Tenk lokalt og handle globalt - Norske barn krever handling nå!

Like dokumenter
Tenk globalt og handle lokalt - Norske barn krever handling nå!

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN!

DET ER VÅR FREMTID! - VI KREVER HANDLING NÅ!

Hva er bærekraftig utvikling?

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

KONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Klima, miljø og livsstil

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

SPIS MER MILJØVENNLIG

Miljø, forbruk og klima

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

SPIS MER MILJØVENNLIG

Informasjon til alle delegasjonene

Globale utslipp av klimagasser

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Når er en g jenstand skadelig for miljøet eller helsa vår?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Geografi. Grunnskole

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

SPIS MER MILJØVENNLIG

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Kunnskap og holdning til miljøet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

THANK YOU FOR THE RAIN

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Kan du fargelegge dinosaurene?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

KJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet er gratis å bruke, og du finner det på reddbarna.no/klasserom og miljoagentene.no/klasserom. Lykke til!

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Tankesmie om forbruk og livsstil

Redd Jorda Politisk Program Politisk Program

Framtiden er elektrisk

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Befolkningen

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

Livets utvikling. på en snor

BARNAS KLIMA - VÅR SAK! Bli med Besteforeldrenes klimaaksjon i kampen for å bremse global oppvarming

Idéer til inspirasjon: Verdens Miljødag. 5. juni 2018

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona 14. oktober 2015

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

MILJØRAPPORT FOR ASKELADDEN BARNEHAGE Høst Vår 2016

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klima og energi i Trondheim kommune

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Klimaendringer og «sense of urgency»

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Utviklingsfondet sår håp

Rettferdige klimaavtaler

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Høringsnotat «skolestruktursaken» fra elevrådet ved

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

En merkelig lyd høres, kanskje er det bare bestefar som snorker som en dinosaur...

Skrei. Foto: Erling Svensen

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

VÅR FANTASTISKE NATUR

Transkript:

Tenk lokalt og handle globalt - Norske barn krever handling nå! Tredje klimarapport fra norske barn LAGET AV BARNAS KLIMAPANEL 2017 BARNAS KLIMAPANEL

OM BARNAS KLIMAPANEL Konstituering av Barnas Klimapanel på Eidsvoll 2015. Barnas Klimapanel er sett samen i regi av Miljøagentene. Føremålet er å påverke dei som bestemmer, grupper og enkeltmenneske til å ta miljøansvar, og på den måten gje barn ei større moglegheit til å definere si eiga framtid. Eit mål på sikt er å få til et internasjonalt klimapanel for barn, beståande av FOTO: Edin Kadribegovic Barnas Klimapanel velges demokratisk på Miljøagentenes landsmøte. Panelet består av: Sara (Oslo), Victor (Kolbotn), Kaja (Lofoten), Kristiane (Hamar), Andreas (Bergen), Penelope (Oslo), Emma (Trondheim) og Aron (Haugesund). Medlemmene av Barnas Klimapanel er mellom 12 og 15 år. barn frå alle land som er med i FN. På den måten kan barnas stemmer og meningar om miljøsaker synleggjerast og få større politisk tyding. Dei vaksne må lytte til barna det er tross alt barn som skal arve jorda og leve med avgjerdene som blir tatt i dag. FOTO: Amanda Orlich 2

SAMMENDRAG Barnas Klimapanel jobber for å påvirke både de som 2. Gjør noe for barn i andre land! bestemmer og enkeltmennesker til å ta miljøansvar. Barn fra hele Norge har sendt sine innspill til Barnas Klimapanel, og det er disse innspillene som danner grunnlaget for denne rapporten. Barna har mange tanker om klima og miljøproblemer både nasjonalt og internasjonalt og målet med rapporten er å bidra til at barnas stemme blir hørt. Når barn når fram med sine meninger, får de en større mulighet til å være med på å definere sin egen framtid. Barna er bekymra for de menneskeskapte klimaendringene og vet at det er dem det går utover om vi ikke gjør noe. De er opptatt av hvordan det går i resten av verden og har mange forslag til hva som kan gjøres med problemene. Siden det finnes så mange løsninger mener de at det bare er å sette i gang å gjøre noe NÅ! 1. Ta barn på alvor! Barn i Norge er opptatt av at voksne må lytte til barna. I følge FN har alle barn rett til å bli hørt i saker som angår dem. Klimaendringer er en av de sakene som påvirker barn over hele verden mest. Barna vil at de voksne skal gjøre noe nå, slik at neste generasjon kan få en bedre framtid. 3 Barnas Klimapanel har fått innspill fra flere tusen norske barn. 7a, Norheim skole. Barn i Norge tenker på hvilket ansvar de har til å hjelpe andre i verden og de er urolige for om vi i Norge tar dette ansvaret alvorlig nok. De opplever at løsningene på klimaproblemene vi har i dag handler om rettferdighet og om å dele, og de synes det er viktig at vi lager avtaler der de landene som har forurenset mest er de som må ta mest ansvar. 3. Ta vare på naturen vår! Barn i Norge er glade i naturen og synes det er viktig at vi tar godt vare på både planter og dyr. De er spesielt opptatt av å redde regnskogen og mener at mennesker bør spise mindre kjøtt. 4. Kjøp mindre og kast mindre vi vil arve en ren jord! Barn i Norge er veldig opptatt av søppel og hvordan det mennesker kaster fra seg skaper problemer for hele jorda. De mener vi må slutte å lage ting vi ikke trenger, forby plastposer og bli flinkere til å resirkulere. 5. Kutt klimagassutslippene nå! Barn i Norge krever at klimagassutslippene i Norge og resten av verden må senkes kraftig de neste årene. De oppfordrer alle til å la bilen stå, synes det må bli billigere å velge miljøvennlig og vil at det skal utvikles ny teknologi som kan ta over for det som forurenser mest.

1. Ta barn på alvor! Klimaendringer er en av de sakene som påvirker barn over hele verden mest. «Det jeg synes er den viktigste klimasaken nå er at det er barna det går mest utover.» Sofia Kamilla, 6. klasse, Hegg skole Det er vi barn som må leve med konsekvensene av handlingene til dagens voksne. Det må ikke bli slik at vi barna overtar en jord der voksne ikke har tatt vare på miljøet og klimaet før oss, slik at vi må leve med konsekvensene av handlinger og avgjørelser dere voksne har tatt - og at det er vi alene som må prøve å ordne opp. Det er viktigere enn noen gang at barnas stemme blir hørt. Barnas Klimapanel har fått innspill fra barn fra hele Norge, og det er helt tydelig at de vil at det skal gjøres mer for å stoppe forurensing og klimautslipp. «Dette er en viktig sak for oss barn, for vi er framtiden. Vi vet hva vi ønsker for framtiden. Vi vil ha ren luft. Voksne bryr seg bare om penger!» Herborg, 11 år Ifølge FNs barnekonvensjon en avtale mellom nesten alle land i verden om hvordan barn skal ha det har alle barn rett til å bli hørt i saker som angår dem. Det betyr at de voksne må høre på hva barna har å si og ta meningene deres på alvor. 2. klasse, Aurvoll skole 4

«De som bestemmer må også høre på barn! Fordi barn kan også ha rett» Ismail, 6B Steindal skole Klimaendringer påvirker barn, og deres framtid og levemåte. Barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek. Stadig mer ekstremvær og naturkatastrofer gjør at de må flykte fra området de bor i og får verken gå på skole, hvile eller leke. Mennesker bør ikke måtte leve på flukt på grunn av klimaendringer. Det er barnas framtid som står på spill. Norske barn er opptatt av at det må gjøres noe nå, så vi kan gi en bedre framtid til de neste generasjonene. Vi unge er redde for at fremtiden skal bli ødelagt, og at vi må rydde opp i alle feilene som er blitt gjort av de voksne før oss. Det er barna som skal overta jordkloden en planet med store grønne skoger, vakre kystlinjer og et mangfoldig dyreliv ikke en utbrukt søppelhaug. Barnas stemme er klar: Vi må gjøre noe for å stoppe klimaendringene NÅ! «Fordi det er vår verden dere bestemmer over. Vi er her når dere ikke er her lenger. Hvordan skal vi lære hvordan vi skal ta vare på verden, dersom dere ikke viser oss hvordan?» Wenche, 11 år FAKTA: Siden 1950 har gjennomsnittstemperaturen økt med nesten 1,5 grader. Selv om det ikke høres ut som mye, har dette kjempestore konsekvenser for miljøet. Isen på polene smelter fortene enn noen gang før, og det fører til at havnivået stiger. Om det fortsetter slik vil hele øyer og byer forsvinne under havet før 2050. Leander, Adrian og resten av 6B på Birkelund skole blant barna som har sendt innspill til Barnas Klimapanel 5

2. Gjør noe for barn i andre land! Innspillene Barnas Klimapanel har fått viser at veldig mange barn i Norge er opptatt av barn i andre deler av verden. De er bekymret for ekstremvær og hvilke kriser det kan utløse for andre enn dem selv. Klimaet bryr seg ikke om landegrenser og minner oss hele tiden på at vi lever på samme jord. «Jeg synas at global oppvarming og at det påvirker barn i hele verden er det viktigste.» Lea Kreul, Drøbak Montessori skole Norske barn tenker på hvilket ansvar de har til å hjelpe mennesker andre steder i verden, og de er urolige for om vi i Norge tar dette ansvaret alvorlig nok. «Det jeg synes er viktigst er at dei i rike land må skjønna korleis dei i fattige land har det og ikkje bare tenker på seg sjøl.» Sofie, 7. Klasse, Holvik skole Løsningen på klimaproblemene vi har i dag handler om rettferdighet og om å dele. Innspillene vi har fått, viser at veldig mange barn i Norge er klar over dette og er bekymret fordi de voksne ikke klarer å dele. Rettferdighet handler om å være snille med hverandre. Om å sette seg inn i andres situasjon. Barn i Norge tenker mye på klimarettferdighet. FAKTA: FNs klimapanel har regnet ut at vi har sluppet ut 2/3 deler av de klimautslippene jorden vår tåler. Vi i Vesten står for 90% av disse utslippene, og har tjent mye penger på dem. Vi har fått det gode livet vi lever i dag mye på grunn av dette. Det har hjulpet oss ut av fattigdom. «Jeg synes den viktigste klimasaken er at alle land burde være med og hjelpe andre fattige land og burde stoppe og forsøple.» Aron, 6. Klasse, Holvik skole Det er vi som bor rundt polene som har sluppet ut mest klimagasser og har størst forbruk. Men det er menneskene rundt ekvator som påvirkes mest. Norske barn mener at klimapolitikk og bistandsarbeid bør høre sammen! Klimaendringene øker forskjellene mellom fattige og rike. Å stoppe klimaendringene er også bistand, men på en annen måte. Det er uten grenser! 6

3. Ta vare på naturen vår! Barn i Norge er glade i naturen og opptatt av at vi skal ta vare på både planter og dyr. Regnskogen er den viktigste skogen i hele verden, fordi den lager lufta vi puster inn. Barn i Norge mener at vi MÅ ta vare på regnskogen. Vi må gjøre noe nå. Det haster. Gjør vi ikke noe nå, vil regnskogen og alt som lever der snart dø ut. Kampen for natur, planter og dyr henger sammen. «Jeg syns virkelig ikke at vi skal hogge ned så mange trær i regnskogene fordi mange dyrebare dyr bor der» FAKTA: Regnskogen dekker et område på 5,7 millioner km2 - det vil si 19 ganger større enn Norge. Halvparten av regnskogen har blitt hogget ned, og hvert sekund forsvinner det et område på størrelse like stort som en fotballbane! Regnskogen har eksistert siden dinosaurenes tid, over 60 millioner år! Pia, Hegge skole, 6A Vi må slutte å hogge ned regnskogene fordi dyr og mennesker lever der. Regnskogen er unik og et av verdens eldste økosystem. Urbefolkningene i regnskogene lever av skogen, og vi må være med på å beskytte deres rett til å leve der. «Beskytt regnskogen. Plant flere trær!» 1A, Teie skole. Mennesker har allerede hogget ned over halvparten av verdens regnskog. Det er virkelig mye. All denne nedhoggingen bare for å dyrke palmeolje og soyabønner. Kyr og andre dyr i Norge spiser soya fra regnskogen. Norge er derfor med på å drepe regnskogen. Jo flere kyr som blir slaktet og solgt til norske butikker, jo flere områder i Amazonas blir hogget ned, hvis disse kyrene spiser soya. Barn i Norge mener at nordmenn må begynne å spise mindre kjøtt og at vi burde spise kuer, sauer, kylling og laks som ikke har spist soya. I tillegg må Norge jobbe for at det ikke blir produsert palmeolje, og det må bli forbud mot å selge varer som inneholder palmeolje. «Ikke spis ting med palmeolje og butikker burde ikke ha lov til å ta inn varer med palmeolje.» Brage, 6a Hegg skole I Norge har vi også regnskog av furu og lauvtrær. Det er viktig å jobbe for å bevare dyr og arter også i Norge. Biologisk mangfold er viktig, og i Norge dør det ut mange arter hvert år. Det virker som mange politikere ikke tar det alvorlig. Men det er det! For planeten, oss og framtiden. «Vi må ta vare på naturen. Når vi tar vare på naturen, tar naturen vare på oss.» 2B, Veavågen Skole Klasse 4b, Byskogen skole 7

4. Kjøp mindre og kast mindre vi vil arve en ren jord! Forsøpling er det som vi i Barnas Klimapanel har fått flest innspill om det siste året. Hvis vi fortsetter å kjøpe for mange ting som vi kunne klart oss fint uten, blir det bare mer søppel, og mer og mer av det havner ute i naturen. 5A, Nøklevann skole 3. klasse, Kolset skole «Ikke kjøpe fordi vi vil ha noe, men fordi vi trenger noe og prøve å ikke pakke alt inn i plast.» Live, 7D Munkerud skole Søppel i naturen og havet er veldig skadelig for dyr, planter og jorda, men også mennesker. Det er mange som ikke gidder å kaste søppelet sitt riktig, og dette kan skade naturen. Det er viktig både å kaste søppel i søpla ikke ute, men også å kildesortere sånn at for eksempel plast kan brukes på nytt. Mange dyr spiser søppel de finner ute i naturen fordi de tror det er mat. Dette kan gjøre at dyrene blir syke eller dør. Barn kommer med mange løsninger til hva man kan gjøre for at det skal bli mindre forsøpling og hvordan vi kan rydde opp i det som vi mennesker allerede har gjort. Vi må slutte å lage ting vi ikke trenger. Og tenk på all maten som kastes! Barn foreslår å rydde strender, sette opp flere søppelkasser, bruke ting på nytt og resirkulere mer. 8

«Resirkuler søppel og rydd opp søppel fra strender og i naturen.» Stian, 6B, Steindal skole Flere afrikanske land, som Rwanda og Kenya, i tillegg til Frankrike og India, har laget forbud mot plastposer. Det går an å lage poser av mer miljøvennlig materiale som papir eller bio-plast. «Kan India, Frankrike, land i Afrika lage et plastforbud, kan vi det også!» Sander 10 år. Norske barn mener også at panten på flasker burde bli høyere, for da kan det hende at mindre flasker havner i naturen fordi flere folk panter. «Jeg vil at flaskepanten skal økes til 5 kr (0,5 l) og 8 kr (1,5 l).» Matilde, 9 ½ år FAKTA: 5. klasse, Mosby skole Marin forsøpling er et stort problem over hele verden. Over 8 millioner tonn plastsøppel havner i havet i året; det betyr 15 tonn plast per minutt. Plast som havner i havet blir aldri helt borte, fordi det brytes ned til mikroplast. Det er bitte små plastbiter som ofte blir spist av fisk og andre dyr som lever i havet. Dermed kan den til slutt til ende opp på tallerkenen vår. 75% av verdens korallrev trues av søppel. Hver person i Norge eier i gjennomsnitt 359 klesplagg, og hvert femte brukes aldri. 9

5. Kutt klimagassutslippene nå! Norske barn krever at klimagassutslippene i både Norge og resten av verden må senkes kraftig de neste årene. Barna vet at økende klimagassutslipp skaper en varmere klode. Det haster å få gjort noe med den globale oppvarmingen, og norske barn mener de voksne ikke gjør nok med dette. 2. klasse, Kolset skole 5B, Norheim skole «Jeg har veldig lyst til å ha snøen lenge. Og kunne lage snømann om vinteren.» Marie, 12 år, Stinta skole Det er et spesielt tema rundt forurensning som barn i Norge er ekstra opptatte av: Transport. Det er dessverre altfor mange som tar i bruk bilen for å komme seg rundt. Dette er dumt fordi barna her i Norge ønsker renere luft. Et annet problem er at det kjører mange biler på skoleveien, dette er utrygt for oss som går og sykler til skolen. Hvorfor kan ikke de voksne bare la bilen stå? Om det skal lønne seg å la bilen stå må det bli lettere å kjøre kollektivt i hele landet. I dag er det for høye priser og tilbudet er ikke godt nok. Dette er spesielt viktig på små plasser med lange strekninger mellom steder. Barn i Norge oppfordrer alle til å forbedre klimaet ved å velge å gå, sykle eller kjøre kollektivt, og mener politikerne har ansvar for å gjøre det enklere for folk å velge miljøvennlig transport NÅ! 10

4A, Sjøstrand skole «Kjøre og fly mindre og i stedet gå og sykle mer.» Herman, 6A, Reier skole For å redusere utslippene må det bli billigere å velge miljøvennlig. Det må utvikles ny teknologi som kan ta over for ting som forurenser verst, slik som biler, fabrikker, oljeplattformer og lignende. «Vi barn har fått mye mer informasjon enn det voksne fikk når de var små, og vi har en hjerne som nå jobber hardere med å tenke ut nye planer og bidrag som kan hjelpe mye med krisene i verden.» Heidi, 12 år, Ytre Enebakk skole Norske barn mener at for å få ned klimagassutslippene kreves det godt samarbeid mellom alle land. Vi må bli inspirert av hverandre for å komme frem til gode løsninger som nytter. Norge bør ha enda mer ambisiøse mål om kutt av våre egne klimagassutslipp, og være et forbilde for andre land. Når vi fordeler klimautslippene for framtiden, og når vi tar ansvar for skadene klimaendringene allerede har skapt, er det viktig at vi lager avtaler der de landene som har forurenset mest også er de som må ta mest ansvar. I 2020 trer klimaavtalen fra Paris i kraft. Norge som nasjon må være ambisiøse, og pådrivere for avtaler som fungerer godt for hele verden. I tillegg må vi tørre å gjennomføre gode og tøffe tiltak her hjemme for å kutte våre egne utslipp. 3. klasse, Røsvik skole 11

MILJØAGENTENE ER BARNAS MILJØVERNORGANISASJON Miljøagentene er barnas egen miljøvernorganisasjon. Vi ønsker en jord hvor menneskene vet hva naturen tåler og handler og lever etter det. Derfor er det viktig at alle barn har tro på framtiden, og at det nytter å gjøre noe for et renere miljø og en tryggere fremtid! Alle miljøagenter kan være med på å oppdage vår fantastiske natur, og å jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Du kan lese mer om Miljøagentene på www.miljoagentene.no. Kontakt oss gjerne på post@miljoagentene.no eller tlf. 96901820. Miljøagentene har aktiviteter for barn som vil engasjere seg i miljø og klima over hele landet. FOTO: Amanda Orlich