EMNEPLAN FOR KROPPSØVING 1, 1.-7. TRINN PHYSICAL EDUCATION 1, GRADE 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, andre årstrinn 30 studiepoeng Emnekoder: G1KRØ2100 G1KRØ2200 Emnet har en varighet på to semester med oppstart i høstsemesteret Fagplanen ble godkjent i avdelingsstyret 14. april 2011 Revisjon godkjent av leder av fakultetets studieutvalg på fullmakt 13. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning 1
Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Læringsutbytte...3 Innhold og oppbygging...4 Arbeids- og undervisningsformer...6 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier for grunnskolelærerstudenter...6 Internasjonalisering...6 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...6 Vurdering...7 Pensum...8 2
Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010. Studiet kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Undervisningen i faget er forskningsbasert, profesjonsrettet og er knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving 1-7 skal gi studentene pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelseskulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre, og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede for jenter og gutter. Studiet skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier. Målgruppe Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse KUNNSKAP Studenten har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 1-7 har kunnskap i leik, idrett, svømming, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barns oppvekst har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling har kunnskap om betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring har kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i barns helhetlige utvikling har kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektiv har forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barnekultur FERDIGHETER Studenten kan tilegne seg generell og spesiell kunnskap om og praktiske ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, idrett, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn 1-7 kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, læringsfremmende tilbakemelding og vurdering i kroppsøving kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann 3
GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning kan vurdere og bruke ulike arbeidsformer i faget. kan bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer Innhold og oppbygging Kroppsøving 1 består av to emner á 15 studiepoeng med en varighet på to semestre. Kroppsøving i ulike bevegelsesmiljø, tilrettelegging for leik og begynneropplæring i idrett, svømming, dans og friluftsliv står sentralt. Det legges vekt på at kroppsøving er en del av begynneropplæringa med særlig ansvar for allsidig kroppslig utvikling, opplevelser og læring. Fagdidaktikken bygger på en eksemplarisk og praktisk tilnærming. Studentene prøver ulike bevegelsesaktiviteter og varierte arbeidsmåter som er egnet til å fremme kroppslig utvikling, læring, mestring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elevene. Kjennskap til alders-typiske trekk og samarbeid med praksisfeltet om å møte eleven og elevgrupper i kroppsøving, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i faget. Studiet omfatter følgende tre fagområder: 1. Aktivitetslære 2. Basisfag 3. Kroppsøvingsdidaktikk Aktivitetslære Kroppsøving er et praktisk fag, der opplevelse, oppdagelse og mestring i ulike aktiviteter og ulike aktivitetsmiljø er sentralt. Aktivitetslære er ulike aktiviteter innenfor leik, dans, idrett og friluftsliv. Det at samfunnet i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med på å påvirke innholdet i faget. Studentene skal tilegne seg ferdigheter i og kunnskaper om de ulike aktivitetene for hensiktsmessig å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving. Leik Ulike typer leik Leikens betydning for barns utvikling og læring, sosialt kompetanse, bevegelseserfaring og mestring. Planlegging og tilrettelegging av leik i ulike miljøer Leik i dagens barnekultur Dans Sangleik Nasjonale og internasjonale danser Dans med utgangspunkt i dagens barnekultur Lage egne danser Idrett Ballspill Friidrett (løp, hopp og kast) Svømming m/ livberging Orientering Turn 4
Ski Skøyter Andre tidsaktuelle aktiviteter Friluftsliv Friluftsliv i ulike miljøer Friluftsliv til ulike årstider Overnatting ute og ferdsel i natur Basisfag Basisfagene skal bidra til økt kunnskap om elevens fysiske og motoriske utvikling og om motorisk læring. De skal øke forståelse for kroppsøvingsfagets innhold og betydning både individuelt og samfunnsmessig. Studentene skal stimuleres til å reflektere over verdier og holdninger knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet, og se sammenhengen mellom kroppsøving, fysisk aktivitet og helse. Kropp, fysisk aktivitet og helse Anatomi og fysiologi Barns fysiske og motoriske utvikling og læring Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns sansemotoriske evne og fysiske egenskaper Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn Grunntrening for barn Førstehjelp og sikkerhet Fysisk aktivitet, kroppsøving og helse Fysisk aktivitet i skole og samfunn Verdier i barnedrett, friluftsliv, leik og dans Daglig fysisk aktivitet i skolen Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Kroppen som symbol i dagens samfunn Kroppsøvingsdidaktikk Kroppsøving er et fysisk aktivt og erfaringsbasert fag. Faget har spesielt ansvar for barns fysiske aktivitet og læring av motorisk ferdigheter. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for alle, og påvirke positivt den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal utvikle sin fagdidaktiske kompetanse. De skal utvikle sin evne til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving. Studentene skal utvikle evne til å planlegge og gjennomføre undervisning ut i fra elevenes forutsetninger, og lære å vurdere elevens utvikling i faget. I et samfunn med raske endringer, er det også viktig at studentene utvikler evne både til å initiere, samt takle endringer i kroppsøvingsfaget. Temaer: Kroppsøvingsfagets plass i skolen Læringsmiljø Planarbeid i kroppsøvingsfaget Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer Tilpasset opplæring Flerkulturelt perspektiv i kroppsøvingsfaget Leik og læring Ulike lærerroller med utgangspunkt i et faglig og didaktisk ståsted Kroppsøving som danningsfag 5
Utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse Arbeids- og undervisningsformer Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes i undervisning og oppgaver. Flerfaglige profesjonsuker for grunnskolelærerstudenter Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Kroppsøving er flerfaglig i den forstand at det kan høre hjemme i flere fag. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan ulike temaer kan behandles på tvers av faggrenser. Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. Arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag og en praktisk-estetiske uke. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier for grunnskolelærerstudenter Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1 7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Internasjonalisering For studenter i grunnskolelærerutdanningen legges det til rette for utvekslingsopphold i tredje og fjerde studieår. Internasjonal koordinator kan kontaktes for nærmere informasjon om internasjonalisering. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under). Formålet med kravene er å gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere læringsutbytteoppnåelse og å sikre at studenten får tilstrekkelig faglig oppfølging i emnets innhold. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: Livredningsprøve (høst) Prøve i orientering (høst) Semesteroppgave i kroppsøvingsdidaktikk (høst) (20-30s.) Forestilling (vår) Studentinstruksjon (vår) Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 6
Faglig aktivitet med krav om deltakelse aktiviteter med krav om deltakelse Kurs i friluftsliv og ski. Praktiske aktiviteter (se nærmere informasjon i avsnittet under). Utgifter knyttet til obligatoriske faglige aktiviteter dekkes av studentene, ca. 2500 kr. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Krav om minimum 80 prosent deltakelse stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at de ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter - for eksempel i ballspill. Antall deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene må være med for å sikre og motta. Vurdering Vurderingen består av to eksamener á 15 studiepoeng som gjennomføres i vårsemesteret: Skriftlig individuell eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Praktisk-metodisk individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Samlet karakter Resultatet fra de to eksamenene vektes likt og slås sammen til én samlet karakter. For at samlet karakter skal kunne beregnes, må begge eksamener i studieenheten være vurdert til bestått. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for skriftlig eksamener Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen A Fremragende Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. 7
B C D E F Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har tilfredsstillende kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser tilfredsstillende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har kunnskaper under gjennomsnittet innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser delvis evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser under gjennomsnittlig evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller kun minimumskravene til kunnskap både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser mangelfull evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten tilfredsstiller ikke det kunnskaps- og ferdighetsnivå som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser tilfredsstillende faglig oversikt. Viser under gjennomsnittlig evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan delvis forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser faglig oversikt under gjennomsnittet. Tilfredsstiller kun minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser mangelfull evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller kun minimumskravene til faglig oversikt. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer. Rettigheter og plikter ved eksamen Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Pensum Oppdatert 19. juni 2014 Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2013): Innføring i kroppsøvingsdidaktikk Cappelen (s 11-213) Hallås, O. (2009): Kroppsøvingsfaget og de grunnleggende ferdighetene. I Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget, s. 259 275 HiOA-LUI kroppsøvingsseksjonen: Utarbeidede kompendier 100 s 8
Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2011): Mestring og glede. Gyldendal (s 7-290) Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2000): I bevegelse. Gyldendal (s 7-236) Loland, S (2002): Idrett og etikk en innføring Akilles forlag (s 11 18) Norges bandyforbund (2010) Velkommen til innebandy, Oslo 28 s Norges idrettsforbund (2007): Bestemmelser om barneidrett, Oslo 16 s www.idrett.no (barneidrett) Tonkonogi, M og Bellardini, H (2013). Fysisk trening for barn og ungdom, s 45-64 Vingdal, I. M. (red) (2014): Fysisk aktiv læring. Gyldendal akademisk (s 11 200) Vingdal, I. M.: Introduksjon Fysisk aktiv læring s 11-21 Birch, J.: Jøss. Lærte jeg å snake før jeg kunne lese? s 22-36 Vingdal, I.M.: Fysisk aktiv læring, et helhetlig læringssyn s 37-59 Vingdal, I. M.: Fysisk aktiv læring i grupper s 60-80 Whitehead, M.: Physical literacy, kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslæreren s 81-95 Ommundsen, Y.: Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget s 96-113 Jenssen, A. R.: Fag i uterom s 114-133 Rønning, F.: Matematikk gjennom fysisk aktivitet s 134-151 Esser-Noethlichs, M.: Svømmingens fysikk s 152-176 Schjerven, H.: Tenke det, ville det, gjøre det! s 177-200 Vingdal, I. M. og Hollekim, I. (2010): Barn i naturen. Gyldendal (s 8-319) Walseth, K. (2013). Muslim girls experiences in physical education in Norway: What role does religiosity play? Sport, Education and Society, DOI:10.180/13573322.2013.769946, 19 s Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Totalt 1426 s 9