhold blir belyst. Forbruket kan relativt enkelt reduseres med 20-50 prosent. Riktig valg av energiløsninger kan gi betydelige kostnadskutt og klimagevinster. Energieffektivisering er et billig klimatiltak og mye rimeligere enn å bygge ny produksjon/ distribusjon. I denne guiden gir Norsk Teknologi veiledning, slik at kommunene kan foreta kritiske, uavhengige vurderinger og unngå feilinvesteringer i forbindelse med planer og vedtak om energi og klima. Kommunenes energieffektiviserende rolle er todelt:» Stor eiendomsbesitter» Planmyndighet og regulator I denne guiden konsentrerer vi oss hovedsakelig om eiendomsbesitterrollen, fordi den belyser direkte hvor avgjørende viktig riktige energiløsningsvalg er for kommuneøkonomien og for klimaet. Guidens innhold gir imidlertid også nyttige innspill i forbindelse med kommunal klima- og energiplanlegging knyttet til øvrig bygningsmasse (næring og boliger). KOMMUNENES ANSVAR Kommunene har fått utvidede fullmakter og større ansvar for klima- og energiplanlegging (Energiloven og Plan- og bygningsloven). Det grunnleggende prinsippet om at tiltak skal være samfunnsmessig rasjonelle, ligger fortsatt fast. Derfor er det alltid grunn til å stille spørsmål om løsningene som velges og kravene som stilles, er rasjonelle i forhold til målet. Pålagt plan for klima- og energispørsmål, bør i henhold til planretningslinjer fra Miljøverndepartementet blant annet inneholde:» Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer.» Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunen, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser.» Fremskriving av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon.» Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner.» Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse.» Tiltak for og virkemidler mot klimagassutslipp.» Fastsette virkemidler for å nå målene.» Handlingsprogram med tydelig ansvars- og rollefordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Mye å spare på energieffektivisering Kommunesektoren har en total eiendomsmasse på 26,3 mill. m² (2009 Statistisk sentralbyrå). I tillegg leies 1,3 mill. ² fra eksterne utleiere. Relativt enkelt kan energiforbruket reduseres med 20-50 prosent ved bruk av moderne teknologi, samt gjennom styring og regulering. Innsparingspotensialet i kommunale yrkesbygg utgjør 4-6 TWh. Dette tilsvarer forbruket til 200 000-300 000 husholdninger. Det enorme potensialet for energieffektivisering gir store muligheter for betydelige kostnadskutt i den enkelte kommunes årlige drifts- og vedlikeholdsbudsjetter. Ved å redusere energiforbruket, vil det bli økte midler til for eksempel helse- og sosialsektoren, undervisningsformål og andre viktige kommunale oppgaveområder. Europeiske undersøkelser viser at energieffektivisering i bygg er blant de rimeligste tiltakene man kan gjøre. Effektiviseringspotensialet er størst i de dårligste byggene. Hvordan unngå feilinvesteringer? Faren for å satse feil oppstår ofte fordi det legges til grunn at ulike tiltak virker annerledes enn de faktisk gjør. Derfor er det helt avgjørende for et vellykket resultat at det i utformingen av anbudsinnbydelser legges opp til konkurranse- og teknologinøytralitet. Her er noen eksempler på hvor lett det er å havne på feil spor:» Effektive og økonomisk lønnsomme løsningsalternativer er ekskludert i anbudsinnbydelsen.» Man går inn for fjernvarme uten å sjekke om man like godt kunne redusert varmebehovet.» Man går inn for enkelttiltak uten å sette dem inn i en større sammenheng, uavhengig av kostnad og hva man ellers kunne fått for de samme ressursene.» Man gjennomfører ikke selvstendig vurdering av prosjekter og tiltak, men følger uten videre signaler fra sentrale politiske og administrative myndigheter. Det er den enkelte kommune som har kunnskap om lokale forhold og derfor er best i stand til å vurdere hvilke tiltak som er best egnet i forhold til målene.
Eksempel fra Oppegård kommune Eksempel fra Hornindal kommune FRA ORD TIL HANDLING VARMEPUMPESATSING HAR GITT MERSMAK Oppegård kommune har gått fra ord til handling ved å energieffektivisere og kutte kostnader på egen bygningsmasse. Follo-kommunen, som i 2009 fikk prisen som årets varmepumpekommune, har installert varmepumper i fem kommunale bygg og har planer for en slik løsning i ytterligere fire nye byggeprosjekter. De fem byggene som allerede har varmepumpe, har energibrønner som varmekilde. Varmepumpene er tilkoblet disse. Energibesparelsene er beregnet til ca. 1,25 mill. kroner ut fra dagens drift og kraftpris per år. Driftssjef Stein Eiklo i byggadministrasjonen i Oppegård kommune sier at varmepumpeinvesteringene absolutt har svart til forventningene. - Vi er fornøyd med anleggene og skal spare enda mer når vi har fått kjørt de inn og oppnår maksimal utnyttelse, understreker han. Oppegård kommune har et snittforbruk på alle sine bygg på 180 kwt/m², alt forbruk inklusive. - De byggene hvor vi har installert varmepumpe, er av forskjellig kategori, som skole, sykehjem og barnehage. I tillegg leverer et av sykehjemmene varme til et varmtvannsbasseng. Et annet sykehjem leverer til en nærliggende skole, og et tredje leverer også boligoppvarming. Virkningsgraden ligger i dag på ca 60-80 %, som gir en gjennomsnittlig forbruksreduksjon for alle disse byggene på ca 50 kwt/m². Dette forventer vi skal bli enda bedre når alle anleggene går optimalt, sier Eiklo. En driftserfaring er at fjellets beskaffenhet og antall brønner er viktige faktorer for et godt resultat. Arealet for bygninger knyttet til anleggene er cirka 35.000 m² fordelt på fem anlegg. Det kommunale omsorgssenteret i Hornindal har fått kuttet energiregningen kraftig etter at det ble installert en sjøvarmepumpe til erstatning for olje og direkte elektrisk oppvarming. Nå utreder kommunen installasjon av varmepumpeløsninger også ved skolen i samdrift med en planlagt flerbrukshall. I forbindelse med utviding av barnehagen er det også vedtatt bruk av varmepumpe som oppvarming. - Sjøvarmepumpen som ble installert ved omsorgssenteret har absolutt virket som forutsatt, fastslår Audun Gausemel, som er leder for forvaltning, drift og vedlikehold i Hornindal kommune. Varmepumpen ga eksempelvis en månedsbesparelse på cirka 30 000 kwh i oktober i 2010. Med en kraftpris på rundt 0,60 øre, utgjorde energikuttet cirka 18 000 kroner bare for denne måneden. Andre måneder kan reduksjonen være mindre, men kommunen antar at bruttobesparelsen bare på denne ene varmepumpen er i størrelsesorden 15 000 kwh i snitt per måned. I tillegg kommer ytterligere besparelser gjennom en ny installasjon av en ekstra varmepumpe for tappevann. - Vi har hatt høye kostnader tidligere for tappevannet, så vi får en betydelig gevinst også gjennom denne installasjonen, sier han. I tillegg til omsorgssenteret har Hornindal også andre kommunale bygg som varmes opp enten ved luft/luft- eller vann/vann-varmepumper. Kommunen ble for sin energieffektiviseringsinnsats kåret til årets varmepumpekommune for 2010.
GUIDE TIL RIKTIG ENERGIVALG FOR KOMMUNENE Hvordan energieffektivisere? Energieffektivisering er ikke komplisert og medfører ikke nødvendigvis omfattende ombygninger og store investeringer. Innenfor de ulike forbrukskategoriene er det mulig å oppnå betydelige besparelser. Dette kan gjøres på tre måter:» Mer energieffektiv bygningskropp» Forbedret og mer effektiv teknologi i bygget» Bruk av styringssystemer for å kontrollere, styre og regulere forbruket etter tid og behov Mange bygg har mye å hente på tiltak på bygningskroppen for å redusere energisløsing. God isolering, høy kvalitet på vinduene, samt tett bygningskropp, reduserer varmetapet til et minimum. Slike tiltak vil imidlertid ofte være relativt omfattende og krever større investeringer, spesielt i eksisterende bygg. Ettersom teknisk utstyr står for en betydelig del av energiforbruket i bygg, er det svært lønnsomt å sørge for at IT- og annet kontor- og brukerutstyr fungerer så effektivt som mulig. Belysningen er ofte utdatert, selv i forholdsvis nye bygg. Moderne belysning gir et betydelig lavere energiforbruk med tilstedeværelsessensorer og dagslysstyring. Lys står for ca 15 prosent av et byggs energiforbruk og bør derfor være et satsingsområde i ethvert energieffektiviseringsprosjekt. Styring og regulering handler om å sørge for at det brukes energi der den trengs, når den trengs og i den mengden som er nødvendig. Moderne tekniske løsninger sørger for styring og regulering av lys, varme, kjøling, ventilasjon og teknisk utstyr. Erfaringsmessig står kontorbygg tomme i 2/3 av årets timer. På tross av dette står mange bygg med full belysning selv når det ikke er i bruk. Å begrense energiforbruket til de timene hvor bygget faktisk er i bruk, er en av de sentrale styringsfaktorene. DETTE SPARES VED BEHOVSSTYRT ENERGIFORBRUK Mange kommunale administrasjonsbygg, skoler og andre yrkesbygg utnytter bare deler av arealet til enhver tid. Å redusere energibruken i deler av bygg som ikke er i bruk, gir store gevinster. Dette eksemplet viser lønnsomheten i behovsstyring av energibehovet: Hvis en 40 watts lyspære står på bare når bygget er i bruk (Ifølge Enovas bygningsnettverk 2 950 timer i gjennomsnitt for norske kontorbygg) i stedet for døgnet rundt hele året (8 760 timer), sparer man 195 kroner i året per lyspære ved en kraftpris på 0,85 kr/kwh. Hvis man i tillegg sørger for at lyspæren bare er på i de deler av kontorbygget som er i bruk (i mange tilfeller står 40 prosent av bygget tomt til enhver tid), kan man spare cirka 250 kroner årlig per lyspære med samme energiprisforutsetning. Styring og regulering handler om at man bruker energi» Der man trenger den» Når man trenger den» I den mengde man trenger den Dagens nye tekniske løsninger sørger for effektiv styring og regulering av lys, varme, kjøling, ventilasjon og teknisk utstyr.
GUIDE TIL RIKTIG ENERGIVALG FOR KOMMUNENE Fjernvarme er ikke alltid svaret Mange kommuner velger å satse på fjernvarme fordi man oppfatter dette som politisk korrekt. Ofte vurderes ikke lønnsomhet og tilknytningsplikt ut fra at behovet for energi til oppvarming blir stadig mindre. Selv om fjernvarme ikke kan eller skal avvises på prinsipielt grunnlag, har fjernvarme som energiløsning flere forhold mot seg:» Fjernvarme er ingen energikilde og er derfor verken til skade eller til nytte i forhold til klimaet. Fjernvarme er et system for distribusjon av energi. Det avgjørende for klimaet er hva man fyrer med.» Alle bygg må ha elektrisitet. Kostnadene ved det elektriske nettet er i stor grad de samme, uavhengig av hvor mye energi som brukes. Fjernvarme forutsetter ny infrastruktur, som må betale seg ut fra et varmebehov som er i fritt fall. Det kan i denne sammenhengen påpekes at Klimaforliket inneholder ingen vedtak som nødvendiggjør en generell begrensning i adgangen til bruk av elektrisitet til varmeformål og en dreining over til vannbåren varme. Klimakur fremholder tvert om at bruk av elektrisitet ikke genererer utslipp av klimagasser, og det er ingen anbefalinger om å begrense adgangen til bruk av elektrisitet for å redusere utslipp. Klimakur sier faktisk at nettopp elektrifisering av samfunnet er en viktig del av klimaløsningen.» Det er viktig å sammenligne kostnadene ved fjernvarmeutbygging med kostnadene ved å redusere forbruk ved energieffektiviseringstiltak.» I energiloven 5.5 blir det fastslått at fjernvarme ikke får koste mer enn elektrisitet i det aktuelle konsesjonsområdet. Store kostnader blir holdt utenfor dette regnestykket. Det gjelder: - Vannbårent anlegg inne i bygget - Merforbruk knyttet til dårligere systemvirkningsgrad (15 prosent) - Merforbruk knyttet til fellesmåling (20 prosent) - Ingen eller liten reduksjon i nettkostnadene, men uriktig fordeling av kostnadene Bare halvparten av energiinnholdet i norsk søppel kommer inn under biobrenseldefinisjonen. Det betyr at søppel brukt i fjernvarme ikke ville tilfredsstilt et eventuelt krav fra EU om at Norge skal ha 75 prosent fornybar energi i henhold til Fornybardirektivet. Andelen fornybar energi i fjernvarme forverres ytterligere ved at fjernvarmeanleggene normalt baserer seg på 15-20 prosent tilleggsfyring, bestående av andre energikilder, ofte fossile. Forbruk av brensel til produksjon av fjernvarme (2008) 4% Olje 19% Flis og bark 50% Avfall 17% Elektrisitet 4% Spillvarme 6% Gass
GUIDE TIL RIKTIG ENERGIVALG FOR KOMMUNENE Alternativ teknologi Mange har fått øynene opp for at varmepumpesystemer er et effektivt og miljøvennlig alternativ. Varmepumper kan levere varme og kjøling til alle typer bygg, samt fjernvarme- og fjernkjølesystemer. Ved at varmepumper utnytter eksterne og fritt tilgjengelige varmekilder (fornybar varme), reduseres behovet for energi til oppvarming med 50-80 prosent i forhold til systemer basert på elektrisitet, olje og gass. I tillegg kan varmepumper med sjøvann, grunnvann eller fjell som varmekilde, benytte varmekilden til å dekke hele eller deler av et eventuelt kjølebehov. Varmepumper som utnytter fornybar varme, omgivelsesvarme fra luft, vann, fjell og jord, inngår i EUs direktiv om fornybar energi. Denne teknologien er også viktig for å nå målsettingen i EUs bygningsenergidirektiv om økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp ved oppvarming og kjøling av bygninger. Det internasjonale energibyrået IEA har beregnet at varmepumper kan bidra til å redusere det totale CO-utslippet i verden med inntil 8 prosent. I perioden 1992-2009 ble det installert cirka 480 000 varmepumper i Norge med en årlig varmeleveranse og energisparing estimert til henholdsvis 8 og 5 TWh per år. Mulighetene for økt bruk av varmepumper i Norge er store. Vista Analyse AS har beregnet potensialet for fremtidig varmeleveranse fra varmepumper til å være i størrelsesorden 16-22 TWh i året. Hvis dette realiseres, gir det en årlig energisparing på 6-8 TWh per år. PÅDRO SEG UNØDIGE KOSTNADER Ved å utelukke enkelte og ofte mer velegnede energiløsninger allerede i anbudsinnbydelsen, kan en kommune pådra seg betydelige unødige ekstrakostnader i en årrekke. En kommune som valgte vannbåren fjernvarme til en kommunal bygningsmasse på cirka 18 500 m² og et årlig varmebehov på rundt 2 GWh, fikk hvert år i 15 år energikostnader som er 750 000 kroner høyere enn ved en varmepumpeløsning. Besparelsen representerer kostnadene for anslagsvis to plasser i omsorgsbolig. Varmeproduksjonen skulle ifølge konkurransegrunnlaget fortrinnsvis være basert på lokalt produsert og foredlet biobrensel. Varmepumpeløsning var ikke tatt med i konkurransegrunnlaget, til tross for at dette ikke bare var det billigste alternativet, men også en fullt ut en CO -fri løsning. Vårt regnestykke er basert på energipriser på henholdsvis 0,80 kr/kwh for elektrisitet og 0,55 kr/kwh for pellets, 6 prosent rente, 15 års levetid og standardiserte virkningsgrader.
SJEKKLISTE FOR ENERGIEFFEKTIVISERING Her er en sjekkliste som er nyttig for saksutredere og besluttende myndighet i kommunene i forbindelse med arbeid med energi- og klimaplaner herunder energieffektiviseringstiltak:» Sørg for at planer og anbudsinnbydelser er teknologi- og konkurransenøytrale, slik at ikke effektive og lønnsomme løsningsalternativer blir ekskludert.» Mål og kartlegg energibruk og kostnader.» Vurder energibruken opp mot normerte tall for å anslå energieffektiviseringspotensialet» Inviter til åpne anbudsrunder for å redusere energibruken.» Inngå serviceavtaler tilknyttet tekniske anlegg, eventuelt sørg for at eget driftspersonell innehar nødvendig kompetanse som sikrer optimal energibruk.
Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo Pb 7175 Majorstuen, 0307 Oslo T: 23 08 77 01 F: 22 56 82 12 post@norskteknologi.no www.norskteknologi.no Norsk Teknologi en landsforening i NHO