Høringssvar Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Sentral godkjenning av foretak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår dato 05.05.2015 www.regjeringen.no/id2403867 Deres dato 27.03.2015 Vår referanse Deres referanse 15/1644 Høringssvar Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Sentral godkjenning av foretak Byggmesterforbundet har gjennomgått departementets forslag til endringer av plan- og bygningsloven gjeldende bestemmelsene knyttet til sentral godkjenningsordning. Innledning Vi registrerer at myndighetene over lengre tid har gitt uttrykk for at det er et behov for å gjøre endringer i ansvarsrett i byggesaker. Dette med henvisningen til ESAs krav om opphevelse av lokal godkjenningsordning. Videre er behovet for at man i denne sammenheng også gjør nødvendige grep i kampen mot den sterkt voksende arbeidslivskriminaliteten. I byggenæringen er den i ferd med delvis å undergrave rammevilkår for sunn konkurranse, arbeidsvilkår for ansatte og den norske samfunnsmodellen. Oppsummert har forslaget, slik vi oppfatter signalene fra myndighetene to formål: Sikre byggkvalitet Bekjempe arbeidslivskriminalitet. Med henvisning til politiske signaler både fra storting og regjering vil Byggmesterforbundet gi uttrykke for skuffelse over høringsforslaget. Ser man isolert på byggereglenes funksjon vil man med virkning fra den dato den lokale godkjenningsordningen opphører, samtidig gi anledning til kun å erklære sin kompetanse. Dette vil ytterlige gi en vanskeligere situasjon enn det som allerede foreligger. Byggmesterforbundets konklusjon er at dette ikke vil sikre kvalitet og seriøsitet, men skape en plattform for en ytterligere forverret situasjon, når det samtidig med innføring av ny ordning ikke settes i verk kompenserende tiltak. Gjeldende seriøsitetsarbeidet og bekjempelse av arbeidslivskriminaliteten mangler forslaget gjennomarbeidet og tilstrekkelige robuste tiltak som ville kunne bidra til å snu utviklingen. Byggmesterforbundet registrerer at det i høringsforslaget i stor grad henvises til byggenæringens rapport "Enkelt å være seriøs". Vi var aktivt med i dette arbeidet og vil gi ros til departementet for

2 at man ga dette oppdraget til næringen. Ved fremleggelsen av forslaget ble det understreket at dette er en helhetlig løsning levert av en samlet næring. Tar man kun deler av forslaget videre, unnlater å erstatte det med andre virkemidler som ville hatt tilsvarende effekt, eller utsetter saker for nærmere utredning, faller helheten i forslaget fra hverandre. Vi oppfatter høringsnotatet slik at departementet har valgt å avgrense forslaget til plan- og bygningsloven. Det legger etter Byggmesterforbundets vurdering betydelige begrensinger i de tiltak som foreslås, og da særlig knyttet til behovet for å iverksette tiltak mot den sterkt økende arbeidslivskriminaliteten i næringen. I den sammenheng vises det til at det i departementets oppdragsbrev av 6. mai 2014 til ekspertutvalget, ble vist til at utvalget kunne vise til problemstillinger som ligger innenfor andre myndigheter eller regelverk enn det Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for. ESA-saken og alternativer når gjeldende lokale godkjenningsordning tas vekk Når ESA, med henvisning til tjenestedirektivet, for noen år tilbake varslet krav om at Norge må fjerne bestemmelsen om lokal forhåndsgodkjenning, oppstod en ny situasjon gjeldende et viktig element i plan- og bygningsloven. Det ble drøftet ulike løsninger og etter Byggmesterforbundets oppfatning var departementet "låst" i den oppfatning at det ikke er mulig å stille nasjonale krav. I vårt høringsbrev angjeldende forenklinger av plan- og bygningsloven høsten 2013 tok Byggmesterforbundet opp problemstillinger og muligheter rundt dette spørsmålet (vårt brev av 2013 10 22 deres ref. 13/1718). Der uttrykte Byggmesterforbundet den oppfatning at departementet i sitt forslag ikke har kommet opp med gode alternativer når man fjerner lokal godkjenning, sentral godkjenning fortsetter som en frivillig ordning samtidig som det vil være mulig kun å erklære sin kompetanse. Vi mente departementet kunne anstrengt seg mer for å finne løsninger som ivaretar nasjonale foretak og samtidig hensynet til tjenestedirektivet. Byggmesterforbundet mente at summen av det som foreslås av forenklinger vil virke negativt i markedet og i forhold til forbrukerinteressene. Videre ville dette åpne for omvendt diskriminering av lokale og nasjonale foretak i forhold til utenlandske konkurrenter. Byggmesterforbundet er overrasket over en slik næringspolitikk. Vi kan ikke se at det var ESA's anliggende når de tok opp saken med Norge. Det er ikke slik at tilrettelegging for markedstilgang i EU/EØS-området må innebære reduserte kvalitetskrav på bygg, useriøsitet og stimulering til arbeidslivskriminalitet. I ovennevnte høringsbrev viste vi videre til at Byggmesterforbundet sammen med Norske Murmestres Landsforbund (NML) tidligere hadde gjort en egen juridisk vurdering med bistand fra Shjødt DA, gjeldende vurdering av handlingsrommet for å kunne stille nasjonale kompetansekrav. Utredningen var tidligere oversendt departementet uten at det noen gang ble gitt noen tilbakemelding. Vi viste i høringsbrevet av oktober 2013 til at det er nok kunnskap om hva som skjer når det ikke er tilstrekkelig kompetanse i foretakene, og ikke minst ute i tiltakene, hvor det prosjekteres og bygningsarbeidene utføres. Basert på dette og med henvisning til alle engangsbyggherrer som skal bygge nytt, bygge om, og vedlikeholde sine eiendommer var vår

3 oppfatning den gang at det må legges til grunn en sentral godkjenningsordning hvor det ble stilt kompetansekrav og utøvd nødvendig tilsyn og kontroll. Vi viser her til utredningen fra Shjødt DA hvor det ble lagt til grunn følgende for at nasjonale krav kunne stilles: 1.2.4 Restriksjoner kan imidlertid aksepteres under visse betingelser; i den EØS-rettlige terminologi, "rettferdiggjøres". Rettferdiggjørelsestesten innebærer for det første at en restriksjon må være begrunnet i et "tvingende allment hensyn". Det redegjøres nedenfor for at hensynet til å sikre kvalitet i bygg og beskytte kjøperen av byggetjenester kan anses som et "tvingende allment hensyn". Testen innebærer for det andre at restriksjonen må være i overensstemmelse med det EØS-rettlige proporsjonalitetskrav. Det redegjøres derfor for proporsjonalitetskravet, herunder at det bare er klare overskridninger av proporsjonalitetskravet som EFTA-domstolen og EU-domstolen vil reagere på. I den forbindelse redegjøres også for den kodifisering av rettspraksis som Tjenestedirektivet innebærer. 1.2.5 Dernest redegjøres det for meldeplikt. Det konkluderes med at handlingsrommet for å innføre meldeplikt er vidt. Grunnen til at vi har behov for å ta opp igjen dette spørsmålet nå, er at det foreliggende høringsforslag ikke anses som tilstrekkelig. Vi ser ikke for oss at departementet er villig til å revurdere handlingsrommet for å kunne stille nasjonale kompetansekrav, men minner allikevel om at dette kunne vært et alternativ. Ny sentral godkjenningsordning med seriøsitetskrav I høringsnotatet vises det som nevnt ovenfor til rapporten "Enkelt å være seriøs" overlevert departementet i august 2014. De viktigste elementene i rapporten er: 1. Ny sentral godkjenningsordning med seriøsitetskrav 2. Utvidet ID-kortordning med opplysninger om kvalifikasjoner 3. Ny registreringsordning for arbeid på eiendom 4. Automatisk informasjonsinnhenting fra offentlige registre 5. Forsterket tilsyn og kontroll 6. Forenklinger og avbyråkratisering 7. Gevinster/fordeler til de som sluttet opp om den frivillige ordningen I næringens forslag lå det inne 4 godkjenningsmoduler, mens det i høringsforslaget kun er forslag om modul 1 og 4. Modul 1 er dagens godkjenningsordning. Gjeldende modul 4 er det vanskelig å få en klar forståelse av betydningen av denne så lenge flere vesentlige elementer i det opprinnelige forslaget fra næringen, ikke er med videre. Det gis kun signaler om at modul 2 og 3 skal utredes videre og vi leser omtalen av dette slik at det ikke ser ut til være særlig interesse for denne delen av forslaget. I forhold til seriøsitet og attraktivitet, samt fordeler ved å tilslutte seg en frivillig sentral godkjenningsordning vil

4 Byggmesterforbundet understreke at modul 2, forutsatt koblet med et effektivt tilsyn, er helt avgjørende å få på plass. Gjeldende forslaget om automatisk innhenting av informasjon tilknyttet godkjenningsordningen oppfatter vi at man i høringssvaret er positive til dette. Byggmesterforbundet erkjenner at dette er et omfattende arbeid å få på plass, men vil anta at interessen for sentral godkjenningsordning vil være avhengig av hvor raskt der etablerer automatiserte prosesser for informasjonsutveksling i sanntid. Det er derfor en åpenbar utfordring at mye av dette ikke vil være klart når ordningen etableres og det vil være midlertidige, ikke automatiserte ordninger for innhenting av informasjonen. Utvidet ID-kortordning med opplysninger om kvalifikasjoner Byggmesterforbundet er kjent med bakgrunnen for at navnet på ID-kortet endres til HMS-kort og har forståelse for dette. Det er mye positivt rundt forslaget til nytt ID-kort men det ligger noe frem i tid å få det komplett, særlig gjeldende kvalifikasjoner hos den enkelte arbeidstager. Basert på det faktum at man fra 1. januar 2016 kun behøver å erklære sin kompetanse anser Byggmesterforbundet det som helt nødvendig at kortet raskest mulig knyttes til kvalifikasjoner. Før dette fungerer er det vanskelig for Byggmesterforbundet å se hvorledes de prosjekterende og utførende foretak som kun har erklært sin kompetanse, kan bli underlagt et effektiv kontroll- og tilsynssystem. Ny registreringsordning for arbeid på eiendom Det er med skuffelse Byggmesterforbundet konstaterer at forslaget om registreringsordning ikke er med i departementets forslag. Det er åpenbart at man med dagens teknologi kan etablere enkle løsninger for en slik registrering uten at det medfører byråkrati. Vi har forståelse for at man ikke ville ha dette på plass fra kommende årsskifte, men en erklæring om at departementet støtter et slikt forslag ville vært et signal om at myndighetene ønsker å bidra til en opprydning i ROT-markedet som utgjør et anslått årlig volum på 65 milliarder. Gevinsten vil være styrket forbrukertrygghet, bedre byggkvalitet og ansvarliggjøring av foretakene. Byggmesterforbundet viser til at ekspertutvalgets forslag knyttet til dette ikke omhandler eiers rett til å utføre arbeider på eget bygg. Når det i høringsforslaget henvises til at dette skal utredes videre kan man ikke legge til grunn annet enn at man ikke er tilstrekkelig interessert i å etablere en slik ordning. Videre er det naturlig å se dette i sammenheng med det utsendte høringsforslaget til forenklinger i SAK10 og TEK10 - Eksisterende bygg (deres ref. 15/1248). Byggmesterforbundet vil avgi eget høringssvar til dette, men kan allerede nå konstatere at dette vil bidra til ytterligere negativ utvikling i ROT-markedet og åpne for utvidet tilgang for aktører uten kompetanse. I rapporten "Enkelt å være seriøs" var det forslag om automatisert registrering av bygge- og anleggsarbeid og uten saksbehandling for arbeider med verdi over ½ G for hvert foretak. Videre

5 forslag om at det uavhengig av verdi, skal registreres alt arbeid på klimaskallet, våtrom, ildsteder etc. Dette for å sikre byggkvalitet på viktige og kritiske områder. Hvis det er slik at departementet er usikker på innføring av hele forslaget, kan det alternativt være en løsning i første omgang å signalisere at man etablerer en slik registreringsordning for ikke søknadspliktig arbeid på klimaskallet, våtrom og ildsteder. Det vil henge sammen med myndighetenes generelle politikk om å skape gode og energivennlige bygg for fremtiden. Videre er det grunn til å minne om at disse arbeidene i en periode etter at ny plan- og bygningslov trådte i kraft, var inne som søknadspliktige arbeider. Så ble det trukket tilbake, med en godt begrunnet henvisning til byråkratiutfordringen. En digital registreringsordning som foreslått av ekspertgruppen vil være en betydelig forenkling og sikre byggkvalitet og mulighet for tilsyn også på eksisterende bygningsmasse hvor arbeider ikke er søknadspliktig. Byggmesterforbundet anser også at en slik ordning kan bidra til at flere søknadspliktige områder i dag kan vurderes overført til registreringsplikt, noe som vil innebære en betydelig forenkling. Automatisk informasjonsinnhenting fra offentlige registre Som nevnt ovenfor vil mye av det som foreslås knyttet til automatisk informasjonsinnhenting ikke være klart når ordningen etableres ved årsskiftet. Det vil være midlertidige, og ikke automatiserte, ordninger for innhenting av informasjon. Det foreligger her en sårbarhet i forhold til oppslutning om ordningen da mange antas å legge seg på en "vente og se-holdning" til et helhetlig system er på plass. Forsterket tilsyn og kontroll I høringsforslaget vises det til regjeringens handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet generelt og mer samordnet tilsyn mellom etater. Videre til at DiBK sentralt har fått mer ressurser fra 2015 for tilsyn med sentralt godkjente bedrifter. Byggmesterforbundet finner dette positivt, men vil på det sterkeste understreke at ingen av disse tiltakene er svar på de utfordringene som må løses. Det er allerede en generell forståelse av at det ikke er tilstrekkelig tilsyn med dagens regelverk. Når så lokal godkjenningsordning fases ut ved årsskiftet og både norske og utenlandske aktører vil kunne operere i markedet med erklært kompetanse, burde det være opplagt at det må etableres et tilsyns-/ kontrollregime som reelt vil sikre at det er kompetanse i foretakene, og ikke minst ute i tiltakene. Etter Byggmesterforbundets oppfatning er ett skjerpet tilsyn i henhold til ekspertutvalgets forslag helt avgjørende for å sikre oppslutning om ordningen, oppfylle vilkårene for Modul 2 og de lettelser som ny sentral godkjenningsordning vil kunne gi, bl.a. i form av oppfyllelse av påseplikt og rett til å gi brukstillatelse.

6 I spørsmålet om tilsyn og kontroll er det aktuelt å vise til kommunikasjonen mellom ESA og departementet når ESA varslet at de krevde lokal godkjenningsordning avskaffet. Her fremførte ESA forslag som er innenfor EØS-avtalen og som ville bidra til å sikre byggkvalitet: Knytte kvalifikasjonskravene til ansvarlige personer Kontroll underveis i prosjektene Kontroll ved ferdigstillelse Byggmesterforbundet er forundret hvis myndighetene imøtekommer krav fra ESA om å fjerne lokal forhåndsgodkjenning, erstatter dette med en frivillig sentral godkjenningsordning, uten samtidig å etablere robuste tiltak for å kontrollere foretakene og de ansatte i næringen. Dette vil etter vår oppfatning sette både den rådgivende- og utførende del av næringen i spill og ytterligere forsterke en negativ utvikling i næringen. 1. januar 2016 Gjennom høringsforslaget har man kommet et lite stykke i møte i sitt forslag fra byggenæringen til frivillig ny sentral godkjenningsordning. Men hovedinntrykket er at forslagene ikke er tilstrekkelig og det vil dessverre ikke bli enklere å være seriøs, men tvert imot enda enklere å være useriøs og levere manglende byggkvalitet. Byggmesterforbundet finner høringsforslaget lite tilfredsstillende. Det anmodes om at man i det endelige forslaget positivt vil bekrefte innføring av Modul 2 i næringens forslag. Videre registreringsplikt og ett robust kontroll- og tilsynsorgan i retning av næringens forslag til 1. linjetilsyn. Byggmesterforbundet forventer også at det i det endelige forslaget bekreftes en fremdrift for gjennomføring av dette. Det er også behov for fremdrift for å gjøre elementer i sentral godkjenningsordning attraktivt, som f.eks. ved å angi tidspunkt for når ansvarlig foretak selv kan gi brukstillatelse og når påseplikt opphører forutsatt at alle foretak i tiltaket er tilsluttet ny sentral godkjenningsordning. For Byggmesterforbundet er det særlig viktig at de forenklingstiltak som ligger i næringens forslag blir iverksatt for at ordningen skal bli attraktiv for næringens aktører. Uten en helhetlig sammenheng, tilstrekkelig tilsyn og fordeler for sentralt godkjente foretak vil ikke sentral godkjenningsordning bli det virkemiddel som må til for å bygge en solid demning. Den vil raskt av næringens aktører isteden kunne bli oppfattet som en kostnad, medføre ulemper og være uten positiv effekt. Dette kan ytterligere være med å skape avstand mellom myndigheter og bedrifter og nok en negativ omdreining på en skrue hvor det oppfattes at myndighetenes regelverk kun rammer seriøse foretak. Med vennlig hilsen Byggmesterforbundet Frank Ivar Andersen (s) Daglig leder