Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv.

Transkript

1 Skattedirektoratet notat Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dato Vår referanse 2015/ Deres reseranse Journalnr.: 15/2941 Fra Skattedirektoratet Kopi Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv. Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsnotat av 30.juni 2015 med forslag til endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv. Det er positivt at departementet ønsker å styrke sentral godkjenning som virkemiddel for kvalitet i byggetiltak, og ser at dette kan bidra i arbeidet mot arbeidsmarkedskriminalitet. Forslaget får betydning for Skatteetaten, fordi Direktoratet for byggkvalitet skal innhente opplysninger om skatte- og avgiftsforhold fra Skatteetaten i forbindelse med søknad om sentral godkjenning, søknad om fornyelse og ved direktoratets tilsyn med foretakene. Innhenting og bruk av slike opplysninger fra Skatteetaten reiser en rekke spørsmål. Dette forsterkes av at det er svært kort tid til 1.januar 2016 når ordningen er ment å være operativ. Vi har i løpet av forsommeren vært i kontakt med Direktoratet for byggkvalitet og sett på mulige metoder. Med bakgrunn i de korte fristene ble det ikke gjennomført en fullstendig utredning av metodene før sommeren. Vi har nå gjennomført en utredning av hva som skal til for å levere denne typen opplysninger til ny sentral godkjenning. Vi ser at opplysningene bør leveres separat, og ikke som en del av tjenesten Registerinfo. Vi ser videre at tiden er knapp og at det er en risiko for at vi ikke kan levere en fullt ut ferdig løsning til 1.januar. Oppsummert: Det er en stor risiko for at vi ikke får på plass en automatisert løsning til 1.januar I løsningen til DiBK legger vi til grunn kravene i 13-1a og ikke innholdet i SKAVskjemaet/Registerinfo som tjeneste Antall ansatte i henhold til NAV AA-registeret må hentes fra NAV

2 Side 2 Vi legger til grunn av ordningen bør utvikles over tid Vi kan ikke levere automatisert fullmaktshåndtering i starten av Dette må i en overgangsperiode håndteres manuelt Med utgangspunkt i den korte tiden frem til lansering, kan fullmakt være en egnet metode. En hjemlet tilgang er å foretrekke. Videre arbeid bør fokusere på dette. Vi gjør oppmerksom på at opplysningene som hentes inn ikke nødvendigvis vil gi et fullstendig bilde av seriøsiteten til virksomheten. Vi gjør oppmerksom på at det kan være en del utfordringer vedrørende forståelse, tolkning og bruk av de innhentede opplysningene, f.eks forhold rundt fellesregistrering for merverdiavgift. Arbeidstilsynet har opparbeidet en del erfaring på dette området i forbindelse med innføring av HMS-kortene. Om bruk av fullmakt og knytningen til Registerinfo Av høringen fremkommer det at den som søker om sentral godkjenning samtidig må gi Direktoratet for byggkvalitet en fullmakt til å innhente slike opplysninger. Dette innebærer m.a.o. at Skatteetaten blir behandlingsansvarlig for den behandling som skjer frem til selve utleveringen er gjennomført, dvs. frem til opplysningene er Direktoratet for byggkvalitet i hende. Formålsangivelsen er således her klart angitt og anses saklig begrunnet i de behandlingsansvarliges virksomhet. Hjemmelen for behandlingen er fullmakt fra de registrerte. I høringsnotatet vises det til Skatteetatens ordning "Registerinfo" (Serviceenhet for byggenæringen), og i deler av høringsnotatet kan det se ut som om opplysningene skal innhentes fra "Registerinfo". Vi antar at dette ikke vil være en praktikabel løsning, og at Skattedirektoratet må utvikle en løsning for utlevering av opplysninger til Direktoratet for byggkvalitet. Mht. opplysningstyper, forstår vi det derfor slik at direktoratet ønsker å innhente opplysninger om en eventuell kontraktspartner er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, samt Skatteetatens merverdiavgiftsregister. om merverdiavgiftsoppgaver er levert for de 3 siste terminene om terminoppgaver arbeidsgiveravgift er levert for de 3 siste terminene om en eventuell kontraktspartner ikke har betalt skatt, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, framskaffet via skatteattest. om bedriften har hatt utenlandske arbeidstakere eller oppdrag siste 6 mnd. I tillegg er det i høringsnotatet vist til at det av skjema kan innhentes generell informasjon om foretaket, herunder antall ansatte innmeldt i AA-registeret fremkommer. Som det også er påpekt i

3 Side 3 høringen eier og forvalter NAV AA-registeret, og dersom det er behov for å innhente opplysninger fra dette bør det etter vår vurdering primært innhentes fra NAV. En løsning som foreslått innebærer at Direktoratet for byggkvalitet må sende de innhentede fullmaktene til Skatteetaten før nevnte opplysninger kan gis. Skatteetaten må derfor utvikle rutine for mottak, vurdering og lagring av fullmaktene. Sett fra vår side ville det vært en smidigere og mindre ressurskrevende løsning dersom Direktoratet for byggkvalitet og Skatteetaten hadde hjemmel i lov til å henholdsvis innhente og utlevere slike opplysninger ved behandling av disse søknadene. Om personopplysninger Direktoratet for byggkvalitet opplyser at de vil legge til grunn Skatteetatens skjema som benyttes i dag ved utforming av fullmakt, men at det da vil innhentes mer informasjon enn høringsforslaget krever for sentral godkjenning. Til dette har de uttalt at opplysninger som ikke er direkte knyttet til de nye tilleggsvilkårene, ikke vil ha betydning og vil heller ikke vektlegges ved behandlingen. Vi stiller spørsmål ved ønsket om å innhente mer opplysninger enn de har behov for, og det fremgår heller ikke av høringsnotatet om eventuelle personvernkonsekvenser av dette er vurdert. I personopplysningsloven 2 nr. 1 er personopplysninger definert som opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Begrepet er vidt og dekker opplysninger som fremgår av tekst, bilde, lyd, fingeravtrykk og genetiske kjennetegn. Det er ikke noe krav til at det skal foreligge et visst skjermingsbehov for at en opplysning skal kunne anses som en personopplysning. Personopplysninger kan følgelig sies å befinne seg i området ved og innenfor ytterpunktene sensitive opplysninger og opplysninger som er allment tilgjengelig. Vi legger til grunn at en stor del av de opplysningene som fullmakten gjelder utelukkende vil kunne betegnes som næringsopplysninger. Også næringsopplysninger vil i noen sammenhenger kunne betegnes som personopplysninger hvis opplysningene er av slik karakter at de beskriver eieren av virksomheten som person, dette kan for eks. forekomme for enkeltpersonforetak og enmannsaksjeselskap. Andre næringsopplysninger kan etter vår vurdering også være skjermingsverdige. Direktoratet for byggkvalitet legger til grunn at opplysningene som hentes inn ikke vil være sensitive opplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 8. I den forbindelse vil vi bemerke at ev. brudd på plikt om å levere merverdioppgaver (f.eks.) kan sanksjoneres med tilleggsavgift, som regnes som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Opplysninger om at en person er mistenkt, tiltalt, siktet og/eller dømt for straffbare forhold er ansett som sensitive personopplysning. Etter vårt skjønn kan noen opplysninger som fullmakten vil gjelde måtte anses som sensitive opplysninger, da det vil kunne fremkomme at det er ting som tyder på at de registrerte kan ha gjort noe straffbart.

4 Side 4 Om bruk av de valgte opplysningene som kjennetegn for seriøsitet Vi gjør oppmerksom på at de valgte opplysningene kun sier noe om hvorvidt en virksomhet er registrert, har levert oppgaver og har betalt skyldig forfalt skatt og avgift. Dette vil vise at en bedrift har oppfylt helt basale forpliktelser. Opplysningene sier i og for seg ikke nok om innholdet i det som er levert til å kunne avgjøre fullt ut om bedriften har opptrådt seriøst eller ikke. Det vil fortsatt være en risiko for at bedrifter som oppfyller kriteriene, likevel kan være involvert i svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Eksempler på dette kan være uteholdt omsetning eller ikke innberettet lønn. Ut fra dette er det avgjørende at opplysningene ses i sammenheng med de andre elementene i ny sentral godkjenning. Det kan også være en del utfordringer vedrørende forståelse, tolkning og bruk av de innhentede opplysningene, f.eks forhold rundt fellesregistrering for merverdiavgift. Det vil finnes tilfeller der manglende registrering mv ikke nødvendigvis er et regelbrudd. Arbeidstilsynet har opparbeidet en del erfaring på dette området i forbindelse med innføring av HMS-kortene. Teknisk løsning for informasjonsinnhenting: Skatteetatens IT- og servicesenter (SITS) har levert en utredning om hvordan utlevering av informasjon til Direktoratet for byggkvalitet skal løses teknisk og funksjonelt. I tillegg har SITS følgende kommentarer til det fremlagte forslaget: Oppsummering SITS varsler at det er stor risiko for at vi ikke klarer å få på plass en automatisert løsning til 1/ I løsningen til DiBK legger SITS til grunn kravene listet opp i 13-1a (med unntak av antall ansatte som må hentes fra NAV), og ikke innholdet i SKAV-skjema/Registerinfo som tjeneste. I leveransen legger vi videre til grunn at oppfølging av mislighold løses ved at DIBK jevnlig spør om informasjonen. I løsningen legger SITS til grunn at ordningen kan utvikles over tid, blant annet når det gjelder hvilke opplysninger sentral godkjenning skal baseres på, detaljeringsgrad og metode for innhenting av informasjon, ref. kap 2.1 i høringsnotat. Automatisert fullmaktshåndtering er ikke en del omfanget i leveranse i begynnelsen av 2016 og må i en overgangsperiode håndteres manuelt. Skatteetaten legger vekt på at en hjemlet tilgang er å foretrekke, og at videre arbeid bør fokusere på dette.

5 Side 5 Forslaget tar utgangspunkt i at opplysninger fra Skatteetaten til sentral godkjenning skal innhentes gjennom den etablerte tjenesten Registerinfo og SKAV-skjema. Gitt tidsfrist, bruksmønstre og dataomfang er dette ikke den mest hensiktsmessige løsningen, da Registerinfo er en løsning som baseres på manuelle oppslag. Det innebærer at deler av forslaget som baseres på dagens utforming av tjenesten Registerinfo ikke kan legges til grunn. SITS har utarbeidet et løsningsforslag for å dekke DiBKs behov for opplysninger i forbindelse med ny sentral godkjenning, slik som dette er beskrevet i høringsnotatet. 13-1A. (Altså ikke hele informasjonsomfanget som er i SKAV-skjema). I første hånd vil løsningen brukes gjennom å tilby informasjon ved oppslag/forespørsel fra DiBK. Det innebærer at følgende avsnitt ikke vil realiseres i første omgang, uten at DiBK aktivt må etterspørre oppdaterte opplysninger for å kontrollere at seriøsitetskriteriene fortsatt er oppfylt. "Ordningen bør i størst mulig grad basere seg på automatisk informasjonsflyt i sanntid uten ytterligere vurderinger... Det er gode grunner for at det i minst mulig grad skal foretas vurderinger eller saksbehandling, og at sentral godkjenning bør falle bort automatisk ved brudd på seriøsitetskriteriene." (ref. side 19 i høringsnotat) Tjenesten vil kunne videreutvikles etter hvert som det bli endringer i behovet for informasjon eller endringer i informasjonskilder, f. eks til å ta inn data fra A-meldingen. Det vil også kreves videreutvikling når DiBK har behov for automatisk oppdatert informasjon/varsel når det skjer endringer i grunnlaget for godkjenning hos enkelte bedrifter. Informasjonsinnhenting Fullmakt fra foretaket Skatteetaten legger vekt på at en hjemlet tilgang for DiBK er å foretrekke ved utlevering av data, og at videre arbeid bør fokusere på dette. I høringsnotatet legges det til grunn at DiBK skal innhente fullmakt fra søkeren av sentral godkjenning til å hente Skatteopplysninger (ref. side 7 i høringsnotatet). Hvis samtykke ikke kan løses ved at DiBK gis hjemmel til å hente opplysninger må Skatteetaten ha fullmakten i hende hvis informasjon skal utleveres. Det er ikke mulig å få på plass elektronisk løsning som håndterer dette innen 1/ Som en overgangsløsning vil Skatteetaten etablere en databehandleravtale med DiBK og la DiBK håndtere innhenting og kontroll av fullmakter. I tillegg må Skatteetaten få en kopi av fullmakten. Altinn, i samarbeid med Skatteetaten, er i gang med utvikling av løsning for håndtering av samtykke. Når videreutviklet fullmaktsløsning i Altinn er etablert bør denne tas i bruk for håndtering av fullmakter, hvis DiBK ikke har hjemlet tilgang. Opplysninger SITS har utarbeidet et løsningsforslag for å dekke DiBKs behov for opplysninger i forbindelse med ny sentral godkjenning, slik som dette behovet er beskrevet i høringsnotatets 13-1A. (Altså ikke hele informasjonsomfanget som er i SKAV-skjema)

6 Side 6 Vi har noen bemerkninger knyttet til data som skal leveres ut: det gjelder informasjon om antall ansatte fra arbeidstakerregisteret. Som nevnt i høringsnotatet eies arbeidstakerregisteret av NAV. Skatteetaten er derfor ikke riktig kilde for leveranse av disse dataene. Videre bemerkning gjelder avsnitt i høringsforslaget om at Skatteetaten skal levere data i binært format (ja/nei), og at dette utgjør grunnlaget for en helautomatisert sentral godkjenning "Opplysningene fra Registerinfo gir opplysninger med klare ja/nei svar på om plikter er oppfylt, og overlater ikke noe til den sentrale godkjenningsordningen å vurdere. Et krav om saksbehandling av slike registeropplysninger kan være unødvendig kompliserende." (Side19) Dette er ikke tilfelle. Skatteetaten vil levere fra seg rådata i det formatet vi har de. Det vil si at informasjon om f. eks forfalt forskuddstrekk vil leveres som beløp; "0" hvis det ikke foreligger forfalt forskudd, og utestående beløp hvis det foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser SITS poengterer at Skatteetaten i 2015 og 2016 har flere store satsninger og et veldig høyt aktivitetsnivå, hvilket medfører mye press på utviklingskapasiteten. Nye utviklingsoppgaver i forbindelse med sentral godkjenning, vil øke presset på utviklingsressurser ytterligere re og kan få konsekvenser for andre utviklingsoppgaver etaten arbeider med. SITS varsler at det er stor risiko for at vi ikke klarer å få på plass en automatisert løsning til 1/ pga kort tidsfrist og generelt stort press på utviklingsmiljøene i SITS. Estimat for utviklingsoppgaven hos skatt er på 2,1 årsverk, hvilket i så fall må leveres på under 4 måneder. Løsningen krever en god del koordinering og samordning mellom ulike miljøer både internt i Skatt og med DiBK og Altinn, hvilket øker kompleksiteten og risikoen for gjennomføring. Hvis Skatteetaten ikke kan levere en automatisert løsning innen forskriften trer i kraft må henvendelsene fra Direktorat for byggkvalitet håndteres manuelt på samme måte som vi i dag håndterer tjenesten Registerinfo. For januar 2016 er prognosen på 2000 henvendelser fra DiBK. Til sammenlikning har Registerinfo i dag satt av en dag i uka til å håndtere Registerinfo og StartBankhenvendelser. Med 2000 nye søknader fra DiBK, vil ressursbruken gå fra 1 dagsverk pr. uke, til 26 dagsverk pr uke. Altså fra 1 person 1 dag i uka, til 5 personer på fulltid. Avsluttende bemerkninger Som det fremgår over er det svært kort tid frem til 1.januar Å komme i mål med denne leveransen krever et tett og nært samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet. Vi mener at det er en god idè å legge til rette for bruk av skatte- og avgiftsopplysninger for å vurdere seriøsitet. Vi tror fortsatt at det vil være behov for å utvikle sentral godkjenning og andre slike ordninger over tid.