LO/NHO-Ordningene LANDSORGANISASJONEN I NORGE

LO/NHO-Ordningene juni 2007 LANDSORGANISASJONEN I NORGE Sluttvederlagsordningen Avtalefestet pensjon (AFP) Opplysnings- og utviklingsfondet (OU) Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP) 1

Besøk våre internettsider: www.lo-nho-ordningene.no Sidene inneholder bl.a. mye nyttig informasjon om LO/NHO-ordningene gjeldende vedtekter årsrapport mulighet til å korrigere antall ansatte som skal være beregningsgrunnlaget for premien Her kan man også bestille søknadsskjema brosjyrer årsrapport...eller bare si din mening om oss og om tjenestene/ordningene vi formidler På sidene er det også en svartjeneste du spør vi svarer Gi oss tilbakemelding om hvordan internettsidene våre fungerer. Vi prøver hele tiden å forbedre oss. Din oppfatning og dine forslag, kan gjøre tilbudet bedre for deg og alle andre.

INNHOLDSFORTEGNELSE Side 4 FORORD 8 SLUTTVEDERLAGSORDNINGEN 9 Hvem er med i ordningen? 10 Hvem har rett til sluttvederlag? 14 Hvor stort blir sluttvederlaget? 16 Hvordan ordningen finansieres 17 Hvordan du går frem for å få sluttvederlag 18 Klageadgang 19 AVTALEFESTET PENSJON (AFP) 20 Hvem er med i ordningen? 23 Hvem har rett til avtalefestet pensjon (AFP)? 30 Hel- eller delpensjon 31 Tillegg 32 Størrelsen på pensjonen 36 Avtalefestet pensjon (AFP) og arbeidsinntekt 39 Når og hvor lenge man kan få avtalefestet pensjon (AFP) 40 Avtalefestet pensjon (AFP) og skatt 40 Hvordan ordningen finansieres 43 Hvordan du går frem for å få avtalefestet pensjon (AFP) 43 Klageadgang 44 OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDET (OU) 44 Hvilke bedrifter er med i ordningen? 45 Hvilke arbeidstakere er med i ordningen? 45 Hvordan ordningen finansieres 46 Fondets anvendelse 47 FELLESORDNINGEN FOR TARIFFESTET PENSJON (FTP) 47 Kort om Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP) 51 HVEM SKAL DET BETALES PREMIE FOR 53 HVA SKAL INNBETALES I PREMIE

FORORD LO/NHO-ordningene er et samlebegrep for Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP), Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP), Sluttvederlagsordningen og Opplysnings- og utviklingsfondet til LO/NHO. Målgruppen for brosjyren er først og fremst ansatte og ledelsen i medlemsbedriftene, fagforbund og arbeidsgiverforeninger. LO/NHO-ordningene er et resultat av avtaler Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) inngår i forbindelse med tariffoppgjørene. Disse avtaler blir deretter på samme måte som Hovedavtalen en del av tarifforpliktelsene ved at de inngår som bilag til den enkelte overenskomst. Bortsett fra FTP som er under avvikling, er de tre andre ordningene AFP, Sluttvederlagsordningen, Opplysnings- og utviklingsfondet aktuelle bilag i dagens tariffavtaler innen LO/NHO-området, og i enkelte andre tariffområder. Ordningene gjelder kun for privat sektor. For bedrifter som er omfattet av tariffavtaler hvor både LO og NHO er part i avtalen, vil deltakelse i LO/NHO-ordningene alltid være obligatorisk. Det samme gjelder for bedrifter som inngår såkalte direkteavtaler med ett av LO-forbundene. Slike avtaler benyttes der bedriften ikke er medlem av noen arbeidsgiverforening. LO og NHO har også anledning til å ta inn LO/NHO-bilagene i sine overenskomster når de har avtaler med andre avtaleparter når NHO har en annen motpart enn et LO-forbund, og når et 4 Lo/Nho-ordningene

LO-forbund inngår tariffavtale med en annen arbeidsgiverforening enn NHO. Når et tariffområde først er omfattet av LO/NHO-ordningene, kan det ikke lokalt avtales noe annet. Det er heller ikke anledning for arbeidsgiveren til å være selvassurandør verken for Sluttvederlags- eller AFP-ytelsen. Normalt gjøres LO/NHO-ordningene gjeldende for hele tariffområder og ikke for enkeltbedrifter. Det er imidlertid ett unntak: Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO tilhørende et tariffområde som ikke er omfattet av LO/NHO-ordningene, kan ta AFPordningen inn som en lokal avtale forutsatt at styret for AFP-ordningen gir sitt samtykke. LO og NHO kan samtykke i at andre tariffområder inkluderer AFP- og Sluttvederlagsordningen i sine avtaler. De to største tariffområdene (privat sektor) utenfor LO/NHO-området som har fått anledning til det er: arbeidsgiverforeningen HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) og arbeidstakerorganisasjonen YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) Også andre landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner/ arbeidsgiverforeninger, kan søke partene (LO/NHO) om tilslutning til ordningene. forord 5

SLUTTVEDERLAGSORDNINGEN se side 8 Arbeidstakere som har fylt 50 år som arbeider i bedrifter som er omfattet av Sluttvederlagsordningen, vil om de oppfyller bestemte vilkår, kunne få sluttvederlag et økonomisk tilskudd om de ufrivillig mister arbeidet, blir oppsagt eller må slutte pga. sykdom før de når ordinær pensjonsalder. AVTALEFESTET PENSJON (AFP) se side 19 AFP-ordningen gir arbeidstakere i tariffbundne bedrifter mulighet til å søke om å gå over på førtidspensjon fra fylte 62 år. Pensjonen skal i prinsippet utgjøre samme beløp som vedkommende ville ha fått utbetalt i alderspensjon fra folketrygden om vedkommende hadde fortsatt i arbeid til fylte 67 år. Om arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om det, kan arbeidstakeren ta ut pensjon for deler av stillingen og fortsette som deltidsansatt. OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDET (OU) se side 44 Fondet har til formål å støtte ulike tiltak som fremmer opplysning og utdanning i næringslivet. Både arbeidstakere og arbeidsgivere er bidragsytere til fondet. 6 Lo/Nho-ordningene

FELLESORDNINGEN FOR TARIFFESTET PENSJON (FTP) se side 47 Opprinnelig var FTP ment som tilleggsytelse til alderstrygden som før folketrygden ble innført, var lik for alle. Medlemmene av pensjonsordningen fikk pensjon ved fylte 70 år. I tillegg ble det ytt enkepensjon og engangsstønad til etterlatte. I forbindelse med innføring av folketrygden, ble det besluttet en styrt avvikling. Arbeidstakere som hadde vært medlem av FTP over et visst antall uker, fikk rett til oppsatt pensjon som ble utbetalt fra fylte 70 år. Siden 1983 har nye stønadstilfeller/pensjonister blitt utløst med et engangsbeløp. Antallet pensjonister vil bli sterkt redusert i løpet av noen år. Det arbeides derfor med et opplegg hvor alle med opptjente pensjonsrettigheter kan kontantutløses i løpet av 2007/2008. I DET FØLGENDE GIS DET BLANT ANNET OVERSIKT OVER: hvem som er med i de ulike ordningene vilkår som må oppfylles før ytelser kan utløses fremgangsmåte for å søke ytelser finansiering og premieforhold Felleskontoret for LO/NHO-ordningene er sekretariat for styrene for Sluttvederlagsordningen, Avtalefestet pensjon (AFP) og Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP), og forestår den daglige drift og administrasjon av disse. NHO er sekretariat for styret for Opplysnings- og utviklingsfondet. forord 7

SLUTTVEDERLAGSORDNINGEN Sluttvederlagsordningen inngår som ett av bilagene i tariffavtalen mellom hovedorganisasjonene Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Den første Sluttvederlagsavtalen ble inngått i forbindelse med tariffoppgjøret i 1966. Hensikten var å bygge opp et fond, slik at eldre arbeidstakere som mistet arbeidet som følge av konkurs, nedbemanning eller egen sykdom, kunne få et økonomisk vederlag til å avhjelpe en vanskelig situasjon. Siden Sluttvederlagsordningen er en del av tariffavtalene innenfor LO/NHO-området, vil tilslutningen først kunne opphøre ved tariffperiodens utløp. I tilfeller der det skjer en virksomhetsoverdragelse (eierskifte) og den nye eieren ikke trer inn i den eksisterende tariffavtale, er arbeidstakerne likevel omfattet av ordningen ut tariffperioden. Det er ikke anledning til å stå som selvassurandør for forpliktelsen. Det er bare arbeidstakere som er 50 år eller eldre som kan få ytelser fra Sluttvederlagsordningen. Aldersbegrensningen begrunnes med at eldre arbeidstakere ofte har større problemer, enn yngre med å skaffe seg nytt arbeid etter en oppsigelse. Størrelsen på sluttvederlaget, er av samme årsak differensiert etter alder: Den som er fylt 50 på sluttdato kan maksimalt få 18.000 kroner, mens 62-åringen kan få opp til 57.000 kroner. Etter fylte 62 år reduseres sluttvederlagssatsene ned til 11.400 kroner som er det maksimale en som er fylt 66 år kan få. Reduksjonen begrunnes med at det er mindre dramatisk å miste arbeidet når det er få år igjen til ordinær pensjonsalder. Derfor får 66 åringene et relativt lavt beløp. Etter ordinær pensjonsalder for stillingen (normalt 67 år), har ikke arbeidstakeren krav på sluttvederlag, selv om vilkårene forøvrig måtte være oppfylt. 8 Lo/Nho-ordningene

HVEM ER MED I ORDNINGEN? Omfang tariffområder Hovedvilkåret er at bedriften er bundet av en tariffavtale hvor sluttvederlagsavtalen inngår som ett av bilagene i overenskomsten. Er det tvil om bedriften er tilsluttet Sluttvederlagsordningen sjekk gjeldende tariffavtale eller kontakt Felleskontoret. Overenskomster der LO eller NHO er part i avtalen Med i ordningen er arbeidstakere (både organiserte og uorganiserte) i: medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med et LO-forbund medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med forbund utenfor LO, når Sluttvederlagsordningen er en del av avtalen bedrifter som har tariffavtale direkte med et LO-forbund bedrifter som har tariffavtale med en annen arbeidsgiverforening enn NHO når LO er part i avtalen Overenskomster der verken LO eller NHO er part i avtalen LO og NHO kan samtykke i at andre tariffområder inkluderer Sluttvederlagsordningen i sine avtaler. De to største tariffområdene (privat sektor) utenfor LO/NHO-området som har fått anledning til å ta med Sluttvederlagsordningen i mange av sine avtaler er: arbeidsgiverforeningen HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) og arbeidstakerorganisasjonen YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) Frivillig tilmelding Muligheten til å bli omfattet av Sluttvederlagsordningen på frivillig basis, opphørte i 1975. Bedrifter som allerede var tilsluttet, fikk anledning til å videreføre medlemskapet - selv om de ikke hadde tariffavtale. Noen få av disse bedriftene er fortsatt med. Omfang - personkrets Er bedriften først tilsluttet Sluttvederlagsordningen, vil samtlige ansatte være med. Sluttvederlagsordningen 9

Premien beregnes med utgangspunkt i det antall ansatte bedriften står registrert med i Arbeidstakerregisteret (NAV Aa-registeret). Eiere og medeiere som er ansatt i bedriften dvs. mottar lønn inngår i premiegrunnlaget, og har rettigheter som øvrige ansatte. «Ikke-ansatte lønnstakere» som frilansere o.l., faller imidlertid utenfor. Fordi AFP-tillegget (se eget kapittel under AFP) er finansiert av Sluttvederlagsordningen, må bedrifter som er omfattet av AFP-ordningen også være tilsluttet Sluttvederlagsordningen. Karenstid Er årsaken til at det søkes sluttvederlag en oppsigelse, må bedriften ha stått tilsluttet ordningen de siste 3 måneder før oppsigelsen ble gitt, for at arbeidstakeren skal ha rett til sluttvederlag. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, er det tilstrekkelig at tilslutningen skjedde før beregnet sluttdato. Beregnet sluttdato vil normalt være 6 måneder etter første dag med sykepenger. HVEM HAR RETT TIL SLUTTVEDERLAG? Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid helt eller delvis på grunn av innskrenkning/nedbemanning/avvikling eller konkurs. Hovedregelen er at det skal foreligge en oppsigelse som tilfredsstiller arbeidsmiljølovens formkrav. Sluttvederlag gis også til dem som innvilges uførepensjon, eller som må slutte i arbeid på grunn av kronisk sykdom/svekket helse. Arbeidstakere som blir avskjediget eller sagt opp på grunn av «eget forhold», vil ikke kunne få sluttvederlag. Tilbud om ny jobb Dersom en ansatt i forbindelse med konkurs, innskrenkning og lignende, tilbys annet høvelig arbeid i bedriften, innen samme konsern eller hos nye eiere, gis det ikke sluttvederlag. Det samme gjelder arbeidstakere som etter en konkurs, overtar hele eller deler av virksomheten for å drive denne videre. Om det blir driftsstans i 3 måneder eller mer, beholder arbeidstakeren retten til sluttvederlag uavhengig om man deretter tiltrer et nytt arbeidsforhold. Sykepenger frem til pensjonsalder Den som mottar sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. 10 Lo/Nho-ordningene

Førtidspensjon Dersom en bedrift har egen førtidspensjonsordning som gir de ansatte mulighet til å fratre for eksempel ved fylte 65 år, utløser ikke pensjonsuttaket noen rett til sluttvederlag. Arbeidstakere som har en ubetinget rett til å fratre (med full alderspensjon) før fylte 67 år, vil således ikke ha krav på sluttvederlag om de benytter seg av denne retten. Er førtidspensjoneringen derimot et virkemiddel i en nedbemanningsprosess et alternativ til oppsigelse, har arbeidstakeren krav på sluttvederlag om bedriften bekrefter at stillingen som frigis ikke vil bli besatt på nytt. «Sluttpakker» Frivillig avtale om fratreden, som inngås i forbindelse med at en bedrift nedbemanner, likestilles med oppsigelse og kan gi rett til sluttvederlag på visse vilkår. Verdien av sluttpakken omgjøres til inntekt. Tilsvarer sluttpakken for eksempel «etterlønn» for to år, har ikke arbeidstakeren krav på sluttvederlag om han/hun kommer i nytt arbeid i løpet av toårsperioden. Det betyr i praksis at arbeidstakeren ikke vil kunne få sluttvederlag før vedkommende er tilstått A-trygd. Sluttpakker i kombinasjon med en formell oppsigelse, får derimot ingen konsekvenser for retten til sluttvederlag. Overgang til AFP utløser ingen rett til sluttvederlag, men arbeidstakeren får et tillegg som normalt utgjør 950 kroner pr. måned AFP-tillegget. Siden AFP-tillegget finansieres av Sluttvederlagsfondet, kan tillegget ses på som et sluttvederlag som blir utporsjonert i månedlige beløp så lenge pensjonisten mottar AFP. Om arbeidstakeren tar ut AFP ved fylte 62 år, kan vedkommende ha pensjon i 60 måneder. Utbetalt AFP-tillegg blir i så fall 950 kroner x 60 = 57.000 kroner altså samme sum som en 62 åring maksimalt kan få i engangsutbetalt sluttvederlag. AFP i påvente av uføretrygd - konsekvenser for retten til sluttvederlag En del arbeidstakere søker om AFP, selv om de allerede har en søknad om uføretrygd under behandling. Den som tar ut AFP, regnes for å ha fratrådt frivillig og vil som hovedregel ikke kunne få sluttvederlag om vedkommende senere skulle bli innvilget uføretrygd. Sluttvederlagsordningen 11

I tilfeller der uføretrygd innvilges etter kort tid, og AFP ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, har styret bestemt at retten til sluttvederlag kan aktiveres ved at utbetalt pensjon inklusive AFP-tillegget tilbakebetales trygdekontoret (NAV lokalt). Styret har aldri gått utover 6-månedersgrensen. Får arbeidstakeren avslag på uføretrygdsøknaden, vil vedkommende likevel være sikret en pensjonsytelse (AFP) frem til ordinær pensjonsalder. Som AFP-pensjonist har vedkommende ikke krav på engangsutbetalt sluttvederlag, men får utbetalt løpende AFP-tillegg. Delpensjon fra AFP ingen rett til sluttvederlag Også i tilfeller der arbeidstakeren mottar delpensjon, vil muligheten til å få sluttvederlag som engangsytelse opphøre. Har arbeidstakeren f.eks. ½ AFP i kombinasjon med halv jobb, så vil vedkommende ikke ha krav på engangsutbetalt sluttvederlag om vedkommende ufrivillig må slutte i deltidsstillingen. Årsaken til det er at den som først er innvilget delpensjon, når som helst kan øke pensjoneringsgraden til 100 %. Uten denne begrensningen, ville vedkommende kunne fått dobbelt utbetalt fullt AFP-tillegg + engangsutbetalt sluttvederlag. Utbetaling av sluttvederlag - konsekvenser for fremtidig AFP-ytelse En grunnleggende forutsetning for å være berettiget til AFP, er at det eksisterer et ansettelsesforhold. Om arbeidstakeren får innvilget sluttvederlag, anses arbeidsforholdet som endelig avsluttet. Det samme arbeidsforholdet kan da ikke senere brukes som grunnlag for å søke AFP. Også der arbeidstakeren har fått sluttvederlag flere år før det søkes AFP, kan det få konsekvenser for størrelsen på pensjonsutbetalingen. Om pensjonsuttaket skjer mindre enn 3 år etter at det er blitt utbetalt sluttvederlag som engangsytelse, vil vedkommende ikke ha krav på AFP-tillegg. Dette gjelder også i tilfeller der det er blitt innvilget redusert sluttvederlag for eksempel i forbindelse med delvis uførepensjonering, eller i forbindelse med at søkeren er blitt oppsagt fra deler av stillingen. Dersom en arbeidstaker har bestemt seg for å benytte seg av AFP-ordningen, og det er mindre enn 3 år frem til vedkommende kan fratre med AFP, kan det lønne seg å avstå fra å ta ut sluttvederlaget som engangsytelse. 12 Lo/Nho-ordningene

Sluttvederlagsordningen og dødsfall Etter arbeidstakerens død, kan sluttvederlag bare utbetales om både søknaden er innsendt og retten til sluttvederlag kunne konstateres før dødsfallet. Det er med andre ord snakk om utbetaling av et sluttvederlag som enten allerede er innvilget, eller som ville ha blitt innvilget uavhengig av dødsfallet. I disse tilfellene utbetales sluttvederlaget ikke til dødsboet, men direkte til ektefellen/partneren/samboeren (bodd sammen minimum 12 av de siste 18 månedene), eller til forsørgede barn under 21 år. Fjernere slektninger/arvinger kommer ikke i betraktning. Krav til ansiennitet For å ha rett til sluttvederlag må arbeidstakeren ha fylt 50 år, men ikke 67 år ved beregnet sluttdato og dessuten umiddelbart før sluttdatoen: ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller ha sammenlagt 20 år i bedriften, hvorav de siste tre årene i sammenheng, eller ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i ordningen, eller ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene Fellesoverenskomsten for byggfagene og elektromontører i til sammen 20 år («20 år i faget»), av dette de siste fem årene i sammenheng. Om ikke uførhet/ kronisk sykdom er årsaken til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har stått tilmeldt Aetat (NAV lokalt) i minimum 3 måneder uten å ha blitt tilvist høvelig arbeid Sluttvederlagsordningen 13

HVOR STORT BLIR SLUTTVEDERLAGET? Sluttvederlag utbetales etter en skala avhengig av alderen ved sluttdato. Hvordan fastsettes sluttdatoen? Sluttvederlagsavtalen har regler om hvordan sluttdatoene skal fastsettes i det enkelte tilfellet: Årsak Sluttdato ved sykdom siste (faktiske) arbeidsdag + 6md. ved innskrenkning/ nedbemanning/avvikling oppsigelsestidens utløp ved konkurs oppsigelsestidens utløp - gis det ingen oppsigelsestid, er sluttdatoen siste arbeidsdag Disse reglene kan innebære at «beregnet sluttdato» kan bli en annen enn det arbeidstakeren mener er riktig sluttdato. Dette gjelder spesielt i tilfeller der sluttårsaken er sykdom. Er arbeidstakeren f.eks. sykmeldt ett år før vedkommende går over på uføretrygd, og ansettelsesforholdet består dette året, så vil sluttdato etter reglene i sluttvederlagsavtalen likevel bli 6 måneder etter siste faktiske arbeidsdag med ordinær lønn. Benyttes det aktiv sykmelding, slik at arbeidstakeren er tilbake i jobb som et ledd i et rehabiliteringsopplegg, vil ikke dette påvirke sluttdatoen. Det er alltid siste dag med ordinær lønn som er utgangspunktet. I tilfeller der sluttdatoen, ut fra omstendighetene, kan fastsettes både etter bestemmelsen som gjelder i oppsigelsestilfellene og bestemmelsen som gjelder for sykdomstilfellene (ikke uføre), benyttes sluttdatoen som gir den høyeste ytelsen. Er arbeidstakeren allerede tilstått uføretrygd, vil sluttdatoen normalt være 6 måneder etter starten på siste sykemeldingsperiode. 14 Lo/Nho-ordningene

Sluttvederlagsbeløpene for alle med sluttdato etter 01.08.2002 er: Alder ved engangs- Alder ved engangssluttdato beløp sluttdato beløp 50 år kr. 18.000 59 år kr. 33.800 51 år 18.000 60 år 36.000 52 år 19.500 61 år 39.000 53 år 19.500 62 år 57.000 54 år 23.300 63 år 45.600 55 år 23.300 64 år 34.200 56 år 26.900 65 år 22.800 57 år 26.900 66 år 11.400 58 år 30.000 Sluttvederlaget er skattefritt. Den som har mottatt fullt sluttvederlag, vil ikke kunne få nytt sluttvederlag før det er gått 10 år. Lavere pensjonsalder enn 67 år Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsalder utbetales kr. 11.400,- for det nest siste året kr. 22.800,- osv. inntil 50-årsgrensen er nådd. Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder. Sluttvederlagsordningen 15

Redusert sluttvederlag: Deltid Om ansatte i deltidsstilling oppfyller forannevnte alders- og ansiennitetskrav, utbetales redusert sluttvederlag et forholdsmessig beløp: 1/2 stilling gir 1/2 sluttvederlag. Det er størrelsen på deltidsstillingen som legges til grunn ved utmålingen. Arbeidstakere som blir oppsagt fra deler av stillingen, eller som må gå over i redusert stilling i kombinasjon med uføretrygd, får også utbetalt redusert sluttvederlag om vilkårene for øvrig er oppfylt. Prinsippet er det samme: Den som går over på 1/2 uføretrygd etter å ha vært i full stilling, har krav på 1/2 sluttvederlag. Det er det forholdsmessige lønnstapet som er utgangspunktet for beregningen/reduksjonen. Mindre enn ett år til ordinær pensjonsalder Arbeidstakere som oppfyller vilkårene for å ha rett til sluttvederlag, kan få sluttvederlaget redusert om sluttdatoen er mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen. I slike tilfeller skal summen av sosiale ytelser (sykepenger, uføretrygd, dagpenger under arbeidsløshet, førtidspensjon mv.) og sluttvederlaget ikke overstige den lønnen arbeidstakeren ville fått utbetalt ved å fortsette i arbeid til fylte 67 år. HVORDAN ORDNINGEN FINANSIERES Arbeidsgiveren betaler en premie etter hvor mange ansatte det er i bedriften. Premiesatsene er differensiert etter arbeidstid. Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 UKENTLIG ARBEIDSTID 4-19 timer 20-29 timer 30 timer + Månedspremie kr. 25 kr. 35 kr. 45 Premien betales etterskuddsvis hvert kvartal. Arbeidsgiveren har ansvaret for at premien innbetales som forutsatt. 16 Lo/Nho-ordningene

Premiegrunnlaget Antallet arbeidstakere det skal betales premie for, skal samsvare med antallet ansatte bedriften har innrapportert til Arbeidstakerregisteret (NAV Aa-registeret) fordelt på kategori 1-3. Dersom bedriften har unnlatt å melde en arbeidstaker inn i registeret, risikerer arbeidsgiveren selv å måtte utbetale sluttvederlaget. HVORDAN DU GÅR FREM FOR Å FÅ SLUTTVEDERLAG Søknadsskjema fås på trygdekontoret (NAV lokalt) eller det kan lastes ned fra internett www.lo-nho-ordningene.no. Siste arbeidsgiver, eventuelt bobestyreren, fyller ut søknaden og sender den til arbeidstakerens trygdekontor (NAV lokalt). Trygdekontoret (NAV lokalt) foretar kontroll av personalia, sørger for påføring av trygdestatus mv., før saken videresendes til Felleskontoret for avgjørelse. Om det søkes sluttvederlag med utgangspunkt i «20 år i faget», kan arbeidstakeren selv fylle ut søknaden og levere den til trygdekontoret (NAV lokalt). I slike tilfeller må arbeidsforholdene være bekreftet ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og/eller trygdekontor (NAV lokalt), ligningskontor eller annet offentlig kontor eventuelt supplert med opplysninger fra forbund/fagforening. For at søknaden skal kunne behandles raskt, er det viktig at den utfylles nøyaktig, og at nødvendig dokumentasjon vedlegges. Om det foreligger en oppsigelse, skal kopi av oppsigelsen alltid vedlegges. I tilfeller der arbeidstakeren må slutte i arbeid pga. sykdom/uførhet, må legeattest/stønadsbrev fra folketrygden vedlegges. Dersom søkeren har mottatt sluttpakke, skal kopi av avtalen som regulerer dette innsendes. Nærmere veiledning om utfylling av skjemaet og om krav til dokumentasjon mv. fremgår av søknadsskjemaet. Sluttvederlagsordningen 17

Om foreldelse Krav om sluttvederlag må være fremmet innen tre år etter sluttdatoen, for ikke å gå tapt. Det kan i særlige tilfeller dispenseres fra 3-års fristen. Men er ikke søknaden innsendt innen 5 år etter sluttdatoen, anses kravet alltid som foreldet. KLAGEADGANG Alle avgjørelser kan bringes inn for styret. Klagen må begrunnes og sendes inn til Felleskontoret innen 6 uker etter at avgjørelsen ble gjort kjent for søker. FELLESKONTORET GIR NØDVENDIG VEILEDNING OM HVEM SOM ER MED I ORDNINGEN OG DE ØVRIGE VILKÅR. Sjekk også vår internettadresse: www.lo-nho-ordningene.no. 18 Lo/Nho-ordningene

AVTALEFESTET PENSJON (AFP) I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til å kunne gå av med førtidspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden (67 år). Det første året måtte man ha fylt 66 år for å kunne benytte seg av ordningen. Pensjonsalderen er senere senket i flere omganger og er nå 62 år hvilket betyr at man kan ha AFP i maksimalt 5 år. Ordningen er fleksibel i den forstand at pensjonen kan tas ut på et hvilket som helst tidspunkt fra fylte 62 år og frem til arbeidstakeren kan ta ut alderspensjon i folketrygden (67 år). Det er også anledning til å ta ut delpensjon i kombinasjon med deltidsarbeid. Staten yter bidrag til ordningen og forutsetningen for den statlige finansieringen er regulert i Lov av 23. desember 1988 nr. 110 Statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. Nærmere vilkår for pensjonsrettigheter og for ordningens finansiering mv., finnes i vedtektene, sist godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 21. april 2006. Det er vedtektene som gjelder på det tidspunktet søkeren ønsker å ta ut pensjon fra, som legges til grunn. Om søkeren har en avtale med arbeidsgiveren som ikke kan realiseres fordi regelverket er endret etter avtaleinngåelsen, er det avtalepartenes ansvar alene. For at AFP-pensjonistene ikke skal tape pensjonspoeng (alderstrygd), blir de godskrevet fremtidige pensjonspoeng i folketrygden fra og med uttaksåret for AFP og til og med det året vedkommende fyller 66 år. Alderspensjonen fra folketrygden skal da bli den samme som det vedkommende ville ha fått ved å fortsette i arbeid frem til fylte 67 år. Avtalefestet pensjon (afp) 19

Samordning AFP kan ikke gis samtidig med andre pensjonsytelser fra folketrygden så som delvis uførepensjon og rehabiliteringspenger, etterlattepensjon eller overgangsstønad. For å få AFP, må arbeidstakeren si fra seg disse ytelsene. AFP likestilles med folketrygdens uføre- og alderspensjon når det gjelder samordning med ytelser fra personskadetrygd og tjenestepensjon. Trygdekontoret (NAV lokalt) gir nærmere opplysninger om dette. HVEM ER MED I ORDNINGEN? Omfang AFP-ordningen til LO/NHO gjelder bare for privat sektor. Banker og forsikringsselskaper som er medlemmer av Finansnæringens Arbeidsgiverforening har sin egen AFP-ordning. Det samme har bedrifter tilknyttet Arbeidsgiverforeningen spekter. Stat og kommune har også sine egne førtidspensjonsordninger. Innenfor landbruket finnes det en førtidspensjonsordning som har visse likhetstrekk med AFP. For at de ansatte skal være omfattet av AFP-ordningen til LO/NHO, må bedriften være bundet av tariffavtale (overenskomst) hvor dette AFP-bilaget inngår. Er det først opprettet slik avtale, vil samtlige ansatte organiserte og uorganiserte i utgangspunktet være omfattet av pensjonsordningen. Det må være ansatte i tillegg til eieren/daglig leder Tilslutning til pensjonsordningen forutsetter at bedriften har ansatte minimum ett årsverk i tillegg til eieren(e)/daglig leder. Eier i denne sammenheng regnes alle som eier, eller i løpet av de 5 siste årene har eiet 20 % eller mer av virksomheten. Eiers nærstående familie anses i denne sammenheng som eier. 20 Lo/Nho-ordningene

AFP - bare i tariffbundne bedrifter Overenskomster der LO eller NHO er part i avtalen Med i ordningen er arbeidstakere (både organiserte og uorganiserte) i medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med et LO-forbund medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med forbund utenfor LO, når AFP-ordningen er en del av avtalen bedrifter som har tariffavtale direkte med et LO-forbund bedrifter som har tariffavtale med en annen arbeidsgiverforening enn NHO når LO er part i avtalen Overenskomster der verken LO eller NHO er part i avtalen LO og NHO kan samtykke i at andre tariffområder inkluderer AFP-ordningen i sine avtaler. De to største tariffområdene (privat sektor) utenfor LO/NHO-området som har fått anledning til å ta med AFP-ordningen i mange av sine avtaler er: arbeidsgiverforeningen HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) og arbeidstakerorganisasjonen YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) Geografisk avgrensning Dersom et selskap/konsern driver virksomheter i adskilte bedrifter, er det bare bedriftene som har tariffavtale som er omfattet av AFP-ordningen. Om en bedrift av praktiske hensyn har fordelt ansatte på ulike adresser, vil AFP-ordningen likevel omfatte samtlige ansatte om virksomheten ellers fremstår som en bedrift. Er enheten registrert som en virksomhet uten underavdelinger i Arbeidsgiverregisteret, vil virksomheten alltid regnes som en bedrift i forholdet til AFP-ordningen. Utelukket fra deltakelse i AFP-ordningen Bedrifter som selv har etablert en like god eller bedre pensjonsordning for sine ansatte, har ikke anledning til å være med i AFP-ordningen. For at førtidspensjonsavtalen skal bli ansett å være «like god eller bedre», må arbeidstakerne ha mulighet til å ta ut pensjon fra fylte 62 år, og den enkelte må være sikret pensjon som ikke er mindre enn det vedkommende ville hatt krav på etter denne AFP-ordningen. Dette gjelder også for deltidsansatte og dem med kort ansiennitet. De ansatte må også være beskyttet mot «konkursrisikoen». Avtalefestet pensjon (afp) 21

Det betyr at denne tarifforpliktelsen ikke kan oppfylles ved at bedriften står som selvassurandør for noen del av ytelsen. Pliktmessig deltakelse i Sluttvederlagsordningen Fordi Sluttvederlagsordningen finansierer AFP-tillegget, må alle som er omfattet av AFP-ordningen også være tilsluttet Sluttvederlagsordningen. Medlemskapet gjelder alltid ut tariffperioden. Det er ikke anledning til å tre ut av ordningen så lenge bedriften er tariffbundet. Premieplikten løper alltid ut tariffperioden, selv om avtalen sies opp på et tidligere tidspunkt. Er det tvil om bedriften er tilsluttet AFP-ordningen kontakt Felleskontoret. Karenstid Hovedregel Hovedregelen er at bedriften må ha stått tilsluttet ordningen i minimum to 2 år før noen kan ta ut pensjon. For bedrifter som tidligere har tilhørt en annen AFP-ordning Dersom en bedrift som tilhører en annen AFP-ordning for eksempel ordningen til Arbeidsgiverforeningen spekter skifter arbeidsgiverorganisasjonstilknytning slik at bedriften blir tilsluttet denne AFP-ordningen, vil de ansatte ha krav på AFP fra dag en om vilkårene ellers er oppfylt. I slike tilfeller er det altså ingen karenstid, men arbeidsgiver må betale forhøyet egenandel tilsvarende differansen mellom faktiske pensjonskostnader og statstilskuddet de to første årene se avsnittet om finansiering. Det samme gjelder også der endringer i tariffavtalen fører til at grupper som tidligere sto utenfor AFP-ordningen f.eks. på grunn av lavere pensjonsalder enn 67 år inkluderes. Bibehold av AFP-rettigher ved virksomhetsoverdragelse Ved enhver virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven blir den nye arbeidsgiveren bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. AFP-rettighetene vil derfor normalt bli videreført. Dette gjelder imidlertid ikke automatisk hvis ny arbeidsgiver senest innen 3 uker etter overdragelsestidspunktet skriftlig erklærer overfor fagforeningen at ny arbeidsgiver ikke ønsker å bli bundet. 22 Lo/Nho-ordningene

For å sikre de ansatte fortsatte AFP-rettigheter i tilfelle ny arbeidsgiver erklærer seg ubundet av overdragers tariffavtale, må forbundet så snart som mulig, fremme krav om tariffavtale med ny arbeidsgiver gjeldende fra overdragelsestidspunktet. Gjøres dette, er det fast praksis at retten til å gå av med AFP består innenfor en 12 måneders periode, selv om det formelt sett ikke er opprettet ny tariffavtale på tidspunktet for ønsket uttak av pensjon. Forutsetningene for opprettelse av tariffavtale må imidlertid være tilstede. Det må være organiserte arbeidstakere, og prosessen med å få ny tariffavtale må være igangsatt. Bedriften blir tilsvarende forpliktet til å betale inn premie fra overdragelsestidspunktet. Dersom tariffavtale ikke blir opprettet med ny arbeidsgiver innen 12 måneder, vil virksomheten få karenstid på 2 to år dersom den på et senere tidspunkt blir bundet av tariffavtale. En virksomhetsoverdragelse gir ikke arbeidstakeren bedre AFP-rettigheter enn de opprinnelig hadde. De som før overdragelsen arbeidet i en bedrift som ikke var omfattet av AFP-ordningen og som overføres til en bedrift som er tilsluttet ordningen, vil uansett ikke kunne ta ut pensjon før det er gått to år samme karenstid som nye bedrifter får når de tilsluttes ordningen. HVEM HAR RETT TIL AVTALEFESTET PENSJON (AFP)? Arbeidstakeren må ha rett til å bli stående i stillingen til fylte 67 år Arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 år, er ikke omfattet av ordningen. Dette gjelder både ansatte med særaldersgrense og dem som gjennom individuelle eller kollektive avtaler måtte være forpliktet til å fratre tidligere enn det som er pensjonsalderen i folketrygden. Avtaler som innebærer en forpliktelse til å søke AFP, må ikke inngås tidligere enn 6 måneder før uttaksdato/pensjoneringstidspunktet Arbeidstakere som i utgangspunktet har hatt pensjonsalder på 67 år, men som frivillig ved avtale forplikter seg til å søke AFP og/eller sier fra seg retten til å stå i stillingen til fylte 67 år, er utelukket fra å kunne få AFP, om avtalen er inngått tidligere enn Avtalefestet pensjon (afp) 23

6 måneder før vedkommende ønsker å ta ut AFP. Avtaler om gavepensjon som forutsetter uttak av AFP ved en bestemt dato, rammes også av denne bestemmelsen, om avtalen inngås tidligere enn 6 måneder før ønsket uttaksdato. Bestemmelsen gjelder også fullt ut der en slik avtale er inngått etter at arbeidstakeren har fylt 62 år. Slike avtaler utløser krav om ny karenstid se nedenunder. Krav til arbeidsforholdet For å være berettiget til AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som har vært tilsluttet AFP-ordningen i minimum to år (karenstid). Arbeidstakeren må dessuten ha hovedarbeidsforholdet (se nedenfor) i medlemsbedriften og det må utgjøre 20 % eller mer av full stilling på månedsbasis. For å ha krav på AFP, må arbeidsinnsatsen reduseres med minimum en dag i uken. Arbeidstakere som blir avskjediget eller oppsagt pga. eget forhold, regnes ikke som ansatt. Det får som virkning at retten til AFP bortfaller. Arbeidstakere som er oppsagt og mottar lønn i påvente av dom, vil heller ikke kunne få AFP. Hvis dom faller til søkers gunst, gjeninntrer retten til AFP. Arbeidsforholdet dvs. tilknytningen til bedriften som er avgjørende for retten til AFP, anses brutt om arbeidstakeren søker og får innvilget sluttvederlag. Det får som virkning at vedkommende ikke kan benytte det samme arbeidsforholdet som grunnlag for å ta ut AFP. AFP-ordningen gjelder også for eiere/medeiere, daglig leder som mottar ordinær lønn, forutsatt at det i tillegg til eierne/medeierne/daglig leder er andre ansatte uten eierinteresser (minimum ett årsverk). «Ikke-ansatte lønnstakere» som frilansere o.l. faller imidlertid utenfor ordningen. Sesongarbeidstakere med årvisse avtaler kan ha krav på AFP se eget punkt Sesongarbeidstakere. For ansatte som har vært utelukket fra deltakelse i AFP-ordningen Den som har vært omfattet av en avtale som er uforenlig med det å ha rettigheter i AFP-ordningen, må arbeide minst tre nye år i medlemsbedriften etter at en slik avtale er avviklet, før vedkommende kan få AFP. Slike avtaler utløser mao. krav om ny opptjeningstid på tre år. 24 Lo/Nho-ordningene

«Reell arbeidstaker» Kravet om at arbeidstakeren fortsatt skal være reell arbeidstaker i bedriften på tidspunktet det søkes AFP fra, er absolutt. Den ansatte skal ha regulær arbeidsplikt og motta ordinær lønn for sin innsats. Avtaler om f.eks. fast godtgjøring mot at vedkommende stiller sin arbeidskraft til disposisjon etter bedriftens behov og lignende avtaler, tilfredsstiller ikke kravet om at det skal være «regulær arbeidsplikt». Også ansatte som allerede mottar pensjon fra bedriften, eller bedriftens forsikringsselskap, faller utenfor ordningen om ikke pensjonen er kompensasjon for at søkeren tidligere har måttet oppgi deler av stillingen f.eks. blitt halvt ufør. Kravet om at søkeren skal være «reell arbeidstaker» tar utgangspunkt i de faktiske forhold de tre siste årene før ønsket pensjonsuttak. Kravet kan for eksempel ikke oppfylles ved at en som har vært ute av arbeid, tas tilbake i ordinært arbeid bare kort tid før det søkes AFP. Hovedarbeidsforholdet må være i medlemsbedriften For å ha rett til AFP, må arbeidstakeren ha den vesentligste del av inntekten i medlemsbedriften. Det vil si at den pensjonsgivende inntekten der må være større en all annen inntekt - herunder næringsinntekt til sammen. Aksjeutbytte fra en bedrift hvor arbeidstakeren har eller har hatt en eierandel på 20 % eller mer, regnes som annen inntekt. Det gjelder også i tilfellet aksjeutbyttet kommer fra virksomheten søkeren er ansatt i. Har søkeren flere arbeidsforhold som er tilknyttet denne AFP-ordningen, skal AFP søkes fra den bedriften der vedkommende har høyest inntekt. Egenandelsforpliktelsen fordeles forholdsmessig mellom medlemsbedriftene. Avtalefestet pensjon (afp) 25

I tillegg må søkeren: ha fylt 62 år ha arbeidet i medlemsbedriften de siste tre årene eller ha vært tilsluttet AFP-ordningen til LO/NHO de siste fem årene ikke ha mottatt noen pensjon eller tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet (G) i folketrygden 66.812 kroner pr. 01.05.2007 og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før fratredelsen ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra det året han eller hun fylte 50 år til og med året før fratredelsen i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før fratredelsen ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp 133.624 kroner pr. 01.05.2007 Sesongarbeidstakere Arbeidstakere med årvisse arbeidsavtaler i sesongbetonte bedrifter, anses som «yrkesaktive hele året». For at arbeidsforholdet skal falle inn under bestemmelsen, er det en forutsetning at arbeidstakeren har en arbeidsavtale som normalt løper til fylte 67 år og som bare kan avsluttes ved en ordinær oppsigelse som kan angripes etter arbeidsmiljølovens regler. Det er kun arbeidsplikten det er anledning til å avgrense til visse perioder av året. Arbeidsgiveransvaret må gjelde fortløpende. Det innebærer bl.a. at om spørsmålet om AFP skulle oppstå i en periode av året som er utenfor sesongen, så er det uten betydning for søknaden. Også for sesongarbeidstakere er det en forutsetning at hovedbeskjeftigelsen kommer fra ansettelsesforholdet i medlemsbedriften. «Sesongarbeids- 26 Lo/Nho-ordningene

giveren» må betale ordinær egenandel av den årlige pensjonen se eget avsnitt under overskriften «Hvordan ordningen finansieres». Arbeidstakere som kun engasjeres for en sesong ad gangen, faller utenfor ordningen. AFP-rettighetene ved arbeid i utlandet Tariffavtalene som regulerer AFP-rettighetene gjelder ikke utenfor landets grenser. Om en arbeidstaker som er omfattet av AFP-ordningen får sitt ansettelsesforhold knyttet til et avdelingskontor/en datterbedrift i utlandet, så vil tilknytningen til ordningen normalt opphøre. Ved kortere og tidsavgrensede engasjementer, kan tilknytningen til AFP-ordningen opprettholdes. Det forutsettes at ansettelsesforholdet beholdes i medlemsbedriften og det meste av lønnen utbetales derifra (se punktet ovenfor om hovedarbeidsforholdet). Videre må arbeidstakeren være omfattet av norsk folketrygd under utenlandsoppholdet. Kravet til pensjonsgivende inntekt Et absolutt krav for å få AFP, er at arbeidstakeren på uttakstidspunktet har en pensjonsgivende inntekt på årsbasis som minimum tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (G) (66.812 kroner pr. 01.05.2007). Foruten vanlig lønnsinntekt, regnes også sykepenger, rehabiliteringspenger og dagpenger under arbeidsløshet som pensjonsgivende inntekt. Det betyr at man kan gå direkte over til AFP om man mottar en av disse ytelsene, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt. Arbeidstakere beholder rettigheter i AFP-ordningen i inntil 52 uker ved sykdom Etter hovedregelen skal arbeidstakeren ha vært i sin ordinære jobb i minimum 3 år umiddelbart før overgangen til AFP. Om vedkommende i løpet av denne tiden har hatt sykepenger/rehabiliteringspenger/arbeidsløysetrygd, kan AFP likevel tilstås om stønadsperiodene samlet for disse 3 (5) årene, ikke utgjør mer enn 52 uker. Om det siste arbeidsforholdet ikke har vart i 3 år, slik at søknaden må vurderes i forhold til 5 år i AFP-ordningen, må maks-grensen på 52 uker ikke ha vært overskredet i løpet av hele 5-års perioden. Avtalefestet pensjon (afp) 27

Arbeidstakere som rammes av konkurs/blir oppsagt kort tid før vedkommende har planlagt å ta ut AFP Om en ansatt blir rammet av konkurs/oppsigelse på tampen av yrkeskarrieren, vil styret etter en konkret vurdering kunne innvilge AFP, selv om tilknytningen til bedriften er brutt. Styret har aldri godtatt søknader der bruddet har vart i mer enn 52 uker. Permittering Den som er permittert etter permitteringsloven, beholder automatisk sine AFP-rettigheter i permitteringsperioden selv om permitteringsperioden(e) har vart i mer enn 52 uker. Permisjon mens man har offentlige verv mv. Den som har permisjon i medhold av Hovedavtalen for å inneha offentlige verv eller tillitsverv, fortsetter å opptjene ansiennitet i ordningen så lenge permisjonen varer. Frivillige permisjoner/velferdspermisjoner Dersom arbeidstakeren har frivillig permisjon uten lønn i mer enn 6 måneder, fører det normalt til at vedkommende mister retten til AFP om slik permisjon er tatt ut de siste 3 (5) år før ønsket uttak av AFP. Gis det permisjon med full lønn, kan også det være i strid med bestemmelsen i AFP-vedtektene. Arbeidstakere kan tape retten til pensjon om de før pensjoneringstidspunktet, har mottatt ytelser uten motsvarende arbeidsplikt. AFP i påvente av uføretrygd Om AFP tas ut i påvente av at en søknad om uføretrygd skal ferdigbehandles, er det viktig å være klar over at det kan få konsekvenser for retten til sluttvederlag. I utgangspunktet regnes den som går over på AFP å ha fratrådt frivillig, og man har da ikke krav på sluttvederlag. Om arbeidstakeren tilstås uføretrygd kort tid etter at vedkommende har tatt ut AFP, har styret bestemt at sluttvederlag likevel kan tilstås, om mottatt pensjon - inklusive AFP-tillegget tilbakebetales trygdekontoret (NAV lokalt). Perioden med AFP må ikke ha vart i mer enn 6 måneder. Den som mottar ytelser fra arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt mister retten til senere å kunne ta ut AFP Det har aldri vært meningen at AFP-ordningen skal overta for allerede etablerte pensjonsforpliktelser. Regelen om at man ikke kan ha mottatt pensjon eller tilsvarende ytelser fra 28 Lo/Nho-ordningene

arbeidsgiveren før ønsket uttak av AFP, praktiseres derfor strengt. Alle ytelser/inntekter uten regulær arbeidsplikt som arbeidstakeren måtte få fra sin arbeidsgiver, rammes i utgangspunktet av regelen. Om arbeidstakeren får utbetalt livrente før pensjonsuttaket, vil også det kunne diskvalifisere arbeidstakeren fra å kunne få AFP om livrentepremien er betalt av arbeidsgiver. Etter at arbeidstakeren er tilstått AFP, er det imidlertid ingen begrensninger med hensyn til hvor mye arbeidsgiveren kan gi i gavepensjon. I tilfelle pensjonisten mottar lønn pensjonsgivende inntekt fører det til reduksjon av pensjonen. Ved stillingsreduksjon for eksempel i forbindelse med nedbemanning, er det et absolutt krav at det er forholdsmessighet mellom reduksjon i stillingen og reduksjon av lønn. Reduseres stillingen med 50 %, må også lønnen reduseres til det halve. Beholder arbeidstakeren høyere lønn, eller får lønnstillegg (som har sammenheng med stillingsreduksjonen), regnes vedkommende for å ha mottatt «ytelser uten motsvarende arbeidsplikt». Seniorpolitikk Enkelte bedrifter tilbyr eldre arbeidstakere redusert arbeidstid mot full lønn (ingen endring i stillingsprosenten) som et tiltak i sin seniorpolitikk. Styret har bestemt at slike ordninger ikke skal rammes av hovedregelen, som bestemmer at det ikke er anledning til å motta ytelser uten motsvarende arbeidsplikt. Forutsatt at tilbudet gis til alle ansatte over en viss alder. Samordning med offentlige AFP-ordninger Dersom arbeidstakeren også har rett til AFP fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eller Statens Pensjonskasse, gis full AFP fra den pensjonsordningen som er knyttet til det mest omfattende arbeidsforholdet (hovedarbeidsforholdet) målt i lønn. Arbeidstakere som allerede har delpensjon fra en pensjonsordning og deltidsarbeid i en bedrift som tilhører en annen AFP-ordning, skal ha helpensjon fra ordningen han/hun allerede har delpensjon fra, om vedkommende også ønsker å slutte i deltidsstillingen(e). AFP-pensjonisten er sikret ytelser frem til vedkommende fyller 67 år Om tariffavtalen bortfaller, eller bedriften innstiller virksomheten eller besluttes avviklet, vil arbeidstakeren likevel være sikret pensjon. I slike tilfeller forfaller egenandelen straks. Etter uttaket er det kun egne inntekter arbeidsinntekt, næringsinntekt, utbytte Avtalefestet pensjon (afp) 29

(fra selskap som pensjonisten har en eierandel på 20 % eller mer i) som kan føre til reduksjon eller bortfall av pensjonen. AFP tjenestepensjonsordninger gjeldende fra fylte 67 år For dem som enten er tilsluttet en kollektiv tjenestepensjonsordning som en del av arbeidsavtalen, eller som er omfattet av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP), vil få reduserte ytelser om ikke arbeidsgiver fortsetter å betale pensjonspremien frem til pensjonisten fyller 67 år. Om det ikke gjøres særskilt avtale om dette, vil innbetalingene normalt opphøre ved uttak av AFP. HEL- ELLER DELPENSJON AFP arbeidstakerens valg? Det er arbeidstakeren alene, som avgjør om han eller hun vil benytte seg av muligheten til å ta ut AFP. Friheten gjelder fullt ut ved uttak av helpensjon. Ønsker arbeidstakeren derimot delpensjon, er det avhengig av at arbeidsgiveren er enig. I en tid hvor det stadig gjøres mer for at eldre arbeidstakere skal fortsette i arbeid, bør bedriftene legge til rette for at arbeidstakerne kan gå av med delpensjon særlig der alternativet kanskje ville ha vært full pensjonering. Plikten arbeidsgiveren har til å dekke 25 % av pensjonen som egenandel se eget avsnitt under overskriften «Hvordan ordningen finansieres» er uavhengig av om arbeidsgiveren har sagt seg enig i at arbeidstakeren går over på AFP. Om arbeidsgiveren aktivt motsetter seg pensjonsuttaket f.eks. nekter å underskive søknadsskjemaet, så vil han likevel være forpliktet til å betale egenandel egenandelsforpliktelsen følger av tariffavtalen. 30 Lo/Nho-ordningene

Helpensjon Størrelsen på uredusert AFP svarer som hovedregel til alderspensjonen arbeidstakeren ville ha fått fra folketrygden ved fylte 67 år hvis han eller hun ikke hadde tatt ut AFP. Pensjonen inklusive AFP-tillegget skal imidlertid ikke utgjøre mer enn 70 % av hva vedkommende hadde i pensjonsgivende inntekt de siste årene som yrkesaktiv. Tidligere pensjonsgivende inntekt, beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste kjente ligningsårene, som ligger forut for året før pensjoneringsåret. Delpensjon AFP i kombinasjon med arbeidsinntekt Arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan avtale den stillingsprosenten som måtte passe, bare arbeidsinnsatsen reduseres med en dag eller mer i uken. Sammen kan de også avtale endringer i løpet av pensjonsperioden. Eneste kravet er at trygdekontoret (NAV lokalt) får beskjed om hvor meget arbeidstakeren tjener/forventer å tjene, slik at pensjonen kan omregnes. Vilkåret om at stillingsomfanget skal reduseres med minimum en dag, gjelder også om utgangspunktet er en deltidsstilling. TILLEGG AFP-tillegget I tillegg til den del av pensjonen som utregnes etter folketrygdens regler, gis det et skattefritt AFP-tillegg på 950 kroner pr. måned. I tilfeller der pensjonen reduseres på grunn av arbeidsinntekt, skal også AFP-tillegget reduseres forholdsmessig. Den som fortsetter i halv stilling etter pensjonsuttaket, vil altså få et ½ AFP-tillegg. AFP-tillegget finansieres av Sluttvederlagsfondet, og er å anse som et «sluttvederlag» som utbetales på månedsbasis. For å unngå dobbeldekning, vil den som i løpet av de siste 3 årene har fått helt eller gradert sluttvederlag som engangsytelse ikke kunne få AFP-tillegget. Avtalefestet pensjon (afp) 31

Ektefelletillegg Det kan gis forsørgingstillegg for ektefelle som er 60 år eller eldre, og som blir forsørget av arbeidstakeren. Forsørget anses ektefellen om vedkommende har egen inntekt som er mindre enn 66.812 kroner (G). All inntekt arbeidsinntekt, formuesinntekt, naturalinntekt og pensjonsinntekt skal regnes med. Har ektefellen uføreeller alderstrygd fra folketrygden, ytes det ikke ektefelletillegg. Forsørgingstillegget som utgjør 50 % av pensjonistens grunnpensjon kan også gis til samboere og partnere om partnerskapet er registrert etter lov om partnerskap. Forsørgingstillegget kan reduseres, eller helt falle bort om pensjonisten eller ektefellen har inntekt over et visst nivå. Trygdekontoret (NAV lokalt) gir nærmere opplysninger. Barnetillegg Selv om pensjonisten forsørger barn, ytes det ikke noe tillegg for barn. STØRRELSEN PÅ PENSJONEN AFP er sammensatt av tre elementer grunnpensjon, tilleggspensjon og AFP-tillegg. Tilleggspensjonen er avhengig av hvor høy inntekt arbeidstakeren har hatt, likevel slik at alle er sikret en «tilleggspensjon» tilsvarende særtillegget i folketrygden. Om arbeidstakeren har 40 års trygdetid i folketrygden og er enslig er minimumsytelsen pr. år: Grunnpensjon: kr. 66.812 Særtillegg: kr. 53.004 Til sammen: («folketrygdberegnet ytelse») kr. 119.816 AFP-tillegg skattefritt: kr. 11.400 Årlig minstepensjon (AFP): kr. 131.216 32 Lo/Nho-ordningene